BRENNERS BESTE
Et utvalg
til (nesten) alle livets anledninger
HANS OLAV BRENNER
BRENNERS BESTE
Et utvalg til (nesten) alle livets anledninger
© Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2025
Omslag og design: Kristin Sauge
Sats: Type-it AS, Trondheim
Trykk og innbinding:Print Best, Estland
Papir: 115 g Munken Pure
Vi har gjort vårt ytterste for å avklare rettighetene til diktene som er gjengitt i denne boken. Hvis noen mener at de har rettigheter som ikke har blitt håndhevet, vær vennlig å ta kontakt med oss i forlaget.
ISBN 978-82-05-60679-1
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boka, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
INNHOLD
Forord 10
Dikt er ikke pretensiøse metaforer – Sumaya Jirde Cali 14
Norsktimen revisited 17
Bernt som var far min – Einar Økland 22
Sommernatt – Arnulf Øverland 26
Fattig ynskje – Tor Jonsson 27
Gatekryss i Paris – Astrid Tollefsen 28
Det er månelys februarnatt og eg har gått ut –Paal-Helge Haugen 30
Det er ikke farlig – Liv Lundberg 31
Dikt til den håpefulle ungdommen (og ja, dette er dikt du vil kunne bruke i en konfirmasjonstale) 33
Jeg ser – Sigbjørn Obstfelder 36
Signaler – Rolf Jacobsen 38
Ti bud til en ung mann som vil frem i verden – Jens Bjørneboe 40
Sten mot ruten: dikt i natten – André Bjerke 42
No plantar kvinna – Halldis Moren Vesaas 44
Til ungdommen – Nordahl Grieg 46
Din veg – Olav H. Hauge 49
Dikt til slitne småbarnsforeldre (som kanskje planlegger dåp eller navnefest) 51
År null – Cathrine Grøndahl 54
Datteren min – Gro Dahle 55
Hun er syk igjen – Geir Gulliksen 56
Dikt til mine barn – Stig Holmås 58
En hel landsby – Cathrine Grøndahl 59
Måken – André Bjerke 60
Dikt om oppbrudd 63
far min kokar eit egg til meg – Frode Grytten 68
Far – Trond-Viggo Torgersen 70
Førstereisgutten – Harald Anker-Eriksen 72
Mor og far – Ruth Lillegraven 75
Dikt til deg som trenger dikt om kjærlighet (fort!) 77
Kjærligheten er ikke for de lettskremte – Gro Dahle 80
Jeg hadde tenkt – Rudolf Nilsen 82
Piggtrådvinter – Rolf Jacobsen 83
Peppersvennvise – Alf Prøysen 84
Elsket – Carl Keilhau 86
Sånn vil du ha meg – Inger Hagerup 87
Å eiga – Aslaug Vaa 88
«1» og «2» fra Seks fragment frå eit samvære – Arne Ruset 91
Innbyding – Tarjei Vesaas 92
Hva er din elskede framfor andres elskede? –
Inger Elisabeth Hansen 93
Borte! – Henrik Ibsen 94
Dikt om siste reis / Best of døden 97
Stor allegori – Jan Erik Vold 100
Øyvor – Thor Magnus Tangerås 103
Den salige – Johan Sebastian Welhaven 104
De beste – Nordahl Grieg 106
Invitasjon – Steinar Opstad 108
Noen planta en palme – Pedro Carmona Alvarez 111
Likskjorten – Jens Bjørneboe 112
Å vere i livet – Halldis Moren Vesaas 114
Til min Gyldenlak – Henrik Wergeland 116
Så seile vi på Mjøsa – Alf Prøysen 118
Jeg må lære mine døde å oppføre seg – Karoline Brændjord 121
Hentet – Johann Grip 122
Jeg finner nok frem – Kolbein Falkeid 124
Dikt når du trenger trøst 127
Vän, i förödelsens stund – Erik Johan Stagnelius 130
Einsamflygar – Halldis Moren Vesaas 131
Tømmer – Rolf Jacobsen 132
Til meg sjølv – Marie Takvam 134
Hvem sier vi er skilt – Gunvor Hofmo 136
Danse mi vise, gråte min sang – Einar Skjæraasen 137
Skogsfuglen – Paal Brekke 139
Bak dei siste blånar – Ragnvald Skrede 140
Det er den draumen – Olav H. Hauge 141
Lyd/lys – Kolbein Falkeid 142
Dikt til feiring og moro 145
Kiærlighed og Smørrebrød – Johan Herman Wessel 148
Anbefaling paa en ansøgning om ansættelse ved veivæsenet –Johan Herman Wessel 149
Digterens gravskrift over sig selv – Johan Herman Wessel 150
eg har invitert – Kjersti Wøien Håland 151
Far min køyrer meg rundt og fortel veldig lokal lokalhistorie –
Jon Hjørnevik 152
Nyttårsdiktet (nærmest reprise) – Jan Erik Vold 154
Den som er i vinden – Tor Åge Bringsværd 156
Dikt om dagene det er flest av 159
Rekkehus – Ernst Orvil 162
Kvardag – Olav H. Hauge 163
Det er ingen hverdag mer – Gunvor Hofmo 164
Om en vanlig dag – Torgeir Schjerven 165
Privat huskeregel – Kolbjørn Falkeid 166
Dikt til dårlige dager 168
Akropolis – Dag Solstad 172
Utilstrekkelig – Kjell Heggelund 173
Vi er i krig – Ingvild Lothe 174
Det vanskeligste – Hans Børli 175
Tilgivelse og straff – Terje Johanssen 176
Ischariot – Jens Bjørneboe 177
På riktig dårlige dager – Gro Dahle 178
Dikt om barndommens rike 181
Det er ingen vei tilbake – Lars Saabye Christensen 186
Uten tittel – Jan Erik Vold 187
Alltid-menneske – Helge Torvund 188
Alt er så nær meg – Inger Hagerup 190
Romjulsdrøm – Alf Prøysen 192
De voksnes fest – André Bjerke 194
bestefar ligger med dyna trukket helt opp til skuldrene – Sarah Zahid 197
kjem du frå ei seter oppe i setesdal – Brynjulf Jung Tjønn 198
sov de mine kjære – Jon Fosse 200
Dikt om dyr 203
Visa hennes Staslin – Alf Prøysen 206
Hestene står i regnet – Astrid Hjertenæs Andersen 208
Leitande etter Blåmann – Aasmund Olavsson Vinje 210
Kveldssang for Blakken – Johan Nordahl Brun Rolfsen 212
Lenda frå Land – Aasmund Olavsson Vinje 214
Dikt når du føler at AI tar over verden 221
Maiaften – Sigrid Undset 224
Trea er tunge – Jon Fosse 226
Eg hogg ned den store apalen utfor glaset – Olav H. Hauge 228
Dikt om livet sjøl 231
Minutter – Tor Ulven 236
Din egen stemme – Tor Ulven 237
Vi holder livet – Inger Hagerup 238
Så stig da i meg, einsemd – Tor Jonsson 239
Lykt – Karoline Brændfjord 240
Etterord 242
Poeter: la månen hvile – Ingvar Ambjørnsen 243
Kilder 244
FORORD
«Du har en time på deg!»
Bestillingen var klar. En ukjent person hadde sendt en kravstor direktemelding på Instagram med en tydelig definert tidsfrist. Om en time skulle hun holde bryllupstale for sin beste venninne, og denne talen kunne nærmest ikke bli noe av hvis ikke den inneholdt det perfekte dikt for anledningen.
Jeg lo litt. Og ble litt irritert. Det er jo ikke sånn det fungerer med dikt, tenkte jeg. At du bare kan bestille det i hurten og sturten. Du skulle bare visst, tenkte jeg, hvor vanskelig det er å finne det riktige diktet til den riktige anledningen. Kjærlighetsdikt har for eksempel en lei tendens til å ende med en strofe eller to som minner oss på at etter kjærlighetens heftige rus, skal vi alle før eller siden dø.
Ja, småirritert fikk jeg lyst til å svare bryllupstaleren at dikt er jo ikke forbruksvare som lar seg bestille uten noen form for kjennskap til den som skal ta det imot. Dikt – det er noe du leser og forstår - eller ikke forstår. Du finner en formulering her og der som lyser opp, du leser igjen, og innimellom kan et dikt bli med deg hele livet. Ja, hvordan var det diktet igjen? Og noen dikt setter seg sånn at du lærer dem utenat, og kanskje er de siste ordene du sier her i livet noe fra et dikt. Men det er ikke dermed sagt at disse diktene i og for seg egner seg til noe som helst.
Men jeg skammet meg i samme øyeblikk. Selvfølgelig skal vi ha dikt til de store anledninger. De skrøpelige, bærende ordene som faktisk klarer å skape en ramme rundt ritualer, velkomst og avskjed. Dagens hovedperson har da for søren krav på et dikt!
Jeg husker det varme, lille sjokket da min egen onkel reiste seg og leste et dikt i min konfirmasjon. Det var uventet. Jeg hadde ikke hørt diktet før. Og selv om diktet vel egentlig rettet seg mot en kvinne, gjorde det ingenting. Det føltes riktig, sant og treffende. Og det var rørende at han både hadde lett og funnet dette.
No plantar kvinna i verda eit tre. / På kne liksom ein som bed /ligg ho blant restene etter dei mange / som stormen har brote ned.
For all del: Jeg har jo vært på desperat leting selv for å finne et dikt til et brudepar som altså helst ikke ender med fortapelse og brå død. Det skal jo være en gledens dag.
Dessuten: Jeg må da klare å komme opp med noe etter å ha pushet dikt i flere tiår.
For snart 25 år siden startet jeg et diktprogram på NRK P2 som hadde en ønskediktsekvens i hvert program. Datidens teknologi var ikke kommet lenger enn at folk sendte inn diktønskene sine på postkort eller leste dem inn på en telefonsvarer jeg hadde på pulten. Hver morgen spilte jeg av meldingene jeg hadde fått. Jeg husker en eldre dame som med tårer i stemmen insisterte på å få høre «Fru Clara Eugenie» av Olaf Bull. Det var som om det sto om livet. Lent over den lille, svarte lydboksen, forsto jeg noe om diktenes sprengkraft.
De siste årene har jeg laget diktpodkast, og har skjønt at de utroligste mennesker og de fleste mennesker har et sterkt og emosjonelt forhold til et enkeltdikt eller to, en korttekst, et eller annet som slo
inn og betydde mye på et gitt tidspunkt i livet. Denne samlingen inneholder også dikt jeg har blitt glad i på andres anbefaling.
Ingen har gjort mer for å gi meg et livsvarig forhold til enkeltdikt enn avdøde litteraturprofessor Otto Hageberg. Han var som en hellig, overbevist misjonær med vestlandsmål og glimt i øyet. Jeg hadde ham som gjest i mange av mine første radioprogrammer, og jeg glemmer for eksempel aldri hvor ømt og kraftfullt han snakket om Inger Hagerups dikt «Sånn vil du ha meg». Nærmere bestemt om verselinjen Mitt hjerte har et annet språk / som det må brenne inne med, men Otto nærmest ropte: «Ho brenn ikkje inne med det! Ho brenn ikkje inne med det!»
Nettopp fordi den undertrykte kvinnens stemme jo blir hørt, i og med at opplevelsen hennes blir uttrykt i et dikt. Alle hadde fortjent en diktlærer som Otto. Det ville blitt færre traumatiske opplevelser med diktanalyse.
Mitt eget forhold til dikt begynte for alvor med ett av Jens Bjørneboes dikt. Det veslevoksne «Mea maxima culpa» ga meg min første opplevelse av at noe jeg kanskje hadde tenkt, men ikke klart å formulere, kunne sies glassklart og overbevisende. Det bekreftet et livssyn, og det formet et livssyn. I blygsel skal du snu ditt ansikt bort / hva en har syndet har vi alle gjort. Og igjen og igjen hørte jeg på innspillingen «Våpenløs» der Bjørneboe leser sine egne tekster oppå et litt sporadisk akkompagnement. Opplesningen av diktet «Likskjorten» lærte meg at et dikt kan få meg til å gråte.
Og muligheten for å oppdage nye favoritter har kanskje aldri
vært større. Poesien er overalt. Enkeltdikt pushes på Instagram. Gamle klassikere og nye perler har større sjans enn noen gang til å treffe sitt publikum.
Jeg rakk forresten ikke fristen forloveren hadde gitt meg på en time. Det glapp i en blanding av prestasjonsangst og trivielle gjøremål. Men her kommer svaret. Noe forsinket. Og jeg håper svaret mitt er godt og utførlig. At du finner noe her, både til bryllup og begravelser, til stille stunder i ensomhet, noe som får deg til å le, noe som er oppkvikkende og styrkende, noe som letter i sorgen, og noe som får deg til å gråte når det trengs. Her er både nye og gamle dikt. For avgrensningens skyld har jeg holdt meg til norske dikt, men du kan fort finne en barnesang side om side med et dikt av Henrik Ibsen.
Jeg vil uttrykke stor takknemlighet overfor alle poetene som lar meg bruke diktene deres i denne samlingen, og alle etterkommere og rettighetshavere av avdøde poeter som har gått med på det samme. Uten dem hadde denne samlingen åpenbart vært verdiløs.
La oss derfor åpne ballet med å understreke at et dikt ikke krever lite av sin opphavsperson. Det første diktet tilbyr en realitetsorientering som sier noe om hva vi med en viss realisme kan forvente av et dikt.:
Alle anledninger, store og små, fortjener et dikt!
Et dikt kan sette ord på det vi selv ikke får sagt – og gi stemme til både jubel og sorg. I denne samlingen har litteraturformidler og diktelsker Hans Olav Brenner valgt ut 99 dikt som rommer hele spekteret av livets små og store øyeblikk. Fra bryllup til begravelser, fra hverdag til fest – her finner du dikt som trøster, irriterer, begeistrer og inspirerer. Diktene er vevd sammen av personlige tekster om Brenners eget forhold til dem. Brenners beste er en skattkiste for alle som vil dele ord med andre, eller bare la seg berøre i stillhet.
HANS OLAV BRENNER er en prisbelønt litteraturformidler, journalist og forfatter, kjent for sitt engasjement for poesi og litteraturens plass i hverdagen.