Leselyst i klasserommet
– om trusler og redningsaksjoner
leselyst i klasserommet
–om trusler og redningsaksjoner
åsmund hennig
leselyst i klasserommet
– om trusler og redningsaksjoner
© Gyldendal Norsk Forlag 2019
1. utgave, 1. opplag 2019
ISBN 978-82-05-51912-1
Omslagsdesign: Cecilie Mohr Grafisk Design
Figurer: © David Keeping
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pkt
Papir: 90 g Amber graphic
Trykk: Opolgraf, Polen 2019
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Det er en grå tirsdag morgen i slutten av september. På gulvet ved kateteret i klasserommet til klasse 8A ligger en gutt på ryggen med armene rett ut. Læreren leser høyt et lite utdrag fra novellen «Veslebror og Karlson» av Erna Osland. Hun har nettopp lest hele novellen for klassen, og eleven har snakket sammen i grupper. Men det har oppstått en diskusjon som går i hele klassen, om Karl, den ene hovedpersonen, er død eller ikke. Med en impulsivt oppstått dramatisering forsøker klassen og læreren å komme nærmere en avklaring. Engasjementet er stort. Nesten halvannet år senere, en mild fredag tidlig i februar, er tre jenter i 9B langt inne i en samtale om ungdomsromanen Cassias valg av Ally Conde. En av dem presenterer et langt avsnitt, og forklarer inngående hvordan avsnittet gir et avgjørende bilde av hovedpersonens opplevelse av det gjennomkontrollerte, dystopiske samfunnet som romanen er satt i. Også i denne samtalen er engasjementet betydelig. En av jentene har lest boken ferdig, og har begynt på neste bind i serien. Hun må beherske seg for ikke å røpe noe for de to andre. De vil lese selv.
Disse glimtene inn i to klasserom viser elever med leselyst. Det er ikke sikkert at lysten til å lese er like stor alltid. Men i møte med disse tekstene og i rammen av lærernes valgte undervisningsform var engasjementet påtakelig og motivasjonen for å lese videre høy. I tre år var disse elevene og fire andre klasser med på et forskningsprosjekt om litterære samtaler. Vi ønsket å finne ut noe om hvordan systematisk arbeid med litterære samtaler over relativt lang tid virker inn på utviklingen av elevenes litterære kompetanse og faglighet. Prosjektet ga oss mange interessante funn. Et av de mest tankevekkende var at vi uansett ikke kommer langt hvis ikke elevene har lyst til å lese. Trolig er ikke det en veldig oppsiktsvekkende innsikt. Men
den er likevel viktig. Leselyst er grunnlaget for og kjernen i både unge og voksnes litterære kompetanse. En slik innsikt er også relatert til en langvarig refleksjon over forholdet mellom leselystens posisjon i leseres litterære kompetanse og den litterære faglighetens egenart.
Denne boken har vokst fram som en del av denne refleksjonen, og lærdom fra forskningsprosjektet om litterære samtaler har bidratt sterkt i utformingen av boken. Lærere og elever som var med på dette prosjektet, skal ha en særdeles stor takk for velvilje, innsats, kunnskap og ikke minst uvurderlig klokskap! Læringskurven min var bratt og lang. Takk skal også Lesesenteret ved Universitet i Stavanger ha for å gjøre prosjektet mulig og for inspirerende arbeidsmiljø. Gyldendal Akademisk og redaktør Anne Tøsse Gjerløw takkes for godt og produktivt samarbeid.