Å svare på spørsmål i biologi • 405
Karima: Hvordan har du fått denne blødersykdommen da? Er den arvelig? Emma: De har testet pappa og sier at jeg har arvet det fra ham, så han har genet i seg, men han føler seg helt frisk. Hvis mamma hadde hatt det, ville hun sikkert hatt slik menstruasjon som jeg har, men det har hun ikke. Legen ga meg en kopi av en side i en amerikansk bok for å forklare meg hvordan det virker med arven. Jeg er i alle fall heldig som ikke har arvet det fra både mamma og pappa, for de som får det fra begge foreldrene, blir visst virkelig syke. De får blåmerker bare du tar i dem, de blør neseblod for ingenting og må ta sprøyter for å holde seg friske. Heldigvis er det sjelden. Karima: Jeg kjenner en gutt i Oslo som har den andre blødersykdommen, den som vi har lært om på skolen, og som det ikke er vanlig at jenter får. Han tar sprøyter hele tiden. Han sier at det bare er én av fem tusen gutter som har det. Han er forresten ganske kul. Han heter Anders. Tenk om du og han ble sammen og du fikk barn med ham. Da ville vel alle bli blødersyke? Svar på disse spørsmålene: a Forklar om det Emma forteller er nok til at du kan si hvilken type arv det er snakk om. Blir vWD nedarvet kjønnsbundet eller autosomalt? vWD er en forkortelse for von Willebrandt disease. Forklar hvordan opplysningene i samtalen gjør deg i stand til å avgjøre om vWD blir nedarvet som en recessiv eller en dominant genvariant (allel). Kall genvarianten som gir sykdommen vWD for R og genvarianten for normal blodkoagulering for r. Kall genvariantene for ABO- blodtypene for A, B og (liten) o b Skriv opp de dihybride genotypene til Emma og foreldrene, og fortell hvordan vi kan vite at de må ha akkurat disse genotypene. c Sett opp et dihybrid krysningsskjema for ABO-blodtype og sykdommen vWD for foreldrene til Emma, og gjør greie for hvor stor sannsynlighet det er for at de skal få et barn med både blodtype O og vWD, slik Emma har. d Forklar ut fra genetisk kunnskap om det er riktig at jenter ikke kan få recessiv hemofili A (kjønnsbundet blødersykdom). Svar fra kandidat A Oppgave 3 a) Det Emma forteller er nok til å kunne si hvilken arv det er snakk om. Det kan ikke være Autosomalt arv fordi autosomale kromosomer er kromosomer i en organisme som ikke er kjønnskromosomer. Ved kjønnsbundet arv sitter et gen på et kjønnskromosom. Emma forteller at hun har arvet sykdommen fra faren sin og hvis vi ser på bildet legen har gitt henne så er det beskrevet hvordan det virker ved arv. Menn har XY kromosomer og kvinner har XX. Y kromosomet hos menn har veldig lite gener på den. Ut ifra de opplysningene kan vi si at nedarvingen er et dominant allel. Y kromosomet fra faren dominerer og derfor er det et dominant allel. b) Det jeg vet ut ifra mine biologi kunnskaper så har menn XY kromosomer og kvinner XX. I oppgave a) har jeg forklart hvorfor jeg tror Emma har genotype XY. c) Ikke besvart