Ellen Solstad Olavesen • Lisbeth Valla • Hanne Holme • Marit Bergum Hansen (red.)
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Barn og unges psykiske helse og utvikling
2. utgave
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Ellen Solstad Olavesen, Lisbeth Valla, Hanne Holme og Marit Bergum Hansen (red.)
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Barn og unges psykiske helse og utvikling
2. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2025
2. utgave, 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-05-61539-7
Omslagsfoto: Shutterstock
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk/have a book
Layout: Laboremus Oslo AS Figurer: David Keeping
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10/13 pkt
Papir: 100 g G-print
Trykk: Mediehuset Andvord, Norge 2025
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6860, Pilestredet Park 0176 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
Forord
Forebyggende tjenester som er kunnskapsbaserte, kan spille en avgjørende rolle i samfunnet ved å redusere risikoen for sykdommer, skader og sosiale problemer. De kunnskapsbaserte tjenestene bygger på forskning og data for å sikre at tiltakene er mest mulig effektive og målrettede. Når vi jobber kunnskapsbasert, bruker vi den beste tilgjengelige informasjonen for å utvikle tiltak som virkelig gjør en forskjell. Dette kan være alt fra helsefremmende kampanjer til gruppetiltak i helsetjenesten. Ved å basere våre handlinger på solid forskning og godt utprøvde tiltak sikrer vi at ressursene brukes på best mulig måte, og at vi oppnår de beste helseutfallene for befolkningen. Fordelene ved kunnskapsbasert arbeid er mange. Vi ser bedre helseutfall, mer effektiv bruk av ressurser og økt tillit fra befolkningen.
I denne reviderte versjonen av Helsestasjonstjenesten (som første gang kom ut i 2016) vil vi utforske hvordan helsestasjonene og skolehelsetjenesten kan identifisere tegn på psykiske helseutfordringer hos barn og unge. Hva kan helsestasjonene og skolehelsetjenesten tilby av støtte og veiledning? I hvilken grad kan tverrfaglig samarbeid styrke tjenestene? Fokus vil være på hvordan tjenestene kan tilpasses individuelle behov, og hvordan et trygt og støttende miljø for både barn, ungdom og deres familier kan skapes. Boken baserer seg på de nasjonale faglige retningslinjene og veilederne utarbeidet av Helsedirektoratet. Inspirasjonen er hentet fra det nyetablerte Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO), organisert som del av Folkehelseinstituttet og lokalisert i Levanger.
Ved å forstå og adressere de psykiske helsebehovene tidlig, kan helsestasjonene bidra til å skape et fundament for et liv preget av bedre helse, velvære og mestring. Dette er et tema som berører oss alle, og det er derfor viktig at vi ser helsestasjonstjenesten som en nøkkelaktør i arbeidet med å fremme psykisk helse.
Denne boka er både et solid forskningsmessig og metodisk bidrag for alle som jobber i helsestasjonstjenesten. Dessuten er boka et bidrag til hvordan tjenester for psykisk helse i tidlig alder kan utvikles. Vi håper også at innholdet kan bidra til økt bevissthet og helhetlige tilnærminger til psykisk helse i helsestasjonens arbeid. Vi ønsker en praksis preget av kunnskap, kvalitet og omsorg der barn, unge og familier får den støtten de trenger – når de trenger det.
Vi ønsker å takke alle bidragsyterne for deres kunnskapsdeling og formidling av viktige temaer. Det har vært en glede å samarbeide med dere. Vi vil også takke Gyldendal for muligheten til en revisjon av boka og hjelp gjennom hele prosessen. En ekstra takk til Vibeke Høegh-Omdal for uvurderlig hjelp i sluttspurten.
Siden forrige utgave har det skjedd viktige fremskritt innen forskning, politikk og praksis som har gjort det nødvendig med en revisjon. Vi har lagt vekt på å styrke faglige anbefalinger, tydeliggjøre retningslinjer og inkludere nye perspektiver som speiler dagens utfordringer og muligheter. Rett til lik helsehjelp er et demokratisk anliggende og like aktuelt i dag som i 2016.
Solstad Olavesen Lisbeth Valla Hanne Holme Marit Bergum Hansen
Ellen
Innhold
Kapittel 1
Helsestasjonstjenesten – vår viktigste
helsefremmende helsetjeneste
Arne Holte
Kapittel 2
Hjerneutvikling
fosterlivet til voksen
Søvn og psykisk helse
Kapittel 5
Parforholdets betydning for psykisk helse hos voksne og barn 71
Gun-Mette B. Røsand
Psykisk helse i graviditeten og spedbarnstiden 71
Faktorer som øker risikoen for angst og depresjon i tiden rundt fødsel 73
Parforholdskvalitet og psykisk helse hos de voksne 73
Parforholdet som buffer 74
Foreldrenes parforhold og barnas psykiske helse 75
Samlivsbrudd 76
Samlivsbrudd og psykisk helse – hos de voksne 76
Samlivsbrudd og psykisk helse – hos barna 77
Hva er risikofaktorene for samlivsbrudd? 78
Hva kan gjøres for styrke parforholdet og forebygge konflikt? 78
Tiltak som kan bidra til å redusere foreldrekonflikt 79
Forebyggende samlivskurs for foreldre 79
Parterapi 80
Konfliktdempende metoder i mekling 80
Foreldrekurs etter samlivsbrudd 81
Ulike hjelpeinstanser: Hvor kan en få hjelp hvis en har vansker i parforholdet? 82
Familievernkontorene 82 Fastleger 82
Privatpraktiserende psykologer/ terapeuter 82
Hva kan helsesykepleiers/helsestasjonens rolle være? 82
Samarbeid mellom instanser 82 Oppsummering 83
Kapittel 6
Hva betyr det for barn å vokse opp i en fattig familie? 89
Tormod Bøe og Henrik Daae Zachrisson Innledning 89
Fattigdom i en norsk kontekst 89
Konsekvenser av fattigdom for barns utvikling
Sosioemosjonell og atferdsmessig utvikling
Gjensidige påvirkning av familieinvesteringer og familieprosesser
Intervensjoner for å redusere materiell deprivasjon 94
Intervensjoner i familien som kan kompensere for negative følger av fattigdom 95
Intervensjoner utenfor familien som kan kompensere for negative konsekvenser av fattigdom
Kapittel 7
Når vold og overgrep infiltrerer omsorgen for små barn 103
Hanne Cecilie Braarud og Dag Øystein Nordanger
103 Først er relasjonen
er aktive i sosiale samspill 104 Barnets sensitivitet for negative omsorgserfaringer 105 Omsorgserfaringer former nervesystemet
Toleransevinduet for optimal aktivering
Utviklingstraumer og utviklingsmessige konsekvenser 106 Implikasjoner for helsestasjonens arbeid 107
av å spørre
Muligheten som ligger i hjemmebesøk 108 Hva skal man se etter hos barna? 108 Oppsummering 110
Kapittel 8
Lettvektere – når barnet blir født for tidlig 115
Stein Erik Ulvund
Innledning 115
«Tromsø Early Intervention Study on Preterms» (TISP) 116 Transaksjonell forståelse
Viktige funn som har betydning for veiledning av foreldre og andre som har med barnet å gjøre 119 Sosial utvikling og foreldre–barn-samspill
Atferdsproblemer og psykisk helse 120
Stress i foreldre–barn-relasjonen 121
Oppsummering, diskusjon og konklusjon 122
Kapittel 9
Nevroutviklingsforstyrrelser 127
Kristian Køhn
Definisjon av begrepet «nevroutviklingsforstyrrelser» 127
Nevroutviklingsforstyrrelser i diagnosesystemene 129
Årsaker, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer 131
Fellestrekk på tvers av diagnostiske kategorier 133
Nyttige verktøy i arbeid med barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser 135
Helsesykepleierens rolle i møtet med barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser 137
Oppsummering 138
Kapittel 10
Hjemmebesøk som metode 141
Bente Kristin Høgmo
Innledning 141
Retningslinjer og rammer for hjemmebesøk etter fødsel 141
Dagens status 142
Kvalitetsforbedring av hjemmebesøkstilbudet 144
Positiv opplevelse av barseltiden 144
Tidlig hjemmebesøk kan bidra til økt trygghet 144
Bedre tilpasning av hjelp 145
Hjemmebesøket – ei dør inn til den nye familiens verden 146
Bredere grunnlag for å gjøre en god jobb 146
Oppdage barn i risiko 147
Hva har foreldrene behov for? 147
Tidlig hjemreise fra sykehuset 147
Hjemmebesøk av jordmor 148
Det første hjemmebesøket 149
Hjemmebesøk til andre barn og unge 149
Hjemmebesøksprogrammer 150
Familier med sammensatte behov 150 Oppsummering 151
Kapittel 11
Reguleringsforståelse i helsefremmende og forebyggende arbeid 155
Inger Pauline Landsem
Reguleringsforståelse knyttet til mat og overlevelse 156
Reguleringsforståelse i veiledning om spedbarnssøvn 157
Reguleringsforståelse relatert til barnets gråt og uro 161
Regulering i foreldre–barn-samspill, synkronitet og relasjonelle reparasjoner 162
Selvregulering, et langsiktig utviklingsmessig mål 163
Betydningen av reguleringsstøtte 164
Regulering av følelser og emosjoner 166
Regulering i lys av barns medfødte temperament
Betydningen av at helsepersonell «ser hele bildet»
Oppsummering
Kapittel 12
166
168
170
Psykisk helse i svangerskap og barseltid 175
Gro Vatne Brean
Svangerskap som overgang
175
Psykologiske utfordringer i perinatalperioden 176
Perinatal mental helsespekter 177
Barseltårer, nedstemthet og depresjon 178
Fødselsfrykt og -angst 178
Traumer og posttraumatisk stresslidelse 179
Krevende tanker, tvangstanker og tvangshandlinger
Bipolar lidelse
180
180 Psykose 181
Konsekvenser for det ufødte/nyfødte barnet 181
Hvordan være til hjelp? 182
Avslutning
Kapittel 13
Støttesamtalen – et viktig bidrag i det forebyggende arbeidet på helsestasjonen
Aslaug Haug, Lisbeth Valla og Ellen Solstad Olavesen
Innledning
Personlig kompetanse
183
185
185
185
Aktiv lytting og støttesamtalen 186
Hovedkomponenter i aktiv lytting 187
Aktiv lytting, sårbarhet og makt 188
Carl Rogers’ tilnærming 188
Betingelser for å skape den gode relasjonen der den utviklende samtalen kan skje 189
En mulig utvikling av perinatal depresjon – og
hvorfor støttesamtale virker 190
Jordmors og helsesykepleiers rolle i
personsentrerte støttesamtaler 191
Åpne spørsmål 192
Fokus på indre psykologiske prosesser 193
Emosjonell anerkjennelse 194
Dialog som fremmer refleksjon 194
Stillhet 195
Om å lytte til mer enn ord 196
Støtte 196
Tiltaksnettverk 197
Tilbud om støttesamtaler til fedre 197
Edinburgh-metoden i et flerkulturelt perspektiv 198
Avsluttende betraktninger 199
Kapittel 14
Bipolar lidelse i perinatalperioden, oppfølging og tverrfaglig samarbeid 201
Teija Anke
Introduksjon
Bipolar lidelse
Graviditet og bipolar lidelse
Postpartum og bipolar lidelse
Postpartum psykose
Overgang til å bli mamma med bipolar lidelse 205
Frykt for tilbakefall i graviditet og etter fødsel 206
Å være sped- og småbarnsmamma i sykdomsepisoder
Konsekvenser for barnet
Konsekvenser
Kapittel 15
Blues Mothers
Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, Line Moldestad, Solveig Wallann, Elisabeth Ovanger Barrett og Inger
Pauline Landsem
1 Innledning
Hvem passer tilbudet for?
Forankring, lokaler og ressurser
5 Gruppemetodikk og gruppedynamikk
Organisering og gruppeledernes rolle
samvær, samtaler og lek
7.5 Helsesykepleier til stede
8 Psykoedukasjon og samtaler om psykisk helse
10 Nyttige erfaringer og kvinnenes tilbakemeldinger
10.1 Nyttige erfaringer og justeringer
10.2 Tilbakemeldinger oppsummert gjennom stemmen til noen av kvinnene
11 Nyttige tips ved oppstart av Blues
Kapittel 16 Kartlegging som arbeidsmetode
Kevin Marks, Lisbeth Valla og Ellen Solstad Olavesen Innledning
Identifisering av risiko- og beskyttelsesfaktorer
Undersøkelser og vurdering i helsestasjonstjenesten
Screening og overvåking
Ulike kartleggingsverktøy i helsestasjonstjenesten
Praktisk gjennomføring og oppfølging, henvisning og tverrfaglig samarbeid
Implementering av kartleggingsverktøy i tjenesten 245
Opplæring i kartleggingsverktøy og screeninginstrumenter 246
Opplæringsprogrammet «Tidlig Inn» 247
Ressurser 247
Oppsummering og anbefalinger for praksis 248
Kapittel 17
The Newborn Behavioral Observations
System 253
Kari Slinning og Hege Sandtrø
Teoretisk forankring, rammeverk og forskning 254
Studier basert på nyfødtintervensjoner 254
Fødselens psykologi og balansekunsten mellom å støtte og å ikke forstyrre 258
Skreddersøm for hvert hjemmebesøk 260
Hjemmebesøkets og NBO-ens tre faser 260
Hjemmebesøk hos førstegangsforeldre til Ida, ti dager gammel 261
Hvorfor NBO er en god metode i
helsestasjonen 264
Oppsummering 265
Kapittel 18
Barn og foreldre på helsestasjonen – hvordan helsesykepleier kan bruke
tilknytningsteori i sitt arbeid
Heidi Jacobsen
Tilknytningsteori
Indre arbeidsmodeller
Tilknytningsmønstre
Mentalisering
Omsorgssystemet og omsorgskvaliteten
Trygghetssirkelen
Barnets behov
Omsorgspersonens bidrag i relasjonen
Barnets temperament og tilknytning
Helsestasjonens bidrag
Kapittel 19
Støtte av foreldre–barn-relasjoner:
MIM/D-EIS brukt i klinisk arbeid med små barn
Saara Salo
MIM-observasjon av samspill i foreldre–barn-dyaden
Tidlig start: prenatal MIM
eller fedre eller begge deler?
MIM/D-EIS med små barn
med forelderen
Videobaserte reflekterende tilbakemeldinger
Kapittel 20
Triangulert samtale med barn og ungdom 299
Haldor Øvreeide
Triangulert samvær
fortellinger 300
Hvorfor snakke med foreldre, barn og ungdom sammen 301 Ordene og fortellingen
Følelser og fortelling
Hvordan snakke med barn og foreldre, sammen 305
Grunnleggende dialogegenskaper
Inntoning, relevans, subjektplass, rytme hierarki/ansvar og helhet 308
Samtalestruktur
Praktisk oppsett
Fortelling og gode narrativer
Samtalen steg for steg 316
Kapittel 21
Samtaler om bekymring på helsestasjonen 319
Ragnhild Onsøien og May Britt Drugli
Å ta opp uro og bekymring 320
Felles forståelse
Åpenhet og tillit 320
Godt samarbeid – et godt utgangspunkt 321 Samarbeid med andre 322
Kommunikasjonskompetanse
Bevissthet på egen kommunikasjon
Dialog som nødvendig ideal
Samtalens ulike faser
Fase 0: God forberedelse
Fase 1: Oppstart av samtalen
Fase 2: Temafasen
Fase 3: Avslutning
Henvisning til og samarbeid med andre
Kapittel 22
Nettverksmobilisering
Nettverksmobilisering – hjelp til selvhjelp
Oppstart av samtaler med en nettverkstilnærming og forsiktig nettverksmobilisering
Å berede grunnen for bred systematisk nettverksinvolvering som tiltak
Nettverksmobilisering og -organisering
Kulturmanøvrering
Varianter av koordinatorrollen i
Kapittel 23
En systemforståelse av psykisk helse 343
Tormod Rimehaug
Sykelighet = funksjonssvikt 344
Akutt traumatisering eller kronisk overbelastning 345
Medfødt og påført sårbarhet –og mottakelighet 345
Miljøets beskyttelse, ivaretagelse og støtte
Individuelle ressurser, mestring og beskyttelse
Hva er mulig og realistisk å forandre
Hold fast ved kompleksiteten
Kapittel 24
Bruk av evidensbaserte metoder og kjerneelementer i helsefremmende og forebyggende tjenester 351 Ellen Solstad Olavesen og Sihu Klest
Evidensbaserte programmer
Utfordringer knyttet til bruk av programmer i fullskala
Mini-metodevurdering for tjenestene
Kjerneelementer i folkehelsearbeidet 357
Kjerneelementer som supplement til evidensbaserte programmer
Bruk av kjerneelementer i praksis 358
Innovative måter å levere helsehjelp på 360 Samarbeid mellom helsepersonell og forskere 361