358 • Kapittel 10
målet å kunne produsere celler, vev eller organer til medisinske formål. En benytter her kjerneoverføring, der kroppscellen blir hentet fra den pasienten vi ønsker å behandle. I stedet for at egget blir satt inn i en surrogatmor som under reproduktiv kloning, blir embryoet dyrket kunstig på laboratoriet. De embryonale stamcellene blir hentet ut og kan differensieres til alle typer kroppsceller, se figuren på neste side.
Kloning av planter Å klone planter har lange tradisjoner i landbruk og hagebruk. Særlig benytter vi oss av at planter kan formere seg ukjønnet. Vi dyrker fram nye poteter av én settepotet og har jordbærplanter som sprer seg med utløpere. Denne formen for nyproduksjon av planter kalles vegetativ formering og foregår uten at det blir skapt frø. De nye plantene er genetisk identiske med morplanten. Potetene i en potetåker tilhører således samme klon forutsatt at settepotetene har samme opphav. Selv om bønder ikke bruker kloningsbegrepet, er vegetativ formering en form for kloning. I laboratoriet kan enkeltceller og vevsbiter fra planter dyrkes opp til hele planter.
Kloning av dyr Kloning: Ved å sette et blad eller en del av en plante i vann vil det vokse fram røtter. Setter du så dette i jord, vil du lage en ny plante som er genetisk identisk med den planten du tok bladet/delen fra. Bildet viser stiklinger fra stueplanten fakkelblomst.
Kloning av dyr foregår både naturlig og i forskningsøyemed. Kloning er utført på virvelløse dyr som svamper, småmaneter, flatormer, noen havlevende leddmark og sjøstjerner. Kutter vi dem i biter, kan hver bit gi opphav til et nytt individ. Det er riktignok begrenset hvor mange biter vi kan dele et levende individ i før de ikke lenger klarer å regenerere hele individet. Dyr som svamper, nesledyr og mosdyr lager naturlige kloner når de formerer seg ved knoppskyting. Bladlus føder levende unger ved «jomfrufødsel» (partenogenese). Andre insekter og frosk har mennesker klart å klone. Pattedyr har det ikke vært like enkelt å klone, men etter at sauen Dolly ble født i 1996, har forskerne lyktes i å klone blant annet geit, gris, ku, hest, ape, hund, katt, kanin og mus. Teoretisk skulle det være mulig å etablere et nytt individ fra enhver kroppscelle hos alle dyr, ettersom cellen inneholder alle individets arveanlegg. Men det lar seg likevel ikke gjøre hos de fleste dyr siden en stor del av genene normalt blir inaktive etter svært kort tid under fosterutviklingen. Det er dette som er grunnlaget for differensiering av de ulike celle-, vevs- og organtypene i kroppen. Så langt har derfor forskerne måttet gå omveien om en eggcelle, og det er i hovedsak to teknikker som blir brukt for å klone dyr, embryosplitting og kjerneoverføring. Embryosplitting: Når egget deler seg etter befruktningen, kan vi fram til 8-cellerstadiet splitte embryoet opp i sine individuelle celler. Hver enkelt celle kan utvikle seg til et nytt individ hvis det blir satt inn i en livmor. Dette er en relativt utbredt teknikk i dyreoppdrett, og til tider skjer også prosessen naturlig slik at vi får eneggede tvillinger.