PRISØKNING PÅ INNSATSFAKTORER
FRONTLØPER: Hoen har alltid vært en frontløper, blant annet som ivrig deltaker i Eiker høstelag. Men maisen går ut av vekstskiftet når ammekubesetningen avvikles.
Egil Hoen møter økte kostnader med «hverdagskutt», direktesåing og gjøds ling som er godt til passet planteveksten. Og blir det tid mellom alle møter og bonde lagsoppdrag, skal han bruke presisjons utstyret mer aktivt. Tekst og foto: Håvard Simonsen
Hverdagskutt, direktesåing og delt gjødsling
–E
n må prøve å tilpasse seg så godt en kan. Det er alltid v iktig i alle bedrifter å ha fokus på å drive smartest mulig og kutte kostnader der det er mulig, sier Egil Hoen. Den aktive Hokksund-bonden driver allsidig planteproduksjon på rundt 1800 dekar, mens kona Ingvild Bartnes Hoen tar seg av svineproduksjonen på gården. Hoen er 1. nestleder i Norges Bondelag, men i dette intervjuet uttaler han seg som «privatbonde». Sparte 21 000 kWh – Det snakkes veldig mye om alterna tiv energi, som for eksempel solceller. Men samtidig er det masse enøktiltak en kan gjøre på gården. Det er lite vits med solceller på taket hvis fjøset er fullt av gamle glødepærer. Det er slike ting en først må ta tak i. For halvannet år siden byttet jeg og en kollega, som også driver med gris, ut alle lysstoffrørene i grisehusene våre med led-belysning. Det sparer jeg 21 000 kWh på i året. Det er jeg veldig glad for nå, sier Hoen. Materialkostnaden lå på rundt 10 000 kroner, og arbeidet besto stort sett i å bytte rørene.
44
SAMVIRKE
#01 2022
– Det gamle anlegget var bare ni år og ikke utslitt, men likevel var dette lønnsomt. Det er også mye å spare ved å sørge for at ventilasjonssystemene fungerer optimalt. Alle slike ting er noe enhver bedrift bør ha fokus på, enten du er matprodusent eller driver med noe annet, sier Hoen. 5-6 gjødslinger Hoen peker på at de fleste bønder allerede hadde planlagt neste sesong før de siste store prisøkningene på gjødsel i fjor høst. – Hva gjør vi da? For mitt vedkommende handler det om å ta en risikovurdering i forhold til hvor mye jeg skal gjødsle, når jeg skal gjødsel og hvor ofte jeg skal gjødsle. Mitt råd er å legge opp til en gjødslingsstrategi hvor en deler opp gjødslinga mest mulig. – Hva gjør du selv? – I for eksempel mathveteproduksjon kan jeg godt ha fem-seks gjødslinger i løpet av vekstsesongen. Jeg bruker vanlig Yara Fullgjødsel som grunn- og hoved gjødsling og kjører en del bladgjødslinger med nitrogen og andre mikronærings stoffer. Da kan jeg gi plantene næring akkurat når de trenger det, eller eventuelt spare gjødsel hvis forholdene tilsier det.
Hoen håper det er mulig å styrke økonomien så det er interessant å dyrke mer matkorn framover. Han viser til at mange de siste årene har funnet det mer lønnsomt å dyrke bygg enn mathvete. – Det har ført til i overkant mye bygg, og vi kunne også hatt mer proteinvekster. Hvetedyrking blir mer krevende med gjødselprisene vi har nå, for hvetedyrk ing innebærer større risiko og krever mer nitrogen. Det gjør meg litt bekymret, for det er rom for mer mathvete hvis vi treffer på det bakerne vil ha, sier han. Låst til høstkorn Hos Hoen har de mye grisemøkk til grunngjødslinga, og det aller meste av møkka kjøres ut med slangespreder. Han kjører med autostyring og fl ow-måler på gjødsla for å ha kontroll på mengden per dekar. – Har du gjort noen spesielle valg i planteproduksjonen i år? – Utfordringen er at prisøkningen på gjødsel kom etter at jeg planla hvilke sorter jeg skulle så. Jeg hører om stort salg av åkerbønner og erter, og det er forståelig. Jeg har alltid åkerbønner i planen, også i år. Det aller viktigste er å tenke vekstskifte og legge opp et system for åra som kommer, og ikke bare satse
