Hverdagskutt, direktesåing og delt gjødsling

FRONTLØPER: Hoen har alltid vært en frontløper, blant annet som ivrig deltaker i Eiker høstelag. Men maisen går ut av vekstskiftet når ammekubesetningen avvikles.

Egil Hoen møter økte kostnader med «hverdagskutt», direktesåing og gjødsling som er godt tilpasset planteveksten. Og blir det tid mellom alle møter og bondelagsoppdrag, skal han bruke presisjonsutstyret mer aktivt.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–En må prøve å tilpasse seg så godt en kan. Det er alltid viktig i alle bedrifter å ha fokus på å drive smartest mulig og kutte kostnader der det er mulig, sier Egil Hoen.

Den aktive Hokksundbonden driver allsidig planteproduksjon på rundt 1800 dekar, mens kona Ingvild Bartnes Hoen tar seg av svineproduksjonen på gården.

Hoen er 1. nestleder i Norges Bondelag, men i dette intervjuet uttaler han seg som «privatbonde».

Sparte 21 000 kWh

– Det snakkes veldig mye om alternativ energi, som for eksempel solceller. Men samtidig er det masse enøktiltak en kan gjøre på gården. Det er lite vits med solceller på taket hvis fjøset er fullt av gamle glødepærer. Det er slike ting en først må ta tak i. For halvannet år siden byttet jeg og en kollega, som også driver med gris, ut alle lysstoffrørene i grisehusene våre med ledbelysning. Det sparer jeg 21 000 kWh på i året. Det er jeg veldig glad for nå, sier Hoen. Materialkostnaden lå på rundt 10 000 kroner, og arbeidet besto stort sett i å bytte rørene. – Det gamle anlegget var bare ni år og ikke utslitt, men likevel var dette lønnsomt. Det er også mye å spare ved å sørge for at ventilasjonssystemene fungerer optimalt. Alle slike ting er noe enhver bedrift bør ha fokus på, enten du er matprodusent eller driver med noe annet, sier Hoen.

5-6 gjødslinger

Hoen peker på at de fleste bønder allerede hadde planlagt neste sesong før de siste store prisøkningene på gjødsel i fjor høst. – Hva gjør vi da? For mitt vedkommende handler det om å ta en risikovurdering i forhold til hvor mye jeg skal gjødsle, når jeg skal gjødsel og hvor ofte jeg skal gjødsle. Mitt råd er å legge opp til en gjødslingsstrategi hvor en deler opp gjødslinga mest mulig. – Hva gjør du selv? – I for eksempel mathveteproduksjon kan jeg godt ha femseks gjødslinger i løpet av vekstsesongen. Jeg bruker vanlig Yara Fullgjødsel som grunn og hovedgjødsling og kjører en del bladgjødslinger med nitrogen og andre mikronæringsstoffer. Da kan jeg gi plantene næring akkurat når de trenger det, eller eventuelt spare gjødsel hvis forholdene tilsier det. Hoen håper det er mulig å styrke økonomien så det er interessant å dyrke mer matkorn framover. Han viser til at mange de siste årene har funnet det mer lønnsomt å dyrke bygg enn mathvete. – Det har ført til i overkant mye bygg, og vi kunne også hatt mer proteinvekster. Hvetedyrking blir mer krevende med gjødselprisene vi har nå, for hvetedyrking innebærer større risiko og krever mer nitrogen. Det gjør meg litt bekymret, for det er rom for mer mathvete hvis vi treffer på det bakerne vil ha, sier han.

Låst til høstkorn

Hos Hoen har de mye grisemøkk til grunngjødslinga, og det aller meste av møkka kjøres ut med slangespreder. Han kjører med autostyring og flowmåler på gjødsla for å ha kontroll på mengden per dekar. – Har du gjort noen spesielle valg i planteproduksjonen i år? – Utfordringen er at prisøkningen på gjødsel kom etter at jeg planla hvilke sorter jeg skulle så. Jeg hører om stort salg av åkerbønner og erter, og det er forståelig. Jeg har alltid åkerbønner i planen, også i år. Det aller viktigste er å tenke vekstskifte og legge opp et system for åra som kommer, og ikke bare satse

på én ting. – Jeg har sådd 2/3 av arealet med høstkorn, både bygg, hvete og rug. Det gjorde jeg før gjødselprisene gikk i taket, så hvis overvintringen går fint, er jeg litt låst. Når det passer inn, har jeg også høstraps, men har ikke fått til det de to siste årene. Med høstbygg i omløpet, er planen å så raps til høsten igjen. Raps er spennende, men en vekst som krever mye nitrogen. På Østlandet ble det sådd en del raps i fjor høst og den må uansett tas vare på, sier Hoen, som forklarer at vårraps ikke passer så godt i hans opplegg. Med en så stor andel høstkorn, har ikke Hoen så mange muligheter til å tilpasse seg et nytt kostnadsnivå. Vårkornet ble også bestilt tidlig, før de siste økningene i gjødselprisene. – For meg vil det derfor handle mest om å bruke gjødsla fornuftig ut fra plantenes behov, sier han.

Presisjon, men...

Hoen har lenge vært kjent for å ta i bruk ny teknologi og nye dyrkingsteknikker, men verv i Bondelaget har begrenset hva han rekker. – Jeg har så mye møter og andre oppgaver at jeg må gjøre ting litt enkelt. Jeg har tidligere kjørt variert gjødsling, men det har blitt mindre den siste tida. Presisjonsgjødsling er jo virkelig et tema nå, og planen min er å utnytte det til sommeren. Jeg har lekt meg med å lage tildelingsfiler ved hjelp av CropSAT og Atfarm, men ikke brukt dem i praksis, forteller han.

Gå for optimal grasavling

Fram til nå har Hoen også hatt en god del gras til sin ammekubesetning, men denne er han i ferd med å avvikle. Han er imidlertid klar i sine råd til grovfôrdurkerne. – Også i grasproduksjonen må en ha et bevisst forhold til bruken av gjødsla, men spillerommet er mye mindre. Når en gir vårgjødslinga vet en ikke hvordan sesongen blir. Jeg er sikker på at det lønner seg ta ei optimal grasavling. Det sikrer ikke bare avling, men også bedre kvalitet. Hadde jeg vært melkeprodusent, ville jeg vært veldig forsiktig med å kompromisse med næringstilførselen til grovfôret mitt. Jeg mener også det skal veldig mye til at det vil lønne seg å ha et mye større grasareal og ta lav avling, sier Hoen. Hoen dyrker ikke lenger mais, men er fortsatt med i Eiker høstelag, som har gått sammen om en finsnitter, og mange av deltakerne dyrker mais. – Mais er en vekst som krever lite næring i forhold til utbytte. Den trenger bare ei god grunngjødsling med husdyrmøkk og en fosforrik Fullgjødsel som startgjødsel. Maisdyrkinga i høstelaget har økt litt for hvert år og for mange har det vært vellykket de siste årene. Risikoen er blitt mindre, først og fremst fordi vi har fått nye og bedre sorter, men også fordi vi har litt lengre vekstsesong enn for 20 år siden, sier Hoen.

60-70 prosent mindre diesel

Bøndene merker også høyere oljepris i sine dieselinnkjøp. – Nå betaler vi nærmere ti kroner literen, konstaterer Hoen. Selv er han derfor svært fornøyd med å ha gått over til direktesåing. – Dieselforbruket i kornproduksjonen har gått ned med 6070 prosent. Det blir fort veldig mye penger. Med de prisene vi har nå, er det behagelig å være ferdig med våronna med et forbruk på seks desiliter på målet, sier han. – Men direktesåing er krevende. Det er ikke rett fram. Du må lære deg ting litt på nytt. Det gjelder alt som såtidspunkt, jordas laglighet, ugraskamp og drenering. Du gir plantene litt andre forutsetninger – på godt og vondt. Spør du naboene mine, er det ikke sikkert de vil være enige, men selv er jeg svært fornøyd. Jeg kan ikke si at avlingene har gått opp, men de har heller ikke gått særlig ned. Og dekningsbidraget i kornproduksjonen min har økt. Selv om avling er det aller viktigste for en god økonomi, prøver jeg å leve etter å oppnå et høyest mulig dekningsbidrag, ikke nødvendigvis størst mulig avling, sier Hoen, og minner igjen om hvor viktig det er med delgjødsling. – Ambisjonsnivået om våren er alltid skyhøyt, men en må ha et driftsopplegg så en kan tilpasse seg etter utviklingen i sesongen. Vi lærte veldig mye tørkesommeren 2018. Da så vi hvor viktig det er å kunne bremse ned på innsatsfaktorene, sier han.

Én endring om gangen

Hoen innrømmer at han selv har tatt noen store steg i drifta, som den omfattende omleggingen til direktesåing, men anbefaler likevel å gå mer skrittvis fram. – Noen bønder tar en avgjørelse, hopper utfor stupet og går «all in» for nye løsninger. Jeg er imidlertid blitt inspirert av en amerikansk podcast, «The regnerative agricultural podcast», der de drøfter å sette seg ett og ett mål og gjøre én endring om gangen. Da har du bedre kontroll og det tror jeg kan være en god tilnærming. – Hva er det neste målet du har satt deg for sommeren? – Å bli dyktigere på det jeg driver med, og kanskje aller viktigst: Å drenere mer jord. Fokus på jorda har vært neglisjert i alt for lang tid. Vi må bli mye flinkere til å få forståelse for hvor viktig det er å holde jorda i god hevd. Det hjelper ikke med GPS og fancy sprøyter og gjødselspredere hvis jorda ikke er i god stand. Vi må sette mer fokus på å få mest mulig ut av den jorda vi har enn å være opptatt av å drive større og større. Jeg tror dette er i ferd med å endre seg, sier Hoen, som synes tidligere bondelagsleder Bjørn Iversen har satt ord på det. – Bjørn har sagt at mens vi i det siste har hatt fokus på å dyrke to mål i stedet for ett, må vi i stedet ha fokus på å dyrke fram to strå der vi før dyrket ett, sier Hoen.

Gris og korn

Ingvild Bartnes Hoen og Egil Hoen driver gården Øvre Hoen i Hokksund. Ingvild tar seg av svineproduksjonene som er kombinert produksjon i purkering, mens Egil har ansvaret for planteproduksjonen. De har også hatt ammeku, men besetningen er under avvikling.

2021-planen for vel 1800 daa med planteproduksjonen, ser slik ut: • 1100 daa høstkorn – bygg, hvete, rug • 400 daa vårkorn – hvete, bygg • 300 daa åkerbønner