Bedre tider for bruktsenteret

– Strategien med å profesjonalisere Felleskjøpets bruktsalg, har vært en suksess, fastslår maskindirektør Frode Dahl. Etter flere år med røde tall, er det nå lys i tunnellen.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand FARGERIKT FELLESSKAP: Maskindirektør Frode Dahl og bruktmaskinselgerne Ola Hytjan, Kristian Vestgård Thesen og Kenneth Lund er glade for å se at profesjonalisering av bruktsalget har vært et positivt grep for Felleskjøpet.

Bedre tider for bruktsenteret

Det er krevende å tjene penger på innbyttemaskiner, men ved å profesjonalisere bruktsalget er Felleskjøpet på god vei mot å gjøre bruktsalget lønnsomt. Vi ser at prisene blir riktigere og at salget går bedre når dedikerte selgere jobber med bruktmarkedet. Når disse spesialiserte selgerne takserer og selger hundrevis av brukte traktorer og redskap hvert år, får de en spesialkompetanse og en forståelse for bruktmarkedet, som er helt annerledes enn om alle lokale selgere skal taksere et partre maskiner hver. At vi har spesialiserte bruktselgere, frigjør tid hos resten av selgerne. Mange av dem er glade for å slippe bruktsalget, slik at de kan fokusere mer på nysalg, oppsummerer Dahl. Han legger til at de lokale selgerne har en innbyttemaskin tilgjengelig en måned, før bruktsenteret overtar. Hvis de allerede har en lokal kjøper, er det selvsagt ikke vits i å sende maskinen til Kløfta. Vi tar også andre hensyn. Det er dyrt å frakte treskere fra Trøndelag eller store maskiner fra NordNorge, så ikke alle maskiner flyttes fysisk selv om bruktsenteret overtar ansvaret, sier Dahl.

Norge er annerledesland

Bruktmaskinselger Kenneth Strand forteller at de har travle dager på bruktsenteret. I 2021 solgte Felleskjøpet flere brukte enn nye traktorer. Bruktområdet har i løpet av de siste tolv månedene omsatt for 320 millioner kroner. Maskinene selges både lokalt, nasjonalt og til eksport. Her i Norge er vi ekstremt opptatt av timetall. En traktor som har gått 10 000 timer er nesten usalgbar her i landet, men kan være attraktiv på andre markeder. Generelt er vi gode på vedlikehold i Norge, så det er ofte mye igjen av en maskin selv om den har kjørt mange timer. Da vi skulle prise en rundballepresse fra 2017 med 6000 baller nylig, så vi samtidig at en presse som hadde pressa 29 000 baller lå ute for 400 000 kroner i Irland. En slik maskin hadde ikke hatt en sjanse her i Norge, sier selgeren. Blant de mest lettsolgte maskinene på det norske bruktmarkedet er femtentjue år gamle traktorer med lesseapparat, til mellom 100 000 og 200 000 kroner. Når vi legger ut sånne blir de gjerne solgt innen ti minutter, sier Strand.

Trenger verksted

Når prisene på nytt utstyr stiger, øker også bruktprisen. Det er imidlertid flere ting enn nyprisen som påvirker prisen. Det kan også være geografiske forskjeller. Folk vil ikke kjøpe en traktor som ikke har forhandler eller verksted i nærmiljøet. Maskiner går i stykker og da må hjelpen være til stede lokalt, sier Lund.

Avtakende interesse for rundballer

Bruktmaskinselger Ola Hytjan forteller at bruktsenteret opplever dalende interesse for brukte rundballepresser. Det henger blant annet sammen med økt interesse for finsnittere og plansilo. Skal du kjøpe en trefem år gammel presse, er den fortsatt såpass kostbar at det kan være rimeligere å leie entreprenør, sier Hytjan. Han synes det er givende å hjelpe folk i starten av bondekarrieren i gang. Er du atten år og skal overta gård, så er det ikke veldig aktuelt å kjøpe nytt. For mange er brukt førstevalget. Det er veldig bra for oss å etablere en kontakt med kunder i etableringsfasen, for vi ser at relasjoner er svært viktig i maskinbransjen, sier Hytjan.

Bistår med import

Bruktsenteret bistår også kunder som vil importere brukte spesialmaskiner som ikke finnes på det norske markedet. Vi har bistått med import av både finsnittere og beltetraktorer, men etter fjorårets valutasmell, satte folk seg på gjerdet og de har ikke helt kommet ned enda, sier Hytjan.