Kapittel 2: SIkkerhet – et flerdImenSjonalt begrep 25
2013 ble flere gisler, deriblant fem nordmenn, drept i en terroraksjon ved Statoils anlegg i In Amenas. Etter terrorangrepet fikk daværende konsernsjef i Statoil Helge Lund kritikk for manglende forståelse for sikkerhetsbegrepet. I hovedsak dreide kritikken seg om at Statoil fokuserte på begrepet sikkerhet uten egentlig å forstå om det var safety eller security det dreide seg om. Safety kan i denne sammenhengen ses på som de tiltakene som hadde til hensikt å forhindre utilsiktede hendelser, for eksempel at det oppsto ulykker under gassproduksjonen (helse-, miljø- og sikkerhetstiltak). Security-tiltak var de tiltakene som hadde som formål å forebygge og håndtere intenderte, ondsinnede handlinger, som gisselsituasjonen i eksemplet. Konklusjonen etter granskningen av hendelsen var at sikkerhet ikke hadde blitt prioritert godt nok (Helgesen, 2013). Samtidig er det viktig å poengtere at granskningsrapporten fra In Amenas konkluderer med at Statoil og de andre partnerne på In Amenas ikke kunne ha forhindret angrepet, og det fremkommer av rapporten at Statoil håndterte konsekvensene av terrorhendelsen i In Amenas på en profesjonell måte (Utenriksdepartementet, s.a.). Eksemplet med In Amenas viser nettopp viktigheten av en felles forståelse av begrepet sikkerhet, og hva det inneholder. Videre i kapitlet skal vi se på ytterligere inndelinger av sikkerhetsbegrepet. Først presenteres to former for sikkerhet: subjektiv og objektiv sikkerhet. Kapitlet avsluttes med sikkerhetstilnærmingene «Sikkerhet-I» og «Sikkerhet-II».
Subjektiv og objektiv sikkerhet Å jobbe i kriminalomsorgen innebærer en arbeidshverdag hvor man er i relasjon med andre mennesker, både domfelte, ansatte og samarbeidspartnere. I arbeid med mennesker er det grunnleggende å kjenne til våre sentrale behov. Behovsteoretikeren og psykologen Abraham Maslow har presentert disse grunnleggende behovene gjennom behovspyramiden fra 1943 hvor han beskriver ulike behov hos mennesker som kan forklare atferd (figur 2.1). Grunntanken i pyramiden er at de mest fundamentale behovene må være dekket før man prøver å oppfylle et høyere behov. For eksempel må behov som sult, tørste, søvn og varme tilfredsstilles før behov for trygghet, sikkerhet og beskyttelse (Kaufmann & Kaufmann, 2009). I praksis innebærer det at et lavere behov må være oppfylt før man prøver å oppfylle et høyere behov.
