Bokens organisering

Boken er et bidrag i arbeidet med å dekke noen av de mest sentrale temaene i sikkerhetsarbeidet i kriminalomsorgen.

Et av målene med boken er å forenkle noen sentrale begreper i sikkerhetsarbeidet gjennom å gi leseren grunnleggende kunnskap om samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon. Samlet utgjør dette samspillet tittelen på boken: Den gylne trekant.

Første del av boken legger vekt på begrepet sikkerhet. Begrepet sikkerhet er komplekst og kan forstås på flere måter. I denne delen vil begrepet operasjonaliseres slik at leseren kan få en noenlunde felles forståelse for hva som kan ligge i begrepet sikkerhet. Det er et mål at leseren skal få en grunnleggende innføring i de ulike virkemidlene som bidrar til sikkerhet og som kriminalomsorgen benytter, hvordan disse henger sammen og hvilke utfordringer som ligger i disse.

Jeg er ikke bare fengselsbetjent, men vikarierer som psykolog, sykepleier, sosialarbeider, brannmann, pedagog, dommer, med mer. … Jeg leverer hver dag av meg selv. Jeg er medmenneske, jeg gir omsorg i form av grensesetting. Jeg er god på å løse utfordringer, samme hvor nye og ukjente. Jeg er fengselsbetjent og stolt av det! (Hermansen, 2014).

I dette første kapitlet begrunnes formålet med boken, og hvem den egner seg for. I tillegg presenteres bokens oppbygning og struktur.

Kapittel 2 innledes med å introdusere sikkerhetsdefinisjonen til kriminalomsorgen som utgjør utgangspunktet for sikkerhetsarbeidet i etaten. Videre gis leseren en kort innføring i grunnleggende teori om sikkerhet som begrep, og belyser ulike tilnærminger til dette begrepet. Kapitlet gir en ytterligere inndeling av sikkerhetsbegrepet gjennom å redegjøre for ulike former for sikkerhet: subjektiv sikkerhet, objektiv sikkerhet og avsluttes med tilnærmingene: «Sikkerhet-I» og «Sikkerhet-II». Kapitlet skal gi økt fenomenforståelse og kunnskap om ulike perspektiver ved sikkerhet, hvordan disse henger sammen og samtidig gi økt forståelse for hvordan man kan oppnå god sikkerhet i kriminalomsorgen.

Kapittel 3 omhandler risiko og ulike former for risikovurderinger. Å vurdere risiko i kriminalomsorgen er lovpålagt og skal være en kontinuerlig prosess der enhetene gjør kartlegginger og vurderinger av potensielle trusler og farer. I dette kapitlet er formålet å tilføre økt kunnskap om fenomenet risiko og hvorfor man gjennomfører risikovurderinger. Kapitlet gir kunnskap om de mest grunnleggende analysemetodene i kriminalomsorgen, og hvordan man kan formidle risiko som beslutningsstøtte.

I kapittel 4 presenteres utgangspunktet for tittelen på boken, Den gylne trekant, og omhandler virkemidlene til kriminalomsorgen: statisk, dynamisk og organisatorisk sikkerhet. Kapitlet starter med å redegjøre for barrierebegrepet som en innledning til sikkerhetsstyring. Barrierer ses på som kriminalomsorgens virkemidler og er ulike tiltak som kan benyttes for å unngå hendelser som kan true sikkerheten. I kapitlet vil også kriminalomsorgens virkemidler sammenlignes med terminologi og krav fastsatt av Standard Norge. Dette er standarder som er utviklet og fastsatt av kvalifiserte fagfolk, og utgis som Norsk Standard (NS). Formålet med dette kapitlet er å bidra til å utvikle leserens evne til kritisk tenkning og refleksjon rundt bruk av barrierer i sikkerhetsarbeidet.

De tre neste kapitlene vil starte med bokstavene M (menneskelig faktor), T (teknologi) og O (organisasjon) som samlet utgjør et MTO-perspektiv i sikkerhetsarbeidet og den gylne trekant.

Kapittel 5 gir en innføring i dynamisk sikkerhet. Her vil det gis kunnskap om menneskets rolle i sikkerhetsarbeidet, både når det kommer til å forårsake og å forhindre uønskede hendelser i kriminalomsorgen. Kapitlet skal vise hvor viktig god kommunikasjon og relasjonen mellom ansatte og domfelte er for sikkerheten. Den menneskelige faktor er sammensatt, alle har sin egen livshistorie, hvor omgivelser, andre mennesker og ulike situasjoner er med på å forme oss til den vi er. På grunn av kompleksiteten med å beskrive den menneskelige faktor og dynamisk sikkerhet er det dette kapitlet som gis mest plass i denne boken.

Kapittel 6 gir en innføring i sammenhengen mellom statiske virkemidler og teknologisk sikring. Disse virkemidlene er ofte sett på som de fysiske og konkrete virkemidlene i kriminalomsorgen. Her presenteres og videreføres teori fra kapittel 4 om barrierer, med særlig fokus på grunnsikring, sikring i dybden og tidsregnskap. I dette kapitlet redegjøres det også for IKT-sikkerhet og dens betydning for sikkerhetsarbeidet i kriminalomsorgen. IKT- sikkerhet handler

i hovedsak om å sikre informasjonsbehandling. Dette gjøres gjennom å etablere tiltak som beskytter informasjon, og samtidig forhindrer driftsavbrudd.

Kapittel 7 gir en innføring i organisatorisk sikkerhet med det formål å gi en oversikt over tiltak som sammen med statiske og dynamiske virkemidler kan bidra til økt sikkerhet. Kapitlet gir en oversikt over en rekke lovverk, pålegg, rutiner og retningslinjer som ansatte i kriminalomsorgen må forholde seg til og som påvirker og regulerer selve utførelsen av sikkerhetsarbeidet.

Kapittel 8 omhandler sikkerhetskultur og skal vise hvordan sikkerhetsatferd endres gjennom bevisstgjøring hos de ansatte i kriminalomsorgen. Gjennom bevisstgjøring kan man som ansatt være med på å skape en bedre kultur for sikkerhet.

I kapittel 9 er det kriminalomsorgens rolle i et samfunnssikkerhetsperspektiv som tematiseres. Her vil leseren få presentert noen fremtidige utfordringer for nasjonen, og hvilke betydninger disse kan ha for kriminalomsorgen.

Etter å ha gitt leseren en innføring i hvordan man kan forstå sikkerhet på individ-, virksomhets- og samfunnsnivå, og samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon (MTO), vil boken gi en kort og avsluttende innføring i hvordan sikkerhet henger sammen med beredskap i kriminalomsorgen.

Kapittel 10 er bokens avsluttende kapittel og starter med å introdusere beredskap i kriminalomsorgen. Formålet er å gi leseren kunnskap til å kunne forstå og ivareta sin egen og andres rolle i beredskapssituasjoner. Kapitlet gir kunnskap om hva beredskap er, og hvordan man kan jobbe med beredskap. I tillegg gis det grunnleggende kunnskap om nasjonale styrende prinsipper i beredskapsarbeid og hvordan beredskap i kriminalomsorgen er organisert. Å øve på ulike situasjoner er viktig. Her gis en kort innføring i hva øvelser er og hva som er hensikten med å øve. Kapitlet vil synliggjøre hvordan øvelser kan være et velegnet virkemiddel for å bedre kriminalomsorgens evne til å håndtere kriser.