Sikkerhetsdefinisjonen i kriminalomsorgen

Sikkerhet i kriminalomsorgen er summen av de virkemidlene som tar sikte på å forebygge og håndtere situasjoner der samfunnets, ansattes, innsattes og domfeltes trygghet kan være truet (KSF, 2006, s. 5).

Formålet med definisjonen er å skape en felles forståelse av begrepet sikkerhet i kriminalomsorgen gjennom å gi en beskrivelse av hva det inneholder og hvordan det kan forstås. Felles forståelse er også en forutsetning for å kunne samhandle, både internt i kriminalomsorgen og overfor samarbeidspartnere. For bedre å kunne forstå definisjonen kan den brytes ned i mål, verdi, identifiserte trusler og tiltak/virkemidler.

Mål Det overordnede målet for sikkerhetsarbeidet i kriminalomsorgen utledes av straffegjennomføringslovens § 2 og sikkerhetsdefinisjonen over, og innebærer trygghet for samfunnet, ansatte, innsatte og domfelte. Ofte blir sikkerhet relatert til hva sikkerhet ikke er, nemlig fravær av sikkerhet. Selve grunnlaget for et velfungerende samfunn er tuftet på trygghet og sikkerhet, dette gjelder også for ansatte og domfelte i kriminalomsorgen.

I Kriminalomsorgens virksomhetsstrategi 2021–2026 er trygghet, sammen med åpenhet og nytenkning, definert som en av kriminalomsorgens kjerneverdier. Disse verdiene skal være førende for arbeidet i kriminalomsorgen. Verdien trygghet er i virksomhetsstrategien operasjonalisert i tre hovedområder:

1. Vi skaper trygghet i møte med hverandre, gjennom tillit og respekt. 2. Vi er faglig trygge, og utøver godt skjønn. 3. Vi bidrar til et tryggere samfunn: for ofre, pårørende, den domfelte, ansatte og samarbeidspartnere (2021, s. 11).

Verdi I sikkerhetsarbeidet brukes begrepet verdi om det vi skal beskytte. Av definisjonen fremkommer det særlig tre verdier som har behov for beskyttelse (innsatt og domfelte ses her i sammenheng).

• Samfunnet: Den første verdien kriminalomsorgen skal sikre, er samfunnets trygghet. Med samfunnets trygghet forstås at straff skal gjennomføres i henhold til domstolenes beslutninger. Dette er viktig for å sikre at samfunnet har tillit til at kriminalomsorgen evner å ivareta befolkningens trygghet og håndhevelse av loven. Verdien trygghet for samfunnet har to mål: ivareta sikkerhet på kort og på lang sikt. Dette krever avveining av ulike hensyn.

Sikkerhet på kort sikt innebærer at inkapasitering skal hindre nye kriminelle handlinger under straffegjennomføringen og straffeunndragelse, for eksempel å forhindre domfelte og innsatte i å unndra seg straff ved å rømme.

Sikkerhet på lang sikt innebærer at kriminalomsorgen skal ivareta samfunnets sikkerhet ved å forebygge kriminelle handlinger under og etter endt straffegjennomføring. Innholdet i straffen skal forebygge ny kriminalitet etter gjennomføringen. I sum skal dette bidra til et tryggere samfunn. • Innsatte/domfelte: Trygghet for innsatte og domfelte innebærer at kriminalomsorgen skal ivareta innsatte/domfeltes rettigheter under straffegjennomføring.

Kriminalomsorgen må iverksette ulike tiltak som ivaretar domfeltes trygghet under straffegjennomføring. For eksempel beskyttelse mot vold og trusler som kan oppstå mellom domfelte eller fra andre. Innsatte og domfelte skal sikres slik at de ikke blir utsatt for overgrep, vold eller utilbørlige handlinger under frihetsberøvelsen. I tillegg skal også domfelte sikres mot vilkårlige og ubegrunnede kontrolltiltak fra kriminalomsorgens side, som for eksempel beskyttelse mot rutinemessig undersøkelse av domfelte ved kroppsvisitasjon og lignende. • Ansatte: Trygghet for ansatte må ses i sammenheng med arbeidsmiljølovens bestemmelser og forstås som kravet til et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø både fysisk og psykososialt. I praksis innebærer dette at de ansatte skal kunne føle seg trygge på jobb, for eksempel jobbes det aktivt med å forebygge vold og trusler. Trygghet for ansatte inkluderer samarbeidspartnere og andre tjenesteytere i fengslene og under straffegjennomføring i samfunn.

Identifiserte trusler For å kunne beskytte verdiene til kriminalomsorgen er det behov for å identifisere hvilke faktorer som kan utgjøre en trussel mot disse. For kriminalomsorgen vil den viktigste faktoren i vurderingen av trusselbildet alltid være en vurdering av hvilke innsatte og domfelte som til enhver tid er under straffegjennomføring.

Samtidig er truslene samfunnet står overfor, også trusler kriminalomsorgen må ta inn over seg. Sikkerhet er en prosess, det vil si at den er dynamisk og endrer seg over tid. Kriminalomsorgen møter stadig nye trusler og utfordringer i takt med samfunnsutviklingen: ny teknologi, for eksempel droner, digitale klokker, smarttelefoner, cyberangrep og hacking er noen områder som enhetene i kriminalomsorgen må ha kunnskap om. I tillegg påvirkes kriminalomsorgen av både politiske og sosiale trender, eksempler er økt migrasjon, nye illegale rusmidler, «fake news», urbanisering og at det «norske folk» reiser mer. Kriminalitetsutviklingen må derfor ses i sammenheng med samfunnsutviklingen, både nasjonalt og internasjonalt, og vil være en viktig faktor som må tas med i vurderingene av hvilke sikkerhetsutfordringer kriminalomsorgen har og vil kunne komme til å få.

Tiltak/virkemidler Sikkerhetsdefinisjonen er et viktig verktøy for de ansatte i kriminalomsorgen. Men for at den ikke skal misforstås eller feiltolkes, er det særlig ett nøkkelbegrep som må utredes og defineres ytterligere: virkemidlene. Virkemidlene som det refereres til i definisjonen, er det samme som tiltak og barrierer. Eksempler er alt fra fysiske barrierer i form av dører, gitter og murer, til elektroniske og digitale systemer som kameraer, alarmer, brannmur og passordbeskyttelse. Andre virkemidler er ansattes tilstedeværelse i fellesskapssituasjoner med domfelte, relasjonsarbeid, kommunikasjon, kultur, kompetanse og rekruttering. I tillegg har kriminalomsorgen virkemidler i form av ulike styringssystemer som rutiner, instrukser, lov- og regelverk som regulerer de andre virkemidlene. Kriminalomsorgens virkemidler har til hensikt å være både forebyggende og konsekvensreduserende tiltak i sikkerhetsarbeidet. I sum handler god sikkerhet om samspillet mellom tre overordnede faktorer, eller virkemidler: dynamisk, statisk og organisatorisk sikkerhet. Det må samtidig jobbes med å utvide disse virkemidlene og samordne dem med teori om menneske, teknologi og organisasjon (MTO), den gylne trekant. I kapittel 4 vil dette samspillet og virkemidlene i kriminalomsorgen defineres ytterligere for å gjøre definisjonen mer presis.

«Safety» is a word that is used frequently and in many different contexts. Because it is used so often we all recognise it and we all believe that we know what it means – it is immediately meaningfull. Because it is immediately meaningful to us, we take for granted that this is the case for others as well. Indeed, when we talk about safety we are rarely, if ever, met with the question «What do you mean by that?» (Hollnagel, 2014, s. 1).