Subjektiv og objektiv sikkerhet

2013 ble flere gisler, deriblant fem nordmenn, drept i en terroraksjon ved Statoils anlegg i In Amenas. Etter terrorangrepet fikk daværende konsernsjef i Statoil Helge Lund kritikk for manglende forståelse for sikkerhetsbegrepet. I hovedsak dreide kritikken seg om at Statoil fokuserte på begrepet sikkerhet uten egentlig å forstå om det var safety eller security det dreide seg om. Safety kan i denne sammenhengen ses på som de tiltakene som hadde til hensikt å forhindre utilsiktede hendelser, for eksempel at det oppsto ulykker under gassproduksjonen (helse-, miljø- og sikkerhetstiltak). Security-tiltak var de tiltakene som hadde som formål å forebygge og håndtere intenderte, ondsinnede handlinger, som gisselsituasjonen i eksemplet. Konklusjonen etter granskningen av hendelsen var at sikkerhet ikke hadde blitt prioritert godt nok (Helgesen, 2013). Samtidig er det viktig å poengtere at granskningsrapporten fra In Amenas konkluderer med at Statoil og de andre partnerne på In Amenas ikke kunne ha forhindret angrepet, og det fremkommer av rapporten at Statoil håndterte konsekvensene av terrorhendelsen i In Amenas på en profesjonell måte (Utenriksdepartementet, s.a.).

Eksemplet med In Amenas viser nettopp viktigheten av en felles forståelse av begrepet sikkerhet, og hva det inneholder. Videre i kapitlet skal vi se på ytterligere inndelinger av sikkerhetsbegrepet. Først presenteres to former for sikkerhet: subjektiv og objektiv sikkerhet. Kapitlet avsluttes med sikkerhetstilnærmingene «Sikkerhet-I» og «Sikkerhet-II».

Å jobbe i kriminalomsorgen innebærer en arbeidshverdag hvor man er i relasjon med andre mennesker, både domfelte, ansatte og samarbeidspartnere. I arbeid med mennesker er det grunnleggende å kjenne til våre sentrale behov. Behovsteoretikeren og psykologen Abraham Maslow har presentert disse grunnleggende behovene gjennom behovspyramiden fra 1943 hvor han beskriver ulike behov hos mennesker som kan forklare atferd (figur 2.1).

Grunntanken i pyramiden er at de mest fundamentale behovene må være dekket før man prøver å oppfylle et høyere behov. For eksempel må behov som sult, tørste, søvn og varme tilfredsstilles før behov for trygghet, sikkerhet og beskyttelse (Kaufmann & Kaufmann, 2009). I praksis innebærer det at et lavere behov må være oppfylt før man prøver å oppfylle et høyere behov.

SELVREALISERING

ANERKJENNELSE

SOSIALE BEHOV

TRYGGHETSBEHOV FOR: 1. SAMFUNNET 2. INNSATTE OG DOMFELTE 3. ANSATTE

FYSIOLOGISKE BEHOV

Subjektiv sikkerhet

Figur 2.1 Maslows behovspyramide – tilpasset boken.

Det er det andre trinnet i Maslows pyramide som betegnes som subjektiv sikkerhet, behov for å føle seg trygg. Maslow kaller dette trygghetsbehov, og hva som gjør at man føler seg trygg, vil variere fra person til person, derav subjektiv sikkerhet (figur 2.1). Behovet for trygghet kan deles inn i de samme tre kategoriene som inndelingen i første avsnitt:

• Samfunnet: De ansatte i kriminalomsorgen skal gjennom målrettet sikkerhetsarbeid etablere trygghet for samfunnet, dette er selve kjernen i samfunnsoppdraget. Straffegjennomføringen skal blant annet føles trygg for både de fornærmede, etterlatte, pårørende og allmennheten. • Ansatte: Det er de ansatte som skal skape denne følelsen av trygghet, og det er derfor viktig at de er bevisste på at domfelte blir plassert sammen med andre domfelte, og gis begrensede muligheter til å kunne påvirke hvem de skal sone sammen med, og hvor de skal sone. Dette kan skape en følelse av utrygghet, som frykt for å bli utsatt for vold og trusler fra andre domfelte.

For eksempel har domfelte ofte begrensede muligheter til å slippe unna andre domfelte som er utagerende. Sikkerhet har derfor en psykologisk dimensjon, behovet for å føle seg trygg og sikker. For å kunne skape denne

trygghetsfølelsen overfor andre og å kunne gjøre en god jobb, er det derfor avgjørende at ansatte selv føler seg trygge. Kriminalomsorgen har derfor en plikt til å legge forholdene til rette for et godt og trygt arbeidsmiljø. • Innsatte og domfelte: Det er de ansatte som skal sikre en trygg og målrettet straffegjennomføring for de innsatte og domfelte. Dette gjøres for eksempel gjennom ansattes tilstedeværelse og aktivt samvirke i fellesskap. Tilstedeværelse og samvirke bidrar for eksempel til at innsatte og domfelte som føler seg utrygge overfor andre, kan føle seg tryggere. Ansattes tilstedeværelse og samvirke bidrar også til å kunne gjennomføre rehabiliterende aktiviteter med de domfelte, noe som kan føre til endring. I sum er dette også god samfunnssikkerhet.

Et sentralt poeng i dette arbeidet er kunnskap om at det som skaper trygghet, vil variere fra person til person. Både innsatte og domfelte og ansatte kan ha ulike behov når det kommer til opplevelsen av å føle seg trygg og sikker. Noen eksempler kan være:

• å ha et godt og «sunt» nettverk rundt seg både i og utenfor kriminalomsorgen. • å ha en forutsigbar hverdag med tydelige og klare rutiner. • å vite at risiko er forsøkt identifisert og håndtert. • å ha tilstrekkelig og god opplæring i bruk av utstyr, for eksempel sikkerhetsutstyr for de ansatte, og verneutstyr og verktøy for domfelte som er under ulike sysselsettinger. • å være trygg nok til å kunne jobbe målrettet med egen rehabiliterings- og endringsprosess.

Felles for både domfelte og de ansatte er at alle ønsker å ha det trygt rund seg, og dette oppnås gjerne gjennom aktivt samvirke hvor man bygger relasjoner gjennom kommunikasjon (se kapittel 5). Ansattes behov for trygghet er, i likhet med innsatt og domfelts behov, ofte knyttet til å kunne være i trygge omgivelser med stabilitet, forutsigbarhet og beskyttelse mot vold og trusler. Subjektiv sikkerhet fokuserer på den enkeltes opplevelse av trygghet, og ikke på sikkerhet i et helhetlig perspektiv, dermed holder ikke dette perspektivet alene i kriminalomsorgen. Dette er en viktig dimensjon, men utgjør kun en bestanddel av sikkerhetsbegrepet.