20
produksjonslogistikk 4.0
Den økonomiske logikken handler om hvordan man skaper en positiv forskjell mellom totalkostnaden og summen av inntektene man har. Produserer og leverer vi store volumer med relativt små marginer, da ofte billige produkter med begrenset kvalitet? Eller er det høykvalitetsprodukter som gir høy verdi for kunden, med mer ressursbruk i å lage hvert enkelt produkt? Det er svar på denne type spørsmål som må nedfelles i den logikken som utgjør bedriftens forretningsmodell.
1.5 Produksjonslogistikk og økonomi I en produksjonsbedrift vil målet være å skape størst mulig overskudd, altså en avkastning på den kapital man har investert. I et bærekraftperspektiv handler det også om langsiktig overskudd og dermed økt verdi på investeringer som er gjort. Overskuddet skapes som forskjellen mellom inntektene fra salg av produktene og de kostnader som er knyttet til investeringer og drift. Bedrifter er pålagt å føre regnskap, betale avgifter og skatter, og rapportere disse til myndighetene. Tema som investeringsanalyser, nåverdiberegning, driftsregnskap, balanseregnskap og merverdiavgifts- og skatterapporter er viktige, og det anbefales å sette seg inn i disse uten at temaene er gjengitt her. Under vil vi omtale noen viktige aspekter som knytter sammen økonomi og produksjonslogistikk. Begrepet storskalafordeler er viktig. Dette knyttes både til innkjøp, produksjon, forflytning og transport. Hovedpoenget er at jo flere du kan kjøpe, lage eller forflytte samtidig, jo lavere blir kostnaden per enhet. Dersom man stiller om en maskin for å lage en spesiell del, kan dette for eksempel ta to timer. Å produsere hver del tar kanskje fem sekunder. Jo flere deler du produserer av samme type, jo flere kan du dele kostnaden med de to timene med omstillingstid på. Det vil altså bli billigere jo flere like deler du lager. Dette er et enkelt og korrekt regnestykke. Men det er ikke nok å regne slik. Hvis du produserer for mange deler for tidlig, og kanskje ender opp med ikke å få brukt alle, blir effekten motsatt. Da har du brukt maskintid, materialer osv. uten å få noen inntekt. Det samme prinsippet gjelder innkjøp og transport. Kjøper du inn varer sjelden, men mye hver gang, bruker du liten tid og har dermed lav kostnad. I tillegg får du kanskje kvantumsrabatter ved innkjøp. Fyller du opp lastebilen helt, gjerne med en type varer som hentes på samme sted, bruker du liten tid og kostnad per vare. Men igjen, du må lagre varene i lang tid, med risiko for at de blir for gamle og ødelagt, eller mangler andre varer fordi du kjøpte for mye av den ene typen. Konklusjonen er at storskalafordelene er reelle og viktige, men de må alltid veies mot andre faktorer som også påvirker økonomien. Et annet viktig økonomiaspekt er investeringer, spesielt i maskiner og utstyr. For å beregne gevinsten av en investering gjør man et anslag for hvor lang brukstid eller høyt belegg maskinen vil ha. Jo høyere belegg, jo bedre; da blir det flere å dele investeringskostnaden på. Når investeringen derimot er gjort og man er over i daglig drift, er det viktig å tenke annerledes.
_PRODUKSJONSLOGISTIKK 4.0.indb 20
09.07.2021 13:29:53
