1.5 Produksjonslogistikk og økonomi

Den økonomiske logikken handler om hvordan man skaper en positiv forskjell mellom totalkostnaden og summen av inntektene man har. Produserer og leverer vi store volumer med relativt små marginer, da ofte billige produkter med begrenset kvalitet? Eller er det høykvalitetsprodukter som gir høy verdi for kunden, med mer ressursbruk i å lage hvert enkelt produkt? Det er svar på denne type spørsmål som må nedfelles i den logikken som utgjør bedriftens forretningsmodell.

I en produksjonsbedrift vil målet være å skape størst mulig overskudd, altså en avkastning på den kapital man har investert. I et bærekraftperspektiv handler det også om langsiktig overskudd og dermed økt verdi på investeringer som er gjort.

Overskuddet skapes som forskjellen mellom inntektene fra salg av produktene og de kostnader som er knyttet til investeringer og drift. Bedrifter er pålagt å føre regnskap, betale avgifter og skatter, og rapportere disse til myndighetene. Tema som investeringsanalyser, nåverdiberegning, driftsregnskap, balanseregnskap og merverdiavgifts- og skatterapporter er viktige, og det anbefales å sette seg inn i disse uten at temaene er gjengitt her. Under vil vi omtale noen viktige aspekter som knytter sammen økonomi og produksjonslogistikk.

Begrepet storskalafordeler er viktig. Dette knyttes både til innkjøp, produksjon, forflytning og transport. Hovedpoenget er at jo flere du kan kjøpe, lage eller forflytte samtidig, jo lavere blir kostnaden per enhet. Dersom man stiller om en maskin for å lage en spesiell del, kan dette for eksempel ta to timer. Å produsere hver del tar kanskje fem sekunder. Jo flere deler du produserer av samme type, jo flere kan du dele kostnaden med de to timene med omstillingstid på. Det vil altså bli billigere jo flere like deler du lager. Dette er et enkelt og korrekt regnestykke. Men det er ikke nok å regne slik. Hvis du produserer for mange deler for tidlig, og kanskje ender opp med ikke å få brukt alle, blir effekten motsatt. Da har du brukt maskintid, materialer osv. uten å få noen inntekt. Det samme prinsippet gjelder innkjøp og transport. Kjøper du inn varer sjelden, men mye hver gang, bruker du liten tid og har dermed lav kostnad. I tillegg får du kanskje kvantumsrabatter ved innkjøp. Fyller du opp lastebilen helt, gjerne med en type varer som hentes på samme sted, bruker du liten tid og kostnad per vare. Men igjen, du må lagre varene i lang tid, med risiko for at de blir for gamle og ødelagt, eller mangler andre varer fordi du kjøpte for mye av den ene typen.

Konklusjonen er at storskalafordelene er reelle og viktige, men de må alltid veies mot andre faktorer som også påvirker øk onomien.

Et annet viktig økonomiaspekt er investeringer, spesielt i maskiner og utstyr. For å beregne gevinsten av en investering gjør man et anslag for hvor lang brukstid eller høyt belegg maskinen vil ha. Jo høyere belegg, jo bedre; da blir det flere å dele investeringskostnaden på. Når investeringen derimot er gjort og man er over i daglig drift, er det viktig å tenke annerledes.

Figur 1.2 Operatører på en montasjelinje i bilindustrien, den bransjen hvor storskalafordelene er mest typisk (© muph / shutterstock)

Å skape høyt belegg ved å produsere mer på den nye maskinen er bare rett hvis man virkelig trenger de delene eller produktene.

Automatisering og bruk av roboter har de siste tiårene vært det viktigste området for investering og utvikling i produksjon. Den klassiske utfordringen har vært å få opp volumene på antall produkter eller komponenter, for å kunne forsvare å investere i roboter som kan utføre en bestemt oppgave eller prosess. Teknologien er generelt blitt billigere, og mer fleksibel. Og et viktig element i tillegg; å muliggjøre at robotene jobber tett sammen med operatører for å bevare fleksibiliteten samtidig som man effektiviserer pro sessene.

Det er også viktig å holde rede på forskjellen mellom beregnede kostnader og reelle utbetalinger. I lagerstyringssammenheng brukes begrepet lagerrente. Dette skal angi kostnaden ved å ha en vare på lager i et år. Denne skal dekke reelle kostnader som strøm og varme på lageret, lønn til operatørene som jobber der, risikoen for ukurans og mye mer. Det er vanlig å regne dette som en lineær kostnad; at hver enhet koster like mye. Dette er imidlertid en grov forenkling. I tillegg er noen kostnader reelle utlegg, for eksempel lønn til operatørene, mens ukuransen kun er en beregnet kostnad. Du trenger ikke flere eller færre operatører om du har 90 eller 100 produkter stablet på pallen. Og du verken øker eller reduserer lysbehovet om du har en pall mer eller mindre på lageret.

Hvordan styring av produksjon og logistikk skal fungere, må baseres på en vurdering av alle reelle kostnader og ikke bare forenklede modeller som beskrevet over. Det er likevel begrenset hvordan man kan gjøre eksakte beregninger for å fange alle økonomiske aspekter.

Figur 1.3 Automatisering ved hjelp av roboter som jobber sammen med operatører på en montasjelinje i bilindustrien (© Phonlamai Photo / shutterstock)

Ulike typer digitale modeller og beslutningsstøtteverktøy blir stadig mer brukt i produksjon og produksjonslogistikk. Dette er alt fra enkle regneark til avanserte matematiske modeller og simuleringer. Utfordringen med å bruke slike støtteverktøy har vært å få godt nok datagrunnlag for modellene. Nå ser vi en rivende utvikling av slike digitale verktøy, og en økende mulighet for å skaffe detaljert informasjon i sanntid om hva som skjer i produksjon og logistikk. Kostnadene for å gjøre dette reduseres etter hvert som prisen på brikker, sensorer og lignende går ned. Dermed kan man samle inn data raskt og bruke disse dataene til å gjøre analyser av både flyt, kapasitet og kostnad – og dermed ta bedre beslutninger som har påvirkning på økonomien. Individstyring av produkter gjennom produksjonen gir også mulighet for å produsere enkeltprodukter i takt med etterspørselen, med samme kostnad som om man masseproduserte.

Denne boka fokuserer på produksjonslogistikk knyttet til produkter. Mange av perspektivene, teoriene og metodene er relevante og kan benyttes også på systemer og virksomheter som ikke leverer produkter, men tjenester. Dette kan for eksempel være et sykehus eller et anlegg for produksjon av elektrisk energi. I slike systemer snakker man om lønnsomheten av logistikken på en annen måte. Man setter krav til ytelsen, for eksempel skal sykehuset alltid kunne levere mat til alle pasienter til fastlagte tider og med riktig kvalitet. Og det økonomiske fokuset er å holde kostnadene så lave som mulig gitt at man oppnår denne ytelsen.