1.9 Bærekraft

Utvikling av digitalisering på mange av disse feltene gis i dag ofte betegnelsen Indust ri 4.0. Dette er viet et eget kapittel, men forklares kort her. Industri 4.0 handler blant annet om å realisere tingenes internett (Internet of Things) hvor alle fysiske gjenstander kan identifiseres og følges, informasjonen deles og dermed kan gjenstandene styres gjennom verdikjeden. Dette skjer gjennom ID-teknologi, for eksempel radiofrekvensbasert identifikasjon (RFID), vision-systemer, og nett- og skybaserte systemer. Dermed er vi i ferd med å realisere sanntidsstyring av materialflyten gjennom hele verdikjeden. Bruk av metoder fra kunstig intelligens (artificial intelligence, AI) er videre i ferd med å gjøre planleggingssystemene smarte, og man kan i noen sammenhenger snakke om selvstyrte fabrikker, eller i hvert fall selvstyrte produksjonslinjer.

Som nevnt satte Brundtland-kommisjonens rapport i 1987 bærekraft på agendaen. Andre viktige begreper ofte forbundet med bærekraft er avfallshåndtering, verdigjenvinning, sirkulær økonomi, omvendt logistikk, grønne forsyningskjeder og industriell symbiose. Disse begrepene og konseptene har noe forskjellige definisjoner, men den generelle tanken er den samme – restavfall, biprodukter eller utrangerte produkter skal ikke kastes. I stedet skal man redusere, gjenbruke eller resirkulere materialene. På en slik måte reduserer man den totale ressursbruken og den miljømessige og sosiale påvirkningen, samtidig som man opprettholder økonomisk lønnsomhet.