Frøboka (9788245035025)

Page 1

Frøboka gir deg råd og inspirasjon til hvordan du kan samle inn frø av ville markblomster fra veikanter og artsrike kulturmarker der du bor. Frøa kan du bruke til å etablere små blomsterenger. Boka kommer med forslag til omtrent 50 markblomster som hører hjemme i norske blomsterenger og som spiller en viktig rolle for alle insektene som pollinerer dem. Mange av de markblomstene vi har beskrevet, kan du finne i hele landet. I Frøboka vil du lære om blomstenes oppbygning, når de blomstrer og setter frø og hvilke insekter som pollinerer dem. Ved hjelp av detaljerte foto vil du få hjelp til å kjenne igjen plantene i forskjellige utviklingsstadier, når de er visne og har modne frø, hvordan frøa ser ut og hvordan de kan høstes og tørkes. Du blir også kjent med de gamle kulturmarkene og våre viktigste pollinatorgrupper, og om hvorfor dette mangfoldet nå trues og hva vi kan gjøre for å ta vare på det. Frøboka er utarbeidet av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, gjennom et samarbeid mellom ni forskere og ingeniører ved ulike avdelinger og divisjoner. Avdeling kulturlandskap og biomangfold har ledet arbeidet.

Handbok for innsamling av lokale frø til insektvennlig blomstereng

ELLEN J. SVALHEIM (RED.) ISBN 978-82-450-3502-5



FRØBOKA Handbok for innsamling av lokale frø til insektvennlig blomstereng

ELLEN J. SVALHEIM (RED.)


Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3502-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats og layout: Type-it AS, Trondheim Omslagsdesign ved forlaget Framsidefoto: Frø av ulike markblomster, og bilde av lys jordhumle innfelt © Ove Hetland. Ildgullvinge innfelt © Ove Bergesen. Referanse: Svalheim, E. (red.), Aamlid, T.S., Bär, A., Bele, B., Daugstad, K., Hatteland, B.A., Henriksen, M.V., Hetland, O., Sundsdal, K.R., 2021. Frøboka – Handbok for innsamling av lokale frø til innsektvennlig blomstereng. Fagbokforlaget. Fotografer: Trygve S. Aamlid, Annette Bär, Bolette Bele, Ove Bergersen, Kristina Bjureke, Astrid Christophersen, Kristin Daugstad, Bjørn Eriksen, Jan Fekjan, John Arvid Grytnes, Bjørn Arild Hatteland, Hans Martin Hanslin, Marie V. Henriksen, Ove Hetland, Kai Jacobsen, Line Johansen, Roar Linjord, Knut Rydgren, Bjørn Einar Sakseid, John Skartveit, Kristine Roaldsnes Sundsdal, Ellen J. Svalheim, Simon Svalheim, Jan Wesenberg. Utbredelseskart for ulike arter er hentet med tillatelse fra Artsdatabanken.no. Opplysninger om tusenfrøvekt og spireevne er erfaringstall fra NIBIO Landvik om ikke annet er oppgitt. Utgivelsen er støttet av Sparebankstiftelsen, Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet, LMD. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


INNHOLD HVOR FINNER JEG MARKBLOMSTER? ............................................................................... 13 Gamle kulturmarker og artsrike kantsoner ............................................................. Slåttemarker .................................................................................................................. Naturbeitemarker ......................................................................................................... Tørrbakker og knauser ................................................................................................. Veikanter og andre verdifulle kantarealer ................................................................ Den viktige landskapsøkologien ................................................................................

13 16 18 20 21 22

FRA FRØ TIL FRØ: PRAKTISK PLANTEFYSIOLOGI FOR FRØSAMLERE ........................... 25 Krav til blomstring ........................................................................................................ Pollinering, befruktning og frøutvikling: Når kan vi samle frø? ........................... Praktisk innsamling og tørking av frø ....................................................................... Hvor mange planter bør du samle fra? ..................................................................... Tørking .......................................................................................................................... Spiring og frøplantevekst ............................................................................................ Frøhvile ............................................................................................................................ Frølagring ........................................................................................................................ Spredningsmekanismer hos planter .......................................................................... Frukt .............................................................................................................................. Spredningsenhet ......................................................................................................... Dyrespredning ............................................................................................................. Eksplosiv spredning .................................................................................................... Vind- og vannspredning ............................................................................................. Frøpredasjon ..................................................................................................................

25 27 29 31 31 32 33 34 34 35 35 35 37 37 38

RÅD OM ETABLERING OG SKJØTSEL AV BLOMSTERENGER ............................................ 40 Hvilke arealer egner seg? ............................................................................................. Såing i åpen jord eller i eksisterende grasmark ....................................................... Hvordan og når bør du så? ........................................................................................... Alternative frøkilder ..................................................................................................... Etablering ved oppal og utplanting av pluggplanter .............................................. Hvordan skjøtte ei blomstereng ................................................................................ Vær tålmodig! .................................................................................................................

40 40 43 43 45 46 47


PLANTENE I ENGA ............................................................................................................. 49 Engtjæreblom ................................................................................................................. Rød jonsokblom ............................................................................................................. Hanekam ......................................................................................................................... Dunkjempe ..................................................................................................................... Kattefot og fjellkattefot .............................................................................................. Rødkløver og skogkløver ............................................................................................. Enghumleblom ............................................................................................................... Rødknapp ........................................................................................................................ Blåknapp ......................................................................................................................... Blåklokke og fagerklokke ............................................................................................ Legeveronika og tveskjeggveronika .......................................................................... Engfiol .............................................................................................................................. Stemorsblom .................................................................................................................. Skogstorkenebb ............................................................................................................ Engknoppurt, fagerknoppurt og svartknoppurt .................................................... Jonsokkoll ....................................................................................................................... Blåkoll .............................................................................................................................. Fuglevikke ....................................................................................................................... Småengkall ...................................................................................................................... Rundbelg ......................................................................................................................... Tiriltunge ........................................................................................................................ Flekkgrisøre og kystgrisøre ......................................................................................... Føllblom ........................................................................................................................... Firkantperikum og prikkperikum ............................................................................... Ballblom .......................................................................................................................... Tepperot .......................................................................................................................... Sølvmure og flekkmure ................................................................................................ Gullris .............................................................................................................................. Hvitmaure ....................................................................................................................... Harerug ........................................................................................................................... Karve ................................................................................................................................ Gjeldkarve ....................................................................................................................... Ryllik ................................................................................................................................ Markjordbær .................................................................................................................. Prestekrage .................................................................................................................... Hvitkløver ....................................................................................................................... Smalkjempe .................................................................................................................... Engsmelle ........................................................................................................................ Selje og vier ....................................................................................................................

51 54 56 58 60 63 68 71 77 80 83 86 91 94 97 101 103 106 111 113 116 119 122 125 128 131 134 137 139 142 145 148 151 153 156 158 161 164 166


VIKTIGE POLLINATORGRUPPER ....................................................................................... 169 Årevinger ........................................................................................................................ Humler .......................................................................................................................... Solitære bier ................................................................................................................. Tovinger – fluer og mygg ............................................................................................. Humlefluer og blomsterfluer ..................................................................................... Sommerfugler – dag- og nattaktive .......................................................................... Biller .................................................................................................................................

173 174 177 178 179 180 181

AKTUELL LITTERATUR ...................................................................................................... 185 OPPSUMMERENDE ARTSTABELLER .................................................................................. 191 STIKKORD .......................................................................................................................... 199



FORORD Med Frøboka ønsker vi å gi deg råd og inspirasjon til hvordan du kan samle inn lokalt frø til blomstereng. Artsrike kulturmarker er de viktigste leveområdene for pollinatorene våre. Når disse forsvinner, mister mange insekter leveområdene sine. Derfor er det så viktig å ta vare på de gamle, artsrike kulturmarkene og skjøtte dem slik at det biologiske mangfoldet opprettholdes for framtida. I de innledende kapitlene i Frøboka presenterer vi ulike kulturmarkstyper og hva som er typisk for dem. Utfordringa i dag er at de artsrike kulturmarkene blir liggende som små «frimerker» i et landskap ellers dominert av gjengroing, intensivering eller nedbygging. Derfor trenger vi å restaurere flere enger og å anlegge nye blomsterrike arealer og kanter. For det er avgjørende at vi klarer å opprettholde et nettverk av blomsterrike areal som ligger så tett at pollinatorene klarer å fly mellom dem, og vi trenger mange av dem for at summetonen fra insektene skal bli bevart. I denne boka kommer vi med forslag til ca. 50 markblomster som hører hjemme i norske blomsterenger og som spiller en viktig rolle for pollinatorene. Mange av markblomstene vi har beskrevet, kan du finne i hele landet. Det er likevel viktig at frøa sankes nært der du vil restaurere eller etablere ei ny blomstereng. Ikke bruk innsamla frø fra Sørlandet i nord, eller omvendt. Frøboka gir også tips om aktuelle arter du kan supplere enga di med innen regionen du bor i. I Frøboka vil du lære om blomstenes oppbygning, når de blomstrer og setter frø og hvilke insekter som pollinerer dem.Ved hjelp av detaljerte foto vil du få hjelp til å kjenne igjen plantene når de er visne og har modne frø, hvordan frøa ser ut og hvordan de kan høstes og tørkes.Vi anbefaler at boka brukes sammen med aktuelle, gode floraer og serien «Bondens kulturmarksflora», som tar for seg enda flere kjennetegn hos plantene. I de seinere årene har tap av biomangfold og pollinerende insekter med rette fått mye oppmerksomhet. I Norge har vi fått en Nasjonal 9


pollinatorstrategi som skal bidra til at vi oppnår levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter. Gjennom naturmangfoldloven er det blitt utarbeidet en rekke handlingsplaner for trua naturtyper, deriblant for slåttemark.Vi ser på Frøboka som en viktig brikke i pollinatorstrategien spesielt og i forvaltningen av det kulturavhengige artsmangfoldet vårt generelt. Frøboka er utarbeidet av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, gjennom et utstrakt samarbeid mellom ni forskere og ingeniører ved ulike avdelinger og divisjoner. Avdeling kulturlandskap og biomangfold har leda arbeidet. Vi takker for den økonomiske støtten vi har fått fra Sparebankstiftelsen, Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet, LMD. Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og Anders Nielsen, NIBIO, takkes for fagfellevurdering av boka og for mange gode innspill underveis. Takk også til Arnstein Staverløkk ved Norsk institutt for naturforskning, NINA, som har bistått ved artsbestemmelse av enkelte insekter.

Trygve S. Aamlid, Annette Bär, Bolette Bele, Kristin Daugstad, Bjørn Arild Hatteland, Marie V. Henriksen, Ove Hetland, Kristine R. Sundsdal og Ellen J. Svalheim (red.)


11



HVOR FINNER JEG MARKBLOMSTER? Gamle kulturmarker og artsrike kantsoner Kontinuerlig jordbruksdrift over lang tid har forma landskapet. Gamle kulturmarker er areal der jordbruksdriften ikke er intensivert gjennom bruk av kunstgjødsel, fulldyrking og innsåing av foredla engvekster. På slike arealer har det utviklet seg et stort mangfold av viltvoksende planter, sopp og insekter. Disse organismene fremmes av at mennesker høster fra naturen gjennom slått, beiting, hogst og brenning, og på den måten sørger for gode lysforhold, redusert næringstilgang og regelmessige forstyrrelser. Slike forstyrrelser etterligner forholda disse artene trolig levde under i deres opprinnelige og primære leveområder den gang det var stepper, hyppige naturlige branner og beite av store planteetere som urokser, mammuter, europeisk bison, ullhåra nesehorn og hester. Under slike forhold får små og konkurransesvake plantearter gode levebetingelser. Dette er arter som finnes naturlig i norsk natur, og de omtales gjerne som kulturavhengige siden de er avhengige av påvirkningen fra mennesker og husdyr.Tilsvarende kaller vi kulturavhengige vegetasjonstyper for semi-naturlige naturtyper. På norsk kan vi kalle dem halv-naturlige naturtyper. I Norge regner vi med at det finnes 650–700 engarter, dvs. kulturavhengige plantearter, som vokser i de gamle kulturmarkene. Mange av disse finner vi også i det vi kan kalle naturlig åpne leveområder, for eksempel over skoggrensa, på grunnlendt mark, tørrbakker, knauser, elveører og i områder som utsettes for jord- og snøras. Omtrent halvparten av engartene har få eller ingen andre leveområder enn i de menneskeskapte naturengene (slåtte- og beitemarker). Når disse arealene gror igjen, bygges ned eller blir pløyd eller gjødsla, forsvinner det rike artsmangfoldet. Når plantemangfoldet reduseres ved at de gamle kulturmarkene forsvinner, vil leveområdene og næringsgrunnlaget til pollinerende insekter (nektar og pollen fra blomstrende planter) også reduseres. Dette får konsekvenser for artsmangfoldet totalt sett siden de fleste planter er avhengige av pollinering for å lage frø. 13


Det finnes likevel andre leveområder som kan fungere som erstatningshabitater for engartene. Slike arealer holdes lysåpne og skjøttes etter lignende prinsipper som de gamle kulturmarkene. Dette kan for eksempel være veikanter, skogkanter og andre sterkt påvirka områder som lysløyper, parker eller hager.

Ulike begreper for plantene i de gamle kulturmarkene Ofte brukes det forskjellige begreper om de plantene som vokser i de gamle kulturmarkene, slik som markblomster, kulturmarksplanter, semi-naturlige planter, engarter og engblomster. Felles for disse begrepene er at de beskriver plantearter som finnes naturlig eller vokser vilt. Dette er stedegne arter, det vil si arter som var etablert i Norge før 1800-tallet og som kan formere seg her. Selv om disse planteartene altså ikke er plantet eller sådd inn, har hogst av skog, slått, beiting og brenning gitt dem gode leveforhold og større leveområder i det lysåpne kulturlandskapet. Vi har i denne boka valgt å bruke begrepene engarter og markblomster om disse plantene.

Figur 1. Kultur­ markene er ofte artsrike. De kan være helt åpne eller ha innslag av trær og busker. Her er ei godt beita hage­ mark i Mørkrids­ dalen, Luster. Foto: B. Bele/ NIBIO.

14


Figur 2. I ei slåttemark slik som denne i Bodø får de fleste plantene blomstre og sette frø før slåtten. Artsrike slåttemarker er derfor et utmerket sted å samle frø. Spør alltid grunneieren først og tråkk ikke i enga rett før slåtten! Gå heller i kanten, der vil du kunne samle modent frø også etter slåtten. Foto: A. Bär/NIBIO.

Figur 3. I naturbeitemarker vil de fleste plantene ikke rekke å blomstre og sette frø før de beites av dyra. En vil likevel alltid kunne finne planter med frø der dyra ikke kommer til, langs gjerder, mellom store steiner og inne i busker og kratt. Et artsrikt naturbeite slik som her i Steinsetbygda i Valdres kan derfor være et fint sted å samle frø av markblomster. Foto: E. Svalheim/NIBIO.

15


Hvorfor det er viktig å samle frø i nærområdet? Vi anbefaler deg alltid å samle frø i nærheten av der du vil etablere blomsterenga. Da tar du hensyn til plantenes naturlige utbredelse og krav til voksested og klima. Ballblom er en art som trives på Østlandet og i Nord-Norge, mens svartknoppurt og kystgrisøre er arter som trives på kysten på Sør- og Vestlandet. Disse regionale forskjellene er viktige å ta vare på. Mange av artene i denne boka er vanlige over hele landet, slik som markjordbær, ryllik og blåklokke. Likevel bør frø av disse artene også samles inn i nærområdet. Artene har gjennom naturlig utvalg tilpassa egenskapene (genene) sine til det området de vokser i. En slik egenskap er toleransen de har for å overleve ved lave temperaturer og et langvarig snødekke. En annen egenskap er blomstringstid, som er viktig for det fine og samstemte forholdet mellom plantene og de pollinerende insektene. Sår du blåklokkefrø fra Sørlandet i Nord-Norge kan blåklokka komme til å blomstre tidligere enn det som er vanlig der, og dermed vil den komme i utakt med insektene som skal pollinere den.

Slåttemarker Slåttemarkene har ofte et høyt innhold av markblomster og kalles også for blomsterenger. De tradisjonelle slåttemarkene ble slått og høsta for å ha vinterfôr (høy) til dyra. I tillegg til slåtten var det også vanlig å beite disse engene om våren og høsten. Tradisjonene med slått og beite varierte mellom ulike landsdeler og lokalt fra bygd til bygd. Typisk for slåttemarkene er at de ble slått seint i sesongen (fra 10. juli og utover), etter at de fleste plantene hadde satt frø. Artssammensetningen i slåttemarkene varierer mye, fra nord til sør og fra kyst til innland. Generelt vil slåttemarker på kalkholdig berggrunn ha et høyere artsmangfold enn slåttemarker på kalkfattig berggrunn. Artsmangfoldet varierer også i forhold til tilgangen på fuktighet, og en kan gjerne skille mellom tørre, friske og fuktige enger. Tidligere dekte slåttemarkene store arealer i innmark og utmark, men de siste hundre årene regner vi med at over 90 % av denne naturtypen 16


Figur 4. Slåttemarkene har et høyt innslag av markblomster og kalles derfor også for blom­ sterenger. I Norge har vi stor variasjon mellom ulike typer enger. Variasjonen skyldes ulike fuktighetsforhold, kalkinnhold i jorda, hvor i landet en befinner seg og hva slags skjøtsel enga har hatt. Øverst t.v. tørr­frisk, middels baserik eng med skogmarihand, brudespore og prestekrage i Trøndelag; t.h., ballblom­skogstorkenebb­fukteng i Nordland. Foto: B. Bele, A. Bär/begge NIBIO. Nede t.v. prestekrage­rødkløver­engkall­eng i gamle Buskerud og tørreng med prikkperikum og blåmunke i Agder. Foto: E. Svalheim/NIBIO.

har gått tapt på grunn av bruksendringer og gjengroing. Slåttemarkene er nå en kritisk trua (CR) naturtype og følges opp gjennom en nasjonal handlingsplan. Den er også en utvalgt naturtype som har en viss beskyttelse gjennom naturmangfoldloven. Kjenner du til ei artsrik, lokal slåttemark, er det et utmerket område å samle frø fra. Men husk å spørre grunneieren om lov først. Å tråkke rundt i enga før slåtten er ikke bra! Det enkleste vil være om du får hente noe av graset rett etter slåtten og ta det med dit du ønsker å etablere flere blomstrende planter, se side 44. Å samle frø fra planter som står igjen i kanter og rundt der det ikke er slått, er også mulig. 17


Du bør ikke samle frø fra sjeldne planter. Flere av plantene i kulturlandskapet er blitt svært sjeldne, fordi leveområdene forsvinner. De planteartene som står i fare for å dø ut, er derfor oppført på Norsk rødliste for arter, som utarbeides av Artsdatabanken. Dette er ei liste som omfatter både planter og dyr, og som beskriver hvor alvorlig situasjonen er for disse artene. Rødlista oppdateres jevnlig. Av og til kan situasjonen for enkeltarter ha blitt bedre, slik at de kan tas ut av lista. Når du skal i gang med å etablere din egen blomstereng, vil vi anbefale at du ikke samler frø fra disse sjeldne plantene. De må få stå i fred i kulturmarkene. Isteden må det settes i gang restaurerings- og skjøtselstiltak (for eksempel hogst, beiting, slått med mer), som gjør at de vil trives bedre der de allerede vokser. Hvis det likevel skulle være behov for å samle frø fra dem, er dette noe som bør overlates til fagfolk. De rødlista artene deles inn i forskjellige klasser, alt etter hvor trua og sjeldne de nå er blitt: • Kritisk trua (CR, critically endangered) • Sterkt trua (EN, endangered) • Sårbar (VU, vulnerable) • Nær trua (NT, near threatened) Hos Artsdatabanken vil du finne mer informasjon om rødlista og hvilke arter som til enhver tid står oppført der: www.artsdatabanken.no/Rodliste

Bruk Bondens kulturmarksflora og andre floraer for å bli bedre kjent med de rødlista artene.

Naturbeitemarker Naturbeitemarkene er udyrka beitemarker som er lite eller ikke gjødsla. Slike arealer har mange av de samme artene som slåttemarkene, men vanligvis er de mer grasrike og ikke så fargerike. Dette har sammenheng med at slått og beite påvirker vegetasjonen på forskjellige måter. I ei naturbeitemark vil mange planter bli beita ned, mens i ei slåttemark rekker de fleste individene å blomstre og sette frø før det slås. Artssammensetningen i naturbeitemarkene påvirkes av klimaet, jordsmonnet og tilgangen på fuktighet. I tillegg er det også avgjørende hvilke 18


Figur 5. I Norge går det fortsatt mange beitedyr på utmarksbeite om sommeren. Beite­ dyra foretrekker å beite gras og urter og sprer på den måten frø av markblomster rundt omkring i utmarka. Derfor kan du også samle frø av markblomster ved setre, åpne skogs­ og fjellbeiter, langs tråkk og stier der beitedyra ferdes. Bildet viser storfe på naturbeite i Luster kommune. Foto: B. Bele/NIBIO.

Figur 6. Ei stor og artsrik naturbeitemark som beites av geit på Reinøya i Karlsøy kommune. Dette er et fint område å samle frø. Deler av dette beitet har nok vært slåttemark tidligere. Slåttemarker og naturbeitemarker har mange felles arter. Mange tidligere slåttemarker har gått over til naturbeiter etter at slåtten opphørte. Foto: E. Svalheim/NIBIO.

19


husdyr som beiter, når de beiter og hvor hardt vegetasjonen beites ned. Siden beitedyra gjerne velger de plantene som smaker best eller har et høyt næringsinnhold, vil ei beitemark ha innslag av tuer, busker med stikkende torner og partier med vegetasjon som blir stående igjen etter beitesesongen. I dag er mange av de gamle slåttemarkene gått over til å bli beitemarker fordi de ikke slås lenger. Ønsker du å samle frø fra ei naturbeitemark, kan du leite i kantene og i de tørreste og mest artsrike partiene. Spør alltid grunneier før du går inn på innmark, og husk å ta hensyn til beitedyra. På utmarksbeiter kan du for eksempel leite etter frø langs stier og ferdselsveier og i partier som ikke er hardt nedbeita. Det vil også være mulig å finne frøbærende planter inntil gjerder, bygninger og andre steder der beitedyra ikke kommer til.

Tørrbakker og knauser Tørrbakker og knauser kan også bli beita og har gjerne et høyt plantemangfold. Siden jordsmonnet er tynt, vil vegetasjonen være prega av planter som tåler tørke godt. Mange av planteartene som vokser her, blomstrer derfor tidlig om våren, før tørkeperiodene setter inn. Plantemangfoldet varierer etter naturforholda, og tørrbakker og knauser på kalkholdig berggrunn er spesielt artsrike.

Figur 7. Tørrbakkene har ofte et høyt artsmangfold. T.v. tørrbakke i Geiranger, Møre og Romsdal, t.h. tørrbakke og skrinne partier i ei slåttemark i Rana, Nordland. Foto: B. Bele, A. Bär/begge NIBIO.

20


Ønsker du å samle frø fra tørrbakker og knauser, er det viktig å huske at frøa som regel modnes og drysser av tidlig i sesongen. Frø fra slike lokaliteter bør brukes på steder med tilsvarende jordsmonnsforhold og ikke på fuktige og moldrike områder der gras og mer kraftigvoksende engarter har lett for å ta overhånd.

Veikanter og andre verdifulle kantarealer Vegetasjonskanter langs veier, åker og eng inneholder gjerne en blanding av arter fra nærområdet. I tillegg kan de inneholde spesielle arter som bare har tilhold i slike kanter. Generelt vil artsmangfoldet i kantene variere med naturforholda og i forhold til den tidligere og nåværende bruken. Fordelen med å samle frø i slike kanter er at de gjerne slås noe seinere eller blir Figur 8. Veikanter langs småveier kan egne seg godt til innsamling av frø. Her stående igjen etter at det øvrige en artsrik veikant ved Orkanger i Trønde­ arealet er slått eller beita. lag. Foto: B. Bele/NIBIO. Veikanter langs små grusveier kan også ha et stort artsmangfold. Tidligere ble slike kanter enten slått eller beita, og de inneholder derfor ofte mange av de typiske planteartene som passer i ei blomstereng. Det vil vanligvis være de tørreste og mest næringsfattige veikantene som har det høyeste artsmangfoldet. I tillegg vil høyden over havet, kalkinnholdet i berggrunnen, når veikanten ble etablert og måten den skjøttes på, ha stor betydning. Veikanter egner seg ofte godt til innsamling av frø, men du må være klar over at mange av dem slås før frøsetting. Leit gjerne opp en artsrik 21


veikant som slås seint eller der deler av kanten ikke slås, og oppsøk den flere ganger i løpet av sommersesongen. Da kan du få samla frø av arter som blomstrer fra tidlig til seint i sesongen. Du må ikke samle frø av høyvokste gjengroingsarter som geitrams, hundekjeks og mjødurt i de frodige kantene. Dette er plantearter vi ikke ønsker å ha i blomsterenger fordi de gjerne tar overhånd og skygger ut de lave plantene.

Den viktige landskapsøkologien Landskapsøkologi handler om fordelingen av leveområder til planter og dyr, og sammenhengene mellom dem i landskapet. I kulturlandskapet vil fordelingen av slåttemarker, naturbeitemarker, skog og artsrike kanter ha stor betydning for plantene og insektene som lever der. Jo kortere avstand det er mellom gode leveområder, desto lettere kan plantene spre seg med frø, utveksle gener og få større utbredelse. Tett kontakt mellom leveområdene vil også sikre at insektene flyr mellom dem og skaffer seg nektar og pollen gjennom hele sesongen. I tillegg til at de gamle kulturmarkene var mye vanligere tidligere, ble også kantsonene i landskapet skjøtta og holdt i hevd. Dette gjorde det lettere for artene å overleve og spre seg i landskapet. Med overgang fra småskala til storskala landbruk er det blitt færre blomsterenger og færre artsrike kantarealer. Dette har gjort at avstanden mellom blomsterengene er blitt betydelig større, og gjenværende enger er blitt mer isolerte. Det er viktig å se landskapet i sammenheng og sørge for et nettverk av leveområder og spredningsveier for artene som lever der. For å sikre robuste og gode leveområder for flest mulig arter må vi fokusere på hele landskapet og ikke bare se isolert på de gjenværende små og artsrike arealene.Veikanter, skogkanter og andre kantarealer kan være viktige korridorer for både planter og insekter og bidra til at de artsrike områdene opprettholder mangfoldet. Etablering av nye blomsterenger er også et viktig bidrag for å skape flere leveområder i landskapet. Selv om slike nye arealer i første omgang ikke er så artsrike som de gamle kulturmarkene, vil de spille en viktig rolle med tanke på spredning av artene mellom de mer verdifulle områdene.

22


Figur 9. For å ta vare på planter og insekter i kulturlandskapet må vi se hele landskapet i sammenheng, både slåttemarker, naturbeitemarker og kanter. Engan­Ørnes i Sørfold kommune i Nordland er et godt eksempel på et slik variert landskap. Foto: A. Bär/NIBIO.

Figur 10. I bydelen Lade i Trondheim ligger ei artsrik slåttemark som skjøttes med slått hvert år. Også i byer og tettbygde strøk er det viktig at det legges til rette for og skjøttes blomsterenger med ville markblomster. Foto L. Johansen/NIBIO.

23


Frøbanker Frøbanken i jorda: Selve ordet frøbank betyr egentlig et lager av levedyktige frø. I naturen finnes det en stor frøbank i jorda. Dette lageret fungerer som en slags buffer av frø, siden frøa blir værende i hvilestadiet, inntil spiringsforholdene blir gode. Noen av de plantene som lever i kulturlandskapet har en kortvarig frøbank (ett til noen få år), mens andre arter har en frøbank som varer i flere tiår. Nasjonal frøbank: Når vi snakker om kunstige frøbanker for bevaring av frø, så omfatter dette frø som oppbevares i kunstig hvile, i en fryser. Frø som lagres tørt og kaldt kan beholde spireevnen i lang tid. I Norge har vi en nasjonal frøbank for frø av trua ville plantearter. Den befinner seg på Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Botanikere fra Norges 6 botaniske hager og flere andre samler inn frø til den frøbanken. Før en innsamling av frø kan lagres i den norske nasjonale frøbanken må all informasjon om innsamlingen legges inn i en database. Internasjonale frøbanker: Duplikater av frøinnsamlingene av norske truete plantearter sendes til verdens største frøbank for ville plantearter: Millenium Seed Bank i Wakehurst, Kew, England. Nordisk Genressurssenter (NordGen) huser den nordiske frøbanken for dyrkede planter og deres ville slektninger i Norden. Svalbard globale frøhvelv, NordGen er et internasjonalt sikkerhetslager for frø fra kulturplanter og deres ville slektninger.

24


PLANTENE I ENGA


50


Engtjæreblom (Viscaria vulgaris)

Hvor finner vi engtjæreblom? Engtjæreblom vokser lysåpent og tørt, på knauser, i tørrbakker, veikanter, i ugjødsla slåtte- og beitemarker. Den er vanlig i Sør-Norge med unntak av ytre fjordstrøk på Vestlandet og vokser helt opp til 1350 moh.

Figur 30. Mange sommerfugler tiltrekkes av engtjæreblom. Svalestjert (Papilio machaon) besøker gjerne nektarplanter som vokser tørt, slik som engtjæreblom. Svalestjertlarven lever derimot på skjermplanter som vokser fuktig, slik som melkerot (Peusedanum palustre), kvann (Angelica archangelica) og sløke (A. sylvestris). Det er derfor viktig at det også finnes fuktige områder der denne sommerfuglen lever. Foto: R. Linjord.

51


Figur 31. På bildet t.h. biter ei mark­ humle (Bombus pratorum) hull i nektarspora på engtjæreblom og røver nektar uten å pollinere planta, merk også det fiolette klisteret på stenge­ len. T.v. ses blomsterstand med nær modne frøkapsler. Foto: Hhv. E. Sval­ heim og O. Hetland/begge NIBIO.

Blomstring og pollinering Engtjæreblom blomstrer i mai–juli. Den har insektpollinering, og er ei god nektarplante som besøkes av insekter innen flere artsgrupper, slik som humler, blomsterfluer og mange sommerfugler, både dagaktive som svalestjert og nattaktive som nattfly. Men det er først og fremst de langtungete humlene som sammen med sommerfugler regnes som de viktigste pollinatorene. Andre humler og honningbier røver ofte bare nektaren, se figur 31. Engtjæreblom har mange blomster samla i toppen og en klebrig stengel under bladfestene. Klisteret beskytter blomstene mot angrep av småinsekter som kommer oppover stilken på jakt etter mat. Det kan være bladlus som vil suge på stengelen eller maur som vil opp i blomsten for å stjele nektar. 52


Først-hannlige og først-hunnlige blomster Engtjæreblom er førsthannlig, det vil si at pollenbærerne modnes før arrene i samme blomst. En sommerfugl som stikker den lange snabelen sin ned i nektarspora, får pollen på seg, og når den flyr videre til blomster i et seinere stadium, vil pollen kunne overføres til modne arr. Planta unngår dermed å pollinere seg selv og sikrer seg gener fra andre individer. Krysspollinering øker den genetiske variasjonen blant de ulike planteartene innen et område, noe som er viktig for artenes overlevelse på lengre sikt. Også skogstorkenebb, blåknapp og mange av korgplantene er førsthannlige, mens for eksempel smalkjempe og dunkjempe er førsthunnlige, dvs. at arret modnes først.

Frøspredning og høsteråd Frøa er nyreforma, ruglete og ligger i en krukkeforma kapsel som sprekker opp i toppen. En kapsel kan ha 150–250 frø, og ei plante kan totalt produsere mellom 1000 og 10 000 frø. Frøa spres når den brune, stive stengelen med de modne frøkapslene settes i bevegelse når et dyr passerer eller i sterk vind. Frøa spres også av og til med maur. Engtjæreblom gjør seg tidlig ferdig med blomstring og frøsetting (juni–juli). Frøa modnes jevnt, gjerne 3–4 uker etter blomstring. Det rette tidspunktet å samle frø på er når de fleste kapslene har begynt å åpne seg. Da er kapslene inntørka og brune, mens frøa er mørkebrune og noen litt rødlige. Det er lett å klippe av øverste del av planta der kapslene sitter og velte frøa forsiktig over i en pose eller bøtte. Figur 32. Modne frø av engtjæreblom. Forventet spireevne for handhøsta frø er ca. 80 % og tusenfrøvekta ca. 0,065 g. Foto: O. Hetland/NIBIO.

1 mm

53


Rød jonsokblom (Silene dioica)

Hvor finner vi rød jonsokblom? Dette er ei vanlig plante i slåtte- og beitemarker. Men den vokser også i beita skog og i fulldyrka eng og øker gjerne i mengde ved økt næringstilførsel. Rød jonsokblom er vanlig nesten over hele landet, fra fjæresteinene og til langt over tregrensa. Blomstring og pollinering Rød jonsokblom blomstrer fra mai til august og er helt avhengig av insektpollinering for å utvikle frø. Den har nemlig egne hannplanter og hunnplanter og må ha hjelp til å overføre pollenet fra blomsten på hannplanta til blomsten på hunnplanta, se også faktaboks side 167. Det er flere insekter Figur 33. Rød jonsok­ blom med sitronsom­ merfugl (Gonepteryx rhamni). Sitronsom­ merfuglen er godt kamuflert med for­ men, fargen og årene på vingene som får den til å ligne et blad. Spissene på vingene gjør at kondensvann lett kan renne av når den hviler seg på undersiden av sten­ gler og blad. Foto: O. Hetland/NIBIO.

54


Figur 34. De modne frøkapslene til rød jonsokblom ser ut som krukker. Foto: O. Hetland/NIBIO.

som gjerne hjelper til med dette, som for eksempel humler, sommerfugler og ulike fluer, særlig blomsterfluer. Frøspredning og høsteråd Rød jonsokblom er forholdsvis lett å samle frø fra. Planta er opprett, kraftig og har opptil flere hundre frø samla i ei «krukke». Denne «krukka», som altså er frøkapselen, åpner seg når frøa blir modne. Rød jonsokblom kan høstes fra slutten av juni når både frøkapslene og den øverste delen av stengelen er blitt brune. Frøa er svarte og modne selv om frøkapslene bare så vidt har åpnet seg. Det er enklest å klippe av hele kapselen over en pose, eller rett og slett bare helle frøet over i en beholder. Ettersom frøkapslene på hver plante modner over en litt lengre periode, kan vi komme tilbake til samme plante og høste flere ganger.

1 mm

Figur 35. Frø av rød jonsokblom (over) og frø­ kapsel med modne frø til venstre. Handhøsta frø har en tusenfrøvekt på 0,7–0,8 g og en spireevne på 70–80 %. Foto: Hhv. O. Hetland og A. Bär/begge NIBIO.

55


Frøboka gir deg råd og inspirasjon til hvordan du kan samle inn frø av ville markblomster fra veikanter og artsrike kulturmarker der du bor. Frøa kan du bruke til å etablere små blomsterenger. Boka kommer med forslag til omtrent 50 markblomster som hører hjemme i norske blomsterenger og som spiller en viktig rolle for alle insektene som pollinerer dem. Mange av de markblomstene vi har beskrevet, kan du finne i hele landet. I Frøboka vil du lære om blomstenes oppbygning, når de blomstrer og setter frø og hvilke insekter som pollinerer dem. Ved hjelp av detaljerte foto vil du få hjelp til å kjenne igjen plantene i forskjellige utviklingsstadier, når de er visne og har modne frø, hvordan frøa ser ut og hvordan de kan høstes og tørkes. Du blir også kjent med de gamle kulturmarkene og våre viktigste pollinatorgrupper, og om hvorfor dette mangfoldet nå trues og hva vi kan gjøre for å ta vare på det. Frøboka er utarbeidet av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, gjennom et samarbeid mellom ni forskere og ingeniører ved ulike avdelinger og divisjoner. Avdeling kulturlandskap og biomangfold har ledet arbeidet.

Handbok for innsamling av lokale frø til insektvennlig blomstereng

ELLEN J. SVALHEIM (RED.) ISBN 978-82-450-3502-5