Naturbeitemarker

Du bør ikke samle frø fra sjeldne planter.

Flere av plantene i kulturlandskapet er blitt svært sjeldne, fordi leveområdene forsvinner. De planteartene som står i fare for å dø ut, er derfor oppført på Norsk rødliste for arter, som utarbeides av Artsdatabanken. Dette er ei liste som omfatter både planter og dyr, og som beskriver hvor alvorlig situasjonen er for disse artene. Rødlista oppdateres jevnlig. Av og til kan situasjonen for enkeltarter ha blitt bedre, slik at de kan tas ut av lista.

Når du skal i gang med å etablere din egen blomstereng, vil vi anbefale at du ikke samler frø fra disse sjeldne plantene. De må få stå i fred i kulturmarkene. Isteden må det settes i gang restaurerings- og skjøtselstiltak (for eksempel hogst, beiting, slått med mer), som gjør at de vil trives bedre der de allerede vokser. Hvis det likevel skulle være behov for å samle frø fra dem, er dette noe som bør overlates til fagfolk.

De rødlista artene deles inn i forskjellige klasser, alt etter hvor trua og sjeldne de nå er blitt: •Kritisk trua (CR, critically endangered) •Sterkt trua (EN, endangered) • Sårbar (VU, vulnerable) •Nær trua (NT, near threatened) Hos Artsdatabanken vil du finne mer informasjon om rødlista og hvilke arter som til enhver tid står oppført der: www.artsdatabanken.no/Rodliste

Bruk Bondens kulturmarksflora og andre floraer for å bli bedre kjent med de rødlista artene.

Naturbeitemarker

Naturbeitemarkene er udyrka beitemarker som er lite eller ikke gjødsla. Slike arealer har mange av de samme artene som slåttemarkene, men vanligvis er de mer grasrike og ikke så fargerike. Dette har sammenheng med at slått og beite påvirker vegetasjonen på forskjellige måter. I ei naturbeitemark vil mange planter bli beita ned, mens i ei slåttemark rekker de fleste individene å blomstre og sette frø før det slås.

Artssammensetningen i naturbeitemarkene påvirkes av klimaet, jordsmonnet og tilgangen på fuktighet. I tillegg er det også avgjørende hvilke

18

Figur 5. I Norge går det fortsatt mange beitedyr på utmarksbeite om sommeren. Beitedyra foretrekker å beite gras og urter og sprer på den måten frø av markblomster rundt omkring i utmarka. Derfor kan du også samle frø av markblomster ved setre, åpne skogsog fjellbeiter, langs tråkk og stier der beitedyra ferdes. Bildet viser storfe på naturbeite i Luster kommune. Foto: B. Bele/NIBIO.

Figur 6. Ei stor og artsrik naturbeitemark som beites av geit på Reinøya i Karlsøy kommune. Dette er et fint område å samle frø. Deler av dette beitet har nok vært slåttemark tidligere. Slåttemarker og naturbeitemarker har mange felles arter. Mange tidligere slåttemarker har gått over til naturbeiter etter at slåtten opphørte. Foto: E. Svalheim/NIBIO.

19