Slåttemarker

Hvorfor det er viktig å samle frø i nærområdet?

Vi anbefaler deg alltid å samle frø i nærheten av der du vil etablere blomsterenga. Da tar du hensyn til plantenes naturlige utbredelse og krav til voksested og klima. Ballblom er en art som trives på Østlandet og i Nord-Norge, mens svartknoppurt og kystgrisøre er arter som trives på kysten på Sør- og Vestlandet. Disse regionale forskjellene er viktige å ta vare på.

Mange av artene i denne boka er vanlige over hele landet, slik som markjordbær, ryllik og blåklokke. Likevel bør frø av disse artene også samles inn i nærområdet. Artene har gjennom naturlig utvalg tilpassa egenskapene (genene) sine til det området de vokser i. En slik egenskap er toleransen de har for å overleve ved lave temperaturer og et langvarig snødekke. En annen egenskap er blomstringstid, som er viktig for det fine og samstemte forholdet mellom plantene og de pollinerende insektene. Sår du blåklokkefrø fra Sørlandet i Nord-Norge kan blåklokka komme til å blomstre tidligere enn det som er vanlig der, og dermed vil den komme i utakt med insektene som skal pollinere den.

Slåttemarker

Slåttemarkene har ofte et høyt innhold av markblomster og kalles også for blomsterenger. De tradisjonelle slåttemarkene ble slått og høsta for å ha vinterfôr (høy) til dyra. I tillegg til slåtten var det også vanlig å beite disse engene om våren og høsten. Tradisjonene med slått og beite varierte mellom ulike landsdeler og lokalt fra bygd til bygd. Typisk for slåttemarkene er at de ble slått seint i sesongen (fra 10. juli og utover), etter at de fleste plantene hadde satt frø.

Artssammensetningen i slåttemarkene varierer mye, fra nord til sør og fra kyst til innland. Generelt vil slåttemarker på kalkholdig berggrunn ha et høyere artsmangfold enn slåttemarker på kalkfattig berggrunn. Artsmangfoldet varierer også i forhold til tilgangen på fuktighet, og en kan gjerne skille mellom tørre, friske og fuktige enger.

Tidligere dekte slåttemarkene store arealer i innmark og utmark, men de siste hundre årene regner vi med at over 90 % av denne naturtypen

16

Figur 4. Slåttemarkene har et høyt innslag av markblomster og kalles derfor også for blomsterenger. I Norge har vi stor variasjon mellom ulike typer enger. Variasjonen skyldes ulike fuktighetsforhold, kalkinnhold i jorda, hvor i landet en befinner seg og hva slags skjøtsel enga har hatt. Øverst t.v. tørrfrisk, middels baserik eng med skogmarihand, brudespore og prestekrage i Trøndelag; t.h., ballblomskogstorkenebbfukteng i Nordland. Foto: B. Bele, A. Bär/begge NIBIO. Nede t.v. prestekragerødkløverengkalleng i gamle Buskerud og tørreng med prikkperikum og blåmunke i Agder. Foto: E. Svalheim/NIBIO.

har gått tapt på grunn av bruksendringer og gjengroing. Slåttemarkene er nå en kritisk trua (CR) naturtype og følges opp gjennom en nasjonal handlingsplan. Den er også en utvalgt naturtype som har en viss beskyttelse gjennom naturmangfoldloven.

Kjenner du til ei artsrik, lokal slåttemark, er det et utmerket område å samle frø fra. Men husk å spørre grunneieren om lov først. Å tråkke rundt i enga før slåtten er ikke bra! Det enkleste vil være om du får hente noe av graset rett etter slåtten og ta det med dit du ønsker å etablere flere blomstrende planter, se side 44. Å samle frø fra planter som står igjen i kanter og rundt der det ikke er slått, er også mulig.

17