Tørrbakker og knauser

husdyr som beiter, når de beiter og hvor hardt vegetasjonen beites ned. Siden beitedyra gjerne velger de plantene som smaker best eller har et høyt næringsinnhold, vil ei beitemark ha innslag av tuer, busker med stikkende torner og partier med vegetasjon som blir stående igjen etter beitesesongen. I dag er mange av de gamle slåttemarkene gått over til å bli beitemarker fordi de ikke slås lenger.

Ønsker du å samle frø fra ei naturbeitemark, kan du leite i kantene og i de tørreste og mest artsrike partiene. Spør alltid grunneier før du går inn på innmark, og husk å ta hensyn til beitedyra. På utmarksbeiter kan du for eksempel leite etter frø langs stier og ferdselsveier og i partier som ikke er hardt nedbeita. Det vil også være mulig å finne frøbærende planter inntil gjerder, bygninger og andre steder der beitedyra ikke kommer til.

Tørrbakker og knauser

Tørrbakker og knauser kan også bli beita og har gjerne et høyt plantemangfold. Siden jordsmonnet er tynt, vil vegetasjonen være prega av planter som tåler tørke godt. Mange av planteartene som vokser her, blomstrer derfor tidlig om våren, før tørkeperiodene setter inn. Plantemangfoldet varierer etter naturforholda, og tørrbakker og knauser på kalkholdig berggrunn er spesielt artsrike.

Figur 7. Tørrbakkene har ofte et høyt artsmangfold. T.v. tørrbakke i Geiranger, Møre og Romsdal, t.h. tørrbakke og skrinne partier i ei slåttemark i Rana, Nordland. Foto: B. Bele, A.Bär/begge NIBIO. 20