Pollinering, befruktning og frøutvikling: Når kan vi samle frø?

Engtjæreblom (Viscaria vulgaris)

Hvor finner vi engtjæreblom? Engtjæreblom vokser lysåpent og tørt, på knauser, i tørrbakker, veikanter, i ugjødsla slåtte- og beitemarker. Den er vanlig i Sør-Norge med unntak av ytre fjordstrøk på Vestlandet og vokser helt opp til 1350 moh.

Figur 30. Mange sommerfugler tiltrekkes av engtjæreblom. Svalestjert (Papilio machaon) besøker gjerne nektarplanter som vokser tørt, slik som engtjæreblom. Svalestjertlarven lever derimot på skjermplanter som vokser fuktig, slik som melkerot (Peusedanum palustre), kvann (Angelica archangelica) og sløke (A. sylvestris). Det er derfor viktig at det også finnes fuktige områder der denne sommerfuglen lever. Foto: R. Linjord.

51

Figur 31. På bildet t.h. biter ei markhumle (Bombus pratorum) hull i nektarspora på engtjæreblom og røver nektar uten å pollinere planta, merk også det fiolette klisteret på stengelen. T.v. ses blomsterstand med nær modne frøkapsler. Foto: Hhv. E. Svalheim og O. Hetland/begge NIBIO.

Blomstring og pollinering Engtjæreblom blomstrer i mai–juli. Den har insektpollinering, og er ei god nektarplante som besøkes av insekter innen flere artsgrupper, slik som humler, blomsterfluer og mange sommerfugler, både dagaktive som svalestjert og nattaktive som nattfly. Men det er først og fremst de langtungete humlene som sammen med sommerfugler regnes som de viktigste pollinatorene. Andre humler og honningbier røver ofte bare nektaren, se figur 31.

Engtjæreblom har mange blomster samla i toppen og en klebrig stengel under bladfestene. Klisteret beskytter blomstene mot angrep av småinsekter som kommer oppover stilken på jakt etter mat. Det kan være bladlus som vil suge på stengelen eller maur som vil opp i blomsten for å stjele nektar.

52