Den viktige landskapsøkologien

veikant som slås seint eller der deler av kanten ikke slås, og oppsøk den fl ere ganger i løpet av sommersesongen. Da kan du få samla frø av arter som blomstrer fra tidlig til seint i sesongen. Du må ikke samle frø av høyvokste gjengroingsarter som geitrams, hundekjeks og mjødurt i de frodige kantene. Dette er plantearter vi ikke ønsker å ha i blomsterenger fordi de gjerne tar overhånd og skygger ut de lave plantene.

Den viktige landskapsøkologien

Landskapsøkologi handler om fordelingen av leveområder til planter og dyr, og sammenhengene mellom dem i landskapet. I kulturlandskapet vil fordelingen av slåttemarker, naturbeitemarker, skog og artsrike kanter ha stor betydning for plantene og insektene som lever der. Jo kortere avstand det er mellom gode leveområder, desto lettere kan plantene spre seg med frø, utveksle gener og få større utbredelse. Tett kontakt mellom leveområdene vil også sikre at insektene fl yr mellom dem og skaff er seg nektar og pollen gjennom hele sesongen.

I tillegg til at de gamle kulturmarkene var mye vanligere tidligere, ble også kantsonene i landskapet skjøtta og holdt i hevd. Dette gjorde det lettere for artene å overleve og spre seg i landskapet. Med overgang fra småskala til storskala landbruk er det blitt færre blomsterenger og færre artsrike kantarealer. Dette har gjort at avstanden mellom blomsterengene er blitt betydelig større, og gjenværende enger er blitt mer isolerte.

Det er viktig å se landskapet i sammenheng og sørge for et nettverk av leveområder og spredningsveier for artene som lever der. For å sikre robuste og gode leveområder for fl est mulig arter må vi fokusere på hele landskapet og ikke bare se isolert på de gjenværende små og artsrike arealene. Veikanter, skogkanter og andre kantarealer kan være viktige korridorer for både planter og insekter og bidra til at de artsrike områdene opprettholder mangfoldet.

Etablering av nye blomsterenger er også et viktig bidrag for å skape fl ere leveområder i landskapet. Selv om slike nye arealer i første omgang ikke er så artsrike som de gamle kulturmarkene, vil de spille en viktig rolle med tanke på spredning av artene mellom de mer verdifulle områdene.

22

Figur 9. For å ta vare på planter og insekter i kulturlandskapet må vi se hele landskapet i sammenheng, både slåttemarker, naturbeitemarker og kanter. EnganØrnes i Sørfold kommune i Nordland er et godt eksempel på et slik variert landskap. Foto: A. Bär/NIBIO.

Figur 10. I bydelen Lade i Trondheim ligger ei artsrik slåttemark som skjøttes med slått hvert år. Også i byer og tettbygde strøk er det viktig at det legges til rette for og skjøttes blomsterenger med ville markblomster. Foto L. Johansen/NIBIO.

23

Frøbanker

Frøbanken i jorda: Selve ordet frøbank betyr egentlig et lager av levedyktige frø. I naturen finnes det en stor frøbank i jorda. Dette lageret fungerer som en slags buffer av frø, siden frøa blir værende i hvilestadiet, inntil spiringsforholdene blir gode. Noen av de plantene som lever i kulturlandskapet har en kortvarig frøbank (ett til noen få år), mens andre arter har en frøbank som varer i flere tiår.

Nasjonal frøbank: Når vi snakker om kunstige frøbanker for bevaring av frø, så omfatter dette frø som oppbevares i kunstig hvile, i en fryser. Frø som lagres tørt og kaldt kan beholde spireevnen i lang tid. I Norge har vi en nasjonal frøbank for frø av trua ville plantearter. Den befinner seg på Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Botanikere fra Norges 6 botaniske hager og flere andre samler inn frø til den frøbanken. Før en innsamling av frø kan lagres i den norske nasjonale frøbanken må all informasjon om innsamlingen legges inn i en database.

Internasjonale frøbanker: Duplikater av frøinnsamlingene av norske truete plantearter sendes til verdens største frøbank for ville plantearter: Millenium Seed Bank i Wakehurst, Kew, England.

Nordisk Genressurssenter (NordGen) huser den nordiske frøbanken for dyrkede planter og deres ville slektninger i Norden. Svalbard globale frøhvelv, NordGen er et internasjonalt sikkerhetslager for frø fra kulturplanter og deres ville slektninger.

24