Et livslangt vennskap Venneforeningens ringrev takker for seg, og gir ledervervet videre til en som har hatt et nært forhold til Bergens stolthet i snart 50 år. Tekst og foto: Ann Karene Rasmussen
Statsraad Lehmkuhl har nettopp kommet hjem til Bergen etter en tre måneder lang langt tokt med Sjøkrigsskolen. På kaien møtes styrelederen som har holdt roret stødig i Venneforeningen siden 2009, og han som skal styre ferden videre. – Det blir som å hoppe etter Wirkola, sier Ove Lind og vender blikket mot Pål Jangård. Mannen som nå gir fra seg vervet beskrives som et «drivjern». Han lever og ånder for Statsraaden, og klarer å få seilskipet inn i de fleste samtaler. Det inspirerer andre. Spesielt arvtakeren, som selv har en historie med skipet som går langt tilbake i tid.
Sneiet Sotrabroen Året er 1972. Bergens Seilforening fyller 100 år. På vei fra Bergen til Haugesund ligger Ove over kulen på masten. 48 meter over dekk. I møte med Sotrabroen føles det som at seilskuten ikke går under. – Jeg måtte klatre opp og vise at jeg var mann, sier han selv og ler.
– Dette var før HMS, legger Pål til. Og med et ekstra sug i magen og to meter klaring seilte Statsraaden og førstereisgutt Ove til nye farvann. Det var starten på reisen som skulle gå både til havs og til lands. Den nyvalgte lederen har allerede ti år bak seg i styret og forteller om et stort engasjement for å bidra til at skipet lever videre.
Vil savne mannskapsånden Mellom de to gode vennene sitter historiene og latteren løst. Det er helt tydelig at Statsraad Lehmkuhl har vært og fortsatt er en veldig viktig dame i livene deres. Selv var Pål medseiler første gang i 1993. – Det var første gang Bergen var vertskap for Tall Ships Races, og jeg ble med på toktet fra Bergen til Larvik. Etter hvert fikk han høre at det var behov for skipslege om bord. Han meldte seg til tjeneste, og var med på første tokt som Statsraadens skipslege samme høst. Seilasene har brakt han til blant annet Sverige, Danmark, Nederland, Frankrike, Spania og Por20
tugal. Og over Nordsjøen til Orknøyene, Færøyene og Shetland. – Å ankomme Shetland med Lehmkuhl er helt spesielt, sier Pål og forteller om den tette kontakten mellom øygruppen og Norge under krigen. Dette er fremdeles synlig i Scalloway Museum og i navngivingen av slippen i landsbyen, Kronprins Olav Slipp. Engasjementet til Pål ble lagt merke til. Daværende direktør for Statsraad Lehmkuhl tok kontakt, og Pål gjorde sin inntreden i Venneforeningens styre i 1999. Det han kommer til å savne mest når han nå takker for seg er livet om bord. Den gode mannskapsånden, som han beskriver som helt unik. – Men det er en tid for alt. Det er lurt å tenke nytt, og gjøre ting på en annen måte. Det er et veldig kompetent styre som er valgt nå, og jeg er sikker på at det kommer til å gå veldig bra, sier han.
En av ti var med i Venneforeningen Statsraad Lehmkuhls Venneforening feirer i år 45 år. Seilskipet som hadde vært en del av Bergens by bilde siden 1920-tallet var i 1976 i konkursboet til Hilmar Reksten. Bygget i Tyskland i 1914, så landet nå
