9 minute read

Eit heilt liv på sjøen

Tekst: Guni Kaldestad

David og Marc i 2004.

I besøksstolen på kontoret mitt sit overstyrmannen på Statsraad Lehmkuhl, David Seidl, med ein rykande kaffikopp i hendene. Han er komen inn i varmen frå eit surt og grått februarvær, men vinterværet ser ikkje ut til å plage den vante sjømannen.

– Fortel om deg sjølv David. Korleis byrja historia di på Statsraad Lehmkuhl? – Vel, jeg startet som tredjestyrmann/instruktør sammen med min bror Marc på skipets første seiltokt på mange år. Toktet gikk med skoleungdommer mellom Bergen og Bremerhaven i 1986. Da jobbet jeg for tiden med min bror på Christian Radich som sesongarbeider etter endt styrmannsskole i Tønsberg. På den tiden ble ikke seilskipene drevet på samme måte som i dag. Det var mye frivillighetsarbeid og det meste var sesongbetont. Så fikk daværende kaptein på Christian Radich, Asbjørn Espenak, jobb som kaptein på Statsraad Lehmkuhl og måtte skaffe mannskap til å rigge opp og seile skipet, så da hentet han en gjeng fra Radich til dette. Det var sånn det startet.

Ein båt i hagen David har opplevd mykje og har hatt ein nokså uvanleg barndom og ungdomstid. Han vaks opp i Vancouver i Canada med foreldre, to eldre systre og ein eldre bror, Marc, som i dag er ein av kapteinane

på Statsraad Lehmkuhl. Dei var ein familie som tilbrakte mykje tid på sjøen i båt.

– Faren vår bygde jo seilbåt i hagen, en liten ketsj på 56 fot. Jeg var ikke mer enn fem eller seks år da vi begynte å seile i Stillehavet.

Det vart ikkje mykje tid til ordinær skulegong, så dei måtte bruke dei ressursane dei hadde for handa.

– Foreldrene våre var påpasselige når de skaffet mannskap, at de hadde litt bakgrunn. Det var i alle fall et par, tre stykker som kunne undervise oss i ulike fag.

Då foreldrene vart skilt tidleg på 70-talet vart systrene buande hos mora mens David og Marc fortsatte å segle med far sin og hans dåverande båtpartnar Garry, og etter kvart også med stemora Alise. Etter ei stund bestemte faren og Garry seg for å kjøpe ei gammal fiskeskøyte dei fann til salgs i Kristiansund. Skøyta heitte «Moder».

– Tanken var at «Moder» blant annet skulle brukes til filminnspillinger og chartervirksomhet i USA, så de bygde den om til seilskute i sjørøverstil. Dei måtte lære seg norsk og sidan dei mangla den formelle grunnleggande skulegongen vart det ei strevsam tid. Men «Moder» vart omsider ferdig og ferda gjekk så ned langs norskekysten til Danmark, Tyskland, Kanariøyene, Karibia og USA.

Draumen om noko større Det var ei vidunderleg tid. Dei kunne bade heile dagen i varmt vatn, gå i land på strender og vandre på oppdagelsesferd i regnskogen. Men draumen om å få segle på større fartøy vart stadig sterkare. Det hendte også at dei møtte Christian Radich.

– Det var liksom drømmen å seile på mye større skip med mer system, så vi tenkte at der må vi prøve å komme oss om bord. Vi traff jo mannskapet der en gang i blant.

Og i 1980, då David var berre 15 år og Marc var 16, fekk dei endeleg kadettplass på Christian Radich. Etter dette jobba dei som jungmenn og vart etter kvart lettmatrosar og matrosar. Så stod styrmannsskule i Tønsberg for tur.

– Vi måtte anstrenge oss mer og jobbe hardere på skolen enn de andre i klassen. Det ble mange lange netter og helger for å komme gjennom stoffet. Mens de andre kunne være ute og feste, drev vi med lekser.

Trearbeid og snekkring For David var det mellom alt som skjedde ein del reising mellom Norge og USA der han jobba saman med far sin som dreiv med kaibygging og båtreparasjonar.

– Jeg drev mye med snekkerarbeid på den tiden. Det var det jeg holdt på med og som var interessen min. Trearbeid og båtbygging. Det ligger i blodet mitt, det praktiske.

– Så draumen var ikkje å bli sjømann? – Jeg var jo veldig ung og usikker på den tiden, men jeg tenkte på å bli arkitekt, for jeg likte å tegne. Men så var det jo skolegang på seks år, så det var ikke så lett. Jeg måtte ha noen papir for å komme inn. Det var en drøm som det aldri ble noe av.

Hippi på stranda Livsreisa til David og bror hans er svært lik. Bortsett frå eit par år tidleg på 90-talet då dei jobba på kvar sine cruiseskip, David på Viking Princess og bror hans på SS Norway, har dei stort sett alltid vore saman. Med eit unntak.

– Etter cruiseperioden bodde jeg fire måneder ved en strand, Redondo Beach Marina, i Los Angeles i USA. Jeg var sammen med en jente der. Hun hadde fått en seilbåt av faren sin som trengte oppussing. Så jeg bodde om bord på seilbåten og reparerte den mens den lå på vannet. Den trengte en del arbeid og kjærlighet. Både båten og henne. Seglbåten vart aldri ferdig. Men så fekk han igjen eit tilbod frå Christian Radich i 1992. Dei trengte ein fyrstestyrmann i samband med «Columbus», ein regattaseglas frå Tenerife til Puerto Rico.

– Det passet egentlig litt dårlig for jeg var jo sammen med den jenta. Men jeg hadde jo ikke jobb og måtte ha penger, så jeg måtte bare gjøre det. Jeg kunne ikke bare leve på kjærlighet. Det var en veldig fin tid, men samtidig vanskelig økonomisk. Jeg søkte masse jobber på snekkerverksted, men fikk ingenting. Jeg tror likevel det var bra for meg å ha en liten avsporing. At jeg ikke bare har vært med min bror, men at jeg fikk gå mine egne veier. Det kan jo hende en finner ut at en trives best sammen likevel.

Det var bror hans som til slutt la press på at han måtte kome til Norge igjen slik at dei blant anna kunne ta skipperskule samen i Bergen.

– Han var vel redd jeg skulle bli en sånn hippi, ler David.

I 1994 fekk han fast jobb på Statsraad Lehmkuhl og det var i Bergen han møtte den største kjærleiken; nemleg ho som skulle bli kona hans Mona. Og så var det gjort, det vart dei to. Med hus og born og alt det fine som høyrer med. Skjerpa Det er tydeleg at David har mykje kjærleik til skipet. Som alle sjømenn gler han seg til å kome heim til familien på slutten av ein arbeidsperiode, men når han skal om bord att har han sakna jobben og kollegaene.

Trearbeid og båtbygging. Det ligger i blodet mitt, det praktiske

David og Mona i 2012.

De dagene der det er nydelig vær, når vi seiler så fint og alt er bare et perfekt bilde. Da kan man ofte stå ved rekken og bare se ut og ta det inn.

– Jeg tenker jo på alle når jeg har fri. Går inn på Marine Traffic og ser hvor skipet er. Følger med på været og tenker «hvorfor seiler de den veien?», seier han med eit smil.

– Kva med uvær og slikt? – Dårlig vær er jo veldig spennende i seg selv. Det gir en mye tilbake, men man slapper ikke av på samme måte. Konsentrasjonen er skjerpet og man følger godt med alltid. Vi bruker jo sjekklister på det aller meste, men man har alltid sikkerheten i bakhodet i tillegg.

Han er likevel ikkje i tvil om kva som gjev den beste kjensla.

– Det må være de dagene der det er nydelig vær, når vi seiler så fint og alt er bare et perfekt bilde. Da kan man ofte stå ved rekken og bare se ut og ta det inn. Det kan være en solnedgang eller en klar stjernehimmel. På nattevakten har man ofte sånne opplevelser, der man seiler rolig, kanskje i sørlige strøk. Og man bare høre vannet passere forbi skroget.

Og så var det den framtida Eg undrar på korleis framtida ser ut for ein mann som heile livet har vore i bevegelse.

– Vi har jo snakket om å skaffe oss vår egen båt igjen. Bare kvitte oss med alt, Marc og jeg. Det er noe vi drømmer om. Å kunne oppleve det vi hadde før, sammen med familien og venner. Det er jo folk som gjør dette, ikke mange, men de er modige synes jeg. Så jeg tenker; hvorfor har jeg hus og driver og pusse opp og greier, det er jo mye styr med det. Du kan jo ha det mye enklere. Men så har du jo tryggheten, det er det en må si fra seg, avsluttar han.

BÅTMEGLING • SERVICE/VINTEROPPLAG • FORSIKRING • BÅTFINANS

BÅTMEGLING • SERVICE/VINTEROPPLAG • FORSIKRING • BÅTFINANSBÅTMEGLING • SERVICE/VINTEROPPLAG • FORSIKRING • BÅTFINANBÅTMEGLING • SERVICE/VINTEROPPLAG • FORSIKRING • BÅTFINANS S

Vår kundekrets er over hele landet! Vår kundekrets er over hele landet!Vår kundekrets er over hele landet! Vår kundekrets er over hele landet!

La båtdrømmen bli virkelighet La båtdrømmen bli virkelighetLa båtdrømmen bli virkelighet La båtdrømmen bli virkelighet

Selge båt - eller kjøpe båt? Selge båt - eller kjøpe båt? Selge båt - eller kjøpe båt?

Velkommen til Bergen Marinesenter Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt. Velkommen til Bergen Marinesenter Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt. Velkommen til Bergen Marinesenter Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt. Selge båt - eller kjøpe båt? Velkommen til Bergen Marinesenter Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen. . Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen. . Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen. . Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt. Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk. Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk. Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk. Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen. . Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk. Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld. Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld.Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld. Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet

This article is from: