Seiler inn i historien med ny kunnskap om havet

Statsraad Lehmkuhl skal gi ny kunnskap om tilstanden i havet under den kommende jordomseilingen One Ocean. Og forskningen skal deles med alle.

Tekst: Ove Sjøstrøm. Foto: Richard Sibley

Den gamle og stolte seilskuten ligger til kai ved Bradbenken i Bergen. Nå skal resten av det vitenskapelige utstyret monteres om bord. Den kommende jordomseilingen skal gi oss ny kunnskap om tilstanden til verdenshavene og menneskeskapte klimaendringer.

«One Ocean – Setting sail for the future», som seilasen er døpt, er en del av FNs tiårige satsing på havet og havforskning.

– Dette er Statsraadens første jordomseiling, og blir en tur for historiebøkene. Seilasen er åpen for publikum på flere etapper, og billetter kan bestilles nå, sier en entusiastisk Solveig Etter, eventplanlegger og markedskoordinator hos Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl. – Hvilke data skal dere samle inn? – Det blir en omfattende datamengde. Målingene skal kartlegge blant annet plankton, fisk, karbonopptak i havet, bølgehøyder, plastforurensing, temperatur og saltinnhold. Det vi måler vil forhåpentligvis gi oss ny kunnskap om klimaendringer og helsetilstanden til verdenshavene, sier Huse.

Samler inn miljø-DNA Forskerne om bord vil gå grundig til verks. One Ocean-toktet skal også dokumentere forekomst av både naturlig lyd og menneskeskapt støy, kartlegge mesopelagiske fisk, som er en betegnelse på små fiskearter som lever på 200 til 1000 meters dyp, og samle inn miljø-DNA fra ulike havområder under seilasen.

– Levende organismer gir fra seg små fragmenter av DNA som kan fortelle oss noe om artsmangfoldet i det havområdet vi befinner oss til enhver tid, forklarer Huse og understreker at dataene også blir viktige for å se på endringer som har skjedd over tid.

– Noe av forskningen vår sammenlikner prøver fra One Ocean-seilasen med kjente data fra tidligere tider. Hva har skjedd med havet siden ulike målinger startet? Dette kan fortelle mye om hvordan vi har påvirket verdenshavene og klimaet.

Hun oppfordrer alle som brenner for miljø og verdenshavene om å bli med på seilasen.

– Noe av målet er å bevisstgjøre publikum om miljøutfordringene vi må løse for at framtidige generasjoner skal arve en bærekraftig planet, sier hun og slår fast:

– Dette blir en opplevelse for livet enten du går med en forsker i magen, eller bare er av den eventyrlystne typen. Uansett vil du få en ny forståelse for verdenshavenes rolle som en viktig del av løsningen på fremtidens miljøutfordringer.

Flytter campus om bord Det er ikke bare publikum og forskere som er med på Jorden rundt turen. Underveis vil studenter fra ulike fagområder I løpet av 19 måneder skal Statsraaden besøke 36 bidra med datainnsamling og kunnskapsutveksling. havner jorden rundt. Startskuddet går i Arendal i august 2021, med avslutning i Bergen i april 2023. – Vi kommer til å ha to av våre studenter om bord Da har Statsraaden garantert gitt oss på hele seimye ny kunnskap om helsetilstanden lasen for å til verdenshavene og menneskeskap- vedlikeholde te klimaendringer. Det vi måler vil forhåpentligvis instrumen ter og samle – Da ideen ble unnfanget, var det gi oss ny kunnskap om klimaviktig for oss å få seriøse og store forskningsinstitusjoner med på seila- endringer og helsetilstanden sen, blant annet Havforskningsinsti- til verdenshavene tuttet og Universitetet i Bergen, forklarer Etter.

Ny kunnskap om verdenshavene Forskningsdirektøren hos Havforskningsinstituttet, Geir Huse, har tatt turen om bord for å ta en titt på utstyret som allerede er montert.

– Nå begynner det å ligne på et ekte forskningsskip. Vi gleder oss til alt er på plass og dataene begynner å strømme inn, sier han og smiler.

Havforskningsinstituttet skal koordinere alt av data og målinger som blir tatt under seilasen. I tillegg til Universitetet i Bergen og forskere tilknyttet Bjerknessenteret, bidrar partnere fra Høgskulen på Vestlandet, NORCE, Nansensenteret, Kongsberg Maritime og Meteorologisk institutt under seilasen. Utstyret om bord er montert både over og under vannlinjen.

Kule som blir brukt i kalibreringen av ekkoloddet. Foto Christine Fagerbakke

inn data. Dette gjør vi i samarbeid med Havforskningsinstituttet og NORCE, sier professor og klimaforsker Kerim Nisancioglu fra Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen.

Nisancioglu flytter også campus om bord når Statsraaden seiler inn i Karibia.

– Vi har laget et undervisningsopplegg der vi tilbyr studentene våre et tverrfaglig kurs om klima og bærekraft. Kurset går over tre uker under seilasen fra Curacao til Havanna på Cuba og videre til Nassau på Bahamas. Vi gjør også et stopp i Kingston på Jamaica under kurset, sier Nisancioglu og forteller videre at studentene også vil være med å seile Statsraaden.

Tett på Kunnskapsutveksling med universiteter både i Karibia, på småøyene i Stillehavet og i USA står også på programmet. – Litt av poenget med seilasen er også å knytte jamaicanske, amerikanske og norske studenter sammen for å diskutere både utfordringer og løsninger på klimaendringene som angår oss alle, sier han og slår fast:

– Dessuten vil studentene våre få en unik førstehånds kjennskap til hva som skjer med mennesker og lokalsamfunn når stormene blir sterkere og villere på grunn av klimaendringer. Den opplevelsen og erfaringen får de ikke i en norsk undervisningssetting. Statsraaden og One Ocean gjør vitenskapen og fagene våre veldig konkrete og levende for studentene våre.

Bidrar til ny forskning I kjølvannet av One Ocean vil det bli publisert mye ny og god forskning om både verdenshavene og klimaet, påpeker Havforskningsinstituttet. ves etter toktet, vil dataene være en kilde til utallige forskningsprosjekter og rapporter i årene som kommer, lover Huse.

Vi deler dataene med alle som vil bruke dem i forskning.

– Hva skjer med utstyret om bord når Statsraaden klapper til kai i Bergen i 2023? – Vi vil fortsette å samle inn data fra de installerte instrumentene og bruke Statsraaden som et forskningsskip, sier Huse.