Arsky
•
Bjærke • Bråthen • Bogstad • Dreyer • Lang-Holmen Aanderaa • Skjelstad Svendsen • Stordalen
Yrkesliv Barne- og ungdomsarbeiderfag vg2
Kompetansemål etter pedagogisk arbeid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for hva lek er, og lekens betydning for barn og unges læring og utvikling, og legge til rette for ulike former for lek tilpasset alder-, modning- og funksjonsnivå • drøfte faktorer for gode sosialiseringsprosesser hos barn og unge • planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere praktisk-estetiske aktiviteter i det pedagogiske arbeidet for barn og unge • beskrive didaktiske metoder i det pedagogiske arbeidet som bidrar til motivasjon og fremmer glede og mestring • gjøre rede for ulike observasjonsmetoder og vise hvordan
• • • • •
disse kan være utgangspunkt for pedagogisk arbeid gjøre rede for sentrale trekk i utviklingspsykologien og anvende disse i det pedagogiske arbeidet planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere for barn og unge som fremmer god helhetlig helse planlegge og lage enkle måltider i tråd med anbefalinger fra nasjonale helsemyndigheter veilede barn og unge om respekt og toleranse for ulike kulturer og fellesskapets verdier gjøre rede for tiltak som forebygger kriminalitet og bruk av rusmidler
Kompetansemål etter kommunikasjon og samhandling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for voksnes ansvar i samhandling med barn og unge og drøfte hvordan den voksnes relasjonsferdigheter påvirker samspillet mellom barn og voksne • beskrive barn og unges språkutvikling og hvilken betydning språket har for personlighetsutviklingen • gjøre rede for prinsippene for anerkjennende kommunikasjon og vise slik kommunikasjon i praksis • gjøre rede for ulike kommunikasjonsmetoder og vise hvordan tegn til tale kan brukes i samtale med barn og unge • samtale med barn, unge, foresatte, kolleger og andre samarbeidspartnere på en måte som fremmer trygghet og tillit • gjøre rede for betydningen av et godt selvbilde og en trygg
• • • •
identitet for barn og unges livsutfoldelse og skaperglede beskrive hva som kjennetegner en velfungerende gruppe og reflektere over og gjennomføre tiltak dersom gruppen fungerer dårlig gjøre rede for hva sosial kompetanse og kulturkompetanse er, og foreslå tiltak som kan bidra til å utvikle slik kompetanse hos barn og unge gjøre rede for hva en konflikt er, foreslå forebyggende tiltak og vise metoder for konflikthåndtering i praksis gjøre rede for hvordan man kan tilrettelegge for samisk kultur i arbeidet med barn og unge
Kompetansemål etter yrkesliv i barne- og ungdomsarbeiderfag Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • drøfte hva det vil si å være en profesjonell yrkesutøver og god rollemodell i barne- og ungdomsarbeiderfaget og å vise profesjonalitet i eget arbeid • drøfte muligheter og utfordringer som barn og unge møter i en digital hverdag og veilede barn og unge i å vise digital dømmekraft • gjøre rede for gjeldende regelverk for pedagogiske virksomheter og vurdere hvordan regelverket får konsekvenser for det pedagogiske arbeidet • drøfte hva brukermedvirkning og medbestemmelse betyr i møte med barn, unge og foresatte og vise hvordan dette kan komme til uttrykk i praksis • beskrive hva mobbing og krenkende atferd er, gi eksempler på forebyggende tiltak og vise hva aktivitetsplikten innebærer • reflektere over sammenhenger mellom identitet, seksualitet og selvfølelse og samtale med barn og unge om slike spørsmål
• • • • • • • •
gjøre rede for hva som kjennetegner alderstilpasset omsorg, tegn som tyder på omsorgssvikt, og ansvar og tjenestevei ved omsorgssvikt reflektere over hvordan barn og unges oppvekst kan være en ressurs i det praktisk-pedagogiske arbeidet gjøre rede for og praktisere god hygiene, og gjennomføre smitteverntiltak drøfte hva helse, miljø og sikkerhet og yrkesetikk betyr for arbeids- og læringsmiljøet gjøre rede for ergonomiske prinsipper og bruke disse i yrkesutøvelsen reflektere over hva det innebærer å ta miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen utføre grunnleggende førstehjelp tilpasset barn og unge ivareta egne rettigheter og plikter i arbeidsforholdet og gjøre rede for hvordan partene i arbeidslivet utfører sin samfunnsrolle i den norske modellen
Oversikt over kapitler og kompetansemål i Yrkesliv Kapittel
Kompetansemål
1. En profesjonell barneog ungdomsarbeider
Drøfte hva det vil si å være en profesjonell yrkesutøver og god rollemodell i barne- og ungdomsarbeiderfaget og å vise profesjonalitet i eget arbeid
2. Brukermedvirkning
Drøfte hva brukermedvirkning og medbestemmelse betyr i møte med barn, unge og foresatte og vise hvordan dette kan komme til uttrykk i praksis
3. Regelverk
Gjøre rede for gjeldende regelverk for pedagogiske virksomheter og vurdere hvordan regelverket får konsekvenser for det pedagogiske arbeidet
4. Oppvekst som ressurs
Reflektere over hvordan barn og unges oppvekst kan være en ressurs i det praktiskpedagogiske arbeidet
5. Digital dømmekraft
Drøfte muligheter og utfordringer som barn og unge møter i en digital hverdag og veilede barn og unge i å vise digital dømmekraft
6. Identitet, seksualitet og selvfølelse
Reflektere over sammenhenger mellom identitet, seksualitet og selvfølelse og samtale med barn og unge om slike spørsmål
7. Mobbing
Beskrive hva mobbing og krenkende atferd er, gi eksempler på forebyggende tiltak og vise hva aktivitetsplikten innebærer
8. Omsorg og omsorgssvikt
Gjøre rede for hva som kjennetegner alderstilpasset omsorg, tegn som tyder på omsorgssvikt, og ansvar og tjenestevei ved omsorgssvikt
9. Parter i arbeidslivet
Ivareta egne rettigheter og plikter i arbeidsforholdet og gjøre rede for hvordan partene i arbeidslivet utfører sin samfunnsrolle i den norske modellen
10. HMS og yrkesetikk
Drøfte hva helse, miljø og sikkerhet og yrkesetikk betyr for arbeids- og læringsmiljøet
11. Hygiene
Gjøre rede for og praktisere god hygiene, og gjennomføre smitteverntiltak
12. Ergonomi
Gjøre rede for ergonomiske prinsipper og bruke disse i yrkesutøvelsen
13. Miljøbevisste valg
Reflektere over hva det innebærer å ta miljøbevisste valg i yrkesutøvelsen
14. Førstehjelp
Utføre grunnleggende førstehjelp tilpasset barn og unge
Innledning Det er et spennende yrkesvalg du har gjort. Som barne- og ungdomsarbeider vil du møte barn og unge i mange ulike sammenhenger. Jobben din er viktig, og du vil oppdage at du spiller en viktig rolle i utviklingen til barn og unge du møter i arbeidet. Barne- og ungdomsarbeiderfag vg2 er delt inn i tre felles programfag: • pedagogisk arbeid • kommunikasjon og samhandling • yrkesliv i barne- og ungdomsarbeiderfag I programfaget yrkesliv i barne- og ungdomsarbeiderfag tar vi utgangspunkt i kunnskap og ferdigheter du behøver som yrkesutøver og i møte med barn og unge. Faget handler om hvilke regler og retningslinjer som gjelder for deg som yrkesutøver, og hvordan du kan gå fram for å møte barn og unge på en trygg og profesjonell måte. Ved hjelp av eksempler, refleksjonsoppgaver og aktiviteter får du øvd på å opparbeide større bevissthet rundt egne ferdigheter og utfordringer.
Vekst – Yrkesliv er tredelt: Del 1 Profesjonell yrkesutøver Del 2 Arbeid med barn og unge Del 3 Yrkesutøverens rettigheter og ansvar I del 1 ser vi på hva det vil si å være en profesjonell yrkesutøver, og hva brukermedvirkning innebærer. Du lærer også om hvilke lover som gjelder for deg i arbeidet med barn og unge. I del 2 ser vi på hvordan barn og unges oppvekst kan brukes som en ressurs i det pedagogiske arbeidet, og hvordan du kan veilede barn og unge i å vise digital dømmekraft. Du får innsikt i hvor viktig det er å trygge barn og unges identitet og seksuelle selvfølelse, og hvordan du kan forebygge mobbing. I del 3 får du kunnskap om hvordan arbeidslivet er bygd opp, og om HMS og yrkesetikk. Du lærer mer om hygiene og smittevern og ergonomi og hvordan du skal utføre førstehjelp. Du lærer også om hvilket ansvar du har for å gjøre arbeidsplassen så miljøvennlig som mulig.
Læreverket har også et eget nettsted med oppgaver, filmer, podkast og andre læringsopplegg: vekst.cdu.no
INNHOLD Innledning Læreplan DEL 1 Profesjonell yrkesutøver
Kapittel 1 En profesjonell barne- og ungdomsarbeider ................ 4 Å arbeide med barn og unge ................................. 6 Hvor jobber barne- og ungdomsarbeideren?.......... 8 Å være profesjonell barne- og ungdomsarbeider ... 17 Hva er en rollemodell? ......................................... 20 Fagbrev ............................................................... 25 Politiattest ........................................................... 26
Kapittel 2 Brukermedvirkning ................................. 30 Hva er brukermedvirkning og medbestemmelse?... 32 Lover og forskrifter om brukermedvirkning og medbestemmelse ............. 35 Brukermedvirkning på individnivå ........................ 41 Brukermedvirkning på systemnivå ........................ 44 Hva betyr brukermedvirkning og medbestemmelse for deg? ............................. 48
Kapittel 3 Regelverk ....................................................... 60 Regelverk for pedagogiske virksomheter .............. 62 Felles regelverk for pedagogiske virksomheter ..... 64 Regelverk for barnehagen.................................... 66 Regelverk for skolen ............................................ 69 Regelverk for skolefritidsordningen og aktivitetsskolen ............................................... 72 Fritidstilbud for barn og unge .............................. 74 Pedagogiske konsekvenser .................................. 75 Konsekvenser for det pedagogiske arbeidet i barnehagen ......................................... 79 Konsekvenser for det pedagogiske arbeidet i skolen .................................................. 85 Å arbeide på SFO eller AKS .................................. 87 Pedagogisk arbeid i fritidstilbud for barn og unge............................... 89
DEL 2 Arbeid med barn og unge
Kapittel 4 Oppvekst som ressurs ............................. 94 Hva utgjør en oppvekst? ...................................... 96 Familiens og nærmiljøets rolle i oppveksten ....... 100 Det flerkulturelle samfunnet .............................. 103 Religion og livssyn ............................................. 106 Utfordrende oppvekstmiljø ................................ 108 Oppvekst som ressurs ........................................ 110 Øvelser .............................................................. 112
Kapittel 5 Digital dømmekraft............................... 116 Hva er digital dømmekraft? ............................... 119 Muligheter og utfordringer i en digital hverdag ... 123 Påvirkning i hverdagen ...................................... 128 Digitale handlinger ............................................ 131 Å veilede barn og unge ..................................... 135 Veiled barna ut fra alder og modenhet .............. 136
Kapittel 6 Identitet, seksualitet og selvfølelse.............................................. 142 Hva er identitet? ................................................ 144 Hva er kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering? ..................................... 149 Interseksjonalitet og minoritetsstress .................. 151 Hva er seksualitet?............................................. 154 Barns seksuelle utvikling .................................... 157 Seksuell identitet ............................................... 159 Hva er selvfølelse? ............................................. 163 Sammenhenger mellom identitet, seksualitet og selvfølelse ..................... 166 Å samtale med barn og unge ............................ 170
Kapittel 7 Mobbing ........................................................ 174 Hva er mobbing? ............................................... 176 Hva kan mobbing føre til? ................................. 183 Hvem har ansvaret når barn og unge mobbes? ... 185 Aktivitetsplikten................................................. 186
Kapittel 8 Omsorg og omsorgssvikt ................... 192
Kapittel 11 Hygiene .......................................................... 276
Hva kan omsorg være? ...................................... 195 Privat og profesjonell omsorg ............................ 196 Ekte møter ........................................................ 198 Egenomsorg ...................................................... 199 Tilknytning ........................................................ 200 Omsorg og behov.............................................. 203 Omsorg for barn på ulike alderstrinn ................. 204 Omsorg for barn i alderen 0-2 år ....................... 206 Omsorg for barn i alderen 2-4 år ....................... 208 Omsorg for barn i alderen 4-6 år ....................... 210 Omsorg for barn i alderen 6-12 år ..................... 212 Omsorg for barn i alderen 12-18 år ................... 214 Omsorgssvikt ..................................................... 216 Tegn på omsorgssvikt ........................................ 218
Hva er hygiene?................................................. 279 Hva er en mikroorganisme? ............................... 280 Smittekjeden ..................................................... 283 Systematisk smittevernsarbeid ........................... 287 Smittevernrutiner og håndhygiene ..................... 290 Hygienerutiner i skole og barnehage.................. 294 Når barn er syke ................................................ 297
DEL 3 Yrkesutøverens rettigheter og ansvar
Kapittel 9 Parter i arbeidslivet ............................... 224 Den norske modellen......................................... 226 Hovedavtalen .................................................... 228 Partene i arbeidslivet.......................................... 232 Rettigheter og plikter i arbeidslivet..................... 233 Når du arbeider ................................................. 234 Når du får barn ................................................. 237 Når du er syk ..................................................... 238 Slutte i jobben ................................................... 239 Rett til å organisere deg..................................... 240
Kapittel 10 HMS og yrkesetikk .................................. 246 Hva er HMS? ..................................................... 248 Krav til HMS-arbeidet ........................................ 250 Ansvarlige for HMS-arbeidet .............................. 253 Arbeid med helse .............................................. 258 Arbeid med miljø ............................................... 260 Arbeid med sikkerhet ........................................ 264 HMS og læringsmiljøet ...................................... 266 Hva er yrkesetikk ............................................... 268 Yrkesetikk i barne- og ungdomsarbeiderfaget.... 269
Kapittel 12 Ergonomi ...................................................... 304 Hva er ergonomi? .............................................. 306 Ergonomi på arbeidsplassen .............................. 309 Belastningslidelser ............................................. 314 Forebygging av belastningslidelser ..................... 316 NAV Hjelpemiddelsentral og bedriftshelsetjenesten 319
Kapittel 13 Miljøbevisste valg ................................... 324 Å tenke miljøvennlig .......................................... 326 Miljøvennlige materialer .................................... 328 Kildesortering .................................................... 329 Miljøbevisste valg ved måltidene ........................ 331 Å komme seg rundt........................................... 334 Spar på ressursene............................................. 337
Kapittel 14 Førstehjelp ................................................... 344 Førstehjelp til barn og unge ............................... 346 Medisinsk nødtelefon, 113 ................................ 347 Forstuinger, brudd og blødninger ...................... 348 Blokkerte luftveier ............................................. 351 Huskeregelen BLÅS............................................ 354 Førstehjelp til bevisstløse.................................... 355 Hjerte- og lungeredning .................................... 356 Bevisstløshet og sideleie..................................... 359 Forgiftninger ..................................................... 361 Mental førstehjelp ............................................. 363 Brannskader ...................................................... 365
Begreper .................................................... 370 Stikkordsregister ................................. 378
Profesjonell yrkesutøver
EN PROFESJONELL BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Du skal kunne drøfte hva det vil si å være en profesjonell yrkesutøver og god rollemodell i barne- og ungdomsarbeiderfag, og vise profesjonalitet i eget arbeid
Du skal lære om • hva det vil si å være en profesjonell barne- og ungdomsarbeider • hvordan du kan være en god rollemodell for barn og unge
Kom
• hvordan du kan vise profesjonalitet i arbeidet ditt
i
ng a g
!
Hva er grunnen til at du har valgt å bli barne- og ungdomsarbeider? Har du hatt noen rollemodeller som har vært viktige for deg, og som har gjort at du har lyst til å bli barne- og ungdomsarbeider?
4
Y R K E S L I V • Kapittel 1
KAPITTEL
1
Å arbeide med barn og unge KORT OM
Som barne- og ungdomsarbeider vil du bli viktig for barn og unges utvikling. Sammen med andre skal du legge til rette for en trygg oppvekst som stimulerer til livsutfoldelse og skaperglede. Gjennom utdanningen du har begynt på, skal du bidra til å utvikle barn og unges identitet og kultur og fremme forståelse for at likeverd og likestilling er grunnleggende verdier. Det inngår også å reflektere over egne holdninger og verdier.
Gratulerer med et spennende yrkesvalg! Som barne- og ungdomsarbeider vil du komme til å møte barn og unge i mange situasjoner og sammenhenger. Det vil være en mangfoldig jobb, og du vil få en viktig rolle i mange barns oppvekst. Det blir både morsomt og spennende, men det innebærer også et stort ansvar og noen utfordringer. Før du valgte vg2 barne- og ungdomsarbeider, tenkte du sikkert over hvordan jobben ville bli. Du hadde kanskje praksis i en barnehage eller på en skole da du gikk på vg1? I år skal du lære å arbeide med barn og unge i alderen 0–18 år på en profesjonell måte. Da trenger du kunnskaper, ferdigheter, holdninger og egenskaper som gjør at du kan legge til rette for en trygg oppvekst for barn og unge gjennom omsorg, lek, læring og aktiviteter. Forhåpentligvis vil du etter hvert forstå sammenhengen mellom teorien du lærer på skolen, og det du opplever i praksis.
Du vil bli en rollemodell for barna eller ungdommene du arbeider med til daglig. Det betyr at de ser opp til deg, og at de lærer av deg og tar etter deg i det du sier og gjør.
AKTIVITET Lapp i hatt: Skriv begrepene fra tabellen på lapper. Legg lappene i en hatt eller lignende. Lapp i hatt kan spilles på flere måter. Versjon 1: Elevene trekker en lapp og forklarer det begrepet de har trukket. Versjon 2: Skriv forklaringene fra tabellen på lapper, eller kopier tabellen og klipp opp. Lappene med forklaringene legges i hatten. Elevene trekker en og en lapp og skal finne ut hvilket begrep forklaringen sikter til.
Viktige begreper Kunnskap
å kjenne til og forstå fakta, begreper, teorier, ideer og sammenhenger
Ferdighet
praktiske teknikker, metoder og framgangsmåter som vi har tilegnet oss, og som vi kan bli gode på gjennom øvelse
Holdninger
meninger, oppfatninger eller innstillinger vi har
Egenskaper
personlige trekk som preger hvem vi er, og hvordan vi er mot andre
Profesjonalitet
evne til å møte de kravene som er knyttet til yrkesrollen
Kompetanse
kunnskapene, ferdighetene, egenskapene og holdningene vi må ha for å kunne arbeide innenfor et yrke
SFO
skolefritidsording
AKS
aktivitetsskole – betegnelse for SFO i Oslo kommune
Rollemodell
et forbilde eller noen vi ser opp til
Fagarbeider
en yrkesutøver med fagbrev
Fagbrev
dokumentasjon eller et bevis på at du har den kompetansen som trengs for å utøve et bestemt yrke
Miljøarbeider
en barne- og ungdomsarbeider kan arbeide som miljøarbeider på ungdomsskolen eller i videregående skole. Hovedoppgaven er å jobbe for å skape et godt skolemiljø og gode relasjoner mellom elevene og å forebygge mobbing, rasisme, utenforskap og ensomhet.
Barneomsorgsattest
en begrenset politiattest. Bare lovbrudd i relasjon med barn og ungdom blir registrert i denne attesten.
V E K S T • En profesjonell barne- og ungdomsarbeider
7
Hvor jobber barne- og ungdomsarbeideren? KORT OM
Som ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider kan du jobbe mange ulike steder. De vanligste arbeidsstedene er barnehage, skole, SFO eller AKS og ulike fritidstilbud for ungdom. Andre aktuelle arbeidssteder kan være boliger for barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne, tilrettelagt avdeling i videregående skole eller barnevernsinstitusjoner.
Barnehage Som barne- og ungdomsarbeider i barnehage jobber du med barn mellom null og seks år. Da vil du delta i lek og aktiviteter, utføre praktiske oppgaver og planlegge og lede aktiviteter med barna. Det viktigste du gjør, er å gi omsorg og skape trygghet og tillit. Barn i denne alderen har et særlig behov for å bli sett og anerkjent av de voksne i barnehagen. I rammeplanen for barnehagen kan du lese om hva barnehagen skal inneholde, og hvilket ansvar personalet har. Sammen med foreldrene skal barnehagen ivareta barns behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det står mer om rammeplanen i kapittel 3. Når du er barne- og ungdomsarbeider i barnehage, får du bruke mange sider av deg selv. Du vil som regel jobbe på en avdeling med småbarn eller på en avdeling med større barn. Noen barnehager har også barn i alle aldre på samme avdeling. På småbarnsavdelingen vil mye av dagen gå med til å tilrettelegge for inne- og utelek. I tillegg er det rutineoppgaver som å bistå under måltider, tilrettelegge for søvn og hvile og skifte bleier. Hovedmålet er å skape trygghet og gi barnet tro på seg selv og omverdenen. Denne aldersgruppa trenger mye voksenkontakt og omsorg. Det er også viktig å få til et godt samarbeid med foreldrene til barna. De kjenner barnet sitt best og er gode støttespillere når barnet skal tilvennes barnehagehverdagen. På avdelinger for barn mellom tre og seks år klarer barna flere ting selv. Likevel trenger de voksne som ser dem, og som er med på å styrke selvfølelsen deres og støtter dem når de trenger det. Arbeidsdagene består i å delta i lek og aktiviteter med barna og utføre praktiske oppgaver. Du vil delta i planleggingsarbeidet og også få et selvstendig ansvar for å planlegge leker og aktiviteter for barnegrupper. Dette er en viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen.
I denne oversikten ser du hva som er forventet av en barne- og ungdomsarbeider i barnehagen, og hvor eller når de ulike aktivitetene foregår. Hvor og når
Arbeidsoppgaver
Om morgenen
Møt barnet og forelderen i garderoben. Hils og bruk barnets navn. Spør hvordan de har det. Skriv ned eventuelle beskjeder, og gi dem videre til det øvrige personalet på avdelingen/basen. Skriv barnet inn i oppmøteboka, eller sjekk barnet inn digitalt.
Under frokosten
Snakk med barna mens de spiser frokost, og server drikke.
Lek
Barna bestemmer ofte selv hva de vil leke. Hjelp dem som ikke kommer i gang. Foreslå lekeaktivteter, eller sett fram ulike ting de kan leke med. Delta i leken hvis barna ønsker det. Vær til stede der hvor barna er. Tell barna rutinemessig, og hold oversikt.
Ved konflikter
Når barna ikke klarer å løse konflikter selv, må du snakke med de involverte barna og finne ut hva som har skjedd. Veiled, og prøv å la barna finne løsninger selv.
Under måltidene
Barna utfører håndhygiene før måltidet, og alle passer på hygienen under og etter måltidet. Skap en hyggelig stemning ved bordet. Sørg for at alt som trengs, er på plass før måltidet. Del opp pålegg og varmrett i porsjoner. Sett deg gjerne ned og spis sammen med barna. Følg opp vanlige regler for bordskikk som å sitte stille, vente på tur og spørre om ting på en høflig måte. Vær interessert i barna, og snakk med dem under måltidet. Legg til rette for at barna får en positiv opplevelse rundt måltidet, slik at de kan utvikle matglede og sunne helsevaner.
I garderoben
Vær til stede. De som trenger det, må få hjelp på toalettet og med påkledningen. Oppfordre barna til å klare mest mulig selv, eller la dem hjelpe hverandre. Bruk hjelpemidler, og tenk på din egen ergonomi.
På toalettet
De barna som trenger det, må få hjelp til bleieskift og toalettbesøk. Vær oppmerksom på hygiene og din egen ergonomi.
Utelek
Vær til stede der barna er. Følg med, og se at alle har noen å leke med. Delta i leken hvis barna ønsker eller trenger det. Ivareta sikkerheten i uteområdet. En voksen skal alltid være til stede i uteområder der det er høy risiko for ulykker, for eksempel ved klatrestativ eller husker.
Kulturaktiviteter
Legg til rette for at barna får delta i forskjellige kunstneriske og kulturelle aktiviteter. Planlagte aktiviteter skal ha et pedagogisk innhold. Dette innebærer at barna skal få kjennskap til noe, utvikle seg eller lære noe.
Fysisk aktivitet
Planlegg varierte og trygge fysiske aktiviteter. Bidra til daglig bevegelsesglede, og vær selv med i aktivitetene. Fysiske aktiviteter skal også ha et pedagogisk innhold.
Henting
Du må alltid vite hvor hvert enkelt barn befinner seg. Ta deg god tid når foreldrene kommer, og gi en oppsummering av hva dere har gjort. Fortell hvis barnet har gjort noe spesielt, om positive ting barnet har gjort, eller om hendelser som har vært utfordrende for barnet i løpet av dagen. Gi beskjed til senvaktene om ting du har observert, hvis du slutter før barna blir hentet. Kryss ut barn fra oppmøteboka, eller sjekk dem ut digitalt.
Praktiske oppgaver
Praktiske oppgaver kan være å gjøre klart til måltider, rydde etter måltider, feie gulv og holde orden i leker og utstyr. Ta ansvar, og følg avdelingenes rutiner.
Sikkerhet
Sett deg inn i og følg alle sikkerhets- og beredskapsrutiner i barnehagen. Du må vite hva du skal gjøre hvis noe skjer.
Samarbeid
Delta i planleggingsmøter på avdelingen/basen, og vær med i personalmøter og møter med foresatte. Les møteagendaen, og forbered deg til møtene.
Individuelle behov
Sett deg inn i og bli kjent med barnas individuelle behov. Dette kan gjelde fysiske, psykiske, sosiale eller kulturelle forhold eller behov knyttet til for eksempel matallergier.
V E K S T • En profesjonell barne- og ungdomsarbeider
9
Skole En barne- og ungdomsarbeider som jobber som fagarbeider i skolen, kan arbeide med barn og unge på alle trinn i grunnskolen eller med ungdommer i videregående skole. Arbeidsoppgavene vil være knyttet til spesialundervisning og det sosiale miljøet. For å kunne undervise i skolen stilles det krav om pedagogisk utdanning som lærer. Som barne- og ungdomsarbeider kan du imidlertid jobbe som fagarbeider i grunnskolen eller på en avdeling for tilrettelagt opplæring i videregående skole. De fleste fagarbeidere i skolen har oppgaver som miljøarbeider knyttet til spesialundervisning eller til det sosiale miljøet på skolen. Fagarbeiderens rolle er å jobbe sammen med læreren, slik at elevene kan nå de sosiale og faglige målene sine. Sosiale mål kan være at elevene klarer å delta i lek, eller at de skal få og beholde venner. Faglige mål sier noe om hvilken kompetanse elevene skal ha i de ulike fagene, og her skal du veilede og støtte dem når de jobber med fagene.
Arbeidsoppgaver
Det forventes at en fagarbeider i skolen kan
Elever med spesielle behov
• hjelpe eleven med å gjennomføre oppgaver og komme i gang med arbeid • observere elevens utvikling, ferdigheter og sosiale kompetanse • hjelpe eleven med å holde orden og finne riktige bøker og utstyr • hjelpe eleven med hvilket hjemmearbeid som skal gjøres • holde orden på beskjeder og informasjon mellom hjem og skole • bidra med praktisk tilrettelegging i forbindelse med på- og avkledning, måltider,
Elever med nedsatt funksjonsevne
kroppsøvingstimer og andre praktiske fag • hjelpe eleven med å finne utstyr og sørge for at hjelpemidlene fungerer • observere eleven • hjelpe eleven i undervisningen
• melde fra til kontaktlærer om spesielle hendelser • dokumentere framgang eller arbeidsmetode når man bistår Samarbeid
Miljøskapende tiltak
10
Y R K E S L I V • Kapittel 1
elever med behov for støtte • hjelpe kontaktlærer/faglærer med å holde ro og orden • hjelpe til med praktiske gjøremål, finne fram utstyr, dele ut utstyr og lignende • delta i samarbeidsmøter • ta imot veiledning for å møte elevens behov på best mulig måte • delta på planleggingsdager
• delta i lek og aktiviteter i pausene • observere og passe på at alle får være med i lek og aktiviteter • hjelpe til slik at små og store konflikter håndteres på en god måte • bidra til å forebygge mobbing og ensomhet
En barne- og ungdomsarbeider kan arbeide som miljøarbeider på ungdomsskolen eller i videregående skole. Hovedoppgaven er å jobbe for å skape et godt skolemiljø og gode relasjoner mellom elevene og å forebygge mobbing, rasisme, utenforskap og ensomhet. Miljøarbeidere arbeider som regel med ungdommer mellom 13 og 18 år. Arbeidsoppgaver
Det forventes at en barne- og ungdomsarbeider som jobber som miljøarbeider,
Friminuttene
• er synlig til stede på skolens område inne og ute og observerer hva som skjer • er en trygg voksen og støttespiller for elevene
Samarbeid
• deltar i samarbeidsmøter om enkeltelever • er en samtalepartner for elevene og hjelper elever som trenger det • deltar i tverrfaglig samarbeid med lærere, rådgivere, helsesykepleier, politi og ulike kommunale forebyggende team
Sosialt miljø
Fortrolig informasjon
Ek
s
e mp e l
• bidrar til aktiviteter i friminutt og midttimer • er med på å arrangere aktiviteter som skoleball, sommerfest eller ulike turneringer • er oppmerksom på om det foregår mobbing, rasisme eller andre krenkende handlinger • gir klar beskjed til elever om uakseptabel atferd • snakker med elevene. Dersom du får fortrolig informasjon fra en elev, må du vurdere om eleven trenger annen hjelp enn den du kan gi. Spør først eleven om han eller hun er enig i at du tar opp problemet med andre.
Kjetil er miljøarbeider på en stor videregående skole. «Vi er et lavterskeltilbud, vi miljøarbeiderne. Døra vår er alltid åpen, og elevene skal alltid finne én av oss her», forteller han. Han sitter i et fargerikt rom midt i skolen, med utsikt over skolens kantine. «Jobben er veldig variert, alt fra klipping av hengelåser på elevskap til førstehjelp og megling i konflikter mellom elever. Senest i dag måtte jeg gå inn i en russegruppe og megle. Ulike forebyggende og miljørettede tiltak er også viktige, vi har ulike ballturneringer og konkurranser, og nå planlegger vi en påskerebus på Snapchat-kanalen vår. Nå skal jeg møte helsesykepleier og elever med angst som synes det er vanskelig i matpausene. Vi spiser og snakker sammen, og jobben min blir å få elevene til å snakke med hverandre og ikke med meg.»
V E K S T • En profesjonell barne- og ungdomsarbeider
11
SFO og AKS En barne- og ungdomsarbeider i skolefritidsordningen, SFO, eller på aktivitetsskolen, AKS, må kunne jobbe selvstendig med å planlegge og gjennomføre aktiviteter. Barna skal også være med på å planlegge aktivitetene, og det vil være mange praktiske arbeidsoppgaver du må ta ansvar for. SFO og AKS er et tilbud før og etter skoletid og er ikke en del av skolen. Tilbudet er for barn på 1.– 4. trinn og for barn med spesielle behov på 1.– 7. trinn. SFO skal ivareta barnas behov for omsorg og tilsyn og gi mulighet for trivsel og glede i selvvalgt lek og tilrettelagte aktiviteter. Som barne- og ungdomsarbeider i SFO/AKS må du invitere barna med i samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av tilbud og aktiviteter. Barna har rett til medvirkning tilpasset deres alder og forutsetninger. Du må kanskje ha ansvar for å lede og gjennomføre aktivitetene. En utfordring kan være at gruppene er store, og at barna kan bevege seg over store områder og ulike rom. Det kan gjøre det vanskelig å ha oversikt over hvor det enkelte barnet befinner seg. Du må derfor kjenne rutinene på SFO/AKS godt og vite hva du har ansvar for.
12
Y R K E S L I V • Kapittel 1
Arbeidsoppgaver
Som barne- og ungdomsarbeider i SFO/AKS forventes det at du gjør dette:
Morgen
Ta imot barna, registrer dem, og skriv ned eventuelle beskjeder.
Ettermiddag
Sjekk hvem som skal på SFO den aktuelle dagen, og registrer dem når de kommer. Pass på hvilke barn som skal gå hjem alene, og når de skal gå. Mange har også et system for registrering av hjemsending via e-post eller SMS, og disse opplysningene må også registreres og sjekkes.
Lek
Legg til rette for og delta i planlagt og spontan lek både ute og inne. Legg til rette for samhandling og lek mellom alle barna, slik at barna kjenner seg anerkjent i et trygt, godt og inkluderende miljø.
Kultur- og fritidsaktiviteter
Legg til rette for at barna får delta i forskjellige kunstneriske og kulturelle aktiviteter. SFO skal også ha et variert tilbud av fritidsaktiviteter. Barna skal finne aktiviteter som de er interessert i, og som de har forutsetninger for å delta i.
Fysisk aktivitet
Planlegg varierte og trygge fysiske aktiviteter. Bidra til daglig bevegelsesglede, og vær selv med i aktivitetene.
Måltider
Mat som blir servert på SFO/AKS, bør bygge på Helsedirektoratets kostråd og være bærekraftig. Delta aktivt i måltidet, og legg til rette for matglede, gode samtaler og miljø- og klimabevisste valg. Vær en god rollemodell.
Samarbeid
Du må samarbeide med personalet i SFO/AKS, personalet i skolen og foreldrene til barna. Dersom du får vite noe om et barn som læreren til barnet kan ha nytte av å vite, skal du gi beskjed til læreren.
Praktiske oppgaver
La barna være med på å rydde og gjøre andre praktiske oppgaver når det er mulig. Når dere gjør slike praktiske ting sammen, vil du kunne oppleve å ha gode samtaler med barna, og du kan få mer kunnskap om hvert enkelt barn.
Fritidstilbud for ungdom Fritidstilbud for ungdom kan være aktuelle arbeidssteder for en barne- og ungdomsarbeider. Fritidstilbud er en fellesbetegnelse for ungdoms- eller fritidsklubber. Fritidstilbudene kan ha ulike navn i forskjellige kommuner. Fritidstilbudene skal være tilbud til ungdom med ulike interesser og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Juniorklubb er for aldergruppa 10–12 år, mens det er andre tilbud for aldersgruppa 13–18 år. De fleste fritidstilbudene er åpne på ettermiddagen eller kvelden. Noen kan også være åpne i helgene. Arbeidet i ulike fritidstilbud er ikke så regulert som arbeidet i barnehage, skole eller SFO/AKS. Siden det er et fritidstilbud, har ungdommene selv stor innflytelse på det som foregår. Felles for fritidstilbudene er et mål om å få ungdommene selv til å bli mest mulig aktive.
V E K S T • En profesjonell barne- og ungdomsarbeider
13
Hvilke aktiviteter som tilbys, skal være ungdomsstyrt. Tilbudene kan derfor variere fra ulike steder og over tid. Dette er noen eksempler på aktiviteter: • sang- og musikkaktiviteter • jente- og guttegrupper • dans • ulike spill: Playstation, PC-spill, brettspill, bordtennis, biljard, fotballspill • kafé • scenekunst • ballspill • foto og film • leksehjelp • studio for lydinnspilling • øverom for band Arbeidsoppgaver
Hva forventes av en barne- og ungdomsarbeider?
Samvær
Samvær og felles opplevelser er en viktig del av arbeidet. Å prate med ungdommene er en kjerneoppgave. Mange ungdommer kommer til klubben for å være sammen med andre, og de har kanskje ikke så stort behov for å gjøre noe spesielt. Du må observere ungdommenes aktiviteter og samhandling og være tilgjengelig hvis de ønsker å snakke med deg.
Aktiviteter
Uansett hvilke aktiviteter som tilbys, må du være behjelpelig med å legge til rette slik at aktivitetene kan utføres. Kanskje må utstyr kjøpes inn eller finnes fram? Eller aktiviteten må organiseres? Til dette arbeidet kan du bruke det du lærer om planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av aktiviteter i faget pedagogisk arbeid.
Egne ferdigheter
Hvis du har spesielle interesser, kunnskaper og ferdigheter, kan du være en ressursperson når klubben og ungdommene skal velge hvilke aktiviteter de skal tilby.
Voksenrollen
Som en trygg voksen må du være tilgjengelig, fleksibel, forutsigbar og til å stole på. Du må våge å si fra om uakseptabel atferd, og du må kunne gå inn i konflikter som du ser kan komme ut av kontroll. Du må ikke utsette deg selv for fare.
Samarbeid
Prøv å få oversikt over hva som foregår i ungdomsmiljøet. Viktige samarbeidspartnere kan være utekontakt, politi, barnevern, miljøarbeidere eller helsesykepleier på skolene.
Kommunikasjon
Du bør kunne samtale med ungdommene på en måte som fremmer trygghet og tillit. Ved å ha kjennskap til hvilke ungdomskulturer som står sterk blant ungdommene som bruker klubben, kan du lettere klare dette. At du kan veilede ungdommene om respekt og toleranse for andres kulturer og verdier, er også forventet av deg.
AKTIVITET Undersøk fritidstilbud for ungdommer: Finn ut hva fritidstilbudet for ungdom i din kommune eller by/bydel heter. Hvilke aktiviteter kan ungdom drive med der? Når dere er ferdige med undersøkelsen, samler dere innspillene fra alle i klassen og lager en felles oversikt.
14
Y R K E S L I V • Kapittel 1
Arbeid med barn og unge med nedsatt funksjonsevne Mange barnehager og skoler har avdelinger som er spesielt tilrettelagt for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. På disse avdelingene er det mange ansatte med spesialutdanning, men det er også behov for barne- og ungdomsarbeidere. Som barne- og ungdomsarbeider kan du også jobbe i boliger for unge voksne med nedsatt funksjonsevne. I arbeidet med barn og unge med funksjonsnedsettelser bør du jobbe målrettet og systematisk, slik at barnet blir mer selvhjulpent og kan mestre dagligdagse gjøremål. For eksempel må du kanskje hjelpe barnet med helt vanlige hverdagsaktiviteter avhengig av hvilken funksjonsnedsettelse det har. Dette målrettede arbeidet vil du gjennomføre i samarbeid med barnet eller ungdommen og med dem som jobber der, og som utgjør det tverrfaglige teamet.
OPPGAVER 1. Hvor kan en barne- og ungdomsarbeider jobbe? 2. Hvilke arbeidsoppgaver har en barne- og ungdomsarbeider under måltidene i en barnehage? 3. Nevn tre arbeidsoppgaver som en barne- og ungdomsarbeider på SFO/AKS har. 4. Hva er hovedoppgavene til en miljøarbeider på en ungdomsskole eller videregående skole? 5. Hva vil det si at aktivitetene i fritidstilbud for ungdom er ungdomsstyrt?
V E K S T • En profesjonell barne- og ungdomsarbeider
15
Luna og veien til fagbrevet
e mp s k E
el
Da Luna skulle velge utdanningsprogram etter ungdomsskolen, ante hun ikke hvilken utdanning hun skulle ta. Det hjalp heller ikke at foreldrene maste om at hun måtte ta et valg. Det virket som om vennene hennes hadde bestemt seg for lenge siden. Etter å ha vært på utdanningsvalg på en videregående skole bestemte hun seg for å søke helse- og oppvekstfag. Gjennom faget yrkesfaglig fordypning hadde hun arbeidspraksis flere steder mens hun gikk på vg1. Gjennom praksisen ble Luna veldig klar over hva hun i alle fall ikke ville jobbe med. Hun ble positivt overrasket over hvor interessant barne- og ungdomsarbeiderfaget virket, og hvor mange forskjellige steder hun faktisk kunne jobbe. Hun bestemte seg derfor for å søke barne- og ungdomsarbeiderfaget året etter. Luna trivdes veldig godt året på vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag. Det var noe med samholdet i klassen og at alle ønsket det samme. Hun fikk utløp for sine kreative og lekne sider, både i arbeidspraksis og på skolen. Hun følte seg mer moden og oppdaget sammenhenger mellom teori på skolen og praksis på en annen måte enn hun hadde gjort på vg1. Luna søkte lærlingplass i kommunen og ble innkalt til intervju. Det var helt nytt for henne og litt skummelt, men intervjuet gikk bra. Hun ble kjempeglad da hun fikk læreplass. Tenk at hun allerede skulle begynne å jobbe og tjene sine egne penger, mens mange av vennene hennes fortsatt gikk på videregående skole! Det første året hadde hun læretiden på en barneskole. I skoletiden fulgte hun 1. og 2. trinn, mens hun før og etter skoletid jobbet på SFO. Det andre året var hun i en barnehage. I hele praksisperioden fikk hun god oppfølging av en veileder. I juni andre året var hun klar til å gå opp til fagprøven. Hun valgte å gjøre det i barnehagen der hun hadde jobbet det siste året. Fagprøven varte i tre dager. Den gikk ut på at Luna skulle planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere aktiviteter i barnehagen. Det var en prøvenemnd på to personer som skulle vurdere arbeidet hennes. Luna kjente barna og barnehagen godt og var i kjente og trygge omgivelser under fagprøven. Hun var nervøs og spent, og pulsen steg da hun skulle få resultatet. Bestått! Luna følte seg stolt og glad over å ha fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Nå var Luna klar for yrkeslivet på ordentlig. Hun fikk først et vikariat i en barnehage, før hun fikk fast stilling i den samme barnehagen. I dag er Luna 21 år. Hun har fast jobb som fagarbeider i barnehagen og er konstituert som pedagogisk leder i 50 prosent stilling i en periode. Da har hun i tillegg ansvar for å sette opp personal på vakter, skaffe vikarer når det trengs, gjennomføre foreldresamtaler og være med på å lage ukeplaner. Det synes Luna gir henne en variert og utfordrende arbeidsdag. Hun trives godt i jobben sin og er glad for at hun valgte å bli barne- og ungdomsarbeider. Luna ønsker å utdanne seg videre, og til høsten har hun søkt på fagskoleutdanning. Der skal hun studere barn med særskilte behov. Det er et deltidsstudium, så hun kan jobbe ved siden av. I tillegg til økt kompetanse og kanskje flere arbeidsmuligheter vil fagskoleutdanningen gi henne 60 studiepoeng.
16
Y R K E S L I V • Kapittel 1
Å være profesjonell barne- og ungdomsarbeider KORT OM
En profesjonell yrkesutøver har egenskapene, holdningene, kunnskapen og ferdighetene som trengs for å kunne utøve yrket. Etter hvert som du utvikler disse fire komponentene, vil yrkeskompetansen din styrkes.
På vg1 lærte du at profesjonalitet handler om å ha kompetansen som kreves i yrket, det vil si yrkeskompetanse. Vi kan si at yrkeskompetanse består av egenskapene, holdningene, kunnskapen og ferdighetene du må ha for å utøve et bestemt yrke. Yrkeskompetansen din styrkes etter hvert som du utvikler disse fire komponentene. Å være profesjonell vil si at du tar i bruk kunnskapene, ferdighetene og egenskapene dine, og at du viser gode holdninger i arbeidet du gjør.
Yrkeskompetanse Yrkeskompetanse er den kompetansen du trenger for å utføre et yrke. For at du skal få den yrkeskompetansen du trenger som barne- og ungdomsarbeider, har du startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram som går over to år på skolen. Etter disse to årene har du en læretid på to år i bedrift hvor du videreutvikler kompetansen din. Læretiden avsluttes med en fagprøve. Hvis du består fagprøven, får du fagbrev. Et fagbrev som barne- og ungdomsarbeider er et bevis eller dokumentasjon på at du har den kompetansen som kreves for å utøve yrket.
AKTIVITET Beskriv kompetansen: Lars og Ibrahim går i 2. klasse, hvor du er fagarbeider. I friminuttet blir du oppmerksom på at de står og krangler om en ball. Du ser at Lars prøver å ta ballen ut av hendene på Ibrahim, og Ibrahim faller. Lars løper gråtende bort fra Ibrahim. Hva gjør du? Hvilken kompetanse må du ha for å håndtere denne situasjonen på en profesjonell måte? Skriv ned hvilke kunnskaper, ferdigheter, holdninger og egenskaper du bør ha for å håndtere situasjonen.
V E K S T • En profesjonell barne- og ungdomsarbeider
17
Kompetanse Hva betyr egentlig ordet kompetanse? Det kan defineres på flere måter. Vi har valgt å forklare det med at du skal være i stand til mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse kan sies å være et samlebegrep for kunnskaper, ferdigheter, holdninger og egenskaper. Kunnskap er at du vet noe, kan noe eller har forståelse for noe. Du utvikler kunnskapen din hele tiden. Ferdigheter er at du kan bruke kunnskapen din i praksis og vet hva du skal gjøre i en gitt situasjon. Vi kan dele ferdigheter inn i • kognitive ferdigheter: tallforståelse, lesing, skriving, problemløsning, analyse og kritisk tenkning • sosiale ferdigheter: evne til samarbeid, kommunikasjon, konflikthåndtering og tillitsbygging • emosjonelle ferdigheter: utholdenhet, selvdisiplin, motivasjon, åpenhet og evne til å regulere følelser
ta nse g e p m o K e- o n r a b fo r e n m sa rb e i d e r ungdo
18
Holdninger er hvilken oppfatning eller innstilling du har til en sak eller person over lengre tid. Holdningene dine påvirker oppførselen din. Holdninger endres gjerne gjennom erfaringer, opplevelser, kunnskap og bevisstgjøring. Egenskaper er trekk eller kjennetegn ved en person. Du må ha egenskaper som gjør deg egnet til yrket.
KUNNSKAPER: • om barn og unges utvikling og behov • om kommunikasjon og samhandling • om hva en god rollemodell er • om konflikthåndtering • om etikk • om lover og regler
FERDIGHETER: • evne til å planlegge og gjennomføre aktiviteter for barn og unge • evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge, kollegaer og foresatte • evne til å være en god rollemodell • evne til håndtere konflikter • evne til å følge de yrkesetiske retningslinjene
HOLDNINGER: • et positivt menneskesyn • respekt for at mennesker er ulike • et helhetlig menneskesyn
EGENSKAPER: • interessert i og glad i barn og ungdom • fleksibel • åpen • tålmodig • samarbeidsvillig • god til å vise empati og sette deg inn i andre menneskers behov • god til å kommunisere med andre mennesker med ulike behov og i forskjellige livssituasjoner • villig til å ta ansvar og jobbe selvstendig
Y R K E S L I V • Kapittel 1
AKTIVITET En profesjonell barne- og ungdomsarbeider: A: Gå sammen i grupper. Lag eller konstruer en person som er barne- og ungdomsarbeider, og gi personen et navn. Bestem dere for om personen arbeider i barnehage, SFO/AKS, fritidsklubb eller lignende. Dere kan tegne omriss av en person på papp, klippe og lime eller bruke digitale hjelpemidler. Hvordan bør personen se ut med tanke på klær, hår, sminke og lignende for å gi et profesjonelt inntrykk? Begrunn hvorfor dere har valgt å lage personen slik. Hvilke kunnskaper, ferdigheter, holdninger og egenskaper mener dere at denne barne- og ungdomsarbeideren bør ha? Skriv dette ned på eller rundt personen dere har laget. Begrunn valgene dere tar, og presenter personen og den kompetansen dere mener han eller hun bør ha, for resten av gruppene. B: Ta utgangspunkt i en puslespillbrikke-mal. Tegn opp, klipp og lag nye brikker til hver kompetanse gruppa foreslår. Hver ting dere kommer på, skal ha en egen brikke. Gruppa henger opp puslespillbrikkene sine som et helhetlig bilde under presentasjonen. Etterpå sammenligner gruppene puslespillene sine. Er det noen ord eller begreper som er synonymer eller kan slås sammen til et større begrep? Er det noe dere er uenige om som en viktig kompetanse? Klassen lager et felles puslespill med de 16 (4 x 4) begrepene som klassen mener representerer den viktigste kompetansen.
OPPGAVER 1. Hva er yrkeskompetanse? 2. Hvordan kan du få yrkeskompetanse som barne- og ungdomsarbeider? 3. Gi eksempler på ferdigheter som en barne- og ungdomsarbeider bør ha.
V E K S T • En profesjonell barne- og ungdomsarbeider
19
Hva er en rollemodell? KORT OM
En rollemodell er et forbilde. Voksne er alltid rollemodeller for barn, og barn kopierer voksnes oppførsel. De største forbildene for et barn er foreldrene, men som ansatt i barnehagen eller skolen vil du også være et forbilde for barna eller ungdommene du jobber med.
En rollemodell er et forbilde, noen vi ser opp til. Instinktivt ser barn opp til voksne og lærer av hva de gjør. Når barna kommer i en situasjon som de ikke har vært i før, og som de ikke vet hvordan de skal løse, vil de kopiere atferden som foreldre eller andre rollemodeller har vist i en lignende situasjon. Rollemodeller har stor betydning for hvordan barn utvikler seg, og hvilke valg de tar senere i livet.
Te n k ov e r ! Hvilken person vil du trekke fram som en profesjonell yrkesutøver i arbeidet med barn og unge?
20
Y R K E S L I V • Kapittel 1
Hvem er rollemodeller? Foreldre er de viktigste rollemodellene for barn, både på godt og vondt. Små barns verden er liten, og de første årene er foreldre, søsken og andre familiemedlemmer de sentrale rollemodellene i et barns liv. I tillegg vil også du og de andre ansatte i barnehagen og skolen ha stor betydning som rollemodeller. Etter hvert som barnets verden utvider seg, vil det også få andre rollemodeller. Påvirkere, kjendiser, idrettsstjerner og andre vil få større betydning, men som regel er det helt vanlige personer i barnets omgivelser som er de viktigste rollemodellene.
Vi kan ikke planlegge å bli rollemodeller. Alle voksne som arbeider med barn og unge, blir til en viss grad automatisk forbilder fordi de tilbringer mye tid sammen med barna eller de unge. Noen blir mer populære enn andre, uten at vi kan vite hvorfor.
AKTIVITET
Te n k ov e r ! Hva menes med at vi har barne- og ungdomsarbeidere som speiler befolkningen?
Te n rk! ov e Er Diyar en god rollemodell?
Hvem er dine rollemodeller? Finn ut hvem som har vært, og hvem som er rollemodeller for deg i ditt liv. Skriv hva du tror er grunnen til at nettopp disse er rollemodeller for deg, og på hvilken måte de har påvirket deg. Mener du at de bare har vært gode rollemodeller? Begrunn svarene dine. Etterpå kan du fortelle om dine rollemodeller til en medelev.
Barne- og ungdomsarbeideren som rollemodell Barn tilegner seg kompetanse gjennom å bruke sansene sine, det vi kaller persepsjon, til å observere hvordan du oppfører deg. Vi sier gjerne at barn gjør som du gjør, ikke som du sier. Barn lærer ikke holdninger, normer og verdier gjennom teoretisk undervisning eller at noen forteller dem om det. Det er de nærmeste omsorgspersonene som overfører sosial og kulturell kompetanse gjennom det de gjør og sier, og barnet tar etter. Barn og unge trenger rollemodeller de kan identifisere seg med. Derfor er det viktig at vi har barne- og ungdomsarbeidere som speiler befolkningen, og at barn og unge får både menn og kvinner som rollemodeller.
Diyar er barne- og ungdomsarbeider på ungdomsklubben. Han er raus og inkluderende og har en unik evne til å få ungdommene til å føle seg sett og forstått. Han er godt likt, særlig blant guttene. Diyar bruker ofte snus på jobb, også noen ganger sammen med ungdommene. Han tror ikke de ser hva han har under leppa.
se Ek
mp e l
Vi kan være gode eller dårlige rollemodeller for barn og unge. Ofte er vi litt av begge deler. Å være seg sin rolle bevisst er viktig. Videre finner du noen eksempler på områder hvor du som barne- og ungdomsarbeider er rollemodell. Vær oppmerksom på at dette bare er et lite utvalg av områdene du vil være rollemodell på.
V E K S T • En profesjonell barne- og ungdomsarbeider
21
Holdninger overfor andre Det er viktig å tenke over hvordan vi snakker om og til andre mennesker. Er vi høflige, inkluderende og mottakelige for andres meninger? Eller er det greit å gi uttrykk for negative og lite hyggelige holdninger hvis vi er uenige?
Te n k ov e r ! Bruker du ord og uttrykk i dagligtalen din som du ikke bør bruke som språklig rollemodell? Hvilke? Og hvorfor mener du at de ikke egner seg?
pel
Ek
Luna og Mayly sitter og perler sammen med barna rundt et bord. De snakker om en kollega som ikke er på jobb i dag. De irriterer seg over at kollegaen stadig er syk og borte fra jobb. «Jeg tror ikke noe på at han kan være så mye syk, jeg er sikker på at han skulker jobben iblant», sier Mayly.
sem
Språkbruk Som barne- og ungdomsarbeider er du en språklig rollemodell. Språket barn og unge utvikler, er påvirket av det sosiale og kulturelle miljøet de vokser opp i. Yngre barn lærer språket gjennom å lytte og herme etter de voksne. Du må derfor tenke over hvilke ord du bruker, og hvordan kroppsspråket ditt er. Dette er særlig viktig når du jobber med yngre barn eller barn og unge med et annet morsmål enn norsk. Disse gruppene har et ekstra stort behov for gode språklige rollemodeller. Bruk et variert språk når du snakker med barn og unge, og involver dem i samtaler. At du tuller og tøyser med barna eller ungdommen, blir ofte satt pris på. Vær forsiktig med hvordan du bruker humor og ironi, og unngå dobbeltkommunikasjon. Barn og unge kan bli usikre og lei seg av ironi og dobbeltkommunikasjon som de ikke forstår.
AKTIVITET Språklig rollemodell: Du sitter sammen med Liam og Georg på gulvet og leker med lego. «Kan du gi meg den?» spør Liam og peker på en rød legokloss han vil at du skal gi ham. Hva kan du svare Liam i denne situasjonen for å være en god språklig rollemodell? Hva er grunnen til at du vil svare ham på denne måten? Klær Hvordan du kler deg, er i utgangspunktet en privatsak. Mange arbeidsplasser har likevel krav til klær, og da må du selvsagt rette deg etter dem. På noen arbeidsplasser har de egne arbeidsklær som du kan bruke når du er på jobb. Som barne- og ungdomsarbeider må du uansett kle deg slik at du kan delta i lek og aktiviteter både inne og ute og i all slags vær. Som en god rollemodell må du gå foran og vise i praksis hva du mener med det du sier. Dersom du arbeider på SFO/AKS og det er nysnø og kaldt ute, hjelper det ikke å si til barna at de må ha på seg godt med klær når de skal ut, hvis du selv går med ankelsokker og joggesko.
22
Y R K E S L I V • Kapittel 1
Te n k ov e r ! Hvordan kan du være en god rollemodell på SFO/AKS når det gjelder fysisk aktivitet?
Kosthold og fysisk aktivitet En god rollemodell viser også gode holdninger knyttet til helse. Å bidra til at barn og unge får gode vaner når det gjelder mat og fysisk aktivitet, er en del at det ansvaret du har som barne- og ungdomsarbeider. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder med anbefalinger for mat og måltider i barnehagen. Her står det blant annet at maten og måltidene som serveres, skal være i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd. Frukt og bær bør serveres hver dag, og kaker, kjeks, is og saft bør unngås. Personalet i barnehagen skal delta aktivt under måltidet. Sosiale medier og mobilbruk Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom Internett, mobiltelefon og nettbrett. Det er lurt at du setter deg inn i deres digitale verden og hva de møter på av muligheter og utfordringer. Kanskje du har større forståelse og innsikt i dette enn foreldrene har? Du kan også ha en viktig rolle i å gjøre barna og ungdommen til trygge nettbrukere. Vær en god rollemodell også på nett. Barn, unge og foreldre legger merke til hva du kommenterer og legger ut på sosiale medier.
Te n rk! ov e Hva bør du tenke over før du legger ut ting på sosiale medier?
Hvor og når vi bruker mobiltelefonen, er også noe som barn og unge raskt imiterer. Vær bevisst på din egen bruk av mobilen, og legg den igjen i garderoben eller på pauserommet. Gi barna og de unge all din oppmerksomhet når du er på arbeid.
Hvem er du som rollemodell? Som barne- og ungdomsarbeider blir du automatisk en rollemodell for barna og ungdommene som du skal jobbe med. Det gjelder også når du er i arbeidspraksis. Du har en formell rolle, og det knytter seg forventninger til hvordan du skal fylle den, hvordan du skal oppføre deg, hvilke holdninger du har, og hva du har kunnskaper om. Barn, unge og foreldre ser på deg som en del av stedet du arbeider på. Når de møter deg i andre sammenhenger, vil de ofte forbinde deg med rollen din og arbeidsplassen din. Det kan være lurt å tenke over hvordan du vil bli oppfattet, både på jobben og i fritiden. Å være en god rollemodell kan noen ganger være vanskelig, og den perfekte rollemodellen finnes ikke. Ved at du du viser interesse og bryr deg om barna eller ungdommene, føler de seg sett. Lytt, vis omsorg la dem få prøve og feile innenfor trygge rammer, men hjelp dem i situasjoner hvor de trenger det. De ønsker ikke nødvendigvis at du skal være en kul kompis, men en trygg voksen de kan stole på.
V E K S T • En profesjonell barne- og ungdomsarbeider
23
Hvem er du, og hvilken rollemodell ønsker du å være for barn og unge? Gode rollemodeller har ofte selv hatt gode rollemodeller rundt seg i oppveksten og i voksenlivet. Ved at du er deg bevisst hvilken rolle du har, hvem du er, og hvilken bagasje du har med deg, kan du vokse og utvikle deg som rollemodell. Du bør kjenne dine styrker og dine svakheter. Se deg rundt: Hva kan du lære av andre rollemodeller? Hvordan ønsker du å være? Hvordan ønsker du ikke å være? Husk alltid på hvor mye barn og unge ser opp til deg.
Personlig og privat Te n k ov e r ! Hva er en formell rolle?
Vi skiller mellom å være personlig og å være privat. Når du utfører yrket ditt på en profesjonell måte, kan du være personlig, men ikke for privat. Når du er personlig, er du deg selv og bruker de forskjellige egenskapene dine. Når du er privat, er du åpen om privatlivet ditt og dine egne personlige problemer og bekymringer. Du må kunne skille mellom rollen som privatperson og rollen som profesjonell fagarbeider. Det kan være vanskelig å vite hvor vennskapelig du kan være med barn og ungdommer du jobber med. Du skal være en åpen og ærlig voksen som barna og ungdommene kan ha tillit til, men det blir vanskelig for deg å være den voksne som setter grenser ved behov, hvis ungdommene ser på deg som en av gjengen. På jobb er det barna og ungdommene som er i sentrum. Det er deres behov som skal styre det som skjer. Har du en dårlig dag, eller er du i dårlig humør, skal ikke det gå ut over barna. Du må tenke gjennom hva og hvordan du kommuniserer, men du kan oppføre deg naturlig, altså være personlig. I kapittel 10 står det mer om yrkesetiske retningslinjer for barne- og ungdomsarbeiderfaget.
AKTIVITET Hvem er jeg? Hvilke styrker og svakheter har jeg som rollemodell? Tenk særlig gjennom språk, holdninger, klær, kosthold, fysisk aktivitet, atferd på sosiale medier og mobilbruk.
OPPGAVER 1. Hva er en rollemodell? 2. Hvem er rollemodeller for barn og unge? 3. Hvorfor trenger barn og unge rollemodeller? 4. Hva er forskjellen på å være personlig og å være privat?
24
Y R K E S L I V • Kapittel 1
Fagbrev KORT OM
Te n k ov e r ! Hva er fordelene ved å ha et fagbrev?
Et fagbrev er dokumentasjon eller et bevis på at du har den kompetansen som trengs for å utøve et bestemt yrke.
Det er flere veier fram til fagbrevet som barne- og ungdomsarbeider. To år på skole og to år som lærling er den vanligste veien å gå for en ungdom. Etter året på vg2 i barneog ungdomsarbeiderfaget søker du læreplass. Du signerer da en avtale med en godkjent lærebedrift. Den er ofte kommunal, men kan også være en privat bedrift. I læretiden mottar du lønn. Lønnen er høyere i slutten av læreperioden enn i begynnelsen. Det er fordi læretiden består av opplæring og verdiskaping. Du trenger mer opplæring og skaper derfor mindre verdier for bedriften i starten av læretiden enn i slutten av læretiden. Da er verdiskapingen mye høyere. Under læretiden er det lærebedriften og fagopplæringskontoret i fylkeskommunen som har ansvaret for opplæringen din. Etter endt læretid skal du gå opp til en fagprøve. Det er mest vanlig å gå opp til fagprøven på et av stedene du har vært i læretiden din. Under fagprøven vil det være to prøvenemndsmedlemmer (sensorer) som gir deg en oppgave der du skal planlegge ulike aktiviteter med barn og unge på arbeidsplassen. Prøvenemnda kommer for å observere deg i arbeidet og vurderer deg ut fra kompetansemålene i læreplanen for vg3. Når du har bestått fagprøven og mottatt fagbrev som barneog ungdomsarbeider, har du dokumentasjon på at du har den kompetansen som trengs for faget. Da kan du bruke yrkestittelen barne- og ungdomsarbeider, og du får garantert fagarbeiderlønn om du begynner å jobbe i det offentlige. For voksne som allerede er i et arbeidsforhold, er det flere mulige veier fram til målet. Du får lønn under utdanningen og i læretiden. Lønnen øker utover i læretiden. Etter endt læretid går du opp til fagprøve. Består du fagprøven, får du fagbrev. Hvis du begynner å jobbe i en offentlig virksomhet, er du garantert fagarbeiderlønn.
Politiattest KORT OM
Alle som skal jobbe med barn og unge, må legge fram politiattest.
Alle som skal arbeide med barn og unge, må legge fram barneomsorgsattest. Det er en begrenset politiattest. Det betyr at det bare er enkelte lovbrudd som står på attesten, og som arbeidsgiveren får vite om. Felles for lovbruddene som står på attesten, er at de er alvorlige i relasjon til barn og ungdom. Dette kan for eksempel være om du er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for saker knyttet til seksuallovbrudd, drap, narkotikaforbrytelser, grovt ran eller voldsforbrytelser. Formålet med å kreve barneomsorgsattest er å beskytte barn og unge mot overgrep eller alvorlig, skadelig innflytelse. Slik kan vi også ha tillit til at barn og ungdom blir tatt hånd om av personer som er skikket til oppgaven. Kravet om barneomsorgsattest gjelder også når du er i arbeidspraksis. Du kan selv gå inn på www.politi.no for å søke politiattest om du er over 18 år.
Te n k ov e r ! Hvilken informasjon og hvilke råd vil du gi til Andrea?
Andrea har en drøm om å arbeide med ungdom. I en periode var hun i et ungdomsmiljø hvor hun gjorde en straffbar handling som hun har fått på rullebladet sitt. Hun er redd for at drømmen om å bli barne- og ungdomsarbeider er ødelagt. Andrea er veldig lei seg for det som har skjedd, og lurer på hva slags yrkesvei hun nå skal ta.
E
m kse
p el
OPPGAVER 1. Hva er fagbrev? 2. Hva er fagprøve? 3. Hvem har ansvaret for opplæringen din under læretiden?
Hva h a r du l æ rt ?
26
Y R K E S L I V • Kapittel 1
Hva slags rollemodell har du selv lyst til å være? Noter deg fem ting du synes det er viktig å tenke over i rollen som barne- og ungdomsarbeider.
S
g a r d n e amm • Som barne- og ungdomsarbeider blir du viktig for barn og unges utvikling. Sammen med andre skal du legge til rette for en trygg oppvekst som stimulerer til livsutfoldelse, undring, utforskertrang og skaperglede. Gjennom utdanningen du har begynt på, skal du bidra til å utvikle barn og unges identitet og kultur og fremme forståelse for at likeverd og likestilling er grunnleggende verdier. Det inngår også å reflektere over egne holdninger og verdier og ansvaret vi har for å ta vare på naturen og miljøet.
• Som ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider kan du jobbe mange ulike steder. De vanligste arbeidsstedene er barnehage, skole, SFO eller AKS og ulike fritidstilbud for ungdom. Andre aktuelle arbeidssteder kan være boliger for barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne, tilrettelagt avdeling i videregående skole eller barnevernsinstitusjoner.
• En profesjonell yrkesutøver har egenskapene, holdningene, kunnskapen og ferdighetene som trengs for å kunne utøve yrket. Etter hvert som du utvikler disse fire delene, vil yrkeskompetansen din styrkes.
• En rollemodell er et forbilde. Voksne er alltid rollemodeller for barn, og barn kopierer voksnes oppførsel. De største forbildene for et barn er foreldrene, men som ansatt i barnehagen eller skolen vil du også være et forbilde for barna eller ungdommene du jobber med.
• Et fagbrev er dokumentasjon eller et bevis på at du har den kompetansen som trengs for å utøve et bestemt yrke.
• Alle som skal jobbe med barn og ungdommer, må legge fram politiattest.
V E K S T • En profesjonell barne- og ungdomsarbeider
27
Arbeidsoppgaver
1 Fullfør setningene
4
• Jeg valgte å bli barne- og ungdomsarbeider fordi …
• Barn skal gjøre som jeg sier,
• Når jeg hører ordet profesjonalitet,
ikke som jeg gjør.
tenker jeg på …
• Dine holdninger påvirker barnas
• Noen av arbeidsoppgavene
holdninger.
barne- og ungdomsarbeideren har i barnehagen, er …
• Eplet faller ikke langt fra stammen. • Små gryter har også ører. • Voksnes mobilbruk skaper
• For å beskrive en rollemodell vil jeg bruke disse tre ordene: …
• Jeg gleder meg til å bli barne- og ungdomsarbeider fordi …
• Jeg lurer på … • Når jeg har arbeidet med dette kapitlet,
avstand til barna.
5
Tekst til bildet Velg deg ut et bilde i dette kapitlet som du lager en tekst til. Bruk ett eller to begreper fra begrepslisten i starten av kapitlet. Teksten skal være på 50–80 ord.
6
Nevn eksempler på hvordan holdningene dine påvirker oppførselen din som barne- og ungdomsarbeider.
7
Du skal snart ut i din første praksis dette skoleåret. Hva vil du legge vekt på første praksisdag? Begrunn svaret.
har jeg tenkt at …
2 Hvilke forventinger tror du følgende grupper har til deg som rollemodell som barne- og ungdomsarbeider:
• foreldrene til barna i barnehagen • kollegaene dine på SFO/AKS • ungdommene på ungdomsklubben 3 Digital bildecollage Lag en digital bildecollage med utgangspunkt i tabellen på side xx hvor du viser arbeidsoppgavene dine som barne- og ungdomsarbeider gjennom en hel dag i barnehagen.
28
Y R K E S L I V • Kapittel 1
Diskusjon Sitt sammen i grupper og diskuter følgende påstander:
8
Du er fagarbeider i SFO/AKS. I dag skal dere på tur i skogen. Dere skal tenne bål, og dere skal steke pinnebrød. Du har ansvaret for å lage en hinderløype i skogen. Hvilke kunnskaper, ferdigheter, holdninger og egenskaper bør du ha for å være en profesjonell yrkesutøver?
9
Du har fått deg som jobb som miljøarbeider for et barn med Downs syndrom. Hvordan vil du skaffe deg nødvendig kompetanse for å være profesjonell i arbeidet ditt?
10 Tenkeskriving: Du skal nå oppsummere dette kapitlet.
• Skriv ned alle tanker du har om en profesjonell barne- og ungdomsarbeider.
• Skriv i fem minutter uten å løfte fingrene fra tastaturet, eller hold pennen i bevegelse.
• Læreren tar tiden. • Del med eleven ved siden av deg det du har skrevet.
• Del deretter med klassen.
V E K S T • En profesjonell barne- og ungdomsarbeider
29
