Hvor jobber barne- og ungdomsarbeideren?

KORT OM

Som ferdig utdannet barne- og ungdomsarbeider kan du jobbe mange ulike steder. De vanligste arbeidsstedene er barnehage, skole, SFO eller AKS og ulike fritidstilbud for ungdom. Andre aktuelle arbeidssteder kan være boliger for barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne, tilrettelagt avdeling i videregående skole eller barnevernsinstitusjoner.

Barnehage

Som barne- og ungdomsarbeider i barnehage jobber du med barn mellom null og seks år. Da vil du delta i lek og aktiviteter, utføre praktiske oppgaver og planlegge og lede aktiviteter med barna. Det viktigste du gjør, er å gi omsorg og skape trygghet og tillit. Barn i denne alderen har et særlig behov for å bli sett og anerkjent av de voksne i barnehagen.

I rammeplanen for barnehagen kan du lese om hva barnehagen skal inne holde, og hvilket ansvar personalet har. Sammen med foreldrene skal barne hagen ivareta barns behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det står mer om rammeplanen i kapittel 3.

Når du er barne- og ungdomsarbeider i barnehage, får du bruke mange sider av deg selv. Du vil som regel jobbe på en avdeling med småbarn eller på en avdeling med større barn. Noen barnehager har også barn i alle aldre på samme avdeling. På småbarnsavdelingen vil mye av dagen gå med til å tilrettelegge for inne- og utelek. I tillegg er det rutineoppgaver som å bistå under måltider, tilrettelegge for søvn og hvile og skifte bleier. Hovedmålet er å skape trygghet og gi barnet tro på seg selv og omverdenen. Denne aldersgruppa trenger mye voksenkontakt og omsorg. Det er også viktig å få til et godt samarbeid med foreldrene til barna. De kjenner barnet sitt best og er gode støttespillere når barnet skal tilvennes barnehagehverdagen.

På avdelinger for barn mellom tre og seks år klarer barna flere ting selv. Likevel trenger de voksne som ser dem, og som er med på å styrke selvfølelsen deres og støtter dem når de trenger det.

Arbeidsdagene består i å delta i lek og aktiviteter med barna og utføre praktiske oppgaver. Du vil delta i planleggingsarbeidet og også få et selvstendig ansvar for å planlegge leker og aktiviteter for barnegrupper. Dette er en viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen.

I denne oversikten ser du hva som er forventet av en barne- og ungdomsarbeider i barnehagen, og hvor eller når de ulike aktivitetene foregår.

Hvor og når Arbeidsoppgaver

Om morgenen

Møt barnet og forelderen i garderoben. Hils og bruk barnets navn. Spør hvordan de har det. Skriv ned eventuelle beskjeder, og gi dem videre til det øvrige personalet på avdelingen/basen. Skriv barnet inn i oppmøteboka, eller sjekk barnet inn digitalt.

Under frokosten Snakk med barna mens de spiser frokost, og server drikke.

Lek

Ved konflikter

Under måltidene

I garderoben

På toalettet

Utelek

Kultur aktiviteter

Fysisk aktivitet

Henting

Barna bestemmer ofte selv hva de vil leke. Hjelp dem som ikke kommer i gang. Foreslå lekeaktivteter, eller sett fram ulike ting de kan leke med. Delta i leken hvis barna ønsker det. Vær til stede der hvor barna er. Tell barna rutinemessig, og hold oversikt.

Når barna ikke klarer å løse konflikter selv, må du snakke med de involverte barna og finne ut hva som har skjedd. Veiled, og prøv å la barna finne løsninger selv.

Barna utfører håndhygiene før måltidet, og alle passer på hygienen under og etter måltidet. Skap en hyggelig stemning ved bordet. Sørg for at alt som trengs, er på plass før måltidet. Del opp pålegg og varmrett i porsjoner. Sett deg gjerne ned og spis sammen med barna. Følg opp vanlige regler for bordskikk som å sitte stille, vente på tur og spørre om ting på en høflig måte. Vær interessert i barna, og snakk med dem under måltidet. Legg til rette for at barna får en positiv opplevelse rundt måltidet, slik at de kan utvikle matglede og sunne helsevaner.

Vær til stede. De som trenger det, må få hjelp på toalettet og med påkledningen. Oppfordre barna til å klare mest mulig selv, eller la dem hjelpe hverandre. Bruk hjelpemidler, og tenk på din egen ergonomi.

De barna som trenger det, må få hjelp til bleieskift og toalettbesøk. Vær oppmerksom på hygiene og din egen ergonomi.

Vær til stede der barna er. Følg med, og se at alle har noen å leke med. Delta i leken hvis barna ønsker eller trenger det. Ivareta sikkerheten i uteområdet. En voksen skal alltid være til stede i uteområder der det er høy risiko for ulykker, for eksempel ved klatrestativ eller husker.

Legg til rette for at barna får delta i forskjellige kunstneriske og kulturelle aktiviteter. Planlagte aktiviteter skal ha et pedagogisk innhold. Dette innebærer at barna skal få kjennskap til noe, utvikle seg eller lære noe.

Planlegg varierte og trygge fysiske aktiviteter. Bidra til daglig bevegelsesglede, og vær selv med i aktivitetene. Fysiske aktiviteter skal også ha et pedagogisk innhold.

Du må alltid vite hvor hvert enkelt barn befinner seg. Ta deg god tid når foreldrene kommer, og gi en oppsummering av hva dere har gjort. Fortell hvis barnet har gjort noe spesielt, om positive ting barnet har gjort, eller om hendelser som har vært utfordrende for barnet i løpet av dagen. Gi beskjed til senvaktene om ting du har observert, hvis du slutter før barna blir hentet. Kryss ut barn fra oppmøteboka, eller sjekk dem ut digitalt.

Praktiske oppgaver

Sikkerhet

Samarbeid

Individuelle behov

Praktiske oppgaver kan være å gjøre klart til måltider, rydde etter måltider, feie gulv og holde orden i leker og utstyr. Ta ansvar, og følg avdelingenes rutiner.

Sett deg inn i og følg alle sikkerhets- og beredskapsrutiner i barnehagen. Du må vite hva du skal gjøre hvis noe skjer.

Delta i planleggingsmøter på avdelingen/basen, og vær med i personalmøter og møter med foresatte. Les møteagendaen, og forbered deg til møtene.

Sett deg inn i og bli kjent med barnas individuelle behov. Dette kan gjelde fysiske, psykiske, sosiale eller kulturelle forhold eller behov knyttet til for eksempel matallergier.

En barne- og ungdomsarbeider som jobber som fagarbeider i skolen, kan arbeide med barn og unge på alle trinn i grunnskolen eller med ungdommer i videregående skole. Arbeidsoppgavene vil være knyttet til spesialundervisning og det sosiale miljøet.

For å kunne undervise i skolen stilles det krav om pedagogisk utdanning som lærer. Som barne- og ungdomsarbeider kan du imidlertid jobbe som fagarbeider i grunnskolen eller på en avdeling for tilrettelagt opplæring i videregående skole. De fleste fagarbeidere i skolen har oppgaver som miljøarbeider knyttet til spesialundervisning eller til det sosiale miljøet på skolen.

Fagarbeiderens rolle er å jobbe sammen med læreren, slik at elevene kan nå de sosiale og faglige målene sine. Sosiale mål kan være at elevene klarer å delta i lek, eller at de skal få og beholde venner. Faglige mål sier noe om hvilken kompetanse elevene skal ha i de ulike fagene, og her skal du veilede og støtte dem når de jobber med fagene.

Arbeidsoppgaver Det forventes at en fagarbeider i skolen kan

Elever med spesielle behov

• hjelpe eleven med å gjennomføre oppgaver og komme i gang med arbeid • observere elevens utvikling, ferdigheter og sosiale kompetanse • hjelpe eleven med å holde orden og finne riktige bøker og utstyr • hjelpe eleven med hvilket hjemmearbeid som skal gjøres • holde orden på beskjeder og informasjon mellom hjem og skole

Elever med nedsatt funksjonsevne

• bidra med praktisk tilrettelegging i forbindelse med på- og avkledning, måltider, kroppsøvingstimer og andre praktiske fag • hjelpe eleven med å finne utstyr og sørge for at hjelpemidlene fungerer • observere eleven • hjelpe eleven i undervisningen

Samarbeid

• melde fra til kontaktlærer om spesielle hendelser • dokumentere framgang eller arbeidsmetode når man bistår elever med behov for støtte • hjelpe kontaktlærer/faglærer med å holde ro og orden • hjelpe til med praktiske gjøremål, finne fram utstyr, dele ut utstyr og lignende • delta i samarbeidsmøter • ta imot veiledning for å møte elevens behov på best mulig måte • delta på planleggingsdager

Miljøskapende tiltak

• delta i lek og aktiviteter i pausene • observere og passe på at alle får være med i lek og aktiviteter • hjelpe til slik at små og store konflikter håndteres på en god måte • bidra til å forebygge mobbing og ensomhet

En barne- og ungdomsarbeider kan arbeide som miljøarbeider på ungdomsskolen eller i videregående skole. Hovedoppgaven er å jobbe for å skape et godt skolemiljø og gode relasjoner mellom elevene og å forebygge mobbing, rasisme, utenforskap og ensomhet. Miljøarbeidere arbeider som regel med ungdommer mellom 13 og 18 år.

Arbeidsoppgaver Det forventes at en barne- og ungdomsarbeider som jobber som miljøarbeider,

Friminuttene

• er synlig til stede på skolens område inne og ute og observerer hva som skjer • er en trygg voksen og støttespiller for elevene

Samarbeid

Sosialt miljø

Fortrolig informasjon

• deltar i samarbeidsmøter om enkeltelever • er en samtalepartner for elevene og hjelper elever som trenger det • deltar i tverrfaglig samarbeid med lærere, rådgivere, helsesykepleier, politi og ulike kommunale forebyggende team

• bidrar til aktiviteter i friminutt og midttimer • er med på å arrangere aktiviteter som skoleball, sommerfest eller ulike turneringer • er oppmerksom på om det foregår mobbing, rasisme eller andre krenkende handlinger • gir klar beskjed til elever om uakseptabel atferd

• snakker med elevene. Dersom du får fortrolig informasjon fra en elev, må du vurdere om eleven trenger annen hjelp enn den du kan gi. Spør først eleven om han eller hun er enig i at du tar opp problemet med andre.

Eksempel

Kjetil er miljøarbeider på en stor videregående skole. «Vi er et lavterskeltilbud, vi miljøarbeiderne. Døra vår er alltid åpen, og elevene skal alltid finne én av oss her», forteller han. Han sitter i et fargerikt rom midt i skolen, med utsikt over skolens kantine. «Jobben er veldig variert, alt fra klipping av hengelåser på elevskap til førstehjelp og megling i konflikter mellom elever. Senest i dag måtte jeg gå inn i en russegruppe og megle. Ulike forebyggende og miljørettede tiltak er også viktige, vi har ulike ballturneringer og konkurranser, og nå planlegger vi en påskerebus på Snapchat-kanalen vår. Nå skal jeg møte helsesykepleier og elever med angst som synes det er vanskelig i matpausene. Vi spiser og snakker sammen, og jobben min blir å få elevene til å snakke med hverandre og ikke med meg.»

SFO og AKS

En barne- og ungdomsarbeider i skolefritidsordningen, SFO, eller på aktivitetsskolen, AKS, må kunne jobbe selvstendig med å planlegge og gjennomføre aktiviteter. Barna skal også være med på å planlegge aktivitetene, og det vil være mange praktiske arbeidsoppgaver du må ta ansvar for.

SFO og AKS er et tilbud før og etter skoletid og er ikke en del av skolen. Tilbudet er for barn på 1.– 4. trinn og for barn med spesielle behov på 1.– 7. trinn. SFO skal ivareta barnas behov for omsorg og tilsyn og gi mulighet for trivsel og glede i selvvalgt lek og tilrettelagte aktiviteter.

Som barne- og ungdomsarbeider i SFO/AKS må du invitere barna med i samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av tilbud og aktiviteter. Barna har rett til medvirkning tilpasset deres alder og forutsetninger. Du må kanskje ha ansvar for å lede og gjennomføre aktivitetene. En utfordring kan være at gruppene er store, og at barna kan bevege seg over store områder og ulike rom. Det kan gjøre det vanskelig å ha oversikt over hvor det enkelte barnet befinner seg. Du må derfor kjenne rutinene på SFO/AKS godt og vite hva du har ansvar for.

Morgen

Ta imot barna, registrer dem, og skriv ned eventuelle beskjeder.

Ettermiddag

Lek

Kultur- og fritidsaktiviteter

Sjekk hvem som skal på SFO den aktuelle dagen, og registrer dem når de kommer. Pass på hvilke barn som skal gå hjem alene, og når de skal gå. Mange har også et system for registrering av hjemsending via e-post eller SMS, og disse opplysningene må også registreres og sjekkes.

Legg til rette for og delta i planlagt og spontan lek både ute og inne. Legg til rette for samhandling og lek mellom alle barna, slik at barna kjenner seg anerkjent i et trygt, godt og inkluderende miljø.

Legg til rette for at barna får delta i forskjellige kunstneriske og kulturelle aktiviteter. SFO skal også ha et variert tilbud av fritidsaktiviteter. Barna skal finne aktiviteter som de er interessert i, og som de har forutsetninger for å delta i.

Fysisk aktivitet Planlegg varierte og trygge fysiske aktiviteter. Bidra til daglig bevegelsesglede, og vær selv med i aktivitetene.

Måltider

Samarbeid

Mat som blir servert på SFO/AKS, bør bygge på Helsedirektoratets kostråd og være bærekraftig. Delta aktivt i måltidet, og legg til rette for matglede, gode samtaler og miljø- og klimabevisste valg. Vær en god rollemodell.

Du må samarbeide med personalet i SFO/AKS, personalet i skolen og foreldrene til barna. Dersom du får vite noe om et barn som læreren til barnet kan ha nytte av å vite, skal du gi beskjed til læreren.

Praktiske oppgaver

La barna være med på å rydde og gjøre andre praktiske oppgaver når det er mulig. Når dere gjør slike praktiske ting sammen, vil du kunne oppleve å ha gode samtaler med barna, og du kan få mer kunnskap om hvert enkelt barn.

Fritidstilbud for ungdom

Fritidstilbud for ungdom kan være aktuelle arbeidssteder for en barne- og ungdomsarbeider. Fritidstilbud er en fellesbetegnelse for ungdoms- eller fritidsklubber. Fritidstilbudene kan ha ulike navn i forskjellige kommuner. Fritidstilbudene skal være tilbud til ungdom med ulike interesser og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Juniorklubb er for aldergruppa 10–12 år, mens det er andre tilbud for aldersgruppa 13–18 år. De fleste fritidstilbudene er åpne på ettermiddagen eller kvelden. Noen kan også være åpne i helgene.

Arbeidet i ulike fritidstilbud er ikke så regulert som arbeidet i barnehage, skole eller SFO/AKS. Siden det er et fritidstilbud, har ungdommene selv stor innflytelse på det som foregår. Felles for fritidstilbudene er et mål om å få ungdommene selv til å bli mest mulig aktive.

Hvilke aktiviteter som tilbys, skal være ungdomsstyrt. Tilbudene kan derfor variere fra ulike steder og over tid. Dette er noen eksempler på aktiviteter: • sang- og musikkaktiviteter • jente- og guttegrupper • dans • ulike spill: Playstation, PC-spill, brettspill, bordtennis, biljard, fotballspill • kafé • scenekunst • ballspill • foto og film • leksehjelp • studio for lydinnspilling • øverom for band

Arbeidsoppgaver Hva forventes av en barne- og ungdomsarbeider?

Samvær

Samvær og felles opplevelser er en viktig del av arbeidet. Å prate med ungdommene er en kjerneoppgave. Mange ungdommer kommer til klubben for å være sammen med andre, og de har kanskje ikke så stort behov for å gjøre noe spesielt. Du må observere ungdommenes aktiviteter og samhandling og være tilgjengelig hvis de ønsker å snakke med deg.

Aktiviteter

Egne ferdigheter

Voksenrollen

Samarbeid

Kommunikasjon

Uansett hvilke aktiviteter som tilbys, må du være behjelpelig med å legge til rette slik at aktivitetene kan utføres. Kanskje må utstyr kjøpes inn eller finnes fram? Eller aktiviteten må organiseres? Til dette arbeidet kan du bruke det du lærer om planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av aktiviteter i faget pedagogisk arbeid.

Hvis du har spesielle interesser, kunnskaper og ferdigheter, kan du være en ressursperson når klubben og ungdommene skal velge hvilke aktiviteter de skal tilby.

Som en trygg voksen må du være tilgjengelig, fleksibel, forutsigbar og til å stole på. Du må våge å si fra om uakseptabel atferd, og du må kunne gå inn i konflikter som du ser kan komme ut av kontroll. Du må ikke utsette deg selv for fare.

Prøv å få oversikt over hva som foregår i ungdomsmiljøet. Viktige samarbeidspartnere kan være utekontakt, politi, barnevern, miljøarbeidere eller helsesykepleier på skolene.

Du bør kunne samtale med ungdommene på en måte som fremmer trygghet og tillit. Ved å ha kjennskap til hvilke ungdomskulturer som står sterk blant ungdommene som bruker klubben, kan du lettere klare dette. At du kan veilede ungdommene om respekt og toleranse for andres kulturer og verdier, er også forventet av deg.

AKTIVITET

Undersøk fritidstilbud for ungdommer: Finn ut hva fritidstilbudet for ungdom i din kommune eller by/bydel heter. Hvilke aktiviteter kan ungdom drive med der? Når dere er ferdige med undersøkelsen, samler dere innspillene fra alle i klassen og lager en felles oversikt.

Arbeid med barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Mange barnehager og skoler har avdelinger som er spesielt tilrettelagt for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. På disse avdelingene er det mange ansatte med spesialutdanning, men det er også behov for barne- og ungdomsarbeidere. Som barne- og ungdomsarbeider kan du også jobbe i boliger for unge voksne med nedsatt funksjonsevne.

I arbeidet med barn og unge med funksjonsnedsettelser bør du jobbe målrettet og systematisk, slik at barnet blir mer selvhjulpent og kan mestre dagligdagse gjøremål. For eksempel må du kanskje hjelpe barnet med helt vanlige hverdagsaktiviteter avhengig av hvilken funksjonsnedsettelse det har. Dette målrettede arbeidet vil du gjennomføre i samarbeid med barnet eller ungdommen og med dem som jobber der, og som utgjør det tverrfaglige teamet.

OPPGAVER

1. Hvor kan en barne- og ungdomsarbeider jobbe? 2. Hvilke arbeidsoppgaver har en barne- og ungdomsarbeider under måltidene i en barnehage? 3. Nevn tre arbeidsoppgaver som en barne- og ungdomsarbeider på SFO/AKS har. 4. Hva er hovedoppgavene til en miljøarbeider på en ungdomsskole eller videregående skole? 5. Hva vil det si at aktivitetene i fritidstilbud for ungdom er ungdomsstyrt?

Luna og veien til fagbrevet Eksempel

Da Luna skulle velge utdanningsprogram etter ungdomsskolen, ante hun ikke hvilken utdanning hun skulle ta. Det hjalp heller ikke at foreldrene maste om at hun måtte ta et valg. Det virket som om vennene hennes hadde bestemt seg for lenge siden. Etter å ha vært på utdanningsvalg på en videregående skole bestemte hun seg for å søke helse- og oppvekstfag. Gjennom faget yrkesfaglig fordypning hadde hun arbeidspraksis flere steder mens hun gikk på vg1. Gjennom praksisen ble Luna veldig klar over hva hun i alle fall ikke ville jobbe med. Hun ble positivt overrasket over hvor interessant barne- og ungdomsarbeiderfaget virket, og hvor mange forskjellige steder hun faktisk kunne jobbe. Hun bestemte seg derfor for å søke barne- og ungdomsarbeiderfaget året etter. Luna trivdes veldig godt året på vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag. Det var noe med samholdet i klassen og at alle ønsket det samme. Hun fikk utløp for sine kreative og lekne sider, både i arbeidspraksis og på skolen. Hun følte seg mer moden og oppdaget sammenhenger mellom teori på skolen og praksis på en annen måte enn hun hadde gjort på vg1. Luna søkte lærlingplass i kommunen og ble innkalt til intervju. Det var helt nytt for henne og litt skummelt, men intervjuet gikk bra. Hun ble kjempeglad da hun fikk læreplass. Tenk at hun allerede skulle begynne å jobbe og tjene sine egne penger, mens mange av vennene hennes fortsatt gikk på videregående skole! Det første året hadde hun læretiden på en barneskole. I skoletiden fulgte hun 1. og 2. trinn, mens hun før og etter skoletid jobbet på SFO. Det andre året var hun i en barnehage. I hele praksisperioden fikk hun god oppfølging av en veileder. I juni andre året var hun klar til å gå opp til fagprøven. Hun valgte å gjøre det i barnehagen der hun hadde jobbet det siste året. Fagprøven varte i tre dager. Den gikk ut på at Luna skulle planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere aktiviteter i barnehagen. Det var en prøvenemnd på to personer som skulle vurdere arbeidet hennes. Luna kjente barna og barnehagen godt og var i kjente og trygge omgivelser under fagprøven. Hun var nervøs og spent, og pulsen steg da hun skulle få resultatet. Bestått! Luna følte seg stolt og glad over å ha fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Nå var Luna klar for yrkeslivet på ordentlig. Hun fikk først et vikariat i en barnehage, før hun fikk fast stilling i den samme barnehagen. I dag er Luna 21 år. Hun har fast jobb som fagarbeider i barnehagen og er konstituert som pedagogisk leder i 50 prosent stilling i en periode. Da har hun i tillegg ansvar for å sette opp personal på vakter, skaffe vikarer når det trengs, gjennomføre foreldresamtaler og være med på å lage ukeplaner. Det synes Luna gir henne en variert og utfordrende arbeidsdag. Hun trives godt i jobben sin og er glad for at hun valgte å bli barne- og ungdomsarbeider. Luna ønsker å utdanne seg videre, og til høsten har hun søkt på fagskoleutdanning. Der skal hun studere barn med særskilte behov. Det er et deltidsstudium, så hun kan jobbe ved siden av. I tillegg til økt kompetanse og kanskje flere arbeidsmuligheter vil fagskoleutdanningen gi henne 60 studiepoeng.