Innhold Introduksjon ............................................................................................................. Før du begynner å lese fag … ................................................................................. Grunn til å stå opp om morgenen – ikigai .................................................... Hvilke generelle kompetanser du trenger – de 4 K-ene ............................ Ta eget ansvar for å holde deg i flytsonen ................................................... Effektiv studieteknikk ......................................................................................
9 12 12 13 15 16
Kapittel 1 Bedrifter Bakgrunn og kontekst .............................................................................................. Hvorfor har vi bedrifter? ......................................................................................... Norsk næringsliv ...................................................................................................... Norge – en åpen, men liten økonomi ................................................................... Bedriftens interessenter ......................................................................................... Aksjeselskapet ......................................................................................................... Bedriftens verdikjede .............................................................................................. Bedriftens etiske ansvar og økonomiske motiver .............................................. Den fjerde industrielle revolusjon ......................................................................... Oppsummering ........................................................................................................
19 19 20 22 25 27 28 32 35 36
Kapittel 2 Finansregnskapet ................................................................................................... Brukerne av regnskapet .......................................................................................... De grunnleggende komponentene – resultat og balanse ................................. Balanselikningen ...................................................................................................... Det dobbelte bokholderis prinsipp ....................................................................... Utgifter, kostnader og utbetalinger – ikke det samme ...................................... Om anskaffelse av anleggsmidler og avskrivninger .......................................... Regnskapsanalysen ................................................................................................. Arbeidskapitalen og driftskretsløpet ...................................................................
39 42 44 46 47 50 51 53 54
5
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 5
03/03/2022 08:53
innhold
Kontantstrømmer .................................................................................................... Bærekraftsrapportering .......................................................................................... Etikk og lovgivning ................................................................................................... Oppsummering ........................................................................................................ Case: En enkel regnskapsanalyse .........................................................................
57 58 61 62 63
Kapittel 3 Økonomi- og virksomhetsstyring ....................................................................... Hva er økonomistyring? ......................................................................................... Hvorfor bedrifter må vise økonomisk overskudd ............................................... Forskjeller mellom det eksterne og interne regnskapet ................................... Om produktivitet og effektivitet ........................................................................... Budsjetter og bedriftens styringssløyfe ............................................................... Litt om kostnadsteori .............................................................................................. Alternativkostnad ............................................................................................. Sunk cost ............................................................................................................ Gjennomsnittskostnad eller grensekostnad? ............................................. Faste og variable kostnader ............................................................................ Direkte og indirekte kostnader ...................................................................... Nullpunktsanalyse ................................................................................................... Bærekraftsresultat og triple bottom line (TBL) .................................................... Bærekraft og skatt ................................................................................................... Oppsummering ........................................................................................................ Case: Prestasjonsmåling i økonomi- og virksomhetsstyring ...........................
69 69 71 72 73 75 77 77 78 79 80 85 87 89 91 92 93
Kapittel 4 Finansiering og investering .................................................................................. 99 Finansmarkedene ..................................................................................................... 99 Aksjebørsen .............................................................................................................. 101 Finansiering og finansieringsstrategi ................................................................... 104 Likviditetsstyring og risikostyring ......................................................................... 106 Renteregning ............................................................................................................ 107 Investeringsanalyse ................................................................................................. 109 Avkastningskravet ................................................................................................... 113 Bærekraftig finans – environmental, social and governance (ESG) .................... 115 Oppsummering ........................................................................................................ 117 Case: Finansregnskapet, aksjemarkedet og vurdering av selskapsverdi ....... 118
6
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 6
03/03/2022 08:53
innhold
Kapittel 5 Foretaksstrategi ...................................................................................................... 127 Forretningsplan ........................................................................................................ 129 Misjon og visjon ....................................................................................................... 131 Strategiske analyseverktøy .................................................................................... 133 SWOT-analyse ......................................................................................................... 133 PESTEL-analyse ........................................................................................................ 134 BCG-matrisen ........................................................................................................... 135 Konkurrent- og bransjeanalyse ............................................................................. 138 Key performance indicators (KPI) ............................................................................ 141 Strategiske alternativer – allianser, fusjoner og oppkjøp .................................. 142 Samfunnsansvar som forretningsstrategi ........................................................... 144 Oppsummering ........................................................................................................ 145 Case: Posten Norge AS («Posten») ..................................................................... 147 Kapittel 6 Markedsføring ......................................................................................................... 155 Hva er markedsføring, og hva omfattes det av? ................................................ 155 Segmentering ........................................................................................................... 158 Distribusjon og distribusjonskanaler ................................................................... 159 Prissetting ................................................................................................................. 161 Markedsføringsmiksen: de 4 P-ene ...................................................................... 162 Merkevarebygging (branding) ............................................................................... 163 Adopsjonsprosessen og produktlivssykluser ..................................................... 165 Digital markedsføring ............................................................................................. 167 Grønnvasking ............................................................................................................ 169 Oppsummering ........................................................................................................ 170 Case: Litt bedre merkevarebygging for lønnsomhetens skyld ......................... 171 Kapittel 7 Organisasjon og ledelse ........................................................................................ 179 Hva er organisasjonsteori? .................................................................................... 180 Hva er organisasjonspsykologi? ........................................................................... 182 Organisasjonsdesign ............................................................................................... 184 Bedriftens overordnede struktur ................................................................... 185 Hva er god ledelse? ................................................................................................. 188 Organisasjonskultur ................................................................................................ 192 Case: Organisasjonskultur på tvers av landegrenser – en sammenligning av Norge, Kina og USA ........................................................................................... 193 Oppsummering ........................................................................................................ 196
7
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 7
03/03/2022 08:53
innhold
Kapittel 8 Bedriftsøkonomiske sammenhenger i praksis ................................................ 199 Appendiks 1 Bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske sammenhenger .................... 203 Appendiks 2 Hvordan lese en årsrapport ................................................................................... 207 Appendiks 3 Terminologi og begrepsforståelse ....................................................................... 209 Referanser og litteratur ........................................................................................ 219 Bildeliste ................................................................................................................... 227 Stikkordregister ...................................................................................................... 229
8
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 8
03/03/2022 08:53
Introduksjon Det kan være flere grunner til at du nå sitter med denne boken. Du ønsker muligens å lære litt om bedriftsøkonomi som et faglig supplement til et annet studium, eller du har kanskje påbegynt en bachelor i økonomi og administrasjon. Gratulerer med et klokt studievalg – du har mye å glede deg til! Men har du tenkt gjennom hvorfor det heter akkurat det? Den engelske betegnelsen er nemlig: Bachelor of Business Administration (BBA eller B.B.A.), og ikke Bachelor of Business and Administration. Konjunksjonen og, som et eller annet sted på veien har blitt lagt til i oversettelsen til den norske tittelen, kan være egnet til å skape et inntrykk av at det finnes økonomiske fag på den ene siden og administrative på den andre. Slik er det ikke i virkeligheten. Derfor er denne boken skrevet. Dette kunstige skillet mellom bedriftsøkonomiske emner kan bero på flere ting. Blant annet kan universitets- og høyskolesektoren ofte med rette beskyldes for silotenkning og manglende evne til å jobbe tverrfaglig. Dette til tross for at det er mer eller mindre allment akseptert at tverrfaglig innsikt øker læring og helhetsforståelse. Boken gir en bred innføring i bedrifters rolle i økonomien og i samfunnet, samt en oversikt over teorier, metoder og modeller innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet. Du får et tidlig innblikk i hvordan noen av disse teoriene, metodene og modellene kan anvendes i økonomisk styring av en bedrift, hvordan bedrifter, næringsliv og børs fungerer, og hvordan bedrifter innvirker på samfunnet rundt oss. Du vil dessuten få noen tips til hvordan du forholder deg til innholdet i en årsrapport. Bedriftsøkonomens viktigste oppgave er å bidra til at ledelsen fatter best mulig økonomiske beslutninger. Se for deg at du om noen år får ansvaret for å lede et prosjekt i en bedrift som for eksempel innebærer å lansere et nytt produkt eller en ny tjeneste. I tillegg til å være kreativ, løsningsorientert, 9
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 9
03/03/2022 08:53
introduksjon
god på samarbeid og ha gode kommunikasjonsevner, vil det kreve kunnskap om regnskap, økonomistyring, finansiering, organisasjonspsykologi og markedsføring. Det vil være en forventning om at du kan innhente og tolke tilgjengelig informasjon. For å bestemme hva som er relevant informasjon må du kunne kommunisere med kolleger i ulike deler av og på ulike nivåer i bedriften. Du må opparbeide en forståelse av hvordan kunder og konkurrenter forventes å opptre, og hvilke faktorer som spiller inn i ulike beslutningsprosesser både internt og eksternt. Etter hvert som du opparbeider deg dypere innsikt i de enkelte emnene du møter senere i studiet, eller på jobben, vil du lettere se hvordan de enkelte bedriftsøko nomiske emner griper inn i hverandre. Det vil gjøre deg i stand til å se det store bildet. Tverrfaglighet handler enkelt sagt om å se koblinger mellom ulike emner, både innenfor bedriftsøkonomiområdet og når det gjelder tilstøtende emner utenfor. Bedriftsøkonomi rommer med andre ord mange ulike emner. Det sier seg selv at det ikke lar seg gjøre med en fordypning i noen av disse i denne sammenhengen, men boken vil behandle emnene dypt nok til at det har praktisk anvendelse og forankring i god teori og praksis. Utvalget av temaer er gjort ut ifra premisset for boken, nemlig å se de store sammenhengene. Der temaer uunngåelig blir behandlet overfladisk, ber jeg om tilgivelse for det. Det finnes mange måter å stokke kapitlene på. En måte kunne være å følge den typiske kronologien ved et bachelorstudium i økonomisk-administrative fag. Det finnes imidlertid ikke noen standard fremdriftsplan. Begrunnelsen for kapitlenes rekkefølge er som følger: • Vi dykker direkte inn i hvorfor vi har bedrifter, bedriftens forsyningskjede avledet av dens verdikjede, norsk næringsliv i et internasjonalt perspektiv og bedriftenes samfunnsansvar. • Deretter følger de tre såkalte «bedriftsøkonomisk analyse»-emnene: regnskap, økonomistyring og finans. • Kapitlet om foretaksstrategi trekker opp rammebetingelsene og angir mål innenfor disse. Deretter følger markedsføring for å realisere strategien. • Kapitlet om organisasjon og ledelse viser hvordan bedriftsøkonomien kan operasjonaliseres med utgangspunkt i forvaltning av knappe res10
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 10
03/03/2022 08:53
introduksjon
surser; ved intern og ekstern koordinering av aktiviteter slik at den langsiktige verdiskapningen for eiere og andre interessenter blir størst mulig. • Avslutningsvis trekkes trådene sammen i et kort oppsummeringskapittel. Mange vil hevde at de såkalt administrative emnene på mange måter er mer krevende og komplekse enn bedriftsøkonomisk analyse. Slik sett er det også naturlig at akkurat disse emnene introduseres senere i boken. Bærekraft er ikke i seg selv et bedriftsøkonomisk fag, men et stadig mer aktuelt emne som griper inn i alle deler av en bedrifts virksomhet. Hvert av kapitlene omfatter derfor relevante elementer relatert til bærekraft. Lengden på kapitlene reflekterer i noen grad vektingen de ulike emnene har på et bedriftsøkonomistudium. I innledningen til hvert kapittel er det spesifikke, konkrete læringsmål. Til hvert kapittel er det dessuten en kort oppsummering, refleksjonsspørsmål og øvingsoppgaver. Begrepslister med relevant terminologi til de enkelte kapitlene finner du helt bak i boken. Fem av kapitlene er supplert med en case / et bedriftseksempel som knytter teori og praksis sammen. Jeg retter spesielt stor takk til Jan Blichfeldt, ledelsen i Møller Mobility Group AS og Posten Norge AS som alle på hvert sitt felt viser oss best practice. Det er også på sin plass å takke min fagkollega Terje Berg for hans gode blikk og kommentarer. For å sitere baseball-legenden Yogi Berra: «In theory there’s no diffe rence between theory and practice. In practice there is.» Dette har jeg selv fått erfare etter mer enn 25 år i ulike bedrifter i inn- og utland i forskjellige lederstillinger. De siste fem årene har jeg jobbet som lærer i flere bedriftsøkonomiske emner. Nå ønsker jeg å dele denne kunnskapen med økonomistudenter og andre som vil lære mer om bedriftsøkonomiske sammenhenger. Før du kommer til de faglige kapitlene, er det vel anvendt tid å reflektere litt rundt hva du virkelig vil her i livet, hvordan du holder deg i flytsonen, hvilke egenskaper du trenger ut over de rent faglige for å være ettertraktet i jobbmarkedet, og hvordan du mest effektivt legger opp studietiden din.
11
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 11
03/03/2022 08:53
m-
introduksjon
Før du begynner å lese fag … Siden du med stor sannsynlighet nettopp har begynt på et høyere studium, er spenningen trolig stor. Noen har nok bestemt seg, men det er ikke gitt at du er 100 prosent sikker på at du har foretatt et riktig valg av studium – et som er riktig for deg.
Grunn til å stå opp om morgenen – ikigai Reflekter derfor litt rundt disse spørsmålene: Passer dette egentlig for meg? Hva er det jeg vil med livet mitt? Er det dette noe jeg tror jeg kommer til å brenne for? Til det finnes det en aldeles utmerket tankemodell. På øya Okinawa i Japan lever det flest hundreåringer i verden, og de lever et aktivt og godt liv. Mange har forsket på hvordan det kan ha seg slik, og noen har vært inne på om dette kan ha sammenheng med at de har ikigai, som kan oversettes med «meningen med livet» eller «grunn til å stå opp om morgenen». Det er skrevet mye om ikigai, og overført til valgene du står overfor i en begynnende studenttilværelse, kan vi prøve å få frem det viktigste i figuren under: Du kjenner på stor grad av tilfredstillelse, men også at du ikke jobber med ting som gir mening
Glede og hensikt, men det blir ikke mye penger av det DET JEG ELSKER Å GJØRE Din lidenskap
Ditt oppdrag
DET JEG ER FLINK TIL
HVA VERDEN TRENGER Yrket ditt
Du er «komfortabel» men kjenner kanskje litt på en «tomhet» i livet
Ditt kall
DET DU BLIR BETALT FOR
Du kjenner begeistring, men også litt usikkerhet
12
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 12
03/03/2022 08:53
introduksjon
Målet med dette venndiagrammet vil være å maksimere størrelsen på feltet i sentrum av figuren. I løpet av studiet vil du kanskje begynne å få en følelse med om du for eksempel liker og mestrer markedsføring bedre enn regnskap, kanskje foretrekker du finans foran organisasjonspsykologi, eller muligens er du i gang med et annet studium og får øynene opp for hvor interessant bedriftsøkonomi er. Mange vil dessuten sette bedriftens samfunnsansvar og bærekraft høyt på agendaen og tillegge sirkelen «hva verden trenger» relativt høy vekting. Til sjuende og sist er nesten alle opptatt av en godt betalt jobb som kan gi en trygg økonomi.
Hvilke generelle kompetanser du trenger – de 4 K-ene Det er mye mer enn boklig lærdom du kommer til å tilegne deg på veien til å bli økonom. Dette gjelder ganske sikkert mer i dag enn det gjorde på dine foreldres eller besteforeldres tid. Du lever i en tid med svært høyt endringstempo både teknologisk og sosialt, for eksempel klimautfordringer, robotisering og økonomiske ulikheter.
Sett mer
KREATIVITET finne nye måter ved å se sammenhenger
KOMMUNIKASJON forstå og videreformidle
KOORDINERING jobbe med andre for å oppnå mål
KRITISK TENKING analysere og vurdere informasjon
Mye av det du vil lære som økonomistudent de neste årene vil kunne være utdatert om ti til tjue år. Det du derfor virkelig trenger å lære, er tilpasningsevne, motstandsdyktighet, nysgjerrighet, evne til kritisk tenkning, problem13
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 13
03/03/2022 08:53
introduksjon
løsning og effektivt samarbeid. Du trenger å lære nettopp det å lære – å kunne trekke ut essensen av informasjon, å være i stand til å fortelle forskjellen mellom hva som er vesentlig og hva som er mindre viktig, og fremfor alt kunne kombinere mange biter av informasjon til et bredt bilde av verden generelt og bedriftsøkonomien spesielt. Flere pedagoger hevder at høyere utdanning i større grad bør vektlegge de fire K-ene.1 Så husk hele veien disse generelle jobbrelevante livsferdighetene. Høyskolen eller universitetet er faktisk en aldeles utmerket læringsarena, også sosialt, for å gjøre dette. Faglige presentasjoner skal selvsagt ikke undervurderes, men det er meget sannsynlig at fremtidige arbeidsgivere vil være vel så opptatt av å finne disse egenskapene ved nyansettelser og forfremmelser som gode karakter. I sin bestselgende bok 21 Lessons for the 21st Century skriver professor Yuval Harari:2 So what should we be teaching? Many pedagogical experts argue that schools should switch to teaching «the four Cs» – critical thinking, communication, collaboration and creativity. More broadly, schools should downplay technical skills and emphasise general-purpose life skills. Most important of all will be the ability to deal with change, to learn new things and to preserve your mental balance in unfamiliar situations. In order to keep up with the world of 2050, you will need not merely to invent new ideas and products – you will above all need to reinvent yourself again and again.
For å understreke professor Hararis poeng følger et sitat fra Adam Grant, professor i organisasjonspsykologi ved Wharton Business School: Ironien med «myke ferdigheter» er at de ofte er de vanskeligste å mestre. Ledelse, kommunikasjon, samarbeid, kreativitet og tilpasningsevne er kanskje ikke teknisk, men de blir stadig viktigere. Atferdsmessige, sosiale og emosjonelle ferdigheter er det som gjør mennesker uunnværlige.3 1 2 3
Egen oversettelse til norsk fra de 4 C-ene: critical thinking; collaboration; communication; creativity Harari 2018, s. 262 https://twitter.com/AdamMGrant (13/08/21). Egen oversettelse. Adam Grant har sju år på rad vært den høyest rangerte professor ved Wharton Business School (verdens nest høyest rangerte handelshøyskole). Som organisasjonspsykolog forsker han på hvordan vi kan finne motivasjon og mening, og leve mer rause og kreative liv.
14
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 14
03/03/2022 08:53
introduksjon
Ta eget ansvar for å holde deg i flytsonen Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi har utviklet teorien som studerer og beskriver fenomenet flow (flytsonen).4 Det er betegnelsen på en tilstand der en person er fordypet i en aktivitet. Den kjennetegnes av at man er fullstendig involvert, fokusert og konsentrert. Det er en sammenhengende flyt fra ett øyeblikk til neste, der handling følger handling. Du opplever en slags tidløshet, fordi du er fullstendig til stede i øyeblikket. Tilstanden kommer når du finner en balanse mellom dine utfordringer og ferdigheter. Dette kan gi deg en indre motivasjon og en god opplevelse av å lykkes med det du jobber med.
Sett mer
Høy
UTFORDRINGER
Angst
Flytsonen
Kjedsomhet
Lav Lav
FERDIGHETER
Høy
Mannen med etternavnet det kan være tøft å uttale riktig, påpekte tre forhold som må være tilfredsstilt hvis du ønsker å komme inn i en tilstand av flyt:5 1. Mål: Det å ha en klar målsetting med oppgaven gir både motivasjon og struktur til den oppgaven du er i gang med å løse. Det kan for eksempel være et Excel-regneark eller en ny PowerPoint-presentasjon. Det hjelper å ha en klar målsetting for hva du arbeider mot eller ønsker å oppnå.
4 5
Sveen 2020. Figur: Csikszentmihalyi, 1990 Fjellstad & Lillebo 2018
15
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 15
03/03/2022 08:53
introduksjon
2. Balanse: Det må være god balanse mellom vurdering av egen kompetanse og vanskelighetsgraden på den aktuelle oppgaven. Hvis en av disse veier tyngre enn den andre, vil du kunne slite med å komme inn i flytsonen. Måter å løse det på kan være å øke eget ferdighets- og kompetansenivå, eller å først løse oppgaver som er mindre krevende. 3. Tilbakemeldinger: Du må kunne få tydelige og umiddelbare tilbakemeldinger, slik at du løpende kan gjøre endringer og tilpasninger. Dette kan være tilbakemeldinger fra andre mennesker, eller bevisstheten om at du gjør fremgang med oppgaven. Det er ikke urimelig å forvente oppfølging og tilbakemeldinger fra for eksempel foreleseren eller øvingslæreren. Men, da må du ta ansvar selv og spørre! Still spørsmål i auditoriet (eller på chatten, hvis det for eksempel skulle være en digitalforelesning), send en e-post, ring, ganske enkelt oppsøk medstudenter som du kan samarbeide med for å komme frem til bedre løsninger.
Effektiv studieteknikk Det er skrevet utallige bøker om studieteknikk, men vi lærer alle på forskjellige måter. Noen lærer best ved å lytte, andre ved å lese og atter andre visuelt gjennom bilder. Finn frem til hva som er mest effektivt for deg – finn din egen læringsstil. Her følger uansett noen gode tips fra Bachelorboka: Slik lykkes du som student:6 1. Presskriving: Skriv i løpet av fem minutter ned alt du vet og kommer på om et tema. Dette gjør det lettere å finne måter å komme i gang med oppgaven på: enten det er hjemmeeksamen eller et sammendrag fra en bok. Slik husker du stoffet bedre, samtidig som du blir bevisst på hva du faktisk kan. Ofte oppdager du at det er mer enn hva du tror. 2. Forstå din egen studierytme: Finn ut når på døgnet du jobber best, og om du er en person som fungerer best med stillhet eller med litt liv 6
Asbjørnsen & Maasø 2015
16
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 16
03/03/2022 08:53
introduksjon
rundt deg. Det er bedre med to timers effektiv jobbing i gode omgivelser, enn fire timer i et miljø hvor du blir sløv eller umotivert. 3. Start å arbeide med teksten tidlig: Start på skriveprosessen så tidlig som mulig, og bearbeid heller teksten underveis. Da ser du kjappere hva du kan og hva du mangler, og kan på den måten lese mer fokusert for å fylle inn kunnskapshullene. 4. Lag en fremdriftsplan: Legg inn store og små oppgaver ut fra de kravene som stilles (f.eks. lesing av pensum eller innlevering av oppgaver). Om du har en god plan slipper du å få altfor mye, eller for lite, å gjøre i perioder. Legg gjerne en plan med utgangspunkt i eksamensdatoen. Det føles godt å krysse av ulike oppgaver på veien og komme videre hele tiden. 5. Formuler med egne ord: Det er viktig å formulere det man leser med egne ord og med et språk du selv bruker. Skriving og formulering av egenprodusert tekst er viktig for å få de aktuelle nervetrådene i hjernen til å koble ting sammen og dermed huske stoffet bedre. 6. Bli kjent med teksten: Hvis du venner deg til å jobbe med tekst over tid, trener du opp evnen til å formulere, bearbeide og strukturere fagtekster. 7. Ikke skriv deg tom: I stedet for å tyne deg tom for å bli ferdig med en tekst, er det ofte lurt å stoppe mens du fremdeles har litt å gå på. Om du har litt igjen på et avsnitt eller en tankerekke er det lettere å begynne der du slapp dagen etter, i stedet for å begynne på en helt ny oppgave. 8. Ikke vær redd for det du ikke kan: Mange tror de kan for lite. De oppdager hvor mye kunnskap andre har, og får overdreven respekt for det. Hvis du forsøker å få oversikt over all kunnskap som finnes, blir du frustrert. Konsentrer deg heller om det du kan, og hvordan du kan bruke det.
17
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 17
03/03/2022 08:53
introduksjon
9. Søk smart på nettet: Er det ord eller begreper du enten ikke forstår eller er usikker på? Bruk nettet for raskt å få alternativer, eksempler og mer forståelige forklaringer på ord og termer som kan virke uklare, men vær kildekritisk! 10. Ta deg fri! Sørg for «FUDS» – fritid uten dårlig samvittighet. Det er viktig å ha rikelig med FUDS for å holde motivasjonen oppe gjennom tre eller fem år med studier. Slik kan du ta deg fri med god samvittighet, også i eksamensinnspurten. Til slutt, kanskje det viktigste spørsmålet du kan stille: «Det der skjønte jeg ikke, kan du vennligst forklare én gang til?»
18
200561 GRMAT Hva er en bedrift 220101.indd 18
03/03/2022 08:53
