Hvilke generelle kompetanser du trenger – de 4 K-ene

Målet med dette venndiagrammet vil være å maksimere størrelsen på feltet i sentrum av figuren. I løpet av studiet vil du kanskje begynne å få en følelse med om du for eksempel liker og mestrer markedsføring bedre enn regnskap, kanskje foretrekker du finans foran organisasjonspsykologi, eller muligens er du i gang med et annet studium og får øynene opp for hvor interessant bedriftsøkonomi er. Mange vil dessuten sette bedriftens samfunnsansvar og bærekraft høyt på agendaen og tillegge sirkelen «hva verden trenger» relativt høy vekting. Til sjuende og sist er nesten alle opptatt av en godt betalt jobb som kan gi en trygg økonomi.

Det er mye mer enn boklig lærdom du kommer til å tilegne deg på veien til å bli økonom. Dette gjelder ganske sikkert mer i dag enn det gjorde på dine foreldres eller besteforeldres tid. Du lever i en tid med svært høyt endringstempo både teknologisk og sosialt, for eksempel klimautfordringer, robotisering og økonomiske ulikheter.

KREATIVITET finne nye måter ved å se sammenhenger

KOMMUNIKASJON forstå og videreformidle

KOORDINERING jobbe med andre for å oppnå mål

KRITISK TENKING analysere og vurdere informasjon

Mye av det du vil lære som økonomistudent de neste årene vil kunne være utdatert om ti til tjue år. Det du derfor virkelig trenger å lære, er tilpasningsevne, motstandsdyktighet, nysgjerrighet, evne til kritisk tenkning, problem-

13

løsning og effektivt samarbeid. Du trenger å lære nettopp det å lære – å kunne trekke ut essensen av informasjon, å være i stand til å fortelle forskjellen mellom hva som er vesentlig og hva som er mindre viktig, og fremfor alt kunne kombinere mange biter av informasjon til et bredt bilde av verden generelt og bedriftsøkonomien spesielt. Flere pedagoger hevder at høyere utdanning i større grad bør vektlegge de fire K-ene.1 Så husk hele veien disse generelle jobbrelevante livsferdighetene. Høyskolen eller universitetet er faktisk en aldeles utmerket læringsarena, også sosialt, for å gjøre dette.

Faglige presentasjoner skal selvsagt ikke undervurderes, men det er meget sannsynlig at fremtidige arbeidsgivere vil være vel så opptatt av å finne disse egenskapene ved nyansettelser og forfremmelser som gode karakter.

I sin bestselgende bok 21 Lessons for the 21st Century skriver professor Yuval Harari:2

So what should we be teaching? Many pedagogical experts argue that schools should switch to teaching «the four Cs» – critical thinking, communication, collaboration and creativity. More broadly, schools should downplay technical skills and emphasise general-purpose life skills. Most important of all will be the ability to deal with change, to learn new things and to preserve your mental balance in unfamiliar situations. In order to keep up with the world of 2050, you will need not merely to invent new ideas and products – you will above all need to reinvent yourself again and again.

For å understreke professor Hararis poeng følger et sitat fra Adam Grant, professor i organisasjonspsykologi ved Wharton Business School:

Ironien med «myke ferdigheter» er at de ofte er de vanskeligste å mestre. Ledelse, kommunikasjon, samarbeid, kreativitet og tilpasningsevne er kanskje ikke teknisk, men de blir stadig viktigere. Atferdsmessige, sosiale og emosjonelle ferdigheter er det som gjør mennesker uunnværlige.3

1 Egen oversettelse til norsk fra de 4 C-ene: critical thinking; collaboration; communication; creativity 2 Harari 2018, s. 262 3 https://twitter.com/AdamMGrant (13/08/21). Egen oversettelse. Adam Grant har sju år på rad vært den høyest rangerte professor ved Wharton Business School (verdens nest høyest rangerte handelshøyskole). Som organisasjonspsykolog forsker han på hvordan vi kan finne motivasjon og mening, og leve mer rause og kreative liv.

14