Introduksjon

Det kan være flere grunner til at du nå sitter med denne boken. Du ønsker muligens å lære litt om bedriftsøkonomi som et faglig supplement til et annet studium, eller du har kanskje påbegynt en bachelor i økonomi og administrasjon. Gratulerer med et klokt studievalg – du har mye å glede deg til! Men har du tenkt gjennom hvorfor det heter akkurat det? Den engelske betegnelsen er nemlig: Bachelor of Business Administration (BBA eller B.B.A.), og ikke Bachelor of Business and Administration.

Konjunksjonen og, som et eller annet sted på veien har blitt lagt til i oversettelsen til den norske tittelen, kan være egnet til å skape et inntrykk av at det finnes økonomiske fag på den ene siden og administrative på den andre. Slik er det ikke i virkeligheten. Derfor er denne boken skrevet.

Dette kunstige skillet mellom bedriftsøkonomiske emner kan bero på flere ting. Blant annet kan universitets- og høyskolesektoren ofte med rette beskyldes for silotenkning og manglende evne til å jobbe tverrfaglig. Dette til tross for at det er mer eller mindre allment akseptert at tverrfaglig innsikt øker læring og helhetsforståelse.

Boken gir en bred innføring i bedrifters rolle i økonomien og i samfunnet, samt en oversikt over teorier, metoder og modeller innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet. Du får et tidlig innblikk i hvordan noen av disse teoriene, metodene og modellene kan anvendes i økonomisk styring av en bedrift, hvordan bedrifter, næringsliv og børs fungerer, og hvordan bedrifter innvirker på samfunnet rundt oss. Du vil dessuten få noen tips til hvordan du forholder deg til innholdet i en årsrapport.

Bedriftsøkonomens viktigste oppgave er å bidra til at ledelsen fatter best mulig økonomiske beslutninger. Se for deg at du om noen år får ansvaret for å lede et prosjekt i en bedrift som for eksempel innebærer å lansere et nytt produkt eller en ny tjeneste. I tillegg til å være kreativ, løsningsorientert,

9

god på samarbeid og ha gode kommunikasjonsevner, vil det kreve kunnskap om regnskap, økonomistyring, finansiering, organisasjonspsykologi og markedsføring. Det vil være en forventning om at du kan innhente og tolke tilgjengelig informasjon. For å bestemme hva som er relevant informasjon må du kunne kommunisere med kolleger i ulike deler av og på ulike nivåer i bedriften. Du må opparbeide en forståelse av hvordan kunder og konkurrenter forventes å opptre, og hvilke faktorer som spiller inn i ulike beslutningsprosesser både internt og eksternt. Etter hvert som du opparbeider deg dypere innsikt i de enkelte emnene du møter senere i studiet, eller på jobben, vil du lettere se hvordan de enkelte bedriftsøkonomiske emner griper inn i hverandre. Det vil gjøre deg i stand til å se det store bildet. Tverrfaglighet handler enkelt sagt om å se koblinger mellom ulike emner, både innenfor bedriftsøkonomiområdet og når det gjelder tilstøtende emner utenfor.

Bedriftsøkonomi rommer med andre ord mange ulike emner. Det sier seg selv at det ikke lar seg gjøre med en fordypning i noen av disse i denne sammenhengen, men boken vil behandle emnene dypt nok til at det har praktisk anvendelse og forankring i god teori og praksis. Utvalget av temaer er gjort ut ifra premisset for boken, nemlig å se de store sammenhengene. Der temaer uunngåelig blir behandlet overfladisk, ber jeg om tilgivelse for det.

Det finnes mange måter å stokke kapitlene på. En måte kunne være å følge den typiske kronologien ved et bachelorstudium i økonomisk-administrative fag. Det finnes imidlertid ikke noen standard fremdriftsplan. Begrunnelsen for kapitlenes rekkefølge er som følger:

• Vi dykker direkte inn i hvorfor vi har bedrifter, bedriftens forsyningskjede avledet av dens verdikjede, norsk næringsliv i et internasjonalt perspektiv og bedriftenes samfunnsansvar. • Deretter følger de tre såkalte «bedriftsøkonomisk analyse»-emnene: regnskap, økonomistyring og finans. • Kapitlet om foretaksstrategi trekker opp rammebetingelsene og angir mål innenfor disse. Deretter følger markedsføring for å realisere strategien. • Kapitlet om organisasjon og ledelse viser hvordan bedriftsøkonomien kan operasjonaliseres med utgangspunkt i forvaltning av knappe res-

10

surser; ved intern og ekstern koordinering av aktiviteter slik at den langsiktige verdiskapningen for eiere og andre interessenter blir størst mulig. • Avslutningsvis trekkes trådene sammen i et kort oppsummeringskapittel.

Mange vil hevde at de såkalt administrative emnene på mange måter er mer krevende og komplekse enn bedriftsøkonomisk analyse. Slik sett er det også naturlig at akkurat disse emnene introduseres senere i boken.

Bærekraft er ikke i seg selv et bedriftsøkonomisk fag, men et stadig mer aktuelt emne som griper inn i alle deler av en bedrifts virksomhet. Hvert av kapitlene omfatter derfor relevante elementer relatert til bærekraft. Lengden på kapitlene reflekterer i noen grad vektingen de ulike emnene har på et bedriftsøkonomistudium.

I innledningen til hvert kapittel er det spesifikke, konkrete læringsmål. Til hvert kapittel er det dessuten en kort oppsummering, refleksjonsspørsmål og øvingsoppgaver. Begrepslister med relevant terminologi til de enkelte kapitlene finner du helt bak i boken. Fem av kapitlene er supplert med en case / et bedriftseksempel som knytter teori og praksis sammen. Jeg retter spesielt stor takk til Jan Blichfeldt, ledelsen i Møller Mobility Group AS og Posten Norge AS som alle på hvert sitt felt viser oss best practice. Det er også på sin plass å takke min fagkollega Terje Berg for hans gode blikk og kommentarer.

For å sitere baseball-legenden Yogi Berra: «In theory there’s no difference between theory and practice. In practice there is.» Dette har jeg selv fått erfare etter mer enn 25 år i ulike bedrifter i inn- og utland i forskjellige lederstillinger. De siste fem årene har jeg jobbet som lærer i flere bedriftsøkonomiske emner. Nå ønsker jeg å dele denne kunnskapen med økonomistudenter og andre som vil lære mer om bedriftsøkonomiske sammenhenger.

Før du kommer til de faglige kapitlene, er det vel anvendt tid å reflektere litt rundt hva du virkelig vil her i livet, hvordan du holder deg i flytsonen, hvilke egenskaper du trenger ut over de rent faglige for å være ettertraktet i jobbmarkedet, og hvordan du mest effektivt legger opp studietiden din.

11