Effektiv studieteknikk

2. Balanse: Det må være god balanse mellom vurdering av egen kompetanse og vanskelighetsgraden på den aktuelle oppgaven. Hvis en av disse veier tyngre enn den andre, vil du kunne slite med å komme inn i flytsonen. Måter å løse det på kan være å øke eget ferdighets- og kompetansenivå, eller å først løse oppgaver som er mindre krevende.

3. Tilbakemeldinger: Du må kunne få tydelige og umiddelbare tilbakemeldinger, slik at du løpende kan gjøre endringer og tilpasninger. Dette kan være tilbakemeldinger fra andre mennesker, eller bevisstheten om at du gjør fremgang med oppgaven.

Det er ikke urimelig å forvente oppfølging og tilbakemeldinger fra for eksempel foreleseren eller øvingslæreren. Men, da må du ta ansvar selv og spørre! Still spørsmål i auditoriet (eller på chatten, hvis det for eksempel skulle være en digitalforelesning), send en e-post, ring, ganske enkelt oppsøk medstudenter som du kan samarbeide med for å komme frem til bedre løsninger.

Det er skrevet utallige bøker om studieteknikk, men vi lærer alle på forskjellige måter. Noen lærer best ved å lytte, andre ved å lese og atter andre visuelt gjennom bilder. Finn frem til hva som er mest effektivt for deg– finn din egen læringsstil. Her følger uansett noen gode tips fra Bachelorboka: Slik lykkes du som student: 6

1. Presskriving: Skriv i løpet av fem minutter ned alt du vet og kommer på om et tema. Dette gjør det lettere å finne måter å komme i gang med oppgaven på: enten det er hjemmeeksamen eller et sammendrag fra en bok. Slik husker du stoffet bedre, samtidig som du blir bevisst på hva du faktisk kan. Ofte oppdager du at det er mer enn hva du tror.

2. Forstå din egen studierytme: Finn ut når på døgnet du jobber best, og om du er en person som fungerer best med stillhet eller med litt liv

6 Asbjørnsen & Maasø 2015

16

rundt deg. Det er bedre med to timers effektiv jobbing i gode omgivelser, enn fire timer i et miljø hvor du blir sløv eller umotivert.

3. Start å arbeide med teksten tidlig: Start på skriveprosessen så tidlig som mulig, og bearbeid heller teksten underveis. Da ser du kjappere hva du kan og hva du mangler, og kan på den måten lese mer fokusert for å fylle inn kunnskapshullene.

4. Lag en fremdriftsplan: Legg inn store og små oppgaver ut fra de kravene som stilles (f.eks. lesing av pensum eller innlevering av oppgaver).

Om du har en god plan slipper du å få altfor mye, eller for lite, å gjøre i perioder. Legg gjerne en plan med utgangspunkt i eksamensdatoen. Det føles godt å krysse av ulike oppgaver på veien og komme videre hele tiden.

5. Formuler med egne ord: Det er viktig å formulere det man leser med egne ord og med et språk du selv bruker. Skriving og formulering av egenprodusert tekst er viktig for å få de aktuelle nervetrådene i hjernen til å koble ting sammen og dermed huske stoffet bedre.

6. Bli kjent med teksten: Hvis du venner deg til å jobbe med tekst over tid, trener du opp evnen til å formulere, bearbeide og strukturere fagtekster.

7. Ikke skriv deg tom: I stedet for å tyne deg tom for å bli ferdig med en tekst, er det ofte lurt å stoppe mens du fremdeles har litt å gå på. Om du har litt igjen på et avsnitt eller en tankerekke er det lettere å begynne der du slapp dagen etter, i stedet for å begynne på en helt ny oppgave.

8. Ikke vær redd for det du ikke kan: Mange tror de kan for lite. De oppdager hvor mye kunnskap andre har, og får overdreven respekt for det. Hvis du forsøker å få oversikt over all kunnskap som finnes, blir du frustrert. Konsentrer deg heller om det du kan, og hvordan du kan bruke det.

17

9. Søk smart på nettet: Er det ord eller begreper du enten ikke forstår eller er usikker på? Bruk nettet for raskt å få alternativer, eksempler og mer forståelige forklaringer på ord og termer som kan virke uklare, men vær kildekritisk!

10.Ta deg fri! Sørg for «FUDS» – fritid uten dårlig samvittighet. Det er viktig å ha rikelig med FUDS for å holde motivasjonen oppe gjennom tre eller fem år med studier. Slik kan du ta deg fri med god samvittighet, også i eksamensinnspurten.

Til slutt, kanskje det viktigste spørsmålet du kan stille: «Det der skjønte

jeg ikke, kan du vennligst forklare én gang til?»

18