A R E N DA L
F Ø R
K J Ø P S TA D E N
av havstrømmer. Isbreene som kom og gikk, hadde karvet ut mange små fjorder der berget var svakest. De har etterlatt seg en blanding av glatte bergflater – finpolert av isen – grove grusrygger og gammel havbunn der det ligger grøderike avsetninger av finkornet materiale. På Kvaknes på Tverrdalsøya er det registrert nesten 300 såkalte jettegryter, som er store, runde fordypninger i berget. De har sannsynligvis blitt dannet under isen, med vann under høyt trykk, i sammenheng med Raet. Andre steder har smeltevann og grus slipt dype renner i berget. Utenfor ligger tallrike øyer og skjær atskilt av dype og trange renner under vann. Da isen smeltet, ble store mengder løsmasser liggende igjen som rygger av steinblandet grus. Små og store brearmer kalvet seg innover i landet og blottla stadig nye flekker av land. Store vannmengder hadde samlet seg i elver som brøytet seg vei ut til havet. Der brefronten tok pauser, førte smeltevannselvene ut så mye sand at det dannet seg vingeformede deltaer. Ved Brekka i Austre Moland ble iskanten hengende noen tiår på datidens holmer og skjær og la etter seg et delta av avsetninger. Flere israndsdeltaer ligger ca.
ble liggende igjen som en slak bakke på havbunnen utenfor Raet. Da breen smeltet, slapp også den taket i grus og stein den hadde samlet med seg. Det var enorme masser som ble liggende igjen ved iskanten, og det er disse som i dag danner det tykke beltet, den sammenhengende moreneryggen, som kalles Raet. I lange strekninger går ryggen over tørt land, andre steder ligger den som langstrakte banker på havbunnen. I Arendal kommune og dels også i Kragerø og Larvik stikker de øverste delene av den enorme grusmorenen opp av havet like utenfor fastlandet. Ved Tromlingene stiger det opp og strekker seg over Tromøya ved Tromøy kirke og videre til Hove, før det forsvinner under vann igjen. Siste gang det kommer opp fra havoverflaten, er det i form av Jerkholmen. Den vesle rullesteinsøya Molen utenfor Flosterøya er også en del av Raet. Den er et helt spesielt vitne om istiden og naturkreftenes evne til å endre landskapet. Molen er ikke bergfast, men er dannet av løs stein og grus slik som resten av Raet. Dermed lar den seg arbeide med av strømmer, bølger og storm og endrer stadig form. Ikke bare den ytre formen på øya skifter – den har også vært delt både i to og tre
til venstre: Skandinavia under siste istid. Den grå fargen viser isens største utbredelse for vel 20 000 år siden. Da var store deler av Nordsjøen tørt land, markert med grønt. Den røde linjen viser isens utbredelse da Raet ble dannet for litt under 12 000 år siden. til høyre: De mange jettegrytene på Kvaknes, Tverrdalsøya, ble dannet under den siste isbreen som lå over arendalsområdet. ILLUSTRASJON OG FOTO: IVAR JOHAN JANSEN.
22
