utforskning av perspektiver på tidlig skriveutvikling
transkripsjonskompetanse, kognitive aspekter, lingvistisk og metalingvistisk utvikling, motivasjon og kontekstuelle faktorer. Disse områdene kan knyttes til «det enkle synet på skriving» (Juel, 1988) og utvidelsen av denne modellen, ved at de omhandler utvikling av elevens kodeskompetanse (transkripsjon), kompetanse til å skape et passende innhold (kognitive aspekter, lingvistiske aspekter) og kompetanse til å forstå og verdsette skriving (motivasjon og sosiokulturelle faktorer). Selve gjennomgangen er «narrativ» og dermed tilpasset artikkelens utforskende mål, ettersom formålet med en slik gjennomgang er å få et overblikk over undersøkelser som er gjort på forskjellige nivåer (jf. Grant & Booth, 2009), ved å omfatte både konseptuelle og empiriske studier. Den narrative gjennomgangen bygger på forfatternes forståelse av sentrale artikler på feltet og baserer seg også på en «snøballtilnærming» der vi konsulterte referanselister i allerede inkluderte artikler for å finne flere studier. Alle delene i denne artikkelen følger samme struktur: Først definerer vi det aktuelle området og gjennomgår en del av det vi i dag har av kunnskap om vanlig utvikling innen dette området. Hver del avsluttes med en gjennomgang av relevante intervensjonsstudier. Artikkelen avsluttes med en drøfting av generelle mønstre og implikasjoner for praksis og forskning.
Transkripsjonskompetanse Med utvikling av transkripsjonskompetanse menes de ferdighetene som gjør det mulig for en skriver å omsette språklige representasjoner fra arbeidsminnet til skriftlige symboler (Berninger mfl., 1996). Transkripsjonskompetanse omfatter staveferdigheter, funksjonell, leselig håndskrift og tastaturferdigheter. Transkripsjonsprosesser omtales ofte som skriveprosesser på lavt nivå (McCutchen, 1996), men det kan kreve mye av arbeidsminnet. Svak transkripsjonskompetanse er noe av det som begrenser unge skrivere mest (Berninger, 1999; Bourdin & Fayol, 1994; Graham, 1999a). Flere internasjonale undersøkelser gjennomført i den senere tid har fastslått at det er sterke positive forbindelser mellom transkripsjonskompetanse og tekstkvalitet hos barn. For eksempel fant Arcon mfl. (2017) at dikterings- og tale til tekst-programmer resulterte i høyere tekstkvalitet enn når elever skrev for hånd, og Yeung mfl. (2017) konkluderte med at staving – i likhet med muntlige ferdigheter – var en unik prediktor for skriveprestasjoner på kinesisk. Tilsvarende funn er rapportert av Longobardi mfl. (2018), Kim mfl. 17
