Kognitiv utvikling

Mens transkripsjon involverer de finmotoriske ferdighetene som behøves for å uttrykke ideer i skrift, handler den kognitive utviklingen i skriving hovedsakelig om de mentale prosessene som er aktive når man komponerer skriftlig tekst, og hvordan håndteringen av disse prosessene utvikler seg med alder og modenhet. Den første empirisk baserte beskrivelsen av de mentale prosessene som skriving innebærer, var modellen til Hayes og Flower (1980), som ble etterfulgt av en rekke andre modeller (f.eks. Bereiter & Scardamalia, 1987; Berninger & Swanson, 1994; Kellogg, 1996; van den Bergh & Rijlaarsdam, 1996). Felles for alle disse modellene er at planlegging, selve produksjonen av tekst og revisjon identifiseres som nøkkelprosessene, som medieres av arbeidsminnekapasitet (McCutchen, 2000) og langtidshukommelse.

Et sentralt aspekt ved kognitiv utvikling i skriving er en økende kapasitet til å håndtere planlegging, produksjon og revisjon av tekst på en gjentakende og interaktiv måte, der det veksles mellom disse delprosessene gjennom hele skriveprosessen. Tidlig i skriveutviklingen bruker barn kreftene på å produsere tekst, med mye oppmerksomhet rettet mot transkripsjon og komposisjon. Senere i utviklingen blir de bedre i stand til å planlegge tekster på forhånd og til å revidere tekster de har skrevet. Hos dyktige skrivere er «planning, translating and revising […] mature processes that interact with one another» (Berninger mfl., 1996, s. 198). Spesielt er tekstrevisjon en kognitiv kompleks oppgave (Alamargot & Chanquoy, 2001) som krever forståelse for skriveoppgaven og leseren, i tillegg til lingvistisk kunnskap og et blikk for hva som bør revideres for at teksten skal bli bedre. Utfordringen med revisjon er at denne oppgaven «draws on a critical distinction between the literal and intended meaning of text», og at barn «typically overestimate the comprehensibility of the text and fail to detect that the reader may not understand it» (Beal, 1996, s. 221). De yngste skriverne fokuserer gjerne mye på å rette opp i tekstens overflatenivå, som staving og tegnsetting (Sommers, 1980), og revisjonene som gjøres kan til og med gjøre teksten dårligere (Beal, 1996; MacArthur, 2012). Mer erfarne skrivere foretar i større grad revisjoner som er knyttet til tekstens formål og kommunikasjon (Sharples, 1999). Denne utviklingen er ikke bare et resultat av aldersrelatert kognitiv utvikling, men er knyttet til skrivekompetanse, modenhet og den konteksten skrivingen foregår i. Lavelle (2007) fant for eksempel at mange universitetsstudenter også fokuserte mer på overflatenivået i tekstene sine enn på reell revisjon.

19