Sosiokulturelle faktorer

Utviklingen av motivasjon synes ikke å følge en gitt bane. En del forfattere har presentert mer generelle strategier for å styrke motivasjonen (som Troia mfl., 2012), mens andre peker på spesifikke skriverelaterte strategier (Boscolo & Gelati, 2019; Bruning & Horn, 2000). Bruning og Horn (2000, s. 28) viser til fire klynger av faktorer som kan påvirke skrivemotivasjon i positiv retning: • Å fremme innsikter om skrivingens funksjon • Å fremme elevengasjement gjennom autentiske skrivesituasjoner • Å tilby en støttende kontekst for skriving • Å skape et positivt emosjonelt miljø

Det har vært gjort forsøk på å øke motivasjonen gjennom intervensjoner som er forankret i flere eller alle disse klyngene av faktorer. For eksempel undersøkte Lo og Hyland (2007) effektene av et skriveprogram som var utformet for å styrke motivasjonen for skriving. I dette programmet ble elevene presentert for oppgaver med et kommunikativt formål og et konkret publikum (jf. «å fremme elevengasjement gjennom autentiske skrivesituasjoner»). Samlet sett lyktes programmet med å øke motivasjonen både hos allerede kompetente skrivere og elever som strevde med skriving, og det lyktes i å bedre skrivekompetansen for elever i sistnevnte gruppe. Imidlertid viste allerede kompetente skrivere en liten nedgang i skrivekompetanse. Harris mfl. (2006) undersøkte effektene av å implementere et strategifokusert program for elever som strevde med skriving (jf. «å tilby en støttende kontekst for skriving»). De fant ikke indikatorer på økt motivasjon. De merket seg imidlertid at utvalget elever i studien ikke hadde gitt uttrykk for et sterkt negativt syn på skriving ved begynnelsen av studien.

Så langt har vi i denne gjennomgangen sett på skriving i et kognitivt og lingvistisk forskningsperspektiv. I den avsluttende delen vil vi se på sosiokulturelle perspektiver. Innenfor dette perspektivet vektlegges det at skriving er en sosial handling, og at skriveutvikling kan forstås som elevenes tilegnelse av literacy-praksiser (Barton, 2007) gjennom deltakelse i ulike skrivefellesskap (Graham, 2018) eller gjennom å opptre som skrivere innenfor sjangersystemer (Russell & Yanez, 2003) eller «tilhørighetsrom» (affinity spaces) (Gee, 2004). Et viktig resultat av forskningen på hvordan sosiokulturelle faktorer påvirker skriveutvikling, er modeller og begrepssett som kan brukes heuristisk for å undersøke bestemte kontekster. I et

23