Transkripsjonskompetanse

transkripsjonskompetanse, kognitive aspekter, lingvistisk og metalingvistisk utvikling, motivasjon og kontekstuelle faktorer. Disse områdene kan knyttes til «det enkle synet på skriving» (Juel, 1988) og utvidelsen av denne modellen, ved at de omhandler utvikling av elevens kodeskompetanse (transkripsjon), kompetanse til å skape et passende innhold (kognitive aspekter, lingvistiske aspekter) og kompetanse til å forstå og verdsette skriving (motivasjon og sosiokulturelle faktorer).

Selve gjennomgangen er «narrativ» og dermed tilpasset artikkelens utforskende mål, ettersom formålet med en slik gjennomgang er å få et overblikk over undersøkelser som er gjort på forskjellige nivåer (jf. Grant & Booth, 2009), ved å omfatte både konseptuelle og empiriske studier. Den narrative gjennomgangen bygger på forfatternes forståelse av sentrale artikler på feltet og baserer seg også på en «snøballtilnærming» der vi konsulterte referanselister i allerede inkluderte artikler for å finne flere studier.

Alle delene i denne artikkelen følger samme struktur: Først definerer vi det aktuelle området og gjennomgår en del av det vi i dag har av kunnskap om vanlig utvikling innen dette området. Hver del avsluttes med en gjennomgang av relevante intervensjonsstudier. Artikkelen avsluttes med en drøfting av generelle mønstre og implikasjoner for praksis og forskning.

Med utvikling av transkripsjonskompetanse menes de ferdighetene som gjør det mulig for en skriver å omsette språklige representasjoner fra arbeidsminnet til skriftlige symboler (Berninger mfl., 1996). Transkripsjonskompetanse omfatter staveferdigheter, funksjonell, leselig håndskrift og tastaturferdigheter. Transkripsjonsprosesser omtales ofte som skriveprosesser på lavt nivå (McCutchen, 1996), men det kan kreve mye av arbeidsminnet. Svak transkripsjonskompetanse er noe av det som begrenser unge skrivere mest (Berninger, 1999; Bourdin & Fayol, 1994; Graham, 1999a). Flere internasjonale undersøkelser gjennomført i den senere tid har fastslått at det er sterke positive forbindelser mellom transkripsjonskompetanse og tekstkvalitet hos barn. For eksempel fant Arcon mfl. (2017) at dikterings- og tale til tekst-programmer resulterte i høyere tekstkvalitet enn når elever skrev for hånd, og Yeung mfl. (2017) konkluderte med at staving – i likhet med muntlige ferdigheter – var en unik prediktor for skriveprestasjoner på kinesisk. Tilsvarende funn er rapportert av Longobardi mfl. (2018), Kim mfl.

17

(2018), Jiménez og Hernandez-Cabrera (2019) og Garcia mfl. (2017), i tillegg til Skar mfl. (2021) på grunnlag av en omfattende undersøkelse av 4950 elever på 1.–3. trinn i Norge. At transkripsjonskompetanse har positiv innvirkning på tekstkvalitet, er bekreftet i flere metastudier. For eksempel rapporterte Graham mfl. (2012) en gjennomsnittlig effektstørrelse på d = 0,55, mens McMaster mfl. (2018) rapporterte en effektstørrelse på d = 0,46.1 I en omfattende forskningsgjennomgang konkluderte McCutchen (2011) med at transkripsjonsprosesser (enten elevene skriver for hånd eller på tastatur) belaster arbeidsminnet mindre jo mer disse prosessene er automatiserte.

Transkripsjonskompetanse blir bedre med øvelse. Mens erfarne voksne skrivere kan bruke minimalt med kapasitet når de formulerer seg i skrift, kan nybegynnere streve bare med å huske hvordan de skal holde pennen. Det finnes mye dokumentasjon på at eksplisitt opplæring, i tillegg til mer tilfeldig læring, bidrar til utvikling av transkripsjonskompetanse (Graham, 1999b; Graham mfl., 2000). På tvers av studier som har undersøkt utviklingshastigheten av transkripsjonskompetanse, er det en tendens til at den bratte utviklingskurven de første skoleårene flater ut mot slutten av ungdomsskolen (f.eks. Graham mfl., 1998). Vanligvis har transkripsjonskompetanse liten innflytelse på skriveferdigheten fra ungdomsårene og oppover (f.eks. Deane mfl., 2008).

Det har blitt gjennomført flere vellykkede intervensjonsstudier når det gjelder utvikling av transkripsjonskompetanse (Limpo & Graham, 2020). Alves mfl. (2016) fant at andreklassinger viste høyere tekstkvalitet etter å ha trent på håndskrift. Graham mfl. (2000) og Graham mfl. (2002) fant at henholdsvis første- og andreklassinger skrev bedre etter forsterket undervisning i staving, Hofslundsengen mfl. (2016) fant at førskolebarn skrev bedre etter at de hadde gjennomgått et eget undervisningsopplegg i staving, og Sunde mfl. (2020) fant at innlæringen ble bedre når elevene fikk lære bokstavene i raskt tempo. Videre fant Limpo og Alves (2018) at et program som kombinerte oppmerksomhet på strategier og selvregulering med øvelse i transkripsjon, ga stort læringsutbytte, særlig hos elever som tidligere hadde prestert dårlig.

1 Med effektstørrelse menes størrelsen på resultatene («the magnitude of the results») (Ellis, 2010, s. 4), for eksempel når en behandlingsgruppe og en kontrollgruppe sammenlignes. Effektstørrelser uttrykkes ved hjelp av standardiserte skalaer (f.eks. som Cohens d) som gjør det mulig å foreta sammenligninger på tvers av studier med varierende måleskalaer og -metoder.

18