artikkel 1
Innledning Å lære barn å skrive kan være givende, men også utfordrende. På den ene siden kan man oppleve hvordan en elev tar store sprang inn i et skrivefellesskap og blir i stand til å omsette tanker, ideer og beskjeder til skriftlig språk, og på den andre siden at elever strever med bokstaver, setninger og tekster, eller sliter med motivasjon. For å kunne hjelpe elevene med å skrive må lærerne derfor ha solid faglig og pedagogisk kunnskap om hva skrivekompetanse er, og hvordan den utvikles. Ifølge «det enkle synet på skriving» («the simple view of writing», se for eksempel Juel, 1988) handler skrivekompetanse om det å utvikle kodekompetanse («encoding skills») og kompetanse i å skape innhold («ideation skills»). Puranik og Lonigan (2014) har bygget videre på dette synet og utviklet et rammeverk for tidlig skriveutvikling. Dette består av tre beslektede, men likevel atskilte domener: konseptuell kunnskap, som innebærer å forstå skrivingens funksjoner, prosedyrekunnskap (transkripsjonskompetanse) og generativ kunnskap, som handler om evnen til å komponere tekster ut over ordnivå. Samtidig som disse – og lignende modeller – presenterer sentrale aspekter ved skrivekompetanse på en oversiktlig måte, er skriveutviklingen for de yngste skriverne langt fra enkel. I motsetning til muntlig språk er utvikling av skriving verken naturlig eller forutsigbar. Som denne forskningsgjennomgangen vil vise, er en av kildene til uforutsigbarheten at skrivekompetanse er så sammensatt. Skriving forutsetter en kompleks interaksjon mellom flere faktorer: Et barn må forstå hva skriving er, og hvordan språk kan omsettes til skrift. Barnet må også utvikle kognitiv kompetanse til å håndtere komplekse skriveoppgaver og utvikle sitt språklige repertoar og sin metalingvistiske forståelse. Videre kan barn – i likhet med mer erfarne skrivere – stimuleres eller hemmes av motivasjon eller mangel på motivasjon. I tillegg må både barn og eldre skrivere beherske konvensjonene i det skriftsystemet de bruker, og normene og forventningene i det skrivefellesskapet de tilhører. Så vidt oss bekjent har tidligere forskningsgjennomganger hovedsakelig tatt for seg ett av aspektene ved skriveutvikling. Selv om det finnes eksempler på omfattende modeller som beskriver flere aspekter som påvirker skriving, har disse vanligvis ikke blitt utformet for å fange utviklingsperspektivet, men snarere for å forstå øyeblikksbilder av utvikling som en følge av én eller flere skrivehendelser. I denne artikkelen vil vi utforske litteraturen som finnes om skriveutvikling, hovedsakelig i de første skoleårene, på fem separate, men beslektede områder: 16
