Moral og etikk i Islam av Safet Bektovic (utdrag)

Moral og etikk i islam

En introduksjon

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2023

ISBN 978-82-02-75461-7

1. utgave, 1. opplag 2023

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: deTuria Design / Gisle Vagstein

Design og sats: Bøk Oslo AS

Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Forord

Dette er en bok som jeg lenge har ønsket å skrive, og det er mange som direkte eller indirekte har bidratt til den er ferdig. Jeg vil gjerne spesielt takke forlagets redaktør Lars Aase, for hans interesse for bokens tema, for å ha lest og kommentert hvert kapittel jeg sendte ham, og for oppmuntring til å fullføre prosessen. Jeg vil rette en stor takk til Gerd Marie Ådna, som med sine faglige kommentar og språkrettelser bidro til at manuskriptet ble mer sammenhengende. Jeg skylder en spesiell takk til min kollega Nora S. Eggen, som har lest flere sentrale kapitler, og med sin ekspertise bidratt til å gjøre de grunnleggende begrepene og tilnærmingene tydeligere og mer presise. Jeg vil også takke mine kolleger Oddbjørn Leirvik og Knut Ruyter for lesning og konstruktive kommentarer til flere kapitler. Til slutt vil jeg takke familien min, spesielt min kone Sadija, som viste forståelse for min dedikasjon til bokprosjektet, aksepterte mitt hyppige fravær fra familielivet og ga meg uselvisk støtte for å nå målet mitt.

Prosjektet mitt var veldig ambisiøst, og boken har nok sine mangler, svake sider og uklarheter. Eneansvaret for det er mitt.

Oslo, mai 2023

Safet Bektovic

Note angående referanser til Koranen og hadith

Der intet annet er oppgitt, er utdrag fra Koranen gjengitt etter den norske oversettelsen av Einar Berg (2000), De norske Bokklubbene: https://www. islam.no/koranen/sok_i_koranen

Koranen. Norsk-arabisk utgave tilrettelagt i oversettelse av Einar Berg. Oslo: Universitetsforlaget 1989.

Hadither er gjengitt fra De rettvises hager - al-Nawawis samling overleveringer om profeten Muhammad, oversatt til norsk av Nora S. Eggen, utvalg og tilretteleggelse ved Nora S. Eggen og Sunnev Gran, Bokklubben, 2008, og fra den engelske oversettelse av hadithsamlinger fra sunnah.com: Sahih al-Bukhari oversatt av M. Muhsin Khan, Sahih Muslim oversatt av Abdul Hamid Siddiqui, Mishkat al-Masabih oversatt av James Robson, osv.

Innledning

Moralske problemstillinger i islam er ikke vesensforskjellige fra de vi finner i andre religioner og tradisjoner. Som mange andre definerer også muslimer moral og etikk ved å referere til verdier, normer og dyder. Det er ikke dermed sagt at disse verdiene, normene og dydene er de samme som for eksempel kristne eller sekulære, men resonnementer og tankemodeller kan være like. Slik sett kan den muslimske moraltradisjonen ha berøringspunkter med vesteuropeiske tradisjoner, både i tanke- og handlingsmodeller og ved innholdsmessige overlappinger i verdier, normer og dyder.

Her forstår vi moral som en sosial kategori, dvs. vi taler om moralen til muslimer som en gruppe med en felles religiøs bakgrunn og en felles referanseramme. En slik moral, som kan gjenkjennes ved noen grunnleggende trekk, kaller vi muslimsk eller islamsk. Vi skal komme tilbake til betydningen av kategoriene muslimsk og islamsk, men i første omgang er det tilstrekkelig å si at vi her ikke utelukkende snakker om religiøs moral, men om moral i en bredere forstand som ikke bare omfatter religiøse, men også ulike sekulære elementer og praksiser.

Bokens fokus er rettet mot islams moralske tradisjoner slik de kommer til uttrykk i muslimers praktiske liv og en islamsk normativitet slik den er blitt tolket gjennom historien. Vi skal se hvordan muslimer tradisjonelt har håndtert moralske utfordringer, og hvordan de gjør det i dag i et sekulært og pluralistisk samfunn som det norske.

Vi skal ikke betrakte muslimer som en lukket, eksklusiv gruppe med en bestemt moral som eksisterer uavhengig og uberørt av andre, men snarere betrakte muslimer som en del av et bredere fellesskap, en gruppe som er i konstant interaksjon med andre grupper. Denne interaksjonen skjer, vel å merke, både på et kollektivt og individuelt nivå. Derfor inkluderer analysen av islamsk etikk både et felles moralsk grunnlag og en referanseramme for muslimers individuelle moral og etiske syn.

Når det kommer til moral, er det vanlig at folk henviser til hvordan tingene burde være og ikke hvordan de faktisk er, og muslimer er intet unntak i denne sammenheng. Også hos muslimer er det en forskjell mellom ideell og faktisk moral, slik at vi kan tale om forholdet mellom forskjellige praksiser og en bestemt norm (eller fenomen) som disse praksisene refererer til. For noen muslimer er det helt normalt å gifte seg innenfor en storfamilie (gjennom ekteskap mellom søskenbarn), for andre er dette helt uakseptabelt. I noen land er polygami tillatt, i andre er det forbudt – avhengig av lovverk og tradisjon. I begge tilfeller handler det om reguleringen av én norm – normen for ekteskap og familie, men forståelsen av normen er helt forskjellig, selv om noen av hovedreferansene er de samme (Koranen og profeten Muhammads sunna). Idealene kan altså tolkes ulikt fra gruppe til gruppe, fra tid til tid og fra sted til sted, og etikken, som moralvitenskap, har som mål å forklare dette mangfoldet av tolkninger og praksiser.

Hensikten med denne boken er å vise hvordan ulike forståelser av menneskesyn, sosiale forhold og erfaringer har innvirket på utformingen av muslimers etiske tenkning. Vi skal også undersøke hvordan bestemte tolkninger og praksiser er blitt legitime og dominerende mens andre er blitt forkastet som uakseptable.

Hensikten i fremstillingen vil ligge på grunnlagsetikk. Det betyr at det primært skal handle om den islamske etikkens hovedbegreper, prinsipper og modeller, men vi skal også diskutere noen konkrete temaer innen områdeetikk, inkludert familieetikk og politisk etikk. Her kan man si at en analyse av konkrete problemer på de ulike områdene vil være basert på forståelsen av de grunnleggende prinsippene, men det omvendte kan også gjelde – at de etiske prinsippene best forstås når man ser på hvordan de fungerer i praksis. Det gjelder for eksempel prinsippene om likhet, omsorg og respekt for andre. Disse har en klar betydning i det islamske normative systemet, men rent konkret vil de gjerne uttrykke seg og bli tolket svært forskjellig.

Tilnærmingen er tematisk og idéhistorisk. Det betyr at vi betrakter innbyrdes relaterte spørsmål som en tematisk enhet og prøver å sette dem i et idéhistorisk perspektiv, slik at vi forstår hvordan etisk tenkning formes over tid. Etter at hovedbegreper og teorier er presentert, fortsetter vi med en redegjørelse for kildene til moralsk liv og etisk tenkning. Deretter tar vi for oss spørsmål om lov og etikk, for å gå videre til de teologiske og filosofiske teoriene. Så kommer en presentasjon av spiritualitet, naturrett og mellommenneskelige forhold, som også er viktige deler av grunnlagsetik-

ken. Vi avslutter med en drøfting av krigs- og kjønnsetikk, som er viktige og dagsaktuelle felt for områdeetikken. Avslutningsvis vil boken presentere noen refleksjoner rundt samvittighet og individualisme som utfordringer til islamsk etikk i en moderne sammenheng.

Også interreligiøse og komparative perspektiver spiller inn for valgene av temaer og metodiske tilnærming. Dette fordi boken er tenkt til bruk i en mangfoldig undervisningssammenheng hvor islamsk etikk studeres i forhold til vestlig kristen tradisjon og moderne sekulær etikk. Intensjonen er at boken skal kunne brukes av studenter i høyskole- og universitetsutdanning, samt av andre interesserte som har generell kunnskap om islam eller erfaring med muslimer.

Jeg er overbevist om at det trengs en slik introduksjonsbok på norsk. Dette sier blant annet min erfaring som etikklærer. Jeg har i en årrekke undervist i fagene «Sosialetikk i islam» og «Islamsk etikk i et komparativt perspektiv» i København og Oslo, og erfart både behovet for og utfordringene ved å studere islamsk etikk. Jeg har sett hvordan studentene er ivrige etter å diskutere etiske problemstillinger, ikke minst de som relaterer til hverdagslivet – som kjønnsrelasjoner, seksualitet og regler for oppførsel. Samtidig har jeg møtt utfordringen med å sette sammen et godt etikkpensum, siden det er svært lite materiale på skandinaviske språk, og det vi finner på andre språk, er ofte ikke pedagogisk egnet til undervisning.

Jeg håper derfor at denne boken kan være et nyttig bidrag til akademiske studier av islamsk etikk, til forståelsen av forholdet mellom religion og etikk i islam og til tolkning av konkrete, etiske spørsmål og dilemmaer som preger muslimers hverdagsliv.

Det nødvendige fokus på moral og etikk

Islams grunnideer slik vi finner dem islams søyler og synet på menneske og samfunn uttrykt i sharia1, hviler på en bestemt etikk, og muslimsk praksis er uttrykk for en moral som er forankret i denne etikken.

Den rituelle bønnen (salat) som en fast daglig praksis og uttrykk for den troende muslimens eksistensielle forhold til Gud, har en sammensatt spirituell og moralsk betydning. Bønnen virker som et praktisk verktøy for å strukturere den daglige rytmen og skaper en nødvendig pause fra opptattheten av den materielle verden. I tillegg til å uttrykke de troendes åndelige behov for Gud, kan salat også være en måte for moralsk selvransakelse. Koranen vektlegger salat fordi den bidrar til at «bønnen holder skjendighet og ondskap borte» (29:45). 2 Også sawm, fasten, kan tolkes som en handling med klare moralske implikasjoner. I tillegg til å uttrykke den fastendes fromhet,3 er sawm med på å skape solidaritet og medfølelse for de fattige, og i tradisjonen blir fasten bare anerkjent av Gud hvis den fastende gir hjelp til de trengende eller til et veldedig formål.

Velferdsskatten (zakat) har sosial rettferdighet som sitt hovedmål, men den har også et personlig moralsk aspekt, fordi den krever at man ikke opparbeider seg overskudd uten å dele det med andre. Å bidra til samfun-

1 Her er sharia forstått som et sett av juridiske og moralske normer. Begrepet er komplekst, og vi kommer tilbake til det senere i boken.

2 Det betyr ikke at selve den rituelle handlingen gjør en person moralsk, eller at de som ber regelmessig er bedre mennesker enn de som ber sporadisk. Det viser til bønnens funksjon, fordi den som ber flere ganger om dagen minnes om Koranens moralske budskap og det pålagte ansvaret man har som muslim for å ta vare på andre.

3 «Dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere, så dere må bli gudfryktige» (Koranen 2:183). Her understrekes det universelle ved fasten (som ble praktisert i alle religioner). Den muslimske fasten varer en hel måned der de troende skal avstå fra å spise, drikke, ha sex eller upassende oppførsel (fra daggry til solnedgang) og bruke tid på å meditere og gjøre gode gjerninger, og på den måten skal faste bidrar til moralsk renselse og disiplin.

nets velferd, gi til veldedighet og hjelpe de fattige regnes som noen av de store gode gjerningene. Islams siste søyle, den årlige pilegrimsreisen til Mekka (hajj), understreker den samme betydningen av fellesskap og likhet, og den inkluderer elementene i de andre søylene (fromhet, solidaritet og sosialt ansvar) på en spesiell måte.4 Alle pilegrimer er kledd i de samme klærne, menn og kvinner utfører de foreskrevne ritualene sammen, og det er en allmenn oppfatning blant muslimer at den som har foretatt hajj, har påtatt seg en ekstra forpliktelse til ikke å synde når man først har utført pilegrimsreisen. Man er forpliktet til å være en bedre person fordi man har fått en ærestittel, hajji (for menn) eller hajja (for kvinner).

Vi vil gå mer detaljert inn i menneskesynet, samfunnsoppfatningen, moralske tradisjoner og ulike tendenser innen etisk tenkning i islam etter hvert, men først må vi tilbake til spørsmålet om hvilken status moral og etikk har i islamstudier.

Man kan argumentere for at moral og etikk er understudert. Det gjelder særlig moderne vestlige islamstudier frem til 1970-årene, i en tid da muslimers moralske liv hovedsakelig var betraktet som en del av religiøs praksis, og etikk, forstått som en filosofisk-teologisk refleksjon over moral, ikke inngikk som en integrert del av islamsk tenkning. Et eksempel er den amerikanske orientalisten Dwight M. Donaldson5 som gir en oversikt over etiske begreper i Koranen og sunna og presenterer en rekke muslimske lærde fra klassisk til moderne tid, men konkluderer med at etikk ikke spiller en viktig rolle i islam. Han mener at islamsk legalisme hemmer etisk tenkning og hevder at muslimer anser overholdelsen av lovens bokstav som viktigere enn oppfyllelsen av kravene til dens ånd.6 Ifølge Donaldson kan derfor ikke kjente moralfilosofiske verk, for eksempel Miskawayhs Tahdib al-Akhlaq (Foredling av karakteren), betraktes som representative for islam, fordi de er skrevet under innflytelse av gresk filosofi og dermed ikke er i samsvar med islamsk dogmatikk og tolkning av Guds vilje.

4 I Koranen 22:27–28 står det: «Kall menneskene til pilegrimsreisen, og de vil komme til deg til fots og på magre kameler fra alle dype pass, for å overvære det som er godt for dem, og å påkalle Guds navn på bestemte dager over offerkveget, som Han har gitt dem. Spis derav, og bespis de ulykkelige fattige.»

5 Donaldson (d. 1976) er forfatteren til en av de første større vestlige studier av muslimers etikk (Studies in Muslim Ethics, 1953).

6 Donaldson setter muslimenes forhold til moral i motsetning til det kristne og det moderne synet som bygger på kjærlighet og rasjonell tolkning. Han hevder derfor at «tolkningen av moralsk oppførsel, som lydighet til loven, ikke kan sidestilles med en moralsk holdning som rasjonelt setter seg et mål som skal oppnås eller et ideal som skal realiseres» (Donaldson, 1953, s. 269; min oversettelse).

De første systematiske presentasjoner av islamsk etikk i Vesten kom i slutten av 1970-årene, blant annet i forbindelse med forsøk på å integrere islamsk etikk i komparative etiske studier.7 Dette førte til at etiske spørsmål i islam begynte å bli behandlet som filosofiske spørsmål, og ikke som delspørsmål knyttet til religiøs praksis, og sharialoven som uttrykk for normativ utlegning av Guds vilje.

Hovedmålet i denne sammenhengen er ikke å diskutere hvorfor det ikke er blitt forsket mer på islamsk moral og etikk, men å begrunne etikkens posisjon i islam gjennom en systematisk presentasjon av tolkningstradisjoner og praksiser blant muslimer. Dette innebærer blant annet en analyse av de etablerte modellene for moralsk liv og de ulike etiske teoriene, og en undersøkelse av muslimenes håndtering av aktuelle moralsk-etiske utfordringer. Vi må derfor se nærmere på Koranens morallære, Muhammads moralske budskap og islams moralteologi, men også verdslige elementer i muslimers moralske praksis som har hatt betydning for utviklingen av islamsk etisk tenkning.

Kaster man et generelt blikk på islams historie basert på lesing av den klassiske litteraturen, kan man konstatere at etikk i hovedsak har fungert som en integrert del av ulike livsområder og disipliner som sufisme (spirituell tradisjon), sharia-vitenskap (systemet av moralske og juridiske forskrifter) og adab (dannelse og god oppførsel). Det er flere årsaker til at vitenskapen om moral, som en særskilt disiplin, ikke ble etablert samtidig med de andre islamske disiplinene. Men før man prøver å forklare morallærens opprinnelige status i islam, må man forstå noe av den ideologiskpolitiske bakgrunnen til de islamske disiplinene.

Etableringen av islamske fagdisipliner som rettsvitenskap (fiqh), hadithvitenskap og teologi (kalam) hadde politisk bakgrunn og var knyttet til bestemte prioriteringer i samfunnet, og hver av disse disiplinene spilte en spesiell rolle i den historiske utformingen av islam. I en situasjon hvor førsteprioritet var etableringen av ritualer og organiseringen av det religiøse liv, kom tolkningen av Koranen og Muhammads praksis til å spille en avgjørende rolle. Slik oppsto vitenskapen om Koranen og om profetoverleveringene (hadith). I andre sammenhenger var etableringen av islamsk lovgivning det viktigste, og her kom rettsvitenskapen til å ha en utslagsgivende betydning. I tider og sammenhenger der diskusjonene med ikke-muslimer og interne stridigheter om den rette tolkning av islam var

7 Kelsay, 2012, s. 358–359.

spesielt viktige, kom teologien til å bli særlig relevant, siden den var med på å definere islam både utad og innad.

I en slik sammenheng var undervisning i moral en integrert del av de nevnte disiplinene, uten å være etablert som en egen disiplin. Som følge av dette ble etikken, under islams formative periode i de første århundrene, en underkategori, noe som fikk store konsekvenser for tolkningen av mennesket og samfunnet. Senere skal vi se nærmere på noen moderne muslimkritiske refleksjoner, som Fazlur Rahman (d. 1988), Addolkarim Soroush og Khaled el-Fadl, og diskutere hvilke konsekvenser disse får. Foreløpig er det viktigste å forstå at etableringen av moralvitenskapen ikke bare hadde en religiøs-teologisk, men også en politisk bakgrunn.

Moralske spørsmål og moralvitenskap

Moralske spørsmål var en viktig del av de tidlige muslimske diskusjonene, fordi tolkningen av religionen så vel som samfunnet hang sammen med forståelsen av moral. Men selv om etiske refleksjoner over moral åpenbart spilte inn i teologisk og filosofisk tenkning, førte ikke dette til noen etablering av en egen moralvitenskap. Selv i en periode da islamsk lærdom ekspanderte, slik det skjedde under de første abbasidiske kalifene (fra 750 til ca. 850) som stimulerte til utviklingen av filosofi, fortsatte morallæren å være en del av andre disipliner. Grunnen kan ha vært påvirkningen fra persisk og gresk tradisjon som gjerne forsto moralske ideer som en del av læren om sjelen og politikken. Samtidig var læren om det gode og rette allerede blitt en integrert del av sufisme og shariavitenskapen. Dette kan være en forklaring på hvorfor verkene til Ibn al-Muqaffa (d. 759), al-Kindi (d. 873), Ibn Qutaybah (d. 889) og al-Farabi (d. 950), som skrev mye om moral, ikke inspirerte til etableringen av etikken som en egen, ny disiplin.

Moralvitenskap, eller etikk, ble først etablert i den sene arabiske høymiddelalderen, da de store og anerkjente lærde satte moralske spørsmål i sentrum for sin refleksjon. Abd al-Jabbar (d. 1025), al-Ghazali (d. 1111), Ibn Rushd (d. 1198) og Nasir al-Din al-Tusi (d. 1273) satte alle søkelys på det moralske innholdet i teologiske begreper, og de tilskrev morallæren en avgjørende rolle i tolkningen av mennesket og samfunnet. Dermed fikk etikken sin rettmessige plass i islam. Samtidig finner vi svært lite i islamsk litteratur om den intellektuelle utviklingen i denne perioden.

Hvis vi leser i Ibn Said al-Andalusis (d. 1070) oppslagsverk Tabaqat al-umam, der han kartlegger antikkens klassiske vitenskaper, finner vi

ingenting om moralvitenskap. 8 I sitt berømte verk Muqadimah diskuterer Ibn Khaldun (d. 1406) alle de muslimske vitenskapene, inkludert astrologi og vitenskapen om drømmetydning, men ikke etikk. Det er derfor ikke overraskende at vestlig forskning, inkludert referansestudier om islamske samfunn, ikke tar høyde for etikk i klassisk islam. For eksempel bruker Montgomery W. Watt bare noen få sider i sin bok The Formative Period of Islamic Thought (1973) på islamsk moral, og dette i lys av eskatologi og mutazila-læren.9 Også Ira M. Lapidus presenterer utviklingen av islamske samfunn uten å referere til etikk og moralsk praksis i A History of Islamic Societies (1988). Han nevner bare noen enkelte moralske spørsmål i forbindelse med sin introduksjon til sufisme og muslimers lære om verdier.

Den tyskspråklige islamforskeren Ignaz Goldziher regnes som en av grunnleggerne av moderne studier av hadith og sunna. Rudi Paret studerte Koranen meget grundig, og Josef van Ess leverte et enormt bidrag til studiet av islamsk teologi. Annemarie Schimmel var en ledende sufismeforsker. Alle disse skrev kun sporadisk om islamsk etikk. Det samme gjelder franske Ernst Renan, som var opptatt av islamsk filosofi, og Louis Massignon, som viet seg til studiet av mystisk teologi. De ga viktige bidrag til islamforskningen, men moral og islamsk etikk fyller ikke så mye i deres verk.

På den annen side finnes det i moderne tid en rekke muslimske intellektuelle som har bidratt til etisk tenkning i islam. Det gjelder blant andre Muhammad Abduh (d. 1905), Abd al-Razik (d. 1944), Ahmad Amin (d. 1954), Muhammad Draz (d. 1958), Ismail al-Faruqi (d. 1986), Fazlur Rahman, Mohammed Arkoun (d. 2010) og Majid Fakhry (d. 2021). Noen av dem er kjente eksponenter for islamsk modernisme og ideen om kompatibilitet mellom islam og moderne rasjonalitet, mens andre har fokusert på etisk tenkning i en komparativ og kontemporær sammenheng.

8 Said al‐Andalusi fra Toledo var historiker og vitenskapsmann. I Tabaqat al‐umam skriver han om læringstradisjonene blant indere, persere, kaldeere, egyptere, grekere og muslimer, og han presenterer sharia, teologi, filosofi, medisin, matematiske vitenskaper, ja, selv okkulte disipliner, dvs. alkymi, astrologi og magi, men ikke moral eller etikk.

9 Betegnelse på en retning innen islamsk teologi som oppsto på slutten av 700-tallet og som snart utviklet en rasjonalistisk forståelse av islam med hovedvekt på spørsmålet om rettferdighet og fri vilje.