Innledning

Moralske problemstillinger i islam er ikke vesensforskjellige fra de vi finner i andre religioner og tradisjoner. Som mange andre definerer også muslimer moral og etikk ved å referere til verdier, normer og dyder. Det er ikke dermed sagt at disse verdiene, normene og dydene er de samme som for eksempel kristne eller sekulære, men resonnementer og tankemodeller kan være like. Slik sett kan den muslimske moraltradisjonen ha berøringspunkter med vesteuropeiske tradisjoner, både i tanke- og handlingsmodeller og ved innholdsmessige overlappinger i verdier, normer og dyder.

Her forstår vi moral som en sosial kategori, dvs. vi taler om moralen til muslimer som en gruppe med en felles religiøs bakgrunn og en felles referanseramme. En slik moral, som kan gjenkjennes ved noen grunnleggende trekk, kaller vi muslimsk eller islamsk. Vi skal komme tilbake til betydningen av kategoriene muslimsk og islamsk, men i første omgang er det tilstrekkelig å si at vi her ikke utelukkende snakker om religiøs moral, men om moral i en bredere forstand som ikke bare omfatter religiøse, men også ulike sekulære elementer og praksiser.

Bokens fokus er rettet mot islams moralske tradisjoner slik de kommer til uttrykk i muslimers praktiske liv og en islamsk normativitet slik den er blitt tolket gjennom historien. Vi skal se hvordan muslimer tradisjonelt har håndtert moralske utfordringer, og hvordan de gjør det i dag i et sekulært og pluralistisk samfunn som det norske.

Vi skal ikke betrakte muslimer som en lukket, eksklusiv gruppe med en bestemt moral som eksisterer uavhengig og uberørt av andre, men snarere betrakte muslimer som en del av et bredere fellesskap, en gruppe som er i konstant interaksjon med andre grupper. Denne interaksjonen skjer, vel å merke, både på et kollektivt og individuelt nivå. Derfor inkluderer analysen av islamsk etikk både et felles moralsk grunnlag og en referanseramme for muslimers individuelle moral og etiske syn.

Når det kommer til moral, er det vanlig at folk henviser til hvordan tingene burde være og ikke hvordan de faktisk er, og muslimer er intet unntak i denne sammenheng. Også hos muslimer er det en forskjell mellom ideell og faktisk moral, slik at vi kan tale om forholdet mellom forskjellige praksiser og en bestemt norm (eller fenomen) som disse praksisene refererer til. For noen muslimer er det helt normalt å gifte seg innenfor en storfamilie (gjennom ekteskap mellom søskenbarn), for andre er dette helt uakseptabelt. I noen land er polygami tillatt, i andre er det forbudt – avhengig av lovverk og tradisjon. I begge tilfeller handler det om reguleringen av én norm – normen for ekteskap og familie, men forståelsen av normen er helt forskjellig, selv om noen av hovedreferansene er de samme (Koranen og profeten Muhammads sunna). Idealene kan altså tolkes ulikt fra gruppe til gruppe, fra tid til tid og fra sted til sted, og etikken, som moralvitenskap, har som mål å forklare dette mangfoldet av tolkninger og praksiser.

Hensikten med denne boken er å vise hvordan ulike forståelser av menneskesyn, sosiale forhold og erfaringer har innvirket på utformingen av muslimers etiske tenkning. Vi skal også undersøke hvordan bestemte tolkninger og praksiser er blitt legitime og dominerende mens andre er blitt forkastet som uakseptable.

Hensikten i fremstillingen vil ligge på grunnlagsetikk. Det betyr at det primært skal handle om den islamske etikkens hovedbegreper, prinsipper og modeller, men vi skal også diskutere noen konkrete temaer innen områdeetikk, inkludert familieetikk og politisk etikk. Her kan man si at en analyse av konkrete problemer på de ulike områdene vil være basert på forståelsen av de grunnleggende prinsippene, men det omvendte kan også gjelde – at de etiske prinsippene best forstås når man ser på hvordan de fungerer i praksis. Det gjelder for eksempel prinsippene om likhet, omsorg og respekt for andre. Disse har en klar betydning i det islamske normative systemet, men rent konkret vil de gjerne uttrykke seg og bli tolket svært forskjellig.

Tilnærmingen er tematisk og idéhistorisk. Det betyr at vi betrakter innbyrdes relaterte spørsmål som en tematisk enhet og prøver å sette dem i et idéhistorisk perspektiv, slik at vi forstår hvordan etisk tenkning formes over tid. Etter at hovedbegreper og teorier er presentert, fortsetter vi med en redegjørelse for kildene til moralsk liv og etisk tenkning. Deretter tar vi for oss spørsmål om lov og etikk, for å gå videre til de teologiske og filosofiske teoriene. Så kommer en presentasjon av spiritualitet, naturrett og mellommenneskelige forhold, som også er viktige deler av grunnlagsetik- ken. Vi avslutter med en drøfting av krigs- og kjønnsetikk, som er viktige og dagsaktuelle felt for områdeetikken. Avslutningsvis vil boken presentere noen refleksjoner rundt samvittighet og individualisme som utfordringer til islamsk etikk i en moderne sammenheng.

Også interreligiøse og komparative perspektiver spiller inn for valgene av temaer og metodiske tilnærming. Dette fordi boken er tenkt til bruk i en mangfoldig undervisningssammenheng hvor islamsk etikk studeres i forhold til vestlig kristen tradisjon og moderne sekulær etikk. Intensjonen er at boken skal kunne brukes av studenter i høyskole- og universitetsutdanning, samt av andre interesserte som har generell kunnskap om islam eller erfaring med muslimer.

Jeg er overbevist om at det trengs en slik introduksjonsbok på norsk. Dette sier blant annet min erfaring som etikklærer. Jeg har i en årrekke undervist i fagene «Sosialetikk i islam» og «Islamsk etikk i et komparativt perspektiv» i København og Oslo, og erfart både behovet for og utfordringene ved å studere islamsk etikk. Jeg har sett hvordan studentene er ivrige etter å diskutere etiske problemstillinger, ikke minst de som relaterer til hverdagslivet – som kjønnsrelasjoner, seksualitet og regler for oppførsel. Samtidig har jeg møtt utfordringen med å sette sammen et godt etikkpensum, siden det er svært lite materiale på skandinaviske språk, og det vi finner på andre språk, er ofte ikke pedagogisk egnet til undervisning.

Jeg håper derfor at denne boken kan være et nyttig bidrag til akademiske studier av islamsk etikk, til forståelsen av forholdet mellom religion og etikk i islam og til tolkning av konkrete, etiske spørsmål og dilemmaer som preger muslimers hverdagsliv.