Støy i kommunikasjonen

LES MER

Sanser og persepsjon

Sansene våre påvirker hvordan vi leser og forstår verden rundt oss. Gjennom sansene ser, hører, føler og lukter vi omgivelsene. Sansene sender signaler til hjernen, som er senteret for tolkning og sortering av inntrykk. Oppfatningen av sanseinntrykkene og den påfølgende tolkningen kaller vi persepsjon. Det er mange faktorer som påvirker persepsjonen, for eksempel erfaringsbakgrunn, alder og kultur i tillegg til tid og rom. Underbevisstheten og det hjernen anser som nyttig i sammen hengen, er sentralt i tolkningen av inntrykkene.

OPPGAVER

1. Hvordan kan du bidra til å skape trygghet for brukere? 2. Gjør rede for de fire sonene for fysisk nærhet. 3. Hva bør vi være oppmerksom på når vi tolker et budskap?

KORT OM

Støy i kommunikasjonen

Faktorer som kan forstyrre kommunikasjonen, for eksempel bråk, visuell støy, uklarheter og dobbeltkommunikasjon, kaller vi støy. Misforståelser er også støy og kan oppstå når vi oppfatter eller tolker noe feil eller oppfatter noe svært forskjellig.

SENDER Vet du ...

B U D S K A P

N Y T T B U D S K A P

STØY STØY Hva da?

MOTTAKER

T I L B A K E M E L D I N G

Av og til er det faktorer som gjør at kommunikasjonen ikke fungerer så godt. Da sier vi at det er støy i kommunikasjonen. Støy kan for eksempel være bråk

Tenk over! Tenk på en situasjon der du opplevde at det var støy i kommunikasjonen. Hva skjedde? Hva gjorde at du opplevde det som støy? eller høy musikk som gjør det vanskelig å oppfatte det som blir sagt. Støyen kan også være visuell, for eksempel hvis en lærer har så merkelige klær på seg at klassen blir mer opptatt av klærne enn av det som blir sagt. Da er klærne en støykilde. Uklar og utydelig kommunikasjon som gjør det vanskelig å oppfatte budskapet, og ulik forståelse av budskapet er andre eksempler på støy. Også misforståelser og dobbeltkommunikasjon kan være støy. (Se nedenfor.)

Misforståelser

Misforståelser kan oppstå både i kjente og ukjente omgivelser. Misforståelser henger ofte sammen med at senderen bruker et språk som mottakeren ikke forstår, at senderen snakker for fort eller utydelig, eller at det er for stor avstand mellom måten senderen og mottakeren oppfatter verden på.

I arbeidet ditt vil du stadig møte nye mennesker i kjente og ukjente situasjoner. Ved å tenke gjennom hvem den andre er, hva han eller hun er opptatt av, og hvilken bakgrunn han eller hun har, kan du bidra til at dere klarer å skape en felles forståelse dere imellom. Hvis du er oppmerksom og lyttende, kan du gjennom samtalen få informasjon som viser deg noe om hvem det andre mennesket er.

Eksempel

Dobbeltkommunikasjon

Dobbeltkommunikasjon vil si at du for eksempel sier én ting med ord, mens kroppsspråket viser noe helt annet. Det er altså ikke noe samsvar mellom de ulike signalene vi sender. Slike doble signaler kan ofte bidra til å gjøre menneskene vi kommuniserer med, usikre og utrygge, og dermed kan det oppstå kommunikasjonsproblemer.

Marte er ny på praksisplassen, og veilederen sier at hun bare må spørre henne hvis det er noe hun lurer på. Men veilederen er stram i ansiktet og ser stresset ut, så Marte tror ikke veilederen egentlig har lyst til å hjelpe henne noe særlig. Marte føler seg derfor usikker på om hun egentlig kan spørre veilederen hvis hun bare har noen mindre spørsmål.

Øvelse: Gå sammen i grupper på tre elever. Den ene eleven forteller en historie. Den andre lytter aktivt, men sier én ting med ord og viser det motsatte med kroppsspråket. Den tredje eleven observerer. Avslutt med å reflektere rundt de motstridende signalene og følelsene de gir.

Ironi er en form for dobbeltkommunikasjon der man sier det motsatte av det man egentlig mener, i et forsøk på å være morsom eller sette ting på spissen. Ironi kan virke sårende hvis budskapet blir tolket bokstavelig. Det kan hende at mottakeren tror at han eller hun blir latterliggjort. Når vi arbeider med mennesker i helse- og oppvekstsektoren, bør vi være forsiktige med å bruke ironi, og helst unngå det. Vi bør for eksempel ikke bruke ironi overfor barn, da de tar det vi sier, helt bokstavelig. De har ikke utviklet evnen til å tolke signalene om at vi tuller.

AKTIVITET

Mimelek: Del dere inn i grupper og skriv ned forskjellige følelser på lapper. Deretter trekker en i gruppa en lapp og mimer følelsen ved hjelp av kroppsspråk. De andre i gruppa skal forsøke å forstå hvilken følelse som blir mimet. Den som gjetter riktig, trekker en ny lapp. Samtale etterpå: • Hvordan føltes det bare å bruke kroppsspråket for å få fram budskapet? • Var det lett eller vanskelig for de andre å forstå budskapet? • Hvordan blir følelsene synlige i samtalene i hverdagen? Gi noen eksempler på situasjoner der det å vise følelser skaper trygghet for samtalepartneren. • Hender det at du forsøker å skjule følelsene dine? Hvorfor gjør du det? • Hvordan oppleves det å skjule det du føler? Diskuter hvordan det kan virke inn på en samtale når den ene parten forsøker å skjule følelsene sine.

OPPGAVER

1. Hva er støy i kommunikasjonsprosessen? Gi eksempler. 2. Hva kan vi gjøre for å forebygge misforståelser? 3. Forklar begrepet dobbeltkommunikasjon og gi noen eksempler på dette.

Hva har du lært?

Skriv et lite notat om hva du har lært i dette kapitlet. Hvordan kan du bruke det videre, og hva kunne du tenke deg å lære mer om når det gjelder kommunikasjon?

SammendragSam m

•Kommunikasjon går ut på å dele tanker, følelser, meninger og behov med andre mennesker. Det gjør vi når vi snakker sammen, men vi kan også kommunisere med for eksempel tekst og bilder.

•Kommunikasjonsprosessen er den prosessen som finner sted når to eller flere parter deltar i toveiskommunikasjon. Enkelt sagt handler det om at en sender formidler et budskap til en mottaker, som så gir en tilbakemelding til senderen. Slik veksler partene på å være sender og mottaker.

•Verbal kommunikasjon er muntlig eller skriftlig kommunikasjon med ord. Når du kommuniserer verbalt, må du tilpasse språket ditt etter mottakeren. Ikke-verbal kommunikasjon kan være kroppsspråk og kommunikasjon med symboler og tegn.

•Kroppsspråk er kommunikasjon uten ord, for eksempel øyekontakt, bevegelser, berøring, kroppsholdning og ansiktsuttrykk. Vi må være bevisst på hva brukeren uttrykker, og hva vi selv viser med vårt eget kroppsspråk i møte med brukere.

•I møte med brukere bør vi tilpasse språk og stemmebruk etter hvem vi snakker med, og unngå å bruke ord eller uttrykk som mottakeren ikke forstår.

•Aktiv lytting går ut på å gi samtalepartneren vår rom til å uttrykke seg, og å bruke oppmuntrende ord, spørsmål og kroppsspråk for å vise ham eller henne at vi går inn for å forstå budskapet riktig. • Det er ditt ansvar å bygge trygghet og tillit i kommunikasjonen med brukerne. Du kan påvirke relasjonen gjennom ordene du bruker, måten du lytter på, tonefallet, blikket, kroppsspråket og ansiktsuttrykket.

•Vi har alle behov for å ha en viss avstand mellom oss selv og andre mennesker. Vi snakker ofte om fire soner: intimsonen, den personlige sonen, den sosiale sonen og den offentlige sonen. Det er viktig å respektere både andres og egne grenser.

•I samhandlingen med andre observerer vi med sansene våre og tolker det vi oppfatter.

Tolkningene våre kan påvirkes av våre egne fordommer, følelser eller rykter.

•Felles referanseramme vil si at man har svært lik forståelse av verden og en felles oppfatning av hva vi legger i ord og begreper. Med ulik referanseramme kan misforståelser lettere oppstå.

•Faktorer som kan forstyrre kommunikasjonen, for eksempel bråk, visuell støy, uklarheter og dobbeltkommunikasjon, kaller vi støy.

Misforståelser er også støy og kan oppstå når vi oppfatter eller tolker noe feil eller oppfatter noe svært forskjellig.

1

Kommunikasjonsferdigheter. Sett opp en liste som viser hva du må tenke på for å kunne kommunisere med ulike brukere på en god måte. Velg deg et yrke innenfor helse- og oppvekstsektoren, og beskriv hvordan du vil jobbe med disse ferdighetene i yrket.

3

du? Tenk gjennom hvordan kroppsspråket kan bidra til å Klasseregler for god kommunikasjon. Gå sammen i grupper og diskuter hva som

og finn bilder av kommunikasjon mellom mennesker som illustrerer hver av sirklene eller sonene. Lag en kollasj av bildene. Kollasjen kan henges opp i klasserommet. må til for at kommunikasjonen i klassen skal bli god. Bli enig om fem regler i hver gruppe. Hver gruppe legger fram reglene for resten av klassen, og klassen blir enig om de fem viktigste reglene.

4

Diskuter hva slags kommunikasjon som bidrar til å fremme helse, trivsel og velvære. som du selv har opplevd, og diskuter hvordan slik støy påvirker kommunikasjonsprosessen. Kom med forslag til endring.

Finn eksempler på slik kommunikasjon fra din egen hverdag eller fra et av yrkene du kan tenke deg å velge.

8

Begrepskarusell. Del dere inn i grupper og kommunikasjons prosessen, kommunikasjons - former, støy i kommunikasjonen på forskjellige bord i klasserommet, ett begrep på hver plakat. Gruppa fordeler seg på arkene. Dere har tre minutter til å skrive ned alt dere kommer på om ordet på arket. Bytt til neste ark og fortsett slik til alle gruppa har vært innom alle arkene. Til slutt presenterer gruppa begrepene for hverandre.

2

Hvordan er kroppsspråket ditt når du er redd, glad, flau, nervøs eller sint? Hvordan holder du hodet? Hva gjør du med hendene? Hvordan sitter du? Hvordan står eller går skape trygghet eller avstand.

5

Soner: Alle mennesker har et personlig rom, altså den avstanden vi liker å ha til andre mennesker. Dette rommet kan vi dele inn i fire sirkler eller soner. Søk på nettet

6

Støy i kommunikasjonen. Skriv ned eksempler på kommunikasjonsstøy legg ark med begrepene kommunikasjon,

7

Ordlek med begrepene i kapitlet. Gå sammen i grupper på fire, og skriv ned de forskjellige begrepene på lapper. Deretter trekker en i gruppa en lapp og forsøker å forklare begrepet uten å si ordet. De andre i gruppa prøver å finne fram til det riktige begrepet. Den som gjetter riktig, trekker en ny lapp.

9

Diskusjonsoppgave på nettet. Velg et yrke og skriv et innlegg om hvordan man kan legge til rette for god kommunikasjon i dette yrket. Gi hverandre deretter konstruktive kommentarer.

10 Bruk Internett, søk og finn eksempler på alternativ kommunikasjon.