Hva er observasjon?

KORT OM

Å bruke observasjon i helse- og omsorgsyrker går ut på å iaktta og observere menneskene du jobber med, og eventuelt også relasjonene mellom dem.

Å observere vil si å iaktta, å legge merke til. Vi bruker observasjon i alle yrker der vi jobber med mennesker. Observasjon i yrkessammenheng kan foregå på flere måter. Du kan velge å observere alt som skjer, eller du kan ha bestemt deg på forhånd for hva du skal se spesielt på.

Vi observerer både enkeltmennesker, samspill i grupper og omgivelser. For eksempel vil fotterapeuten kunne observere symptomer på diabetes hos en kunde, barne- og ungdomsarbeideren observerer samspill rundt biljardbordet på ungdomsklubben, og aktivitøren observerer hvordan arbeidsstua på aldershjemmet er innredet.

Observasjon kan gi oss mye informasjon og er nyttig i ulike situasjoner rundt personer eller grupper. Observasjon av allmenntilstanden hos en pasient, barns utvikling, mobbing i klassen, barns lek i barnehagen eller effekten av behandling hos hudterapeut eller fotterapeut er eksempler på dette.

Maren jobber som barne- og ungdomsarbeider i 1. klasse på en barneskole. Når hun kommer inn i klasserommet om morgenen, tar hun inn stemningen i rommet, før hun retter oppmerksomheten mot Tom. Tom har nedsatt syn og trenger Marens hjelp for å orientere seg både inne og ute på skolen. Han trenger også støtte for å fungere sammen med de andre elevene i lek og skolearbeid.

Morten jobber som helsefagarbeider i hjemmesykepleien og skal besøke Åsa. Da han kommer inn i leiligheten hennes, ser han at maten fra i går står urørt på kjøkkenbordet, og at gardinene ikke er trukket fra. Han finner Åsa i en lenestol i stua. Hun ser blek og sliten ut.

LES MER

Ulike former for observasjon

Vi skiller mellom uformell og formell observasjon. Uformell observasjon skjer når du, uten å planlegge eller bruke noen spesielle observasjonsmetoder, observerer noe som det kan være nyttig å vite noe om som fagarbeider. Et eksempel kan være når du jobber som fotterapeut og ser at en mann kommer inn i klinikken og halter.

Ved formell observasjon planlegger du på forhånd hva du skal observere, og hvilken metode du skal bruke. Det kan for eksempel være når en helsefagarbeider skal kartlegge brukernes spisemønster i et bofellesskap.

Vi skiller også mellom deltakende og ikke-deltakende observasjon. Her må du velge hvilken rolle du skal ha i observasjonen. Hvis du er deltakende, går du inn i den situasjonen du skal observere. Det kan være at du er på kaffebesøk i kjøkkenkroken hos barna i barnehagen, eller at du deltar i aktiviteter på arbeidsstua på aldershjemmet. Er du ikke-deltakende, står du på utsiden og observerer på avstand. I hjemmesykepleien kan det være du en dag ønsker å observere hvordan Oline, som har hatt slag, selv utfører morgenstellet sitt.

Tidligere i kapitlet har vi skrevet om hvordan vi ofte tolker observasjonene våre. Derfor er det lett å legge til egne tolkninger når du skal observere eller rapportere videre det du har lagt merke til. Vi må derfor skille mellom subjektiv og objektiv observasjon.

• Når du er subjektiv, lar du dine egne holdninger, verdier og erfaringer påvirke det du observerer. Du er personlig.

• Når du er objektiv, beskriver du det du ser, men du trekker ingen slutninger.

Observasjonen er saklig.

Rollespill med observasjon: Gå sammen i grupper på 3–4 personer. Lag rollespill om situasjoner fra flere yrker, for eksempel • en trafikkulykke • et barn i barnehagen som har raserianfall • mobbing i friminuttet på barneskolen • Jensens allmenntilstand ved morgenstellet • Spill situasjonene. 1–2 av dere er observatører og skriver ned det dere ser.

Bytt gjerne roller underveis. Hvordan gikk det?

KORT OM

Tenk over! Tenk deg at du er i praksis på et sykehjem. Hva tror du er det første du vil observere når du kommer inn på rommet til en bruker?

Gjennom observasjon kan vi skaffe oss verdifull informasjon som kan brukes til beste for brukerne og/eller miljøet på arbeidsplassen det gjelder.

Gjennom observasjon får vi informasjon som forteller noe om behovene til en bruker eller en gruppe, eller hvordan et fysisk miljø fungerer.

Innenfor helseyrkene er det viktig å kunne observere den enkelte brukerens helsetilstand, både fysisk og psykisk. Vi observerer om han eller hun trives, om det er tegn på sykdom, om alle kroppens naturlige funksjoner er i orden, og hvordan brukerens omgivelser er. Dette krever at du har kunnskap om hvilke symptomer ulike sykdommer kan gi. Det lærer du mer om i helsefaget og eventuelt på vg2. Du må ha ferdigheter både i å observere og å kommunisere med ulike brukere.

I serviceyrkene er observasjon en del av det å møte mennesker på en trygg og profesjonell måte. Hvilke behov har mottakeren? En ortopeditekniker som skal tilpasse en ny protese for en funksjonshemmet, må observere hvordan produktet passer, og være oppmerksom på mottakerens reaksjoner. Kanskje må teknikeren utvikle produktet videre og finne kreative løsninger ut fra det som kommer fram under dette møtet.

I arbeid med barn og unge bruker vi observasjon for å undersøke hvordan et barn eller en ungdom har det. Det kan være aktuelt å observere hvis vi er usikre på om et barn har normal utvikling på ett eller flere områder, eller å se på hvem barna leker med, hva de er opptatt av, om lesekroken fungerer som ønsket, eller om samspillet blant ungdommene i klubben er bra.

AKTIVITET

Observasjon av barns lek på film: Gå sammen med en medelev. Finn en kort film på YouTube eller et annet nettsted der barns lek er hovedtema. Se på filmen og noter mens dere ser på. Hva skjer? Hva finner dere ut om barnas lek? Om de ulike barna? Hvordan syntes dere det var å observere dette?

OPPGAVER

1. Forklar hva observasjon i yrkessammenheng går ut på. 2. Beskriv ulike måter å observere på. 3. Gi eksempler på hva man kan observere i yrker i helse- og oppvekstsektoren. 4. Hvilken nytte kan vi ha av observasjon?