Digital dømmekraft

KORT OM

Å ha digital dømmekraft betyr blant annet å være i stand til å vurdere hva som er sant og hva som kan være usant av digitalt innhold, for eksempel hva som er falske nyheter.

I dag vet vi at mye av det vi ser eller leser, ikke nødvendigvis er sant. Vi vet at fotomodellene i virkeligheten ikke er like pene, tynne og kvisefrie som på bilder. Vi vet at maten på bilder ofte er sminket, og at bildene er manipulert for at den skal se lekker og fristende ut, men det er slett ikke sikkert at den faktisk er spiselig. På samme måte vet vi at det vi leser eller ser, ikke trenger å være sant. Å lære seg digital dømmekraft betyr å være kritisk til det vi ser, leser og hører på nettet. Å lære seg kritisk tenkning er et viktig mål i den norske skolen.

AKTIVITET

Sant eller usant? Gå sammen i grupper på tre–fire personer. Ta runden rundt bordet og la alle få fortelle om et eksempel på noe de har lest eller sett på Internett, som ikke er sant.

Falske nyheter

Ofte er det sånn at når vi kjenner en sak godt, så ser vi feil eller mangler når den blir vist i media. Dette kan være fordi informasjonen er ensidig, fordi fakta mangler, eller fordi journalisten mangler innsikt og detaljer i saken. Men noen ganger blir det bevisst presentert saker som ikke er sanne. Det kaller vi for falske nyheter. Falske nyheter er falsk informasjon som utgir seg for å være nyheter. Hensikten er å påvirke de som ser, leser eller hører på.

Eksempel

Tenk over! Hva tror du Hedda sier til Hannah? Hva ville du sagt til Hannah? Hvis du var Hedda, hva ville du sagt til ungdommene på klubben om digital dømmekraft? Falske nyheter kan se ut som vanlige nyhetssaker, og det kan være vanskelig å avsløre dem. De kan inneholde både falsk og ekte informasjon. De som lager og sprer disse sakene, kan ha politiske motiver eller et ønske om å skape informasjonskaos. De kan få mye oppmerksomhet eller oppnå økonomisk vinning ved å presentere en falsk nyhet. Tenk deg om før du deler ting i sosiale medier. Da kan vi unngå at falsk informasjon sprer seg.

5 tips når du leser nyheter

1. Les hele saken, ikke bare overskriften. 2. Sjekk hvem som har skrevet det du leser. Kan du stole på avsenderen? 3. Sjekk om andre nettsteder og aviser har skrevet om saken. Hva skriver de? 4. Sjekk kildene i saken. Er de navngitte eller anonyme? 5. Spør deg selv: Kan dette være satire eller humor?

Hedda går på bar ne- og ungdomsarbeider og synes det er spennen de å lære om digitale ressurser som er aktuelle for målgruppa hun ønsker å jobbe med. Hun diskuterer mye med lillesøsteren, Hannah, som er 13 år. Hannah er for tiden hekta på TikTok og Snapchat og sitter mye ned med nesa i telef onen. For tiden går det i danser i Tik Tok og sminke- og hår styling på Snapchat. I tillegg får Hannah med seg masse reklame om hud, hår, kropp og trening. Hedda er kritisk og synes ikke lillesøsteren skal bruke så mye tid på appene. En kveld Hedda kommer hjem, møter hun en fortvilet Hannah. Ansiktet er lysende, rosa og det svir, sier Hannah. Det viser seg at lillesøsteren har testet ut et gjør-det-selv-tips og laget en ansiktsmaske som har hatt en etsende virkning på huden. Hedda hjelper henne. Hun vasker og renser huden, før hun smører ansiktet inn med en mild, parfymefri krem. Når Hannah har lagt seg, setter Hedda seg ned på sengekanten og snakker med henne.

OPPGAVER

1. Hva går digital dømmekraft ut på? Gi eksempler. 2. Hvordan kan du vurdere hva som er en falsk nyhet på nettet?

KORT OM

Nettvett i arbeidet

Når du jobber innenfor helse- og oppvekstfag, er det viktig å ha en bevisst holdning til hvilke nettsteder du bruker for å hente informasjon og oppdatere deg faglig.

Det er viktig å holde seg faglig oppdatert. Dette kan vi gjøre ved å søke og lese på nettet. Her kan vi sette oss inn i aktuelle problemstillinger, nye behandlingsmetoder, ulike produkter på markedet og mye mer. Når vi søker etter denne typen informasjon, er det viktig å være bevisst på hvilket

nettsted vi leser på. Et kontrollspørsmål du kan stille deg er om kilden er troverdig. Leser du en blogg om en fantastisk hudkrem som fjerner alle urenheter, kan du være ganske sikker på at det er en sponset blogg der målet er å selge et produkt.

Alle influensere som skriver om produkter, skal merke innholdet som «annonsert innhold». Dette er altså innhold som de får betalt for å skrive om på bloggen. Målet med å presentere dette innholdet er i bunn og grunn å selge produktet. Det kan tenkes at bloggeren har brukt det og er fornøyd, men det vil like fullt være reklame og regnes som kommersielt innhold.

TONE

En grei huskeregel kan være TONE.

Troverdighet

• Hva vet du om forfatteren? Er for eksempel utdanning og stilling oppgitt? • Finnes det informasjon om hvordan forfatteren kan kontaktes?

Objektivitet

• Er hovedhensikten å informere? Eller vil forfatteren overtale, overbevise eller selge noe? • Har enkeltpersoner eller (kommersielle) organisasjoner interesse av at informasjonen presenteres på en spesiell måte? • Er informasjonen balansert eller ensidig? Virker informasjonen overdrevet?

Nøyaktighet

• Når ble kilden publisert og sist revidert? Og uavhengig av dato, er informasjonen fremdeles nyttig? • Oppgir forfatteren kilden til statistikk eller fakta som er brukt? • Kan informasjonen bekreftes i minst to andre kilder?

Egnethet

• Er informasjonen relevant for oppgaven din? • Er dette en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike på fagfeltet? • Eller er dette en kilde skrevet for folk uten spesiell kunnskap om fagområdet? • Forstår du informasjonen du bruker?

Presentasjon av et tema: Tenk at du skal lage en presentasjon om et tema du er interessert i. Søk på Internett og finn relevant informasjon om temaet. Når du har funnet informasjonen du vil bruke, skal du bruke huskeregelen TONE. Gå gjennom punktene og se om informasjonen er troverdig, objektiv, nøyaktig og egnet. Presenter funnene dine for en gruppe eller hele klassen.

KORT OM

Eksempel

Tenk over! Har du lov til å dele ut passord til en som vikarierer i jobben din? Hva kan du eventuelt gjøre?

Taushetsplikten

Som yrkesutøver skal du overholde taushetsplikten og følge de reglene for informasjonsbehandling som gjelder på arbeidsstedet ditt.

Å vise nettvett på arbeidsplassen henger tett sammen med å overholde taushets plikten. Dette gjelder ikke bare i forbindelse med dokumentasjon, som du leste om tidligere i kapitlet. Hvis du skal jobbe i helsesektoren, må du gjøre deg godt kjent med de lukkede systemene for deling av pasientinformasjon. Hvis du skal dele informasjon som er underlagt taushetsplikten, skal pasientene ha gitt samtykkeerklæring. Hvis det er snakk om barn under 16 år, trenger du foreld renes samtykkeerklæring. Dette gjelder alt du ønsker å dele fra en arbeids dag som involverer kolleger eller brukere. Ifølge barnekonvensjonen har alle barn under 18 år rett til å si sin mening og bli hørt i spørsmål som angår dem.

Peter er nyansatt helsefagarbeider på Dal bo- og omsorgssenter for unge voksne. Peter er aktiv på sosiale medier og deler mye på Snap og Instagram. Her er noen eksempler på det han la ut den første uka på jobben: Foto: beboer som sitter bøyd og trenger hjelp til skoene. Tekst: Ny dag, nye utfordringer! Foto: lunsj. Tekst: Digg lunsj på Dal- bo og omsorgssenter. Foto: gruppe på tur, tatt bakfra. Tekst: ikke alle kan gå på tur i arbeidstida. #elskerjobbenmin! Foto: kollega som steker vafler. Tekst: Fredda og vaffelkoz – snart er det hælj! Foto: selfie. Tekst: Møt Peter Holm, helsefagarbeider. Foto: gruppe som ser på film. Slapp stil på folk. Ansiktene er erstattet av smileys. Tekst: Chillin’ with the gang Foto: rot og søppel på beboerrom. Tekst: Gøy å rydde i andres søppel. NOT!!

AKTIVITET

Hva er tillatt? Sitt sammen i grupper på 3–4 personer. Del et ark i tre kolonner med følgende overskrifter: Lovlig | Grenseland | Ulovlig

Diskuter hvor bildene til Peter hører hjemme, og skriv det inn i de tre ulike kategoriene. Etterpå gjennomgår dere oppgaven i fellesskap i klassen. Er alle enige? Hvilke bilder er vanskeligst å plassere? Hvilke bilder trenger samtykke?

KORT OM

Deling i sosiale medier

Du skal ha godkjenning av dem det gjelder, for å kunne dele noe i sosiale medier. Vær også nøye med hva du legger ut om deg selv, og hvor.

Det er mange hensyn å ta når man skal dele i sosiale medier. En grei huskeregel er at du alltid skal ha godkjenning fra dem det angår, noe som gjelder både bilder og tekst. Du har også et omdømmeansvar som innebærer at du skal presentere arbeidsstedet på en positiv måte.

I tillegg skal du kunne leve med det du legger ut på nettet – ikke bare i dag, eller i morgen, men også om mange år. Når du skal søke på jobber, er det vanlig at arbeidsgiveren søker opp opplysninger på nettet. Her vil det også dukke opp bilder der du er tagget. Og hvis arbeidsgiveren også søker på Facebook, Instagram e.l. og du har en åpen profil, er det mulig å se hva du er opptatt av på fritiden og generelt hva du deler og legger ut.

Husk at du kan fjerne innhold du har lagt ut, som du ikke ønsker skal bli stående på nettet. Du kan lese mer på disse nettstedene: www.slettmeg.no og www.dubestemmer.no.

AKTIVITET

Nettvett på arbeidsplassen: Velg deg et yrke og lag en plakat med regler for nettvett som skal henge på arbeidsplassen. Presenter plakaten for klassen.

OPPGAVER

1. Forklar hvordan huskeregelen «TONE» kan brukes for å vurdere kilder på Internett. 2. Hva går taushetsplikten du har som arbeidstaker ut på? 3. Hvordan kan vi vise nettvett i forbindelse med deling på sosiale medier?

Hva har du lært?

Skriv ned det viktigste du har lært i dette kapitlet. Hvilke kommunikasjons- og observasjonsferdigheter må du trene mer på? Hvor godt nettvett har du?

SammendragSam m

•Som yrkesutøver skal du kunne kommunisere på en profesjonell måte. Du må lytte, bekrefte, spørre og oppsummere for å sikre at du har forstått brukeren riktig.

•Ærlighet i kommunikasjon er viktig for å skape tillit og vise hvem du er, men du må også være bevisst på at det er enkelte ting du bør holde for deg selv.

•Aktiv lytting, å tilpasse kommunikasjonen etter konteksten, å ha åpent kroppsspråk og å bruke speiling er grunnleggende kommunikasjonsferdigheter.

•Småprat med brukerne er en del av den profesjonelle kommunikasjonen din. Du kan stille både åpne og oppklarende spørsmål, men du bør være bevisst på at du er i yrkesrollen din.

•Å bruke observasjon i helse- og omsorgsyrker går ut på å iaktta og observere menneskene du jobber med, og eventuelt også relasjonene mellom dem.

•Gjennom observasjon kan vi skaffe oss verdifull informasjon som kan brukes til beste for brukerne og/eller miljøet på arbeidsplassen det gjelder.

•Persepsjon er å fortolke inntrykk vi får gjennom sansene. Vi kan trene oss i å bli mer bevisste på å skille mellom hva vi ser eller sanser, og hvordan vi tolker det. • Vi må være klar over at vi lett kan tolke observasjoner feil ut fra hukommelsen vår eller andre feilkilder.

•Å dokumentere er å ta vare på informasjon om noe vi har observert eller arbeidet med, til bruk i det videre arbeidet.

•Både retten til personvern og taushetsplikten er viktig å overholde i forbindelse med dokumentasjon.

•Å ha digital dømmekraft betyr blant annet å være i stand til å vurdere hva som er sant og hva som kan være usant av digitalt innhold, for eksempel hva som er falske nyheter.

•Når du jobber innenfor helse- og oppvekstfag, er det viktig å ha en bevisst holdning til hvilke nettsteder du bruker for å hente informasjon og oppdatere deg faglig.

•Som yrkesutøver skal du overholde taushetsplikten og følge de reglene for informasjonsbehandling som gjelder på arbeidsstedet ditt.

•Du skal ha godkjenning av dem det gjelder, for å kunne dele noe i sosiale medier. Vær også nøye med hva du legger ut om deg selv, og hvor.