4 minute read

Hensyn i observasjon

KORT OM

Vi bruker fem sanser når vi observerer: Vi ser, hører, føler, lukter og smaker. Gjennom de fem sansene får vi mange impulser og inntrykk. Disse inntrykkene bearbeider vi og setter sammen til meningsfulle helheter (vi tolker). Dette er det vi kaller persepsjon, som vi leste om i kapittel 1.

Persepsjon og tolkning

Persepsjon er å fortolke inntrykk vi får gjennom sansene. Vi kan trene oss i å bli mer bevisste på å skille mellom hva vi ser eller sanser, og hvordan vi tolker det.

Persepsjon handler om at vi velger, bearbeider og setter sammen sanseinntrykkene våre til meningsfulle helheter – vi fortolker sanseinntrykkene våre. Nedenfor ser du to figurer som viser hvordan persepsjon kan føre til at du kan oppfatte to ulike helheter i samme bilde. Disse helhetene gir oss ulik informasjon om det vi observerer. I bildet til høyre forandrer persepsjonen seg når du flytter blikket mellom forgrunnen, der du ser ansiktet til en gammel kone, og bakgrunnen, der du ser profilen til en ung kvinne. I bildet til venste ser du enten to ansikter som er vendt mot hverandre, eller en vase midt på bildet. Dette kaller vi gjerne forgrunn-bakgrunns-prinsippet.

Det er en treningssak å bli bevisst på å skille mellom hva vi ser eller sanser, og våre egne tolkninger. Dette kan vi overføre fra hvordan vi kan se to ulike bilder i ett, til andre sammenhenger. For eksempel kan du se en dag at vennen din, som pleier være blid og glad, er stille og mutt. Da er det fort gjort å tenke: «Hva galt har jeg gjort nå? Hvorfor er hun sint på meg?» Du tolker situasjonen ut fra deg selv, og som at vennen din er sur på deg for noe. Da er det viktig å bli bevisst på hva du ser, uten å tolke det på en bestemt måte, og kanskje spørre vennen din: «Jeg ser at du er stillere enn du pleier. Er det noe galt?»

KORT OM

Tenk over! Hva sier dette bildet deg?

Vi må være klar over at vi lett kan tolke observasjoner feil ut fra hukommelsen vår eller andre feilkilder.

HALVFULLT?

Vi blir utsatt for mange sanseinntrykk hver dag. Noe legger vi merke til, andre ting velger vi bort. Hva vi ser, og hvordan vi tolker det vi ser, er avhengig av alder, bakgrunn, kultur og tidligere erfaringer. Dagsform, humør og interesser er også viktig for hvordan vi oppfatter det vi ser. Hvis du har det bra, ser du kanskje bare blide og hyggelige mennesker.

HALVTOMT? Det er viktig å være oppmerksom på at både persepsjonen og hukommelsen vår kan være feilkilder. Vi kan lett tolke feil ut fra for eksempel fordommer, følelser eller rykter. Kanskje lar vi være å notere ned det vi har observert, fordi vi er sikre på at vi vil huske det til neste dag. Men hukommelsen vår er ikke alltid til å stole på.

Se én gang på tallene som står på linjen nedenfor. Forsøk å huske hvert enkelt tall, i riktig rekkefølge:

8, 6, 1, 9, 7, 2, 0, 1, 0, 5

Klarer du å huske alle de ti tallene?

Ti enheter er mer enn korttidshukommelsen vår kan romme. Langtidshukommelsen vår har større mulighet. Men for at vi skal huske noe over lengre tid, må vi notere, ta bilde eller lagre det vi skal huske, på en annen måte.

Det er fort gjort at langtidshukommelse og korttidshukommelse blandes sammen. For eksempel kan du lett blande sammen observasjoner du gjorde av Anneli i en episode på ungdomsklubben i forrige uke, og noe som skjedde tidligere i kveld, der Anneli også var til stede. Derfor er det er viktig å ta notater så tett opp mot observasjonen som mulig, for å sikre at observasjonen stemmer overens med tidspunktet da du observerte.

Når vi observerer, går vi stadig i feller som gjør at vi får et mindre «riktig» bilde av den virkeligheten vi observerer. Når vi trener opp observasjonsferdighetene våre, er det viktig å merke seg noen punkter som kan være med på å farge observasjonene våre:

• Sansene: Bruker du briller eller høreapparat, har du dotter i ørene eller øretelefoner på?

• Fysisk og psykisk tilstand: Er du trøtt, sulten, forelsket eller sint, vil dette kunne prege nøyaktigheten i observasjonen.

• Førsteinntrykk: Hvordan er håndtrykk og blikk?

• Sisteinntrykk: Observasjonen kan preges av det siste du observerte.

• Trynefaktor: Hvis du som observatør har et positivt inntrykk av den du observerer, vil du lettere se det positive i observasjonen.

• Støy og forstyrrelser i situasjonen kan gjøre observasjonene unøyaktige.

• Du kan også spørre deg hvordan din tilstedeværelse preger den som observeres. Hvordan virker det å bli stirret på?

Det vil alltid være individuelt hvordan vi opplever og tolker en observasjon. Derfor kan man ikke si at observasjon gir entydige fasitsvar. Det kan likevel brukes som et utgangspunkt for videre arbeid. Vi kan redusere feilkildene ved å la flere observere det samme.

AKTIVITET

Hvordan oppfatter vi oss selv, andre og verden rundt oss?

Snakk med sidemannen om påstandene nedenfor. Bruk egne eksempler. • Vi ser ikke den samme tingen på samme måte. • Bildet vi har av oss selv, påvirker måten vi ser verden på. • Bildet vi har av andre, farger forholdet vi har til dem. • Vi ser ting på bakgrunn av tidligere erfaringer. • Vi ser ting vi vil se. • Følelsene våre farger det vi ser. • Vi forenkler eller vanskeliggjør det vi ikke forstår. • Vi oppfatter helheter før vi ser deler.

OPPGAVER

1. Forklar hvorfor persepsjon og tolkning er viktig i forbindelse med observasjon. 2. Gi eksempler på at hukommelsen kan påvirke hvordan vi oppfatter en observasjon. 3. Nevn noen vanlige feilkilder i observasjon.

This article is from: