innledning
umsdrift mer som et velferdstilbud for museets ansatte enn som en sentral og viktig samfunnsinstitusjon. Denne boka er derfor også et ubeskjedent forsøk på å gi et utfyllende svar på de store spørsmålene som kan stilles angående museumsdrift, og ikke bare på de små og praktiske spørsmålene, som imidlertid er viktige nok.
Bokas plass i terrenget I Norge er museologi og museumskunnskap et relativt nytt fagfelt, noe litteratur tilgangen også bærer preg av. Lenge var den akademiske virksomheten i – og delvis også om – museene preget av gjenstandene der. Der møttes som nevnt etnologer, arkeologer, kunsthistorikere, historikere og tekniske konservatorer. Et mer helhetlig blikk på museenes karakter, oppgaver og utfordringer slet lenge med å etablere seg i Norge. Som John Aage Gjestrum (1953–2001) skrev i 2001: I Norge har det gjennom dei siste 30 åra frå mange hald vore uttrykt ønske og gjort faktiske forsøk på å få etablert museologi som fagdisiplin. I ettertid kan resultata frå desse 30 åra oppsummerast som nærast eintydig negative […] Når ein i ettertid ser attende på desse 30 åra, er det verkeleg skremmande at så mange framståande fagfolk innan museum, universitet og kulturområda har lagt fram så mykje vilje og meiningar og oppnådd så lite.37
Det har skjedd mye siden Gjestrum skrev dette, og det har kommet ut mye om museer på norsk de siste tjue årene, i form av faglitteratur, offentlige utredninger, publikasjoner fra Kulturrådet og ikke minst fra museene selv, men det finnes ingen innføringsbok om museumskunnskap og museologi. Det nærmeste vi kommer, er Anne Eriksens Museum: en kulturhistorie (2009), som presenterer norsk museumshistorie og museenes viktigste disipliner, det vil si samling, bevaring, forskning og formidling. Eriksens bok er den første av denne typen siden Haakon Sheteligs (1877–1955) Norske museers historie fra 1944. De som ønsker å forstå norske museers historiske røtter, kommer derfor ikke utenom Eriksens verk. Den boka du sitter med nå, er altså en bok som trekker på Shetelig og Eriksens arbeid, men som utvider perspektivet og blir med oss fram til i dag. Alberto Manguel skriver i sin bok Curiosity at det å skrive en bok i bunn og grunn er en ganske nedslående opplevelse: «To write a book is to resign oneself
37
Gjestrum «Eit museologisk perspektiv», s. 53–54.
23
