Kunnskap og begeistring av Harald Høiback: Utdrag

Harald Høiback

Kunnskap og begeistring En innføring i museenes historie, hensikt og virkemüte

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2020 ISBN 978-82-02-64523-6 1. utgave, 1. opplag 2020 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Omslagsdesign: Gisle Vagstein – deTuria Design Omslagsfoto: iStockphoto Sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2020, Latvia www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

[ded_start]

Museer er bedre for dit velbefindende end motion.

Skrift pĂĽ veggen i ARoS, Aarhus Kunstmuseum.

Innhold Forord................................................................................................................................ 11 Kapittel 1 Innledning ........................................................................................................................ 15 Museumsparadokset ..................................................................................................... 17 Museologi og museumskunnskap ............................................................................... 19 Bokas plass i terrenget ................................................................................................... 23 Bokas innhold .................................................................................................................. 25 DEL I MUSEUMSHISTORIE .................................................................................................... 27 Kapittel 2 Hva er et museum? ....................................................................................................... 29 Kvintessensen ................................................................................................................. 30 De museale hensikter ............................................................................................. 33 De antikke museer .......................................................................................................... 37 Førmoderne raritets- og kuriosakamre ....................................................................... 41 «Raritetenes forvandling» ............................................................................................. 44 Moderne museum .......................................................................................................... 47 The Ashmolean ............................................................................................................... 48 British Museum ............................................................................................................... 51 Louvre ............................................................................................................................... 56 Hva er et museum – oppsummert ............................................................................... 57 Kapittel 3 Museum som leksikon, kunst- og modellkammer ................................................. 61 Ikke plass til alle dyrene i Noahs ark ........................................................................... 62 Kategoriseringens kunst ................................................................................................ 65

7

innhold

De tre store ...................................................................................................................... 66 Museumsverdig .............................................................................................................. 69 Museum som leksikon: natur, etnografi og fortid ..................................................... 70 Tingenes tale ............................................................................................................ 73 Museum som inspirasjon: kunst og modellkamre .................................................... 78 De museale kategorier – oppsummert ....................................................................... 83 Kapittel 4 Museum som samfunnsaktør ..................................................................................... 87 Museer og dannelse av det store «vi» ........................................................................ 88 Museum som monument eller instrument? .............................................................. 93 Pompidou-senteret ................................................................................................. 98 Byfornying og Bilbao-effekten ............................................................................... 100 Museer og dannelse av det lille «vi» ........................................................................... 103 Folke- og friluftsmuseer ................................................................................................. 107 Museum som møteplass ............................................................................................... 113 Museum som kamparena ............................................................................................. 116 Museum som samfunnsaktør – oppsummert ........................................................... 118 Oppsummering del I................................................................................................ 120 DEL II MUSEUMSPRAKSIS ..................................................................................................... 123 Kapittel 5 Museenes kapital – samling ........................................................................................ 125 De fire store ..................................................................................................................... 125 Samle ................................................................................................................................ 126 Hva er en museumssamling? ....................................................................................... 127 Hva skal det samles på? ................................................................................................ 128 Å knuse vaser .................................................................................................................. 130 Samlingsplaner ................................................................................................................ 133 Hvordan skal det samles? ............................................................................................. 136 Hvordan skal det ikke samles? ..................................................................................... 143 Kulturkriminalitet og innsamlingens etiske og juridiske grenser ........................... 146 The Monuments Men ....................................................................................................... 150 Blue Shield ........................................................................................................................ 154 Samling – oppsummert ................................................................................................. 155

8

innhold

Kapittel 6 Museenes raison d’être – bevare ................................................................................ 159 Hva vil det si å bevare? .................................................................................................. 160 Tingenes tilstand – Restaurering og konservering .................................................... 161 Hvordan skal det bevares? ............................................................................................ 164 Registrering .............................................................................................................. 164 Forebyggende konservering .................................................................................. 167 Aktiv konservering .................................................................................................. 169 Den digitale framtiden, eller en ny mørketid? ........................................................... 170 Å rydde på museum ....................................................................................................... 174 Hvordan avhende gjenstander? ................................................................................... 178 Museet som minnested ................................................................................................. 180 Bevaring – oppsummert ................................................................................................ 181 Kapittel 7 Museal forskning og formidling ................................................................................. 185 In museums we trust! .................................................................................................... 185 Forske ................................................................................................................................ 187 Hvorfor skal det forskes? ............................................................................................... 190 Hva skal det forskes på? ................................................................................................ 192 Hvem forsker på museum? ........................................................................................... 193 Hvite løgner og kunsten å fortrenge ............................................................................ 195 Formidle ............................................................................................................................ 201 Hva skal formidles? ........................................................................................................ 207 Indirekte læring og museumspedagogikk .................................................................. 208 Råd og tips til museumsformidlere ............................................................................. 210 Digital formidling ............................................................................................................ 213 Museal forskning og formidling – oppsummert ........................................................ 217 Kapittel 8 Museal styring ............................................................................................................... 221 Museumshierarkiet ........................................................................................................ 222 Museale styringsutfordringer ....................................................................................... 225 Konsolidering og finansering ........................................................................................ 227 Private penger og museer som forretning .................................................................. 229 Museer som hjørnestensbedrift .................................................................................. 232 Et effektivt museum ....................................................................................................... 234 Et hyggelig museum ....................................................................................................... 235 Kuratering, prosjektstyring og utstillingsdesign ....................................................... 236

9

innhold

En god utstilling ............................................................................................................... 241 Det store i det lille .......................................................................................................... 245 Museal styring – oppsummert ..................................................................................... 246 Kapittel 9 Hva skjer på museum? ................................................................................................. 251 Besøksstudier .................................................................................................................. 251 Hvem går på museum? .................................................................................................. 254 Oppdagere ................................................................................................................ 255 Møtemakere ............................................................................................................. 255 De aktive ................................................................................................................... 255 Opplevelsessøkere .................................................................................................. 256 Profesjonelt og hobbybaserte interesserte ........................................................ 256 Rechargers ................................................................................................................ 257 «Museing» ................................................................................................................ 257 Museumsdialogen .......................................................................................................... 258 (U)venneforeninger ........................................................................................................ 260 Om å se sakte – kunsten å gå på museum ................................................................. 262 Museale forstyrrelser ..................................................................................................... 265 Museumsbesøk – oppsummert ................................................................................... 266 Kapittel 10 Museenes status og framtid ....................................................................................... 269 En vital anakronisme ...................................................................................................... 269 Truende skyer i horisonten ............................................................................................ 274 Museumsbehovet ........................................................................................................... 277 Museenes status – oppsummert ................................................................................. 284 Oppsummering del II............................................................................................... 287 Kapittel 11 Konklusjon ....................................................................................................................... 289 I et nøtteskall ................................................................................................................... 292 Kilder og litteratur ......................................................................................................... 294 Stikkordregister ............................................................................................................. 309

10

Forord Arkitekten Gaute Brochmann var nok oppriktig da han skrev i Morgenbladet: «Jeg må ærlig innrømme at det ikke er ofte jeg morer meg på museum. Gamle ting kan være både vakre og interessante, men direkte gøy er det som regel ikke.»1 Brochmann er neppe alene om sin oppfatning. Museer er ikke kjent for å være spesielt morsomme, men det er ingenting som hindrer dem i å være det.

På museer kan man ta til tårene, men man kan også le høyt.

Museer har mange strenger å spille på, flere enn noen andre samfunns­ institusjoner. I tillegg til å stimulere hodet og hjertet kan du også fylle magen, eller tømme lommeboka der. Du kan som regel kjøpe en vaffel eller et karbonade­ smørbrød, og kanskje en bok eller en pyntegjenstand til stua hjemme. Et museum er et mangfoldig sted. Om verden er vid, er museene videre.

Gitt at du finner museer nærmest overalt, og at alle nordmenn har et forhold til dem, enten det er godt, dårlig eller likegyldig, utgjør de et merkelig undereksponert tema i norske bokhyller. Visst finner du bøker på norsk om museer, men ikke spesielt mange. De fleste av dem er også det vi noe uærbødig kan kalle silolitteratur. De er opptatt av et konkret og ofte smalt saksfelt. Men det er ikke så rart at det er slik. En bok som den du nå sitter med, er på mange måter en umulig bok å skrive. Museer favner for bredt og stikker for dypt til at man kan si noe vederheftig om dem i sin alminnelighet.

Nettopp fordi feltet er så enormt, er behovet for en slik innføringsbok som dette desto større. Til tross for utfordringene spenner denne boka opp et bredt lerret og vil, innenfor det antall sider som er stilt til rådighet, forsøke å fange museet i hele sin bredde og dybde. Boka er ment som et sted der man starter en reise og som en følgesvenn for dem som er i ferd med å sette kursen inn i den store og mangslungne museumsverdenen. Underveis på ferden til å bli et erfa-

1

Gaute Brochmann, «Bak dronningens fasade» Morgenbladet nr. 38, 28. september–4. oktober, s. 28.

11

forord

rent museumsmenneske vil man selvfølgelig oppleve at virkeligheten er langt mer komplisert og nyansert enn det man kan finne i en bok, men det er like fullt godt å ha noe å støtte seg på i starten. Denne boka er derfor en håndbok for nybegynnere og førstereisende, ikke et leksikon for de fullbefarne. Dette er boka jeg selv savnet da jeg begynte å arbeide ved et museum. En bok som beskriver de lange linjene, hovedprinsippene og de primære gjøremålene, ganske uavhengig av om det er et kunstmuseum, et naturhistorisk museum eller et bygdetun.

Bøker blir sjelden til om kun forfatteren er involvert, og derfor er det også her en rekke personer som fortjener en stor takk. Den største takken går til mine gode kolleger på Forsvarsmuseet, som har lært meg det meste jeg kan om museer og hverdagen der. Spesielt vil jeg framheve Erling Kjærnes, Jan Erik Raanes, Jeremy Hutchings, Terje H. Holm, Mads Berg og Per Egil «PEG» Grimstad. Dette er personer som kan langt mer om museum enn meg, og som har delt rundhåndet av sine kunnskaper, erfaringer og frustrasjoner. Det er også noe som heter at man skal være forsiktig med hva man ønsker seg, for man kan få det. Jeg mistenker at direktør Kjærnes har fått rikelig erfare at det også gjelder i ansettelsessaker. Å ha en skrivende akademiker i sitt brød har sine sider.

Takk også til generalsekretær Liv Ramskjær i Norges museumsforbund for gode litteraturtips, og til Ole Jakob Furset og Per Olav Torgnesskar i Kulturrådet, som en iskald januardag i Bodø slapp meg inn i varmen og redegjorde for hvordan Museums-Norge er skrudd sammen.

Museumsfolk i mindre eleverte posisjoner, som Mette Guderud, Einar Hellvik, Ingrid Maria Lutnæs, Bue Wigernes, Duncan Slarke og ikke minst min førsteleser og læremester Ragnhild D. Dannevig, fortjener også en stor takk for å ha delt av sin faglige begeistring og entusiasme. I en ikke alltid like travel museumshverdag byr det seg alltid muligheter til å se mørkt på det. Ikke alle faller for den fristelsen. Spesielt viste Ragnhild en forbilledlig vilje til å dele generøst av museale innsikter og gullkorn, og jeg håper at jeg har hatt evnen til å omsette dem til det beste for boka.

Jeg har også møtt mange andre på min vei som har vært med på å forme de oppfatningene jeg har om museer. Noen vil kanskje finne spor av sine egne tanker i denne boka. Dere er for mange til å bli mentioned in despatches, men en stor takk til dere alle.

Uten Knut Vegard Bergem ved Cappelen Damm hadde det heller ikke denne gangen blitt noen bok fra min hånd. Det er lett å la seg lure av herr Bergems milde vesen og tone, men bak den myke framtoningen skjuler det seg en brutal 12

forord

mann som ikke nøler med å ta livet av de mest forføreriske innfall en forfatter måtte komme med. Til dette siste fikk han også hjelp av en for meg ukjent forlagskonsulent. Stor takk går til vedkommende for iherdig lesing og for mange gode tips. En tilsvarende takk går til professor Anne Eriksen ved Universitetet i Oslo, som hadde mange gode innspill til deler av en tidligere versjon av dette manuset. En stor takk går også til Gro Irene Skjellanger som har hjulpet meg med det språklige. Alle feil og unøyaktigheter som likevel må ha sneket seg med, er selvfølgelig mitt ansvar alene. Natasja Harung fortjener også en stor takk for å ha tryllet manuset om til bok. Det er en spennende prosess for en forfatter, og i den fasen er det godt med en tålmodig og stødig hånd.

Jeg må også takke noen som ikke har hatt direkte innvirkning på denne bokas innhold eller tilblivelse. Heller ikke på et museum får man tid til å skrive bøker. Det er tid man må ta, i hard konkurranse med alt annet som burde og skulle vært gjort. Og om alle hadde gjort som meg, hadde mange av de store og små hjulene som holder et museum i gang, stoppet opp. Jeg har derfor vært helt avhengig av at andre har gjort jobben min, mens jeg har forsvunnet inn i museale grublerier. Spesielt vil jeg takke Grete Karlsen, Kåre Strømsholm og Ulf Erik Husebø for at de samvittighetsfullt, og ofte uoppfordret, har plukket opp alt som har falt av lasset mitt.

I bokas viktige sluttspurt fikk jeg også uventet hjelp fra våre naboer i sør.

Forsvarsakademiet i Danmark spurte om jeg kunne tenke meg et forskningsopphold i København, noe jeg vanskelig kunne si nei til. Takk derfor også til Jens Ringsmose og Niels Bo Poulsen, og ikke minst til danske skattebetalere, for å ha gitt meg litt albuerom på slutten av en lang prosess. Og takk, selvfølgelig, til Trond Kotte og Knut Henry Thorvaldsen ved Forsvarets fellestjenester, som lot meg reise.

Tradisjonen tro ønsker jeg også å takke min nærmeste famille – Kate, OleMagnus og Jens-Sigurd. I likhet med alle bøkene jeg har skrevet tidligere, har også denne hatt innvirkning på familielivet. Men i motsetning til bøker om krig har temaet i denne boka også satt sitt synlige preg på våre ferier og utflukter.

Spør du noen i familien, vil de si at de har tilbrakt mer enn nok tid på museer, gamle slott og herregårder opp gjennom årene. Spesielt den yngste har nok i perioder sett på sommerlige museumsbesøk som en mild form for barnemishandling. I denne boka får han endelig svaret på hvorfor. Ole-Magnus har også vært til stor hjelp i det konkrete arbeidet med boka når mine franskkunnskaper har kommet til kort. Merci beaucoup!

13

Museer er sivilisasjonens høyvannsmerke. Kilde: Wikimedia Commons.

Kapittel 1

Innledning Ifølge kunsthistorikeren James Hamilton er museer sivilisasjonens høyvannsmerke.2 Om du undres over hva slags land og samfunn du befinner deg i, og om hvilke verdier de setter høyest der, ta deg en tur på museum. Det betyr ikke at du bare finner vakre ting utstilt. Du kan også finne grufulle gjenstander og historier der, og de helt hverdagslige. Man finner det beste og det verste på museum, og alt imellom. Uansett, måten samlingene forvaltes og formidles på, sier mye både om dem som stiller ut, og om dem som kommer for å se.

Det er også mange museer å velge iblant. I de fleste store byer i verden finner du museer sentralt plassert i bybildet, og byer med ambisjoner har ikke bare ett skikkelig og iøynefallende museum, men mange. Paris alene har ca. 150 museer.3 Og det blir stadig flere museer i verden.

Om vi ser stort på det, og ikke er så strenge med definisjonene, dukket det i USA på 1970-tallet opp to nye museer i uka.4 Denne veksten gjorde at det i 2007 var ca. 16 000 museer bare i USA. Syv år senere, i 2014, var tallet steget til nærmere 35 000. Det betyr at det er flere aktive museer, bredt definert, i USA enn det er McDonalds-restauranter og Starbucks-kafeer til sammen.5 Noen av disse museene er bittesmå mikromuseer drevet av entusiaster og venneforeninger, mens andre er enorme og støttet av offentlige midler. Det totale antallet mennesker som besøker museer i USA i løpet av et år, overstiger det samlede besøkstallet på store sportsarrangement og i fornøyelsesparker.6

James Hamilton, The British Museum, Storehouse of Civilisation (London: Apollo Book, 2018), s. 13.

Nicholas Thomas, The Return of Curiosity, What Museums Are Good for in the 21st Century (London: Reaktion Books, 2016), s. 24.

4 Edward P. Alexander, Mary Alexander og Juilee Drecker, Museums in motion – An Introduction to the History and Functions of Museums 3rd edt. (Lanham: Rowman & Littlefield 2017), s. 1.

5 Ibid.

6 «Temples of delight» i The Economist 21. desember 2013.

2 3

15

kapittel 1

I Vest-Europa har man sett den samme tendensen. Vittige tunger har antydet at om veksten fortsetter, vil halvparten av alle briter i 2050 jobbe på museum.

Ikke nok med det. De må også bruke lunsjpauser og helger til å besøke minst syv museer om dagen, om besøkstallene skal holde seg på ønsket nivå.7 Det er heller ikke bare i vår del av verden at museer er i vinden. I 1949 hadde for eksempel Kina ca. 200 museer. Femti år senere var tallet steget til mer enn 1300, og i 2012 passerte tallet 3500. Bare i det året alene åpnet 452 nye museer i Kina.8 Også i Norge er det mange museer å besøke. I 1975 fikk 179 norske museer statsstøtte. I 1995 passerte tallet 700 og nærmet seg som følge av statlige tilskuddsordninger 800, før det sank til 188 i 2006, og til 109 i 2016.9 Dette kan gi inntrykk av en bratt nedadgående kurve, men det er kun tilsynelatende.

Museumsreformen på det tidlige 2000-tallet reduserte antallet administrative enheter gjennom å konsolidere museer i større klynger, men uten at noen av dem skulle legges ned. Det er generelt vanskelig å legge ned museer, og antallet kontaktflater mellom museum og publikum ble ikke nevneverdig redusert.

Variasjonen er også stor. Noen av de norske museene er så små at de får plass i et skur, mens andre befinner seg i påkostede praktbygg. Om vi samler en liste over de dyreste byggverkene i Norge, vil vi finne mange museumsbygg der, hvorav flere er splitter nye.

Det er også mange som avlegger norske museer et besøk. I 2017 var det mer enn 11 millioner mennesker innenfor dørene.10 Norsk toppfotball, som får atskillig mer medieoppmerksomhet, hadde til sammenligning 1,6 millioner innenfor portene i 2017.11 Samlet forteller tallene over om en enorm museal vekst. Men også innholdet i museene har endret seg. Som The Economist kanskje litt fornærmende skrev i 2013: «Museer pleide å representere noe gammelt, støvete og kjedelig og var

Patrick J. Boylan, «The Museum Profession» i Sharon Macdonald (red.) A Companion to Museum Studies (Oxford: Blackwell, 2011), s. 415.

8 Rhiannon Mason, Alistair Robinson og Emma Coffield, Museum and Gallery Studies, The basics (Abingdon: Rutledge, 2018), s. 153.

9 Brita Brenna, «Museums and museologies in Norway» Nordisk Museologi, nr. 1, 2018, s. 111. Vær oppmerksom på at også i Norge kan museer telles på ulike måter. Begrenser vi oss til frittstående museer, var det for eksempel ca. 350 på 1990-tallet og 62 i 2018. Se Johanne Landsverk «Fryktar halvering» i Forskerforum januar 2019, s. 11.

10 Kulturrådet, Statistikk for museum 2017, s. 8.

11 Kulturrådet, Folk flest går på museum (18.02.2019).

7

16

innledning

knapt relevant for det virkelige liv. Slike plasser finnes fremdeles, men de er langt færre, og de mest suksessrike har endret seg til det ugjenkjennelige.»12

Museumsparadokset Veksten i antall museer og de store ressursene som pløyes inn i byggingen av dem, skjuler imidlertid noen vesentlige paradokser. Mens grensesprengende arkitektur og prangende symbolbygg vitner om en betydelig betalingsvilje, kan innsiden av byggene gi et annet inntrykk. Skal vi tro avisene, står omfattende deler av norske museumssamlinger i fare for å bli spist opp av mus og insekter.13 Deler av samlingene, som er museenes ryggrad, er i ferd med å smuldre opp.

Det er heller ikke bare journalister som har kommet til den konklusjonen.

Basert på St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying, skriver Kulturrådet: «Det er et stort behov for bedre magasiner og utbygging av konserveringstjenester. Når det gjelder fysiske ramme­ vilkår generelt, melder 95 prosent av museene om store behov for rehabilitering og nye bygninger.»14 Til tross for at museumssektoren disponerer noen av de flotteste byggverkene som er i nasjonens eie, er den samtidig underfinansiert.15 Museene klarer ikke å ta skikkelig vare på alt de har, og kan ikke samle inn så mye av samtidshistorien som de kunne ønske. De makter heller ikke å fornye utstillingene ofte nok til å fremme kritisk refleksjon og skapende innsikt i den grad som forventes av dem.

Ressursmangel er imidlertid et fenomen som er like gammelt som museums­ sektoren selv. Som Anne Eriksen skriver om etableringen av folkemuseer i norske bygder rundt forrige århundreskifte: «Det var nokså enkelt å skape forståelse for verdien av et lokalt museum, som regel langt vanskeligere å få gjennomslag for at slik virksomhet også krevde penger og andre ressurser.»16 «Slik virksomhet» har også økt betydelig i omfang og kompleksitet siden den tid.

Et moderne museum har normalt hatt fire kjerneoppgaver: samle, bevare, forske og formidle. Den internasjonale museumsorganisasjonen (ICOM) bruker derfor følgende definisjon: 12 «Temples of delight» i The Economist 21. desember 2013.

13 Anders Firing Lunde, «Møllspiste museer» i Morgenbladet nr. 19, 18.–24. mai 2018, s. 18.

14 https://www.kulturradet.no/museumsutvikling/vis-artikkel/-/fakta-museum-stortingsmeldinger 15 Lunde, «Møllspiste museer», s. 18.

16 Anne Eriksen, Museum – En kulturhistorie (Oslo: Pax, 2009), s. 93.

17

kapittel 1

Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum; som samler inn, bevarer/konserverer, forsker i, formidler og stiller ut materielle og immaterielle vitnesbyrd om menneskene og deres omgivelser i studie-, utdannings- og underholdningsøyemed.17

Til tross for at mange museer sliter med å få nok midler til å løse sine tradisjonelle oppgaver på en tilfredsstillende måte, har sektoren de senere årene blitt pålagt langt flere forventninger og oppgaver enn tidligere. Som Lotte Sandberg skriver om Nasjonalmuseet, forventes det nå mye mer av museet enn at det samler, bevarer, forsker og formidler: I dag er kravene til museet i endring. Museet inngår i turistnæring og byutvikling, det har i mange sammenhenger nedtonet sine prinsipper om faglighet og styres i sterkere grad etter modeller fra næringslivet. Museet er med andre ord blitt gissel for all verdens interesser, og slik kan man kanskje hevde at det er museene som holdes i fangenskap i dag, mer enn at de representerer kunstens fengsel – slik museumskritikken har hevdet siden grunnleggelsen av Louvre på 1790-tallet.18

Museene skal heller ikke bare etterligne næringslivet, de skal også fylle en aktiv rolle i samfunnet. Som vi finner i St.meld. nr. 49: «Gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering, skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle.»19 Denne stortingsmeldingen var på mange måter en oppsummering av den store Museumsreformen i Norge tidlig på 2000-tallet. Meldingen la ikke skjul på hva reformen egentlig hadde handlet om: «Samtidig er det på sin plass å understreke at det primære målet med museumsreformen var å skape sterkere museumsfaglige institusjoner som kan gå aktivt inn i de mange utfordringene i museenes samfunnsrolle.»20 Forventningene til museene har med andre ord stadig vokst, og i ulike retninger. Det er nesten ingen grenser for hvilke oppgaver de ulike reformene og museumspolitiske initiativene har lagt på museumssektorens skuldre de siste tiårene:

17 http://norskicom.no/hva-er-icom/vedtekter/ 18 Lotte Sandberg, Alle snakker om museet, Nasjonalmuseet for kunst – Fra visjon til virkelighet (Pax Forlag, Oslo 2008), s. 10.

19 St.meld. nr. 49 (2008–2009), Framtidas museum, Forvaltning, forskning, formidling, fornying, Tilråding fra Kultur- og kirkedepartementet av 21. august 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II), s. 13.

20 Ibid., s. 11.

18

innledning

Det samlede resultatet av denne kombinerte utviklingen er at få, kanskje ingen andre institusjoner, preges av den samme kombinasjonen av lokalt, regionalt og nasjonalt ansvar, av innadrettet og utadrettet virksomhet, av høye faglige ambisjoner og ønsker om et bredt publikum, av forventninger til en konsekvent og samkjørt sammenheng mellom å samle inn, ta vare på, utvikle ny kunnskap, formidle, lære, underholde, diskutere og delta, både analogt og digitalt, både på sine egne og på andres arenaer. Museene skal også fungere lokalt, ta vare på et frivillig engasjement, de skal samarbeide i faglige nettverk og være nasjonale ekspertmiljøer på sine egne felt. Gjennom sine grunnfunksjoner samling/bevaring, forskning og formidling er museene arkiver, universiteter, skoler, turistattraksjoner, og kanskje også torg, eller agoraer – torg som møteplass, arena for diskusjon, spasering, kaffedrikking, sosialisering, folkekikking osv.21

Om man i tillegg legger til grunn at museene også skal bidra til å nå FNs 17 bærekraftsmål, er det åpenbart at de står overfor enorme oppgaver.22 Museumsdrift er altså en mangefasettert virksomhet. Den har dype røtter i historien, på mer enn én måte, men den skal også engasjere nåtiden og peke inn i framtiden. Ofte ligger museene på de flotteste tomtene i byen, men bemanning og driftsbudsjett står ikke alltid i stil med arkitektur og plassering. Samtidig som pengesekken kan føles slunken og verktøykassa temmelig tom, vokser forventningene og kravene som stilles. Museer er åpenbart et studium verdt.

Museologi og museumskunnskap Dette er en innføringsbok om museer, hvor hensikten er å belyse museenes historie og DNA, deres karakter og samfunnsrolle, og deres funksjonsmåte og arbeidsoppgaver. Boka vil også beskrive de viktigste utfordringene dagens museer står overfor, og, ikke minst, de betydelige museale mulighetene vår tid gir. Med god styring, fornuftig finansiering og litt flaks vil museenes gullalder ligge foran oss, ikke bak oss.

Boka dreier seg imidlertid ikke kun om museer, men om museumskunnskap og om det fagfolk kaller museologi. Man skal imidlertid ikke ha lest mye

21 22

Ole Marius Hylland «Museenes samfunnsrolle – et kritisk perspektiv. Om komplekse institusjoner og institusjonell lasteevne» i Norsk Museumstidsskrift årgang 3, nr. 2-2017, s. 90 https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal. Se også Signy Norendal, «Korleis kan musea redde verda?» i Museumsnytt 4/2019.

19

kapittel 1

museumslitteratur før man oppdager at sentrale begreper brukes litt forskjellig.23 I denne boka må jeg derfor ta noen valg. Her legger jeg til grunn at museumskunnskap, enkelt sagt, handler om museumsvirksomhetens synlige sider. Hvor kommer museene fra? Når oppsto de, hva gjør de, og hvordan finansieres de?

Museologi – på sin side – handler om det vi ikke kan se, og kan i sin enkleste form defineres som «den teoretiske, filosofiske bakgrunn for museumsarbeidet».24 Museologi er studiet av museale praksiser, og den ser på museenes «institusjonelle vilkår, verdigrunnlag og ideologiske betydning, samt dets samfunnsrolle».25 På mange måter står museologi derfor i et tilsvarende forhold til museene som pedagogikk står til skolene.26 Mens museumskunnskap handler om hva museum er, handler museologi mer om hva museer forsøker å oppnå. Museologi har heller ikke bare museer og arbeidet der som tema, men også seg selv.

Sentralt i faget står «kunnskap om den museale kunnskapen selv».27 I tillegg til å forske på museer, og på seg selv, har museologi gjerne et system­ kritisk element i seg. Faget setter spørsmålstegn ved hvilke interesser som egentlig er tjent med den aktiviteten som foregår rundt, i og om museer. Museologi forventes å ha «eit vitskapleg og kritisk perspektiv på museumsfenomenet – på alt frå korleis kultur- og naturarven blir konstruert ved urvalsprosessane – musealisering –, til kva bodskap og ideologi ein lar samlingane formidle».28 Museologi forsker altså på alt det «usynlige» i og rundt museer, og fanger inn i seg begreper som museumsstudier, museumsvitenskap og museumsforskning.

Museologi svarer på spørsmålet om hvorfor, og svaret vil ha både kunnskapsmessige og holdningsmessige aspekter.

På lik linje med museumskunnskapen er museologi ingen streng disiplin, men «et forskningsfelt i skjæringspunktet mellom forskjellige disipliner og profesjoner. Tverrfaglighet er en del av selve essensen og opprinnelsen til museologi».29 Museologi og museumskunnskap støtter seg tungt på humaniora,

23 24 25 26

27 28 29

20

Se mer om dette i for eksempel Brita Brenna, «Hva gjør museologi?» i Debatt om museologi og museumsforskning Nordisk museologi 2009.

John Aage Gjestrum, «Eit museologisk perspektiv» i Nordisk Museologi, 1–2, 2001, s. 54.

Marit Anne Hauan og Anita Maurstad, Museologi på norsk: Universitetsmuseenes gjøren (Trondheim: Akademika forlag, 2012), s. 20.

Geir Vestheim, Museum i eit tidsskifte, (Oslo: Det Norske Samlaget, 1994), s. 42. Se også Friedrich Waidacher, «Museologiens plass i vitenskapenes system» i Nordisk museologi no. 1 1996, for meir om museologi som vitenskap. https://www.journals.uio.no/index.php/museolog/article/view/3712/3169.

Hauan og Maurstad, Museologi på norsk: Universitetsmuseenes gjøren, s. 20.

Gjestrum «Eit museologisk perspektiv», s. 54.

Marzia Varutti, «Musings on museology», Nordisk Museologi, nr. 1, 2018, s. 147.

innledning

samfunnsvitenskap og ulike realfag, i tillegg til jus, økonomi og administrasjonsfag. Nesten alle institutter på et universitet har derfor noe å bidra med til museologi og museumskunnskap.

Boka vil også se på hva et museum gjør. Hva fyller de ansatte der arbeids­ dagene sine med? Dette faller i kategorien museografi, det vil si «den intellektuelle aktivitet som er vendt mot praktisk anvendelse».30 Museografi inneholder de redskapsfagene som er av direkte nytte for driften av museer, som for eksempel konserverings- og dokumentasjonslære, museumspedagogikk og utstillingsarkitektur.31 Det praktiske arbeidet med samlingene var lenge i fokus for den akademiske oppmerksomheten rundt museer. Museer var en møteplass hvor etablerte disipliner som arkeologi, historie og konservering møttes rundt samlingene. I det lys har egentlig ikke museologer så fryktelig mye å bidra med, for hva skal du egentlig med folk på museet som ikke er spesielt gode i historie, i konservering eller i snekring av utstillinger? Det er først i de senere generasjoner at museer har blitt oppfattet som noe mer enn deres enkelte bestanddeler. Som Peter Vergo fastslår, var den «gamle museologien» altfor opptatt av museenes metoder, på bekostning av hensikten med museer. Den «gamle museologien» var derfor ganske lik museografi. Derfor lanserte han den «nye museologien», som skulle få fram at museologi er noe annet, og noe mer, enn museografi.32 At denne boka også berører museografi, betyr imidlertid ikke at du vil finne spesielt mye her om konserveringsteknikk, registrering og sikring av gjenstander eller om belysning i montre. Slikt er beskrevet langt mer inngående i annen litteratur, men her settes relaterte spørsmål inn i en bredere museal kontekst enn de vanligvis befinner seg i. Poenget er å få fram de viktigste prinsippene som gjelder i slikt arbeid.

Boka vil også se på dem som besøker museene. Hvem er det som går på museum, og hvorfor gjør de det? Og hvordan leser man egentlig en museumsutstilling? Hvordan bør den oppleves? Det finnes neppe en oppskrift for dette som passer alle, men noen museer lykkes åpenbart med å skape engasjement, stor tilstrømning og overskrifter i avisene. Boka vil derfor også se på hva det

30 31 32

Andre Gob og Noémie Drouguet, La muséologie, Histoire, développements, enjeux actuals 4 édition, (Malakoff: Armand Colin, 2014), s. 22.

Hauan og Maurstad, Museologi på norsk, s. 20.

Peter Vergo (red.), The New Museology (London: Reaktion Books, 1989), s. 3.

21

kapittel 1

er som gjør et museum verdt å besøke. Hva er det som gjør et museum til et godt museum?

Avslutningsvis vil denne boka også besvare enkelte av de tunge og eksistensielle spørsmålene som kan stilles angående museum. Hva er det de egentlig holder på med? Hvorfor trenger vi egentlig å bruke tid og penger på å samle på og vise fram gamle ting? Tilhører ikke den ofte litt pompøse og offisiøse museumsretorikken en helt annen tid enn vår? Og burde ikke det, sammen med den informasjonsteknologiske utviklingen, plassert de offentlige museene på museum for lengst? Eller snarere – på dynga: «Vi kunne ha konkludert med at museer er en absurd virksomhet og en historisk anomali som har hengt igjen fra tidligere tider.»33 Lite av den eksisterende norske museumslitteraturen går spesielt grundig inn på slike eksistensielle spørsmål: «Verdibegrunnelsene er innforståtte og selvsagte. Og de har endret seg merkelig lite siden de kultur­ historiske museenes etableringstid.»34 Jazzmusikeren Louis Armstrong (1901–71) skal ha sagt: «Om du må spørre om hva jazz er, vil du aldri forstå svaret.» Det er fristende å si det samme om museenes oppgave med å ta vare på kulturarv, og om verdien av historie­ forvaltning og museumsdrift mer generelt. Hvis du er slik laget at du må spørre om hensikten med å ta vare på kulturarven, det vil si: «Enhver forestilling eller gjenstand, naturgitt eller bearbeidet, som anses å ha estetisk, historisk, vitenskapelig eller åndelig betydning»,35 vil du uansett ikke være i stand til å forstå svaret.

På samme måte som med jazz går museumsmagien i stykker om du analyserer opplevelsen i hjel. En slik respons er imidlertid lite tilfredsstillende for en virksomhet som i stor grad baserer seg på økonomiske bidrag fra det offentlige.

Som alle andre som lever av offentlige midler, må også museumsbransjen kunne begrunne sin allmennytte og eksistensberettigelse. Dette er spesielt viktig når bevilgningene ikke er helt det museumsfolket mener de burde være.

Det holder ikke å si at vi som driver med dette, finner stor mening og glede i arbeidet, eller – som den nyutnevnte samlingsdirektøren Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet sa det i Morgenbladet i august 2018: «Et museum er en slags nerdeinstitusjon. De som jobber her er pasjonerte og de elsker sine fag.»36 Tatt ut av sin sammenheng kan et slikt svar virke mot sin hensikt. Da framstår muse33 Mason, Robinson og Coffield, Museum and Gallery Studies, s. 2 34 Eriksen, Museum, s. 134.

35 ICOMs museumsetiske regelverk, s. 22.

36 Marius Lien, «En nerdeinstitusjon», Morgenbladet, nr. 33/24.–30. august 2018, s. 34.

22

innledning

umsdrift mer som et velferdstilbud for museets ansatte enn som en sentral og viktig samfunnsinstitusjon.

Denne boka er derfor også et ubeskjedent forsøk på å gi et utfyllende svar på de store spørsmålene som kan stilles angående museumsdrift, og ikke bare på de små og praktiske spørsmålene, som imidlertid er viktige nok.

Bokas plass i terrenget I Norge er museologi og museumskunnskap et relativt nytt fagfelt, noe litteratur­ tilgangen også bærer preg av. Lenge var den akademiske virksomheten i – og delvis også om – museene preget av gjenstandene der. Der møttes som nevnt etnologer, arkeologer, kunsthistorikere, historikere og tekniske konservatorer. Et mer helhetlig blikk på museenes karakter, oppgaver og utfordringer slet lenge med å etablere seg i Norge. Som John Aage Gjestrum (1953–2001) skrev i 2001: I Norge har det gjennom dei siste 30 åra frå mange hald vore uttrykt ønske og gjort faktiske forsøk på å få etablert museologi som fagdisiplin. I ettertid kan resultata frå desse 30 åra oppsummerast som nærast eintydig negative […] Når ein i ettertid ser attende på desse 30 åra, er det verkeleg skremmande at så mange framståande fagfolk innan museum, universitet og kulturområda har lagt fram så mykje vilje og meiningar og oppnådd så lite.37

Det har skjedd mye siden Gjestrum skrev dette, og det har kommet ut mye om museer på norsk de siste tjue årene, i form av faglitteratur, offentlige utredninger, publikasjoner fra Kulturrådet og ikke minst fra museene selv, men det finnes ingen innføringsbok om museumskunnskap og museologi. Det nærmeste vi kommer, er Anne Eriksens Museum: en kulturhistorie (2009), som presenterer norsk museumshistorie og museenes viktigste disipliner, det vil si samling, bevaring, forskning og formidling. Eriksens bok er den første av denne typen siden Haakon Sheteligs (1877–1955) Norske museers historie fra 1944. De som ønsker å forstå norske museers historiske røtter, kommer derfor ikke utenom Eriksens verk. Den boka du sitter med nå, er altså en bok som trekker på Shetelig og Eriksens arbeid, men som utvider perspektivet og blir med oss fram til i dag.

Alberto Manguel skriver i sin bok Curiosity at det å skrive en bok i bunn og grunn er en ganske nedslående opplevelse: «To write a book is to resign oneself

37

Gjestrum «Eit museologisk perspektiv», s. 53–54.

23

kapittel 1

to failure, however honorable that failure might be.»38 Grunnen til at man alltid føler seg mislykket som forfatter, er at når man begynner prosjektet, ligger alle mulighetene åpne. Det er ingen grenser for hva den kommende boka kan inneholde. Det gjelder i høyeste grad en bok om et så vidtfavnende og mange­fasettert tema som museer. Derfra og utover i skriveprosessen handler imidlertid det meste om å forenkle og velge vekk. Som forfatter blir man til slutt langt mer bekymret for det som blir liggende igjen, enn man blir fornøyd med det som til slutt får være med i boka.

Også denne boka er selvfølgelig preget av mange valg. Det viktigste er knyttet til målgruppe. Hvem har jeg skrevet denne boka til?

Boka er skrevet til alle som jobber i og med museer, og da spesielt til dem som kommer nye til feltet. Den er derimot ikke en forskningsveiledning. Det er ikke satt av plass til litteraturgjennomgang her, eller opplysning av den gjeldende forskningsfronten.

I tillegg til hovedmålgruppen har jeg også tenkt på de som besøker museene. Mange av dem er åpenbart interessert i museer, ikke bare i samlingene, og tanken er at denne boka også kan være interessant og leseverdig for dem som kommer til museene på egen fritid, av glede og nysgjerrighet, og ikke kun for dem som på ulike måter har sitt arbeid knyttet til museumsdrift.

Perspektivene i boka preges også av valget av primær målgruppe. Boka tar ikke mål av seg til å beskrive museenes utvikling i et globalt perspektiv, men begrenser seg til den delen som har hatt mest innflytelse på museumsutviklingen i Norge og Skandinavia. For at vi skal forstå samtiden, er det brukt relativt mye plass på å beskrive historien, men også der er utvalget basert på det som har hatt mest innflytelse på dagens situasjon i vår del av verden. Det betyr selvfølgelig ikke at vår generasjon står på toppen av utviklingen, og at alt som har skjedd før oss, kun er interessant i den grad det kaster lys over oss selv og vår egen tid. Boka er imidlertid skrevet primært for dem som ønsker å forstå dagens museer. De som er mest interessert i å forstå nyansene i tidligere tiders museer og museumssyn, må derfor gå andre steder. Dette er et praktisk valg, og ikke et uttrykk for en nedvurdering av tidligere generasjoners arbeid eller forståelseshorisont.

Leseren har formodentlig allerede oppdaget at jeg ikke er redd for å være normativ. Basert på egne museumserfaringer, både som besøkende og som en

38

24

Alberto Manguel, Curiosity (Yale University Press, 2015), s. 9.

innledning

del av ledelsen ved Forsvarets museer, har jeg selvfølgelig gjort meg opp noen meninger, og jeg gjør ingen forsøk på å holde dem skjult for deg som leser. Jeg er heller ikke redd for å fortelle hva jeg mener er det viktige og sentrale med museer, og hva som skiller denne institusjonen fra dem som ligner. Andre kan selvfølgelig ha helt andre oppfatninger enn meg om slike spørsmål, og jeg håper derfor at de deskriptive delene av boka, som det er absolutt flest av, kan bidra til at også du som leser kan gjøre deg opp din egen mening om hva du synes kjennetegner et godt museum, og hvorfor det museene gjør, er viktig, eventuelt uviktig. Det at jeg tar standpunkt enkelte steder, inviterer deg som leser til å gjøre det samme.

Om Alberto Manguel mener at det å skrive en bok er nedslående, og preget av innskrenkninger og forenklinger, betrakter han leseropplevelsen som helt motsatt. Leseren kan, basert på det hun leser, la tankene fly i alle mulige retninger. Det finnes ingen grenser. Det er også mitt håp med denne boka at den sporer leseren til å tenke mer på museer, til å lese mer om museer, og ikke minst til å besøke flere museer. Sluttsummen av dette igjen, kan bli at museene våre blir enda mer spennende enn de allerede er.

Bokas innhold Denne boka består av to deler. Disse kan i prinsippet leses hver for seg, og i den rekkefølgen man selv ønsker.

Første del handler om museumshistorie. Det første kapittelet i denne delen, kapittel 2, ser på museenes absolutte barndom og følger utviklingen fram til etableringen av de første moderne museene på 1700-tallet. Det neste, kapittel 3, følger utviklingen av to kraftige grener på museumstreet, hvor den ene er knyttet til de leksikalske museene og den andre til de grenseoverskridende museene. Kapittel 4 ser så på hvordan også den vanlige mannen i gata fikk plass på museene, ikke bare i billettkøen, men også i utstillingene, og fører museumshistorien fram til i dag. Kapittelet tar også for seg den historiske utviklingen av museumsarkitektur. Del 1 avsluttes med en oppsummering.

Filosofen Friedrich Nietzsche (1844–1900) sa om livet generelt at den som har et svar på hvorfor, kan utholde nesten alle hvordan. Slik må det også være for dem som driver museum. Har du funnet et svar på hvorfor, faller mye av det andre på plass av seg selv. Eller snarere, de faller ikke på plass helt av seg selv, og del 2 av boka er derfor viet de mer praktiske museumsspørsmålene.

25

kapittel 1

I kapittel 5, 6 og 7 skal vi se på hva som foregår på et museum. Hva gjør de ansatte der? Her dukker de klassiske museale disiplinene opp: samle, bevare, forske og formidle. Hva betyr disse i praksis, og hvilke spenninger finnes mellom dem? Kan man både bevare og stille ut på en skikkelig måte? Og når skal man egentlig få tid til å forske?

I kapittel 8 er temaet museal styring. Hvordan får man de fire klassiske disiplinene til å virke best sammen? Og hva kjennetegner egentlig et godt museum?

Og en god utstilling?

I kapittel 9 skal vi se på de som besøker museene, og litt på dem som ikke kommer. Hvem bruker tid på slikt? Og forventer den klikkdrevne generasjonen andre opplevelser og sanselige stimuli enn deres foreldre gjorde på museumsbesøk? Eller kanskje ikke?

I kapittel 10 skal vi så ta for oss museumsideen som sådan. Hvorfor har museene holdt seg så godt, til tross for alle endringene de har gjennomgått? Og hva vil framtiden bringe? I dette kapittelet tar jeg, som varslet, et godt tak i de mer normative og eksistensielle museumsspørsmålene, og redegjør for hvorfor jeg mener at museer er viktigere enn noen gang, til tross for alle teknologiske og samfunnsmessige endringer. Del 2 blir – som del 1 – avsluttet av en oppsummering.

Boka rundes av med en kort konklusjon og oppsummering av dens viktigste budskap. Det skal også nevnes at jeg har oversatt de fleste fremmedspråklige sitater i denne boka til norsk. Enkelte unntak finnes imidlertid. Om jeg føler at for mye av den retoriske saften i et sitat forsvinner i oversettelsen, har jeg valgt å beholde den opprinnelige språkdrakten. De skandinaviske sitatene har også fått lov til å opptre i sin originale form.

26