PERMA Magasin 1-2022

PER MA

NR 1/22

MAGASIN FOR NORSK PERMAKULTURFORENING - FOR EI BÆREKRAFTIG FRAMTID FOR MENNESKE, NATUR OG FELLESSKAP

Fang og lagre energi LURE LØSNINGER PÅ HOLT GÅRD / SIDE 6 HVORDAN ER ENERGIEN I DEG? / SIDE 16 JORDDEKKE: NY T TIG BRUK AV NYHETENE / SIDE 26 VILL INSPIR ASJON TIL ALLE MÅLTIDER / SIDE 28

Mens kulden flakker omkring med sine bitende glefs, drømmer jeg i trygghet og omsorg vakre fabler i jordas indre. I visdommens dvale manipulerer jeg tiden, og er omsluttet av ro og balanse. I denne tilstand blir jeg næret av sjelens ildsted. Den krever at jeg vandrer den veien fakkelen fører meg; til ulmingen i fingrene, med strømmen i hjertet.

Da vil blusset aldri svikte.

Aldri forlate meg, men lojalt bevege meg i vitalitet og bli større og bredere til et omsluttende krafthav av ­begeistring.

Går jeg utenom drømmestien, vekk fra inspirasjon, glød og iver, blir jeg utmattet og energiløs. Flammen blir da kvalt av støy, alt som burde blitt gjort og uvesentligheter.

Kraftløsheten som oppstår blir registrert, og i dette svake øyeblikket når forsvaret ikke er nærværende, kommer du glefsende. Spiser meg bit for bit. Fortærer, slafser og fråtser, og håper på å utslette meg i mørket.

Ditte Dalvang Ditte er håndverker, kunstner og skribent. Hun får ofte inspirasjon av å observere det som ikke blir sagt gjort, og er opptatt av å bidra til en helhetlig og bærekraftig helse. Naturen er for henne som et pustehull; til inspirasjon og næring.

I ildens element har jeg mulighet til å fylles med en urkraft innenfra. Den kremerer sultne beist og all tvil om en lysere hverdag. Når solen med sine ildstråler skinner fra hjertet, våkner jeg sterkt til livet.

Da anerkjenner jeg verden utenfor, og fortsetter å gå ilden og hjertets vei. Med universets erfaring i ryggen er jeg blitt en gnist, et lysglimt, en besluttsom stråle i mørket.

En evig flamme og uovervinnelig kraftkilde.

Ditte Dalvang

vår visjon vårt oppdrag FLAMMEDANS 13-åringen dusjer igjen. Lenge. «Men så lang tid tar det, mamma!».

Nåja, den diskusjonen er vi ikke ferdige med. Uansett godt å tenke på at varmen i forbruksvannet kommer fra vedovnen. Når flammedansen i ovnen varmer vinterkroppene våre, sendes varmtvannet gjennom vannrør til en stor tank i kjelleren. Derfra strømmer varmtvannet videre gjennom husets blodårer til radiatorer rundt omkring i rommene. Og til 13-åringens dusj.

Vi har lagret energien.

Elin Enger, redaktør

Den kom fra sola inn i treet som smart transformerte solenergi via fotosyntesen, vokste seg stort og ble til veden vår. Så sørger vannkappen i vedovnen for at energien fanges, så varmen kan gjenbrukes senere.

Når du får dette bladet i hendene, har noen av frøene jeg samlet i fjor høst allerede spiret. Jeg gleder meg til å kunne samle energien fra det som vokser gjennom sommeren, og å ta vare på det gjennom tørking og safting og sylting til høsten. Når jeg lukker øynene kan jeg fortsatt kjenne stoltheten jeg kjente da jeg serverte tørket plommegodteri etter julemiddagen i fjor. Jeg husker hvordan den intense sødmen kjentes der jeg satt i den røde glitterkjolen min. Mett av juleinntrykk, med smak av sommeren i munnen.

Som permakulturister lagrer vi energien når vi kan, den kan nære oss senere.

Vi gjør det med det som vokser, men også i bygninger og samfunnsstrukturer. Organisasjoner kan også fange energi, slik Norsk permakulturforening gjør når ivrige medlemmer bidrar med innhold til Perma, så ideer og tanker kan inspirere andres hoder.

I dette nummeret gir vi deg flere artikler som ser på permakulturprinsippet om å fange og lagre energi. I artikkelen om Robin på Holt gård på side 6 ser vi hvordan han er seg prinsippet bevisst i det han planter nitrogenfikserende trær og samler solvarme og regnvann. I Jans artikkel om jorddekke på side 26 får vi blant annet være med på hagestunden der han lærte hvordan jorddekke sparer oss fra å spavende jorda når vi dyrker. Vår organisasjonskoordinator Helene forteller på side 4 hvordan Norsk permakulturforening aktivt har tatt i bruk energibesparende metoder i foreningsdriften, og på side 16 viser Jen oss at også enkeltmennesker trenger pluss i sine energiregnskap.

Jeg ønsker deg energi og lykke til med å fange den. Måtte prosessen med å samle gi deg mening nå, og energien fra den nære både deg og andre senere.

«Permakultur som designsystem inneholder ikke noe nytt.

Permakultur organiserer det som alltid har eksistert på en måte som sparer energi eller til og med genererer mer energi enn det forbruker. Det som virkelig er nytt, og ofte blir oversett, er at system for menneskelig bosetting, basert på sunn fornuft i seg selv er revolusjonerende»

#

Bill Mollison

Fang og i g r e n e e r g la

Helene Bøhler, organisasjonskoordinator.

ORGANISASJONSKOORDINATORENS HJØRNE I denne utgaven av Perma ser vi nærmere på prinsippet om å fange og lagre energi. Det er smart når vi dyrker, men også i mellommenneskelige sammen­ henger. Jeg opplever at dette prinsippet forbedrer driften av Norsk perma­ kulturforening. Det handler om hvor vi fokuserer vår energi. Både når det gjelder pragmatiske løsninger, følelsesmessig ivaretagelse, utadrettet fokus og internt styrearbeid er omsorg for mennesker sentralt. Målet er at vi inspireres av hverandre og bidrar med det vi har å gi. På det viset styrker vi både fellesskapet og den enkelte.

I vår virksomhetsplan er et av våre mål: «Et mangfoldig styre som opplever å bli verdsatt og respektert». Vi starter våre energibesparende nettstyremøter med å ta en runde hvor alle får mulighet til å fortelle hvordan de har det, alles stemme blir hørt. Vi er også i gang med å ta i bruk sosiokrati for å kunne ta mer effektive avgjørelser. Vi stabler også funksjoner, og ser at det er gir flerbruksfordeler. Da jeg skulle lære å bruke vårt digitale medlemssystem for litt siden, tok vi opptak av prosessen slik at dette blir en ressurs for flere senere. Økt bruk av nettmøter og -kurs og digitale systemer for medlemmer og kurs, sparer også energi.

Gjennom flere års observasjon har vi sett hvor energilekkasjene er størst; vi har gradvis utviklet systemer for å bli mindre personavhengige. Vi tar vare på informasjon for oppgaver som er gjentagende eller overførbare, slik at vi ikke må «finne opp hjulet på nytt». Ved å ansette organisasjonssekretær og redaktør av Perma, har medlemsengasjementet økt. Energi inn på rett sted og tid har gitt mye avling ut!

Personlig inspireres jeg av å jobbe i permakulturforeningen, fordi jeg kan bruke flere sider av meg selv og være del av et fellesskap hvor vi lærer av naturen for å være en del av løsningen. Det gir meg handlekraft, drivkraft og gnist! I en verden med sammenfallende komplekse kriser, gir det håp å være med på å skape og vise løsninger. Håp gir energi! Da får vi både mer drivkraft i livene våre og mer å dele i våre fellesskap.

Permakultur er bærekraft i praksis Vi tar utgangspunkt i de etiske prinsippene omsorg for jordkloden, omsorg for mennesker og rettferdig fordeling.

I tillegg baserer vi oss på designprinsipper som kan brukes på «alt» – fra planlegging av kjøkkenhager til ­byplanlegging eller drift av en organisasjon. Målet er å skape lokale, stabile og produktive systemer som gir oss det vi trenger, i balanse med naturen. I dette nummeret ser vi nærmere på prinsippet om å fange og lagre energi.

Foto: Sunniva Rødland

KOLOFON Perma er et papirmagasin om bærekraftige løsninger, som gis ut av Norsk permakulturforening. Papirutgaven kommer ut to ganger i året, med et opplag på 1200 eksemplarer. Alle medlemmer i Norsk permakulturforening får magasinet som en del av sitt medlemskap.

Bli medlem!

Vil du bli medlem, meld deg inn direkte via vår hjemmeside permakultur.no eller send epost til post@permakultur.no.

Annonsering Vil du annonsere ta kontakt med vår annonseselger Roger Bjerkvold på tlf. 951 48 981 eller e-post annonser@permakultur.no.

INNHOLD DIKT .. .......................................................................................................... 2 LEDER . . ................................................................................................... 3 KOORDINATORS HJØRNE ................................................... 4

Ris, ros eller spørsmål?

Kontakt redaksjonen: Elin Enger, redaktør Kontakt: tlf. 92 300 449, elinenger@permakultur.no Ansvarlig redaktør: Organisasjonskoordinator Helene Bøhler

TEMA: FANG OG LAGRE ENERGI

Vil du bidra?

Vi hører gjerne fra skribenter, illustratører og fotografer. Send en epost til redaksjonen@permakultur.no om hvordan du kunne tenke deg å bidra.

DIKT .. ....................................................................................................... 14

PÅ HOLT GÅRD . . .............................................................................. 6 BESØK PERMAKULTUR I PRAKSIS ............................... 10 HVORDAN ER ENERGIEN I DEG? . . ................................ 16 DIPLOMLAUG ................................................................................. 19

Norsk permakulturforening Maridalsveien 120, 0461 Oslo

OMTALER BØKER/FILM . . ...................................................... 23

permakultur.no

DER DE RYDDET SEG EN TEIG . . ...................................... 24 Følg oss på sosiale medier!

Instagram: norsk_permakulturforening Facebook og Youtube: Norsk Permakulturforening

JORDDEKKE – NYHETER GIR NYTT LIV................... 26 SMAK VILLE VEKSTER ........................................................... 28 KOMMENDE KURS . . .................................................................. 30

Forsidefoto: Sunniva Rødland Trykk og design: BK Grafisk

NO - 1512

PERMA 1-2022

5

Fang og i g r e n e e r g la

POPULÆRT: Over 400 har søkt om å få komme og bidra på Holt gård i sommer. – Det er et sultent behov for de unge for å få tilbakemelding på at de bidrar, det gir mestringsfølelse. På LAND-sentre skaper vi arenaer hvor de unge trengs og det trengs, mener Robin. Han tilbyr kost og losji og kulturutveksling i retur. Her demonstrerer han samarbeidsøvelser for et velvillig foreningsstyre.

6

NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2022

LURE LØSNINGER PÅ HOLT GÅRD

FRA SURFEBRETT TIL SÅBRETT Morgendagens idoler er de som lager bugnende hager i flyktningeleire og forvandler ørken til produktive oaser.

Robin Leeber ser for seg hvordan en verdenscup i perma­ kultur kunne kaste glans over de modige innovatørene.

TEKST OG FOTO: ELIN ENGER

VIL TETTE HULLENE: - Vi er alle plugget inn i et system som ikke er bærekraftig. Hvis folk visste hvor godt det smaker å spise naturens godteri fra en plante du ærlig har stelt fra frø til frukt, så ville flere våknet og ønsket å bidra til liv i pakt med naturen. Det er min primære motivasjon og største håp. Det er det som får meg opp til gledefylt virke med mening hver dag og grunnen til at jeg ønsker å dele kunnskapen, sier Robin. Han er blant annet leder for lokallag av Norsk Permakulturforening i Vestfold, og koordinator for LAND-nettverket i Norge i tillegg til å være mentor for ungdommene som oppsøker Holt fra hele verden.

PERMA 1-2022

7

FORANKRET I BEHOV: - Empati er for meg å være bevisst egne, andres og ikke minst naturens behov. Det er lurt å ha fokus på dette før en legger store planer, mener Robin.

- Se for deg at vi elsket dem fram og ga dem «street kred»! Det er jo de som er de virkelige heltene med mulighetene og fremtida, de lager løsninger som dekker menneskers behov i harmoni med naturen. Det ville overgå underholdningsverdien til fotballen, sier Robin med et lurt glimt i øyet. Han setter selv smart permakulturdesign ut i livet på Holt Gård i Tønsberg.

For ham er permakultur som en supernovaeksplosjon som stråler ut på samtlige felt i livet.

- Tankegangen har effekt på alle felt og gjøremål i livet. Med kreativitet og godt design kan alle menneskelige behov bli møtt på en bærekraftig måte. Dette er ikke utopi! Det handler om valg, mener Robin.

Fra surfebrett til såbrett Som 19-åring dro han ut i verden for å konkurrere i brettseiling.

Da han som 23-åring kom til Hawaii møtte han seg selv i døra.

Robin innså hvor lite bærekraftig livsstilen hans var.

- Når du bor midt i Stillehavet og har med deg dine forbruks­ vaner så er karbonfotavtrykket svært høyt fordi mange varer må fraktes dit med fly. På øya Maui så jeg hvordan lokal­ befolkningen måtte vike for oss windsurfere. På strendene, fiskeplassene og boligmarkedet ble de skviset ut. Turismen sliter i økosystemene. Jeg solgte brettutstyret og startet en 8

miljøorganisasjon for å rydde strender og plante trær. En demonstrasjon for å fremme Hawaiis urbefolkning sine rettigheter fikk meg til hovedøya Hawaii. Der åpnet det seg en mulighet til å eie og drive en gård med fantastisk mangfold av frukt. Jeg hadde det som plommen i egget. Og perma­ kulturbegrepet hørte jeg som en del av vokabularet. Jeg ble dratt inn i det gradvis og naturlig over tid, forteller Robin.

Etter å ha drevet edens hage i 15 år, flyttet Robin til Norge med designkurs og lærersertifisering innabords og ønske om å dele permakulturens fordeler her. På Holt Gård leves permakulturen i hverdagen. Hjelp fra frivillige bidragsytere, en raus idealistisk gjeng på 10 familier som har bosatt seg i ei økogrend i tilknytning til gården, en velvillig gårdseier og mange venner av plassen omsetter teoriene til praksis.

- Gården får besøk av 300 mennesker i uka. Vi lager nå demonstrasjonshager hvor gjestene kan komme og se både matskog, soppdyrking, urtehage og permakulturhage med opphøyde bed, markkompostering og birøkting. Vel så viktig som elementene i seg selv, er hvordan de er plassert i forhold til hverandre for flyt og effektivitet. Vi planlegger selvhjelps­ stasjoner for læring og omvisninger for å demonstrere dette, forklarer Robin.

NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2022

Han erfarer at permakulturprinsippene fungerer og dytter ham i praktisk retning.

- For eksempel prinsippet om å fange og lagre energi. Det gjør vi blant annet ved å plante nitrogenfikserende trær (for eksempel japansk sølvbusk, tindved og fargeginst), invitere praktikanter til å hjelpe til, ha solpaneler på taket, en tykk varmelagringsvegg der huset møter drivhuset og ha sol­ varmet utedusj med samlet regnvann..

Det gjelder å bruke det du har der du er De nærmeste ressursene er de som redder oss fra krise Noe av det morsomste mener han er å gjøre bruk av det du har der du er.

- Det gjelder å optimalisere de nære ressursene. Det ligger i permakulturdesignets natur at du skal redusere bruken av det som er langt unna. Det er også aktiv beredskap, noe pandemien har tydeliggjort behovet for. Det er presis det vi trenger. Ikke bare i krise, men for å unngå krise, mener Robin.

Han mener permakultur gir motstandskraft, og legger slett ikke alle eggene i en kurv selv. Inntektene hans kommer både fra en fast fulltidsjobb og drift av Efferus som selger perma­ kulturplanter.

- En del av jobben er hvilende nattevakt. Dette gir meg anledning til å jobbe med andre prosjekter på dagtid, forklarer Robin.

Han er opptatt av at energiregnskapet for enkeltmennesket må gå i pluss.

Husk også på sone null I permakultur tenker vi sonevis i designet og på arbeidsoppgaver.

Sone én er nærmest huset der vi oppholder oss mest og oftest, sone to er hagen og videre i økende avstand fra huset helt til sone seks som er villmarka. Robin ønsker å trekke frem sone null som er inne i oss selv.

Metodene får nå støtte fra forskningen Han vil gjerne påvirke landbruket i mer naturnær retning, og er glad for drahjelp av forskning som beviser nytten i det perma­ kulturister allerede har tenkt og praktisert, fordi det fungerer.

- For eksempel kommer Universitetet i Ås nå med forsknings­ resultater som viser hvor viktig det er med skogsbelter langs elver og bekkefar. Vi må få endret jordbruket slik at det blir pålagt med belter med skog langs bekkene og elvene, slik at fugleliv og annet liv kan få steder å bo, så fisken kommer tilbake til bekken og torsken kommer tilbake til fjorden.

Akkurat det drømmer jeg om å få drahjelp til nå, for det haster, sier Robin som leser med gru om den økologiske krisen i Oslofjorden.

- Det var aldri bomturer da jeg fisket med bestefar i Skallevold­ bukta som barn. Fra midten av åttitallet ble det mindre og nå er det ikke fisk å få. Derfor er det et desperat behov etter å ta i bruk permakulturtankegang – og metoder, sier Robin.

- Gavene i permakultur gir meg både trygghet, mening, helse, skjønnhet, læring, sosialt fellesskap, kreativitet og nettverk.

Jeg vil tydeliggjøre hvor lurt det er, hvor meningsfullt det er å jobbe med, hvor rimelig det kan gjøres og hvor vakkert det kan bli. Det er det som får meg til å stå opp med glede om morgenen, forteller Robin Leeber entusiastisk.

ISOLASJON: Et halmhus isolerer godt med 60 cm tykke vegger. Taket i dette huset har 40 cm tykk trefiber isolasjon med 10 cm luftekanal over for difundering av fukt.

Sedumtaket beskytter også for varmetap.

- Denne sonen legges det ofte litt for liten vekt på i perma­ kulturprosjekter, fordi vi ofte er så opptatt av avling og resultater. Men balansen begynner innerst i oss selv. Derfor hadde vi vært tjent med å tenke mer på våre grunnleggende behov og kommunisere dem. Det er helt sentralt, mener Robin, som selv er tilhenger av Marshall Rosenbergs anerkjennende kommunikasjonsmodell.

- God kommunikasjon med de du samarbeider med er essensielt.

Jeg ser så mange noble tiltak som detter sammen på grunn av dårlig kommunikasjon, forteller Robin.

PERMA 1-2022

9

10

NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2022

LAND-NETTVERKET

BESØK PERMAKULTUR I PRAKSIS TEKST OG FOTO: ELIN ENGER

Vil du se med egne øyne hvordan permakulturdesign fungerer, kan du besøke et prosjekt som er med i LAND-nettverket. Der får du se permakultur i praksis, og har du lyst kan du bidra med en håndsrekning.

KONTAKT: På steder som er med i LAND-nettverket kan interesserte komme og få erfare hvordan ­permakulturelle løsninger ser ut og fungerer i praksis.

Her får Marthe Svendsen Aune nærkontakt med en av kalvene på Holt gård. Permakulturinspirasjon, ­honning og påfuglfjær fikk bli med henne hjem.

Foto: Elin Enger

PERMA 1-2022

LAND står for Læring, Aktivitet, Nettverk og Demonstrasjon, og har som mål å lage et nettverk av steder hvor folk kan komme for å erfare hva permakultur er. Gjennom omvisninger, praktiske oppgaver og kurs, kan besøkende få dypere forståelse for naturens kretsløp og hvorfor permakultur byr på bærekraftige løsninger. Prosjektene kan være alt fra byhager, andelslandbruk, skolehager, parker, småbruk, gårder eller andre steder som bruker permakulturens etikk og prinsipper. Praksisen som vises fram kan dreie seg om hele spekteret av tilrettelagte løsninger for lokale forhold i Norge. For eksempel jordforbedringsteknikker, kompostering, naturlige økologiske gjødningsmetoder, innovative ressursløsninger, erosjonsforebyggingstiltak, naturlig vannrensing, energieffektivisering og omstilling fra forbruk av fossile energi­ kilder.

11

OPPLEVELSER: På LAND-steder smyger inspirasjonen seg inn i opplevelsene. På Holt gård kan besøkende blant annet hoppe i høyet, besøke hagene, være med på kurs og omvisninger.

Foto: Elin Enger

hjelp av rådgivning og også praktisk hjelp gjennom at det arrangeres kurs og at besøkende kan hjelpe til med praktiske oppgaver. Prosjektene kan også bli arena for kursvirksomhet.

- Målsettingen er at man kan få masse interesse rundt prosjektet. Når både lærere og kursdeltakere fokuserer innsats på stedet kan det gi et kjempeløft, forteller Robin.

- Vi vil gjerne bidra til fornøyde medlemmer som opplever mestring og nytte av å bruke permadesign i prosjektene sine.

Tanken er også at deltagerne i nettverket kan støtte og inspirere hverandre, sier Robin. Han ønsker seg flere råd­ givere, og oppfordrer interesserte til å ta kontakt.

Gir gjerne råd tidlig Når et prosjekt ønsker å bli med i nettverket, sendes en erfaren rådgiver på besøk.

- Det er lurt å komme tidlig i gang med et godt design. Derfor kommer vi gjerne tidlig i prosjektet så det tar i vei i en god retning og man sparer tid og ressurser. Helst så tidlig at man unngår å gjøre uheldige grep som er vanskelige å reversere, forteller Robin Leeber. Han er koordinator i LAND-nettverket og mener det er et viktig tiltak for å gjøre permakultur mer kjent og anerkjent.

Formidler kunnskap til bredere publikum LAND er en del av permakulturforeningens strategi for kunn­ skapsformidling til et bredere publikum, for å gjøre permakultur mer kjent og anerkjent. Det er også ment å støtte prosjektene som er med. Deltagerne får drahjelp til prosjektene sine, ved

- Å være rådgiver er vinn-vinn, du treffer hyggelige mennesker og lærer mye selv også underveis, reklamerer Leeber.

Internasjonalt samarbeid Prosjektet er internasjonalt. I Norge er LAND-nettverket en videreføring av et britisk prosjekt, som har hatt stor suksess med over 32 000 besøkende på de ca 100 LAND-sentrene der.

Nordiske LAND-sentre utveksler erfaringer og evaluerer gjennom regelmessige seminarer.

Norsk permakulturforening er initiativtager til pilotprosjektet i Norge, og driver det per nå på frivillig basis. Koordinator Helene Bøhler har overordnet ansvar for driften av prosjektet. Styringen består også av rådgivere og arbeidsgruppe. Rådgiverne besøker, intervjuer og vurderer LAND-søkere. Kvalifiseringen skjer i fellesskap i rådgivingsgruppa. Rådgivingsgruppa består av seks personer som er diplomholdere eller har lang erfaring i perma­ kultur.

Stegene mot å bli et LAND-senter 1.

Spire: Har et sted, en idé og interesse for å utvikle et LAND- senter

2. Lærling: Minst en av prosjektets sentrale medlemmer er medlem i foreningen, og har tatt permakultur grunnkurs (PDC).

De er i gang med å utvikle et permakulturdesign for prosjektet, og er på vei til å bli et LAND-senter. Stedet har blitt vurdert av rådgivere.

3. LAND-senter: Et sted åpent for besøkende, som formidler hvordan permakultur fungerer. LAND-rådgiverne har vurdert og godkjent stedet som LAND-senter. Viser fram designprosessen og implementerte permakultur-metoder til besøkende.

En omvisning på et LAND-senter er en inspirerende opplevelse som setter spor.

For spørsmål angående LAND, ta kontakt via land@permakultur.no.

Vil du vite mer? Bli med på foreningens gratis nettmøte Hvordan bli med med i LAND-nettverket? 29. mars kl. 19.00

12

NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2022

ANNONSE

Permakulturplanter.no

Har du lyst å oppleve 7 år gammelt skoghagebruk i Tingvoll med en variert produksjon av nøtter, bær, frukt og flerårige grønnsaker.

Så kan du få rundvisninger nesten alle hverdager kl. 16 etter avtale.

Vi kan også tilby rådgivning og hjelp til design av din hage i samme slengen. Vi deler gledelig av vår 11 års erfaring med dyrking etter permakulturprinsipper på godt og vondt.

Send sms på tlf. 40 47 10 27 for raskt svar.

15 % rabatt på vår aktivitetspriser med koden #Permakulturtidskrift!: • Rundvisning 2 timer for 1 person kr. 500,- (kr. 90,- per ekstra deltaker) vårt LAND-senter på Tingvoll.

• Rådgivning timepris kr. 375,-.

• Foredrag 1-3 timer i Møre og Romsdal 4000 kr. inklusiv kjøring.

• 2 dagers Permakulturhagekurs på BesteBakken 23. april kl. 11:00 og 24. april kl. 16:00. Pris kr. 2900,-.

Vil du sikre deg årets avling av hasselnøtter, aroniabær, sølvbær, tindved, søtrogn, epler, kirsebær m.m.

Kan sortere etter sort, om en vil bruke til frøformering.

Vi har 8 års erfaring med produksjon og salg av planter, vi håper på ny produksjon i 2023 etter 2 års pause. Vi ønsker å vite dine plante ønsker! Finn skjema på vår nettside eller send mail med dine ønsker til mail@permakulturplanter.no

Meld deg på vårt nyhetsbrev: www.permakulturplanter.no PERMA 1-2022

13

Tilknytning Marssola i ansiktet og vi snur oss etter den som sultne tulipaner.

Ikke kom her og si at vi ikke henger sammen med alt som er, når en stripe av sol på en kjølig morgen er nok til at vi faller ned på knær og blir planter, blir dyr, blir forbundet igjen med det som holder oss her Åsmund Seip

Åsmund Seip (f. 1981) er poet, gründer og filmskaper. Hans tredje diktsamling, HER – eller kunsten å huske hvem jeg er, kom i 2019, og i november 2021 ble den fjerde lansert: Det er dette som er bålet.

I dikt og på scenen søker Åsmund Seip å utforske forholdet vi mennesker har til oss selv, til hverandre og til naturen – og hvordan de tre henger sammen.

Diktene strekker seg fra det nære og sårbare i hverdagskaoset til den evige, store stillheten. asmundseip.no @poesimedisin

Foto: Jennifer McConachie

HVORDAN ER ENERGIEN I DEG? Jeg brukte mange år på å prøve å fikse samfunnet, før jeg innså at jeg måtte begynne med å rette fokus innover. Energioverskudd inne i meg selv, ga bedre utgangspunkt for livgivende handling.

TEKST: JENNIFER MCCONACHIE

Når vi permakulturister designer regenerative landskap, er noe av det første vi gjør å fange og lagre energi fra vann og sol. Vi høster regnvann, utnytter mikroklima og bygger «hugelbed» som samler varme og gir næring over tid. Vi dekker jorda med organisk materiale som holder på vann og mater mikrolivet.

Når vi høster frukt og grønnsaker fanger vi energi. Kanskje vi fermenterer og tørker urtene? Kanskje vi dyrker tømmertrær og lagrer ved for vinteren? Vi fanger energi så vi beholder den til senere. Vi investerer i fremtiden, i det fremtidige oss.

Permakultur handler om å bruke energi effektivt og ikke sløse.

For eksempel planlegger vi hva vi plasserer hvor i hagen, slik at vi bruker minst mulig tid på å gå mellom hønene, kjøkkenhagen og komposten.

Men hva med mennesket i designet? Hvordan står det til inne i oss, vi som designer og samskaper med naturen? Vi som bygger organisasjoner, leder møter og prosjekter, har familier, partner­ skap, drømmer og følelser? Hva med deg? Hvordan er din energi?

Ti år med febrilsk aktivitet Jeg ble kjent med permakultur for ti år siden gjennom «Transition Towns»-bevegelsen, etter mange år med aktivisme og en god dose økologisk sorg. Jeg har alltid levd med en dyp følelse av ansvar og lengsel etter å være med på løsningen. Kanskje du kjenner deg igjen i dette?

16

Jeg slukte alt jeg fant om permakultur og satte i gang utallige prosjekter. For eksempel engasjerte jeg meg i urban dyrking, startet en frivillig organisasjon som produserer lokal eplemost, arrangerte festivaler, aksjoner, startet Transition Town Horten, og etterhvert stilte jeg til valg som politiker i min hjemby.

Systemer som gir mer energi enn de tar Livet var overfylt med spennende aktiviteter og mening, barn, partner, permakulturhage, politikk og selvfølgelig hugelbed! Men etter ti år med febrilsk aktivitet, våknet jeg blakk, utbrent og med angst for alt jeg «måtte» gjøre. Jeg innså jeg at jeg manglet glede, Jeg hadde skapt masse magisk permakulturelt inspirert i samfunnet utenfor meg, men jeg hadde glemt innsiden. Det regenerativet mennesket.

At noe er regenerativt betyr at det er lagt til rette for at livet hele tiden kan fornye seg. Å kunne blomstre til tross for det som skjer rundt. Å designe liv med prinsipper som støtter liv. Systemer og strukturer som gir mer energi enn de tar.

Et av de viktigste verktøyene jeg brukte for å endre kurs, var permakulturprinsippet «fang og lagre energi». Jeg stilte først spørsmålet «hvor lekkes energi i mitt liv?»

NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2022

ANSVAR: Et bærekraftig liv handler om å ta radikalt ansvar for deg selv, mener Jennifer McConachie.

Jeg observerte at jeg holdt på med roller og aktiviteter som jeg hadde vokst ut av; at jeg ga bort kraften, tiden og gavene mine.

Jeg manglet også strukturer som lagret energi for meg og min familie. Dette blokkerte energiflyten og muligheten til å leve på linje med min visjon. Men for å stoppe lekkasjene måtte jeg sette grenser og klare å si nei. Noen ganger gjør vi ting fordi vi tror det er forventet, i stedet for at det tjener oss og vår visjon. Å ikke følge drømmene dine er å sløse med energi!

Jeg gjorde «fang og lagre energi» om til mitt mantra, og integrerte gradvis rutiner og vaner som støtter meg. For eksempel begynte jeg med morgenrutine før jeg tok frem mobilen, og jeg prioriterte velvære. Hver morgen minnet jeg meg selv på at det er ingen ting jeg «MÅ gjøre i dag», og spurte «Hva kan jeg gjøre som skaper størst effekt i dag?»

Jeg lot inspirasjonen lede heller enn å følge «må-gjøre-lista». Jeg observerte mønstre og vaner og erstattet negative tanker med nye som støttet meg. Jeg slapp tak i to store lederroller og ga bort min frivillige organisasjon. Jeg jobbet med mitt forhold til penger, og dirigerte energi inn i min egen bedrift.

Jeg spurte meg selv: «Hva gir meg energi?» Det var ting som skogtur med hunden i skogen, spille musikk, danse, meditere, yoga, bade i kaldt vann, inspirerende samtaler… Hvordan kunne jeg gjøre mer av dette?

PERMA 1-2022

HVORDAN ER VI NÅR VI HANDLER: Det er ikke hva vi gjør som er viktig, men hvem vi er når vi gjøre det. Hvem vi blir på reisen. Hvem er vi når vi ­lager hugelbeddene, hvem er vi i våre familier, nærmiljøer, lederroller, hvordan er vår ­kommunikasjon med andre? Hva slags energi deler vi? Vår intensjon med permakultur er generelt å skape en bedre verden og det klarer vi med god energi, mener Jennifer McConachie.

Gradvis fikk jeg mer energi, flyt og glede, og det hjalp både meg og de rundt meg!

Energi er alt! Hvor vi legger vår oppmerksomheten blir til energi.

Tankene blir til energi og skaper vår realitet.

Krever radikalt ansvar for oss selv I boken «The Heart Of Social Change - how to make a difference in your community», sier Marshall B. Rosenberg «If we do not first make a radical spiritual change within ourselves we’re not going to be effective; in fact, we may even contribute to what’s already going on». Denne setningen endret livet mitt!

Permakultur handler om det proaktive, men handlingen har utgangspunkt i oss mennesker. Hvordan skal vi skape et nytt paradigme, som Bill Mollison kalte «paradis her på jorda», hvis ikke vi selv kan oppleve å ha det godt i oss selv? Design for våre indre soner har mer påvirkning enn de ytre landskapene, nettopp fordi det er vi som bringer våre design ut i verden!

Vi er mange som engasjerer oss i permakultur fordi vi vil være med på et nytt paradigme. «The Great Turning» og «The more beautiful world our hearts know is possible» . Den nye verden har en frekvens som kaller på det regenerative oss. En ny tid med endring krever mennesker som leder seg selv.

17

Å være et regenerativt mennesket handler ikke om å ofre seg selv, men å ta radikalt ansvar for deg selv. Det er en forandring fra å være et offer i livet, til å være samskapere. Å lede deg selv på din unike vei i livet. Å ta valg og sette grenser som gjør at vi har overskudd. Å gi oss selv tillatelse til å leve på linje med vår visjon og drømmer, å bringe energien av våre gaver og talenter inn i verden. Det blir ikke menneskevennlig etikk uten at vi selv er i balanse. Jo mer robust du er, jo mer du har å dele og jo mer du kan motta.

Verden er klar for oss å lede på en naturbasert måte. Å leve bevisst med intensjon, med oppmerksomheten på det nye paradigme vi samskaper. Permakultur handler om små forandringer som skaper maksimal effekt. Det kan begynne her og nå med at vi tar vare på vår energi og er oppmerksomme på at våre tanker skaper en ny realitet.

Spør deg selv: hvor lekker jeg energi?

Hvordan fange og lagre energi: Se etter små forandringer som kan skape maksimal effekt i hverdagslivet ditt.

For eksempel: morgenrutine og andre rutiner som støtter flyten i hverdagen, designe inn pauser og tid for hvile, aktiviteter og praksis som gir deg glede og inspirasjon, dans, tid i naturen, tid med familie, venner, inspirerende turer, spille musikk, yoga, meditasjon, utforske komfortsoner, gode samtaler, følg din inspirasjon, intuisjon og lidenskaper, sette grenser, bruk tiden din bevisst, fang inspirasjoner og ideer i en journal, følg dine drømmer!

Nyttige spørsmål: Hvor lekker jeg energi?

Hva gir meg energi? Hvordan kan jeg gjøre mer av dette??

Hva slags støtte trenger jeg?

Hva kan jeg gjøre for å gi struktur til hverdagen? Rytmer, ritualer og gode vaner?

Velger jeg tanker som støtter mine mål?

Hvor er mine grenser? Hva kan jeg si nei til?

Utnytter jeg mine muligheter og energi nivåer?

Utnytter jeg mine lidenskaper?

Hva er det minste jeg kan gjøre som skal skaper mest påvirkning?

Hvilken aktivitet passer best akkurat her og nå?

Hvor kan jeg gå utenfor komfortsonen for å få inspirasjon og energi?

18

NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2022

#

Diplomlaug

FOLKETS DIPLOM Vil du jobbe praktisk med permakultur og dokumentere prosessen, kan det hende diplomarbeid er noe for deg.

TEKST: JAN BANG OG FREDERICA MILLER

PERMA 1-2022

19

#

Diplomlaug MARTHE SVENDSEN AUNE tar diplom på småbruket Utsikten i Stange. Hun har spesielt fokus på temaet permakultur og barn.

EIRIK LILLEBØE WIKEN tar diplom på sitt småbruk i Hardanger.

HANNE ENGEBRET tar diplom på urbant landbruk og sosial permakultur, driver Drabantbybruket, og jobber med etablering og utvikling av permakulturnettverk i Oslo.

DAG AKSELSEN tar diplom på småbruket Muskedalen, med fokus på småskalajordbruk og skoghage.

Diplomets historie i Norge Den skandinaviske diplomprosessen har vært et felles anliggende for Norge, Sverige, Danmark underlagt Nordisk Permakultur Institutt. Prosessen utviklet seg over mange år med en gradvis endring og utdyping av kriterier, kategorier og krav. I tillegg har Finland og Island kommet med, med tilhørende endring av hovedspråk til engelsk. Det Nordiske Instituttet ble avviklet i 2021, og dermed var det behov for ett nytt system for å veilede og vurdere diplomprosessen. I Sverige og Danmark ble The Nordic Permaculture Academy etablert, og her i Norge stiftet vi Norsk Permakultur Diplom Laug som en del av den norske permakulturforeningen.

20

NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2022

DEMONSTRERTE UTVIKLINGEN: Jona Elfdahl presenterte – og fikk sin diplomoppgave på en morsom måte. Han hadde laget en modell som startet med å være preget av monokultur, og etter hvert ble fylt med alle permakulturtiltakene til det ble et frodig og flott landskap.

Permakulturbevegelsen er en grasrotbevegelse som skal være åpen for alle. Vi er enige med Bill Mollison som sa: «Slipp amatørene løs». Dette er det geniale i permakulturens strategi, og har gjort at det har spredd seg verden rundt. For vi trenger handling. Og det er alle de små handlingene vi gjør i hverdagen som skaper endringsprosessene vi trenger i dag.

Derfor vil foreningen legge til rette for at medlemmer kan fordype seg, ved å ta diplom i permakultur. For å begynne prosessen må man først ha tatt PDC grunnkurset. Dette er et internasjonalt godkjent 72 times kurs som tilbys flere ganger hvert år her i Norge. Hvis man vil gå videre for å ta diplom, tar man kontakt med lauget, registrerer seg og velger tema for arbeidet ut fra ulike kategorier. Kategoriene er for eksempel «utvikling av et sted», «frittstående designprosjekt» og «utdanning».

Man blir da en diplomand, og medlem av diplomlauget. Arbeidet gjøres over minst to år, ofte tar prosessen lengre tid.

Tverrfaglig forståelse og praksis Diplomlauget er et forum som organiserer treff for å etablere en faglig kvalitetssikring basert på åpenhet og samarbeid. Medlem­ mene av lauget består av diplomholdere, diplomstudenter og styremedlemmer fra den norske permakulturforeningen. Du får en mentor som skal veilede diplomarbeidet og gi inspirasjon og en ramme for arbeidet. Styret i diplomlauget ønsker å skape en diplomeringsvei som åpner for større mangfold og fleksibilitet.

Vi vil derfor være åpne for alternative metoder og innhold i oppgavene.

PERMA 1-2022

Diplomanden skal arbeide med en helhetsforståelse for tverr­ fagligheten i permakultur, og kunne demonstrere at vedkom­ mende kan arbeide flerdimensjonalt. For eksempel at man både kan arbeide med praktiske konkrete løsninger og samtidig vise forståelse for hvordan sosiale relasjoner kan bidra til arbeidet.

I praksis kan det vise seg ved at man både kan etablere en skoghage, ha øye for nettverksbygging og skaffe samarbeids­ partnere, samtidig som man skaper en fornuftig økonomi gjennom egeninnsats, organisering av dugnad og formering av egne planter.

Må selv representere verdigrunnlaget Diplomanden skal demonstrere at de forstår og kan bruke etikken og de sentrale designprinsippene og designverktøy i sitt eget permakulturarbeid. De skal ha faglig kompetanse og arbeidet skal være forankret i praksis og i den regionale konteksten. Det anbefales at diplomanden gjør en aktiv innsats for sin lokale permakultur forening. Det er også viktig at diplomanden med sin fremtreden og sitt arbeid selv etterlever og selv representerer permakulturens verdigrunnlag.

Når man har fått godkjent diplomet sitt, kan man bruke ­betegnelsen «permakulturdesigner» og ta ansvaret for å holde PDC grunnkurset på egen hånd.

Ta gjerne kontakt for mer informasjon: jan@permakultur.no eller finn informasjon på hjemmesiden: www.permakultur.no

21

Vi søker

SKRIBENTER OG FOTOGRAFER Solhatt økologiske frø www.solhatt.no

Er du glad i å skrive eller fange øyeblikk med kameraet? Vil du formidle permakulturelle løsninger?

Spesialist på økologiske og biodynamiske frø ai16451834279_annonse_norskpermakultur.pdf 1 18.02.2022 12:23:48

C

M

Y

Velkommen til

BYGDØ KONGSGÅRD BYGDØ KONGSGÅRD er Oslos største økologiske melkeprodusent med besøkstun, rideskole, ysteri, økologisk matproduksjon, gartneri og kafé.

På Gartneriet er det mange kurs og muligheter for omvisning.

CM

MY

CY

CMY

K

bygdokongsgard.no

Vil du bidra med innhold til Perma?

Vi vil gjerne høre fra deg som vil være med og fortelle historier om hele spekteret tankegangen kan brukes på. Vil du bidra til at flere får vite mer om etikken, prinsippene eller en Petter smart-løsning?

kom for naturlig påfyll av energi Ta med kjæresten på et opphold i glampingteltet i skogholtet.

Kårboligen på tunet har plass til fem.

Nyt privat utespa med vedfyrt badestamp og badstutønne med panoramautsikt over Mjøsa.

Lei bålhuset med plass til 12 eller glassdomen til din gruppe Koble på deg selv med tantrisk massasje, avspenningsmassasje, massasjekurs, tantrakurs, skogsbad og lydbad.

www.forestretreat.no • tlf 92 300 449 • kollsvegen 649, 2825 gjøvik

22

Har du et velfungerende designeksempel?

En matoppskrift med flerårige grønnsaker?

Et bilde fra ditt absolutte favorittsted i naturen?

Tips til god gruppedynamikk?

Erfaring med permagrønnsakene som kan mette?

Vet du om en permakulturist du vil intervjue?

Et kommende LAND-prosjekt?

Et dikt som dirrer i sjelen din?

Har du knipset vakre naturbilder?

En meningsfull morgenpraksis?

Skriver du diplomoppgave?

Vil du rapportere fra en festival?

Invitere til kurs?

Mulighetene er så mange, og vi gleder oss til å høre fra deg!

Send oss en epost til redaksjonen@permakultur.no, og fortell litt om deg selv og hva du har lyst til å bidra med! Vi kan hjelpe med redigering og tilpasning, det aller viktigste er historien du vil fortelle. Vi gleder oss til å høre hva du har på hjertet!

NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2022

omtaler

NYTT SKOGBRUK!

Omtale: Jan Bang

Gjermund Andersen Ford Forlag 2021

Vi er blitt vant til at skogen i Norge blir fullstendig hugget ned med omtrent 80 års mellomrom. Da blir økologien endret fra skog til åpen mark. Det tar lang tid og mye økoresurser før skogen er moden igjen. Store maskin- og entreprenørbedrifter tjener godt på denne metoden, mens skogeieren blir sittende igjen med en engangsutbetaling.

Forfatteren viser til det han kaller «plukkhogst» eller «kvalitetsskogbruk». Her tas det bare ut noen få trær hver gang, når de er modne og av høy kvalitet. På den måten kan skogeieren høste tømmer av høy kvalitet og dermed høyere verdi, flere ganger i løpet av livet. Samtidig bevares skogens økologi stort sett.

Med plukkhogst kan skogen virkelig «samle og lagre energi», noe som er et viktig permakulturprinsipp, og vi kan forsiktig ta ut det som er modent til å bli høstet.

Andersen har bakgrunn i skogsarbeid, er utdannet agronom og skogtekniker. Det han skriver er faglig begrunnet, og hans livslange erfaring skinner gjennom hele boken.

Boken anbefales til alle som vil sette seg inn i hvordan vi kan drive moderne, bærekraftig skogbruk som både er lønnsomt og samfunnsansvarlig. Som permakulturlærer blir jeg ofte spurt om hvordan permakultur vil se ut i storskala. Nå har jeg et godt svar!

DON’T LOOK UP

Omtale: Jon Kåre Larsen

Film Netflix 2021

To astronomer forsøker å advare menneskeheten om at en komet har stø kurs mot å utslette menneskeheten. Filmskaperen har valgt å la trusselen få en dato. Om et halvt år kommer kollisjonen til å skje. Selv med en konkret dato for jordas undergang, velger mange å ikke tro på det eller forholde seg til det. Politikere frykter for at dårlige nyheter skremmer velgerne. Andre ser muligheten for å gjøre økonomisk gevinst på kometen og lar ingenting komme i veien for sine planer.

Et stjernespekket skuespillerlag med Leonardo DiCaprio og Meryl Streep i spissen ville være med på å formidle hvordan mange velger å ikke forholde seg til nyheten om at jorda går mot sin sikre undergang.

Parallellen til miljøutfordringene som vi erfarer på jorda i dag og står overfor i fremtiden synes helt klare. Filmen tar også splittelsen mellom grupperinger av mennesker med ulike overbevisninger helt på kornet. Noen mener filmen er for tydelig og mørk. VG ga terningkast to og klagde over at «sint, middelaldrende mann bruker to og en halv time på å fortelle oss hvor tjukke i hue vi alle er.» Men hva om den sinte mannen er inne på noe? Menneskeheten fått advarsler om klimautfordringene fra flere hold over tid, uten at det fører til tilstrekkelige mottiltak. Kanskje kan en slik film være med på å vekke liv i flere? Filmen har satt visningsrekorder på Netflix og blitt nominert til flere priser.

PERMA 1-2022

23

DER DE RYDDET SEG EN TEIG

Skoghagen fanger og lagrer energi Skoghagen er permanent kultur, permakultur. Den fanger energi blant annet ved å samle karbon, vann og sollys i alt som ­vokser der, og ved å huse mikrolivet i jorda.

Skoghagen er kantsonen innenfor permakulturell soneplanlegging.

Inspirasjonen kommer blant annet fra boka til J. Russel Smith, «Tree crops – a permanent agriculture» om å dyrke vertikalt.

Mollison og Holmgren som grunnla permakulturbegrepet ble ­inspirert av denne boka.

24

NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2022

#

Alvastien TEKST: EIRIK LILLEBØE WIKEN

I norrøn ordbok kan vi lese om skogs hagi og skogar bui. De som bodde og dreiv kaltes skogermadr, som fredlaus mann, skoggangsmann, skogvaktar. De hadde skoggeitr og trollene kalte dem skogrbadn…

Kanskje har vi i Norge hatt matskoger siden før norrøn tid? Kanskje var det slike steder de fredløse og anarkistene måtte trekke seg tilbake til, hvor de ryddet seg en teig?

Det er mørk og vått i skoghagen, uren og steinene knaker nedover. Hornuglen lander for å få et måltid på sin lange ferd. Mosen sanker vann og trærne har mistet sine blader, virkeligheten kommer frem. Etter sommerens vakre kamuflasje kommer strukturen tilbake, brutaliteten, nådeløsheten og melankolien.

Det hele lever, rein energi av tusenvis av meitemarktuer der mikrolivet i jorden styrer hele landskapet. Man kan se det, det renner, legger seg og hjorten tråkker linjer. Det bugner av spiselige vekster i edelløvskogen, for eksempel hegg, hassel, bringebær, lind, skvallerkål, løkurt, ramsløk, brennesle, mjødurt, villjordbær, villrips, granskudd, ville epler og plommer, bjørnebær, marikåpe, humle og sopp.

Regnet fosser som aldri før og noen urolige voldelige stormer herjer, knekker trær over på midten. Det ligger strødd, som mikadopinner. Men allikevel er det vakkert, forfriskende sensuelt og rått. Man elsker det, duften av alt dette dype mørket som omslutter en.

Edellauvskogens evige gjentagelse, de fire årstider. På alle måter, fra ånden som flyr rundt, til rene linjer av naturens skapelse.

Vannet som aldri slutter å renne, og tåken. Skyene som ligger såvidt over fjordflaten i ukesvis, månedsvis i strekk. Skogen som puster, det evige åndedrett som tilfører oss denne friske luft og medisin. I skogen kan menneskene komme nærmere noe vi lengter etter. Det ville vekker oss, vi ser, hører og smaker og får medfølelse med naturen. Vi kommer tilbake til villmarken i oss selv.

Snøen som melis og soloppgangen. Soluret som legger seg i fjellsidene. Skyggetid.

Mektig vakkert og stilhet overdøvende. Fjellene ligger der trofast og nynner. Breen lager sirkler i skyene. Sjøen er brun av ferskvann og fjordfjellsidenes hummus. Det er dette som nettopp er grunnlaget for at fjordene er så enormt mangfoldige.

Senere tid har brisling og annen småfisk kommet i store stimer, etterfulgt av niser og spekkhoggere.

Det er en skoghage også nedi fjorden, de mange sjikt og vesener som lever der.

Menneske­heten er hagefolket som kan gjøre en bra forskjell på fremtidens utfordringer, om man tenker med hjertet og ikke stresser med seg selv.

Om forfatteren ERIK LILLEBØE WIKEN Han er gartner og driver Alvastien ved Hardangerfjorden, som er Norges første LAND-senter. Det betyr at stedet er et inspirasjons- og undervisningssenter for permakultur og bærekraftige løsninger. Senteret er åpent for besøkende og frivillige, og ønsker å vise bruken av perma­kulturdesign, etikk, metoder og prinsipper i praksis. Eirik arbeider også med sin diplomoppgave innen permakultur.

PERMA 1-2022

25

#

J o r d d e k ke

Foto: Hanne Engebret

GRAVER: Jan graver i hagen. Foto: Privat BESØK: Bill Mollison kom på besøk.

Foto: Privat

26

NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2022

NYHETER GIR NYTT LIV Hva er vitsen med å lese aviser? De holder oss informert om noe av det som skjer i verden, men er det nyttig for oss? Gjør det oss glade og klare for å bidra positivt?

Med permakultur kan avisene brukes til noe veldig nyttig, uansett om de inneholder gode eller dårlige nyheter.

TEKST: JAN BANG

Livet utfolder seg ofte i mørke, hemmelige, fuktige og tempererte steder, skjult for øyet. Da jeg først begynte med hagearbeid for over førti år år siden, gravde jeg kraftig med hagegaffelen, løsnet jorda og fjernet blader og røtter og skudd. I den nakne jorda sådde jeg frø og dyrket frem grønnsaker som holdt oss mette, men jeg satte egentlig ikke pris på hagearbeidet.

Det skulle gå mange år før jeg traff Bill Mollison. I mellomtiden fikk jeg vondt i ryggen der jeg bøyde meg over hagegaffelen og ryddet hager i England, Israel og Norge. Mange hager, mye rygg!

Mollison innså at hvis vi finner ut hvordan naturen fungerer og prøver å kopiere dette, kan vi finne bedre måter å gjøre ting på.

Ikke en åpenbaring kan du si, men i hagen forandret det livet mitt!

Hva gjør naturen i jorden, i skogen og på prærien? Løv og annet organisk «søppel» samler seg på bakken, ofte i tykke lag. Det beskytter jorda mot solskinn, holder på fuktighet og skaper det mørke, fuktige og tempererte rommet som jordlivet trenger.

Her spirer frø, nytt liv blir født, og millioner små mikroskopiske skapninger jobber ustanselig med å bryte ned ulike biter av organisk materiale til det vi kaller humus som igjen mater planter og får dem til å vokse seg sterke.

Bill kom på besøk og inviterte meg ned til grønnsaksplassen, tok med seg en bøtte med kjøkkenrester og noen aviser. Først foreslo han at vi skulle ligge i skyggen og se på hva som skjer i verden. Jeg tror ikke nyhetene var så gode den uken, ulykker, et jordskjelv, vold mellom folk i Midtøsten, favorittfotballaget hans tapte i en hjemmekamp.

PERMA 1-2022

«Så la oss gjøre dårlige nyheter til gode nyheter!» sa Bill og kastet kjøkkenrester på bakken, tråkket ned ugresset, og dekket det hele med et tykt lag aviser. Deretter vannet vi området rikelig og dekket avislaget med noen få centimeter gammelt halm.

Vi har nå mulchet hagen, sa Bill, vi har skapt den samme situa­ sjonen som skogen skaper hvert år, men vi har gjort det mye ­raskere og litt mer grundig. Kjøkkenrester er attraktive for alle disse mikroorganismene, og de vil begynne å fungere umiddel­ bart. Avisen er nøkkelelementet. Det skaper et mørkt sted, det holder på fuktigheten, og ugresset under vil dø bort. Halmen skygger for solen, og forhindrer at papiret tørker ut og blåser bort.

Nå kunne vi plante hagen med frø eller frøplanter når vi hadde tid, og ta en pause etterpå og se det hele gro, ugressfritt. Jeg kunne kaste hagegaffelen min og rette ut den vonde ryggen. Så var det tid for å ta en kopp te på verandaen mens naturen gjorde jobben for meg, takket være liberale doser både gode og dårlige nyheter.

Bill Mollison.

Foto: Jan Bang.

27

SMAK VILLE VEKSTER

ER DU KLAR FOR ET VILT KOSTHOLD? Vårens villmat er snart på vei opp og ut mot lyset.

Det gir oss mulighet for nydelige smaker og næringsinnhold som ofte overgår dyrket mat.

TEKST OG FOTO: RITA AMUNDSEN

Snart begynner vårens første spirer å titte opp av bakken og på trærne. Mange av dem kan spises. Ikke bare er de spiselige, men de byr på fullverdig næring og kan derfor erstatte og komplettere annen mat. Næringsmessig er de ville vekstene ofte overlegne de dyrkede. De smaker nydelig også! Dette er ureist og sesong­ basert lokalmat. I tillegg lærer man seg nytt, og kommer seg på tur. Det er altså mange grunner til å begynne å smake på disse godsakene.

Når det er sagt må vi respektere naturen, dele, se helheten og tenke på plantens reproduksjon. Kanskje er det nødvendig å spørre om lov for å kunne høste. Tapping av bjørkesevje og ­høsting av granskudd er aktiviteter som trenger grunneiers ­tillatelse. Derfor må vi sette oss inn i «høstereglene» som gjelder, slik at vi utnytter vekstene på en bærekraftig og lovlig måte.

Gjør vi dette så har naturen så mye å gi oss, på så mange plan.

Så til det å bli kjent med disse spiselige godsakene. For det første må vi lære oss hvor de vokser og hvordan de ser ut. Det kan være nyttig å lære å seg hvordan de fremstår i de ulike vek­ stfasene, så vi kan være sikre på hvilken plante det er.

Så gjelder det å finne ut hvilke deler av veksten som kan spises og hvordan de smaker. Hos noen vekster kan både roten, de små skuddene, bladene, stilkene, blomstene og frøene spises utover 28

sesongen. Hos noen er det bare noen av disse delene som egner seg til mat.

Hvordan smaker det, hva kan vi bruke det til? Jeg anbefaler å tenke vilt til alle døgnets måltider og begynne med noen få vekster, så utvide med flere neste år.

Vil du lage en superkraftdrikk, kjører jeg to dl eplesaft og en håndfull rå brennesle sammen i en blender/stavmixer og serverer med en gang. Når brenneslebladene knuses slik, brenner de ikke lenger. Tidlig på våren kan eplesaften erstattes med bjørkesevje.

Selvfølgelig kan man også lage tilsvarende drikker med andre vekster og væsker, her er det bare å prøve seg frem. Litt sukker/ honning eller en klype salt hjelper ofte til å løfte frem andre smaker.

Det du høster vilt er lokalt, ureist og sesongbasert!

Noen rotretter. Tidlig på våren og på høsten bruker jeg løve­ tannrot som en grønnsak akkurat slik jeg bruker andre rotgrønn­ saker, for eksempel kan den kokes og spises som potet. Jeg knasker små biter av fersk løvetannrot som godteri. Løvetannrot kan også brukes som kaffe. Vask røttene og rist i ovnen på NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2022

Oppskrift på

RYLLIKBOLLER TIL ALLE MÅLTIDER: Rita Amundsen tenker gjerne vilt til alle døgnets måltider.

Hun anbefaler å begynne med å lære seg å høste og bruke noen få vekster, for så å utvide med flere neste år.

På solskinnet.no finner du informasjon om Ritas kurs, turer og matopplevelser. Mer inspirasjon til et vilt kosthold kan du også få på instagram @solskinnet.no

150 grader til det begynner å spre seg en herlig duft i kjøkkenet.

Da er de ferdig ristet og kan legges i en kopp med varmt vann til en herlig kaffe. Roten av storborre kan brukes på tilsvarende måte. Storborreroten er en vanlig grønnsak i Japan. En annen spennende vårrot er roten av løkurt. Den er skikkelig «hot», så jeg kutter den opp i små biter og bruker som krydder til annen mat.

Chips av brennesle, løvetann, russekål og andre spiselige blader som er i sesong er artig småsnacks. Den enkleste måten å lage disse på er å gni bladene inn med olivenolje, strø litt salt på toppen og steke disse i ovnen til de blir sprø.

Det lille søte kan være rå kuler med løvetannblomster og granskudd. Til helnorske råkuler bruker jeg smør, havregryn, honning, løvetanngult og granskudd. En vegansk versjon blir god med kokosolje, kokosmasse, havregryn, sukker/tørket frukt, løvetanngult og granskudd. Smak deg fram til ønsket sødme og konsistens, rull til baller og dryss med ekstra gult og granskudd.

De spises rå og kan oppbevares i kjøleskap.

Senere på sommeren høster jeg frø av brennesle og løvetann.

Tørket er disse herlig krydder til annen mat. Spesielt godt blir det når de ristes et par minutter i en tørr panne, da kommer den nøtteaktige smaken av frøene enda bedre frem.

Håper disse eksemplene ga deg lyst å eksperimentere litt med de herlige, ville ingrediensene som finnes i store mengder. Ha det gøy, prøv deg frem og lykke til!

VINNER: Denne oppskriften vant en villmatkonkurranse i Finland.

På bildet er bollene servert med en viltkrydret yoghurtsaus.

Ingredienser: 2 dl solsikkekjerner 2 dl hasselnøtter/mandler 2 dl ferske, små ryllikblader (evt 50 g tørket) 50 gr soltørkede tomater 1 liten løk 1 fedd hvitløk/ramsløk 1 ss balsamico litt sitronsaft olivenolje Fremgangsmåte: Kjør kjerner og nøtter smått i blender. Ikke kjør rylliken i blenderen, men hakk dem med kniv i stedet. Finhakk tomater, løk og hvitløk og bland sammen med nøttene. Bland til slutt i balsamico, sitronsaft etter smak og så mye olje at bollene henger sammen.

Lag 30 – 40 små boller av dette og nyt rå.

Vill hilsen fra Rita PERMA 1-2022

29

kurs

MER INFO OM KURSENE OPPDATERES FORTLØPENDE PÅ FORENINGENS HJEMMESIDE PERMAKULTUR.NO

GRUNNKURS I PERMAKULTUR (PDC) Dette er det 72 timers internasjonalt anerkjente Permaculture Design Certificate (PDC). Fullført kurs gir et sertifikat som gjelder over hele verden. Kurset gir en innføring i permakultur og er nyttig for å kunne arbeide for en bærekraftig livsstil og som et supplement til annen relevant utdannelse.

PDC Dharma Mountain, Hedalen Kursledere: Jan Martin Bang og Jennifer McConachie 10. mars til 13. mars 28. april til 1. mai 12. mai til 16. mai Kontakt: jen@permakultur.no PDC Gaiasenteret, Alvdal Kursledere: Jan Martin Bang og Jennifer McConachie 24. mars til 27. mars 7. april til 10. april 26. mai – 29. mai Kontakt: jen@permakultur.no PDC Opaker gård, Kirkenær Kursledere: Jan Martin Bang og Jennifer McConachie 31. mars til 3. april 5. mai til 8. mai 16. juni til 19. juni Kontakt: jen@permakultur.no PDC 4 helg over 2 år fra høst 2022 Kursledere: Marianne Leisner, Frederica Miller, ­ Helena von Bothmer Datoer kommer

ANDRE KURS: Skoghage på 1-2-3 (nettkurs over fire uker) Kursleder: Jen McConachie Vår 2022 Kontakt jen@permakultur.no Dyrking i permakulturhagen for nybegynnere (gratis nettkurs) Kursleder: Hanne Engebret Kontakt: hanne@permakultur.no 30

Alle dører leder til Rom Kursleder: Ilker Dursun 12.–13. mars og 19.–20. mars Opsal Gård Podekurs – poding av epletrær Kursleder: Olav Arnar Bø 19. mars Bygdø Kongsgård Beskjæring av frukttrær og bærbusker Kursleder: Urs Gamper 26. mars Bygdø Kongsgård Hvordan bli med med i LAND-nettverket? (gratis nettmøte) 29. mars kl. 19.00 Planter for sone 8 (gratis nettkurs) Kursleder: Yngvil Thomassen Dato kommer Urtesirkelen Kursleder: Mari Jerstad To helgesamlinger og tre nettmøter mellom 23. april og 19. juni Opsal Gård Årsmøte i Norsk permakulturforening (digitalt) 23. april kl. 12 – 16 Medlemmer får innkalling Kontakt: info@permakultur.no Introduksjon til permakulturdesign Kursleder: Helene Bøhler 7. mai kl 11.00 til 8. mai kl. 15.00 Opsal gård, Innlandet Fortelling og biomangfold Kursleder: Georgiana Keable 21.–22. mai 2022 NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2022

DENNE ANNONSEPLASSEN KAN BLI DIN! Soppdyrking i permakulturhagen (nettkurs) 25. mai kl. 19.00 Kursleder: Joacim Ask Redaksjonsmøte Perma (nettmøte) 1. juni kl 18 via Zoom Idemyldring og sparring, åpent for alle som har lyst til å bidra med innhold til Perma.

Herbarium week Kursledere: Georgiana Keable & Ale Tomasini 6.–12. juni Opsal Gård

Kontakt annonseselger Roger Bjerkvold telefon 951 48 981 roger.bjerkvold@gmail.com

Deep ecology Dato kommer Opsal Gård Redaksjonsmøte Perma (nettmøte) 30. juni kl. 18 via Zoom Idemyldring, sparring og tilbakemelding for bidragsytere.

Redaksjonsmøte Perma (nettmøte) 20. juli kl. 18 via Zoom Sparring og tilbakemelding for de som leverer innhold til høstutgaven av Perma, nr 2/22.

Skoghage eller Permakultur Design?

Tantrafestivalen 2022 22.–24.juli Indal Forest Retreat tantrafestivalen.no Slåttefest 28.–31. juli Opsal Gård

LOKALLAG Vansjø Permakulturlag (Østfold): 6. mars kl. 12: Medlemsmøte (Bli kjent og idéemyldring) 27. mars kl. 12: Årsmøte Kontakt: vansjo@permakultur.no PERMA 1-2022

Konsultasjon - Befaring - Planter Kontakt robin@efferus.no

EDELKASTANJE, VALNØTT, HASSEL, PAWPAW, APRIKOS, FIKEN, FRUKTTRÆR, BÆR, SOPP M.M.

31

RETUR: Norsk Permakulturforening Maridalsveien 120, 0461 Oslo

VANNET FANGER: Pollenansamling i vann, Rømsjøen i mai. Foto: Svein Nordrum.

permakultur.no 32

NORSK PERMAKULTURFORERNING | PERMA 1-2022