TEMA: FANG OG LAGRE ENERGI PÅ HOLT GÅRD

Fang og lagre energi

POPULÆRT: Over 400 har søkt om å få komme og bidra på Holt gård i sommer. – Det er et sultent behov for de unge for å få tilbakemelding på at de bidrar, det gir mestringsfølelse. På LAND-sentre skaper vi arenaer hvor de unge trengs og det trengs, mener Robin. Han tilbyr kost og losji og kulturutveksling i retur. Her demonstrerer han samarbeidsøvelser for et velvillig foreningsstyre.

LURE LØSNINGER PÅ HOLT GÅRD FRA SURFEBRETT TIL SÅBRETT

Morgendagens idoler er de som lager bugnende hager i flyktningeleire og forvandler ørken til produktive oaser. Robin Leeber ser for seg hvordan en verdenscup i permakultur kunne kaste glans over de modige innovatørene.

TEKST OG FOTO: ELIN ENGER

VIL TETTE HULLENE: - Vi er alle plugget inn i et system som ikke er bærekraftig. Hvis folk visste hvor godt det smaker å spise naturens godteri fra en plante du ærlig har stelt fra frø til frukt, så ville flere våknet og ønsket å bidra til liv i pakt med naturen. Det er min primære motivasjon og største håp. Det er det som får meg opp til gledefylt virke med mening hver dag og grunnen til at jeg ønsker å dele kunnskapen, sier Robin. Han er blant annet leder for lokallag av Norsk Permakulturforening i Vestfold, og koordinator for LAND-nettverket i Norge i tillegg til å være mentor for ungdommene som oppsøker Holt fra hele verden.

FORANKRET I BEHOV: - Empati er for meg å være bevisst egne, andres og ikke minst naturens behov. Det er lurt å ha fokus på dette før en legger store planer, mener Robin.

Se for deg at vi elsket dem fram og ga dem «street kred»! Det er jo de som er de virkelige heltene med mulighetene og fremtida, de lager løsninger som dekker menneskers behov i harmoni med naturen. Det ville overgå underholdningsverdien til fotballen, sier Robin med et lurt glimt i øyet. Han setter selv smart permakulturdesign ut i livet på Holt Gård i Tønsberg.

For ham er permakultur som en supernovaeksplosjon som stråler ut på samtlige felt i livet.

Tankegangen har effekt på alle felt og gjøremål i livet. Med kreativitet og godt design kan alle menneskelige behov bli møtt på en bærekraftig måte. Dette er ikke utopi! Det handler om valg, mener Robin.

Fra surfebrett til såbrett

Som 19åring dro han ut i verden for å konkurrere i brettseiling. Da han som 23åring kom til Hawaii møtte han seg selv i døra. Robin innså hvor lite bærekraftig livsstilen hans var.

Når du bor midt i Stillehavet og har med deg dine forbruksvaner så er karbonfotavtrykket svært høyt fordi mange varer må fraktes dit med fly. På øya Maui så jeg hvordan lokalbefolkningen måtte vike for oss windsurfere. På strendene, fiskeplassene og boligmarkedet ble de skviset ut. Turismen sliter i økosystemene. Jeg solgte brettutstyret og startet en miljøorganisasjon for å rydde strender og plante trær. En demonstrasjon for å fremme Hawaiis urbefolkning sine rettigheter fikk meg til hovedøya Hawaii. Der åpnet det seg en mulighet til å eie og drive en gård med fantastisk mangfold av frukt. Jeg hadde det som plommen i egget. Og permakulturbegrepet hørte jeg som en del av vokabularet. Jeg ble dratt inn i det gradvis og naturlig over tid, forteller Robin.

Etter å ha drevet edens hage i 15 år, flyttet Robin til Norge med designkurs og lærersertifisering innabords og ønske om å dele permakulturens fordeler her. På Holt Gård leves permakulturen i hverdagen. Hjelp fra frivillige bidragsytere, en raus idealistisk gjeng på 10 familier som har bosatt seg i ei økogrend i tilknytning til gården, en velvillig gårdseier og mange venner av plassen omsetter teoriene til praksis.

Gården får besøk av 300 mennesker i uka. Vi lager nå demonstrasjonshager hvor gjestene kan komme og se både matskog, soppdyrking, urtehage og permakulturhage med opphøyde bed, markkompostering og birøkting. Vel så viktig som elementene i seg selv, er hvordan de er plassert i forhold til hverandre for flyt og effektivitet. Vi planlegger selvhjelpsstasjoner for læring og omvisninger for å demonstrere dette, forklarer Robin.

Han erfarer at permakulturprinsippene fungerer og dytter ham i praktisk retning.

For eksempel prinsippet om å fange og lagre energi. Det gjør vi blant annet ved å plante nitrogenfikserende trær (for eksempel japansk sølvbusk, tindved og fargeginst), invitere praktikanter til å hjelpe til, ha solpaneler på taket, en tykk varmelagringsvegg der huset møter drivhuset og ha solvarmet utedusj med samlet regnvann..

Det gjelder å bruke det du har der du er

De nærmeste ressursene er de som redder oss fra krise

Noe av det morsomste mener han er å gjøre bruk av det du har der du er.

Det gjelder å optimalisere de nære ressursene. Det ligger i permakulturdesignets natur at du skal redusere bruken av det som er langt unna. Det er også aktiv beredskap, noe pandemien har tydeliggjort behovet for. Det er presis det vi trenger. Ikke bare i krise, men for å unngå krise, mener Robin.

Han mener permakultur gir motstandskraft, og legger slett ikke alle eggene i en kurv selv. Inntektene hans kommer både fra en fast fulltidsjobb og drift av Efferus som selger permakulturplanter.

En del av jobben er hvilende nattevakt. Dette gir meg anledning til å jobbe med andre prosjekter på dagtid, forklarer Robin.

Han er opptatt av at energiregnskapet for enkeltmennesket må gå i pluss.

Husk også på sone null

I permakultur tenker vi sonevis i designet og på arbeidsoppgaver. Sone én er nærmest huset der vi oppholder oss mest og oftest, sone to er hagen og videre i økende avstand fra huset helt til sone seks som er villmarka. Robin ønsker å trekke frem sone null som er inne i oss selv.

Denne sonen legges det ofte litt for liten vekt på i permakulturprosjekter, fordi vi ofte er så opptatt av avling og resultater. Men balansen begynner innerst i oss selv. Derfor hadde vi vært tjent med å tenke mer på våre grunnleggende behov og kommunisere dem. Det er helt sentralt, mener Robin, som selv er tilhenger av Marshall Rosenbergs anerkjennende kommunikasjonsmodell.

God kommunikasjon med de du samarbeider med er essensielt.

Jeg ser så mange noble tiltak som detter sammen på grunn av dårlig kommunikasjon, forteller Robin.

Metodene får nå støtte fra forskningen

Han vil gjerne påvirke landbruket i mer naturnær retning, og er glad for drahjelp av forskning som beviser nytten i det permakulturister allerede har tenkt og praktisert, fordi det fungerer. For eksempel kommer Universitetet i Ås nå med forskningsresultater som viser hvor viktig det er med skogsbelter langs elver og bekkefar. Vi må få endret jordbruket slik at det blir pålagt med belter med skog langs bekkene og elvene, slik at fugleliv og annet liv kan få steder å bo, så fisken kommer tilbake til bekken og torsken kommer tilbake til fjorden.

Akkurat det drømmer jeg om å få drahjelp til nå, for det haster, sier Robin som leser med gru om den økologiske krisen i Oslofjorden.

Det var aldri bomturer da jeg fisket med bestefar i Skallevoldbukta som barn. Fra midten av åttitallet ble det mindre og nå er det ikke fisk å få. Derfor er det et desperat behov etter å ta i bruk permakulturtankegang – og metoder, sier Robin.

Gavene i permakultur gir meg både trygghet, mening, helse, skjønnhet, læring, sosialt fellesskap, kreativitet og nettverk.

Jeg vil tydeliggjøre hvor lurt det er, hvor meningsfullt det er å jobbe med, hvor rimelig det kan gjøres og hvor vakkert det kan bli. Det er det som får meg til å stå opp med glede om morgenen, forteller Robin Leeber entusiastisk.

ISOLASJON: Et halmhus isolerer godt med 60 cm tykke vegger. Taket i dette huset har 40 cm tykk trefiber isolasjon med 10 cm luftekanal over for difundering av fukt. Sedumtaket beskytter også for varmetap.