SMAK VILLE VEKSTER

ER DU KLAR FOR ET VILT KOSTHOLD?

Vårens villmat er snart på vei opp og ut mot lyset. Det gir oss mulighet for nydelige smaker og næringsinnhold som ofte overgår dyrket mat.

TEKST OG FOTO: RITA AMUNDSEN

Snart begynner vårens første spirer å titte opp av bakken og på trærne. Mange av dem kan spises. Ikke bare er de spiselige, men de byr på fullverdig næring og kan derfor erstatte og komplettere annen mat. Næringsmessig er de ville vekstene ofte overlegne de dyrkede. De smaker nydelig også! Dette er ureist og sesongbasert lokalmat. I tillegg lærer man seg nytt, og kommer seg på tur. Det er altså mange grunner til å begynne å smake på disse godsakene.

Når det er sagt må vi respektere naturen, dele, se helheten og tenke på plantens reproduksjon. Kanskje er det nødvendig å spørre om lov for å kunne høste. Tapping av bjørkesevje og høsting av granskudd er aktiviteter som trenger grunneiers tillatelse. Derfor må vi sette oss inn i «høstereglene» som gjelder, slik at vi utnytter vekstene på en bærekraftig og lovlig måte.

Gjør vi dette så har naturen så mye å gi oss, på så mange plan.

Så til det å bli kjent med disse spiselige godsakene. For det første må vi lære oss hvor de vokser og hvordan de ser ut. Det kan være nyttig å lære å seg hvordan de fremstår i de ulike vekstfasene, så vi kan være sikre på hvilken plante det er.

Så gjelder det å finne ut hvilke deler av veksten som kan spises og hvordan de smaker. Hos noen vekster kan både roten, de små skuddene, bladene, stilkene, blomstene og frøene spises utover sesongen. Hos noen er det bare noen av disse delene som egner seg til mat.

Hvordan smaker det, hva kan vi bruke det til? Jeg anbefaler å tenke vilt til alle døgnets måltider og begynne med noen få vekster, så utvide med flere neste år.

Vil du lage en superkraftdrikk, kjører jeg to dl eplesaft og en håndfull rå brennesle sammen i en blender/stavmixer og serverer med en gang. Når brenneslebladene knuses slik, brenner de ikke lenger. Tidlig på våren kan eplesaften erstattes med bjørkesevje. Selvfølgelig kan man også lage tilsvarende drikker med andre vekster og væsker, her er det bare å prøve seg frem. Litt sukker/ honning eller en klype salt hjelper ofte til å løfte frem andre smaker.

Noen rotretter. Tidlig på våren og på høsten bruker jeg løvetannrot som en grønnsak akkurat slik jeg bruker andre rotgrønnsaker, for eksempel kan den kokes og spises som potet. Jeg knasker små biter av fersk løvetannrot som godteri. Løvetannrot kan også brukes som kaffe. Vask røttene og rist i ovnen på

Det du høster vilt er lokalt, ureist og sesongbasert!

TIL ALLE MÅLTIDER: Rita Amundsen tenker gjerne vilt til alle døgnets måltider. Hun anbefaler å begynne med å lære seg å høste og bruke noen få vekster, for så å utvide med flere neste år.

På solskinnet.no finner du informasjon om Ritas kurs, turer og matopplevelser. Mer inspirasjon til et vilt kosthold kan du også få på instagram @solskinnet.no

150 grader til det begynner å spre seg en herlig duft i kjøkkenet. Da er de ferdig ristet og kan legges i en kopp med varmt vann til en herlig kaffe. Roten av storborre kan brukes på tilsvarende måte. Storborreroten er en vanlig grønnsak i Japan. En annen spennende vårrot er roten av løkurt. Den er skikkelig «hot», så jeg kutter den opp i små biter og bruker som krydder til annen mat.

Chips av brennesle, løvetann, russekål og andre spiselige blader som er i sesong er artig småsnacks. Den enkleste måten å lage disse på er å gni bladene inn med olivenolje, strø litt salt på toppen og steke disse i ovnen til de blir sprø.

Det lille søte kan være rå kuler med løvetannblomster og granskudd. Til helnorske råkuler bruker jeg smør, havregryn, honning, løvetanngult og granskudd. En vegansk versjon blir god med kokosolje, kokosmasse, havregryn, sukker/tørket frukt, løvetanngult og granskudd. Smak deg fram til ønsket sødme og konsistens, rull til baller og dryss med ekstra gult og granskudd. De spises rå og kan oppbevares i kjøleskap.

Senere på sommeren høster jeg frø av brennesle og løvetann. Tørket er disse herlig krydder til annen mat. Spesielt godt blir det når de ristes et par minutter i en tørr panne, da kommer den nøtteaktige smaken av frøene enda bedre frem.

Håper disse eksemplene ga deg lyst å eksperimentere litt med de herlige, ville ingrediensene som finnes i store mengder. Ha det gøy, prøv deg frem og lykke til! Oppskrift på RYLLIKBOLLER

VINNER: Denne oppskriften vant en villmatkonkurranse i Finland. På bildet er bollene servert med en viltkrydret yoghurtsaus.

Ingredienser:

2 dl solsikkekjerner 2 dl hasselnøtter/mandler 2 dl ferske, små ryllikblader (evt 50 g tørket) 50 gr soltørkede tomater 1 liten løk 1 fedd hvitløk/ramsløk 1 ss balsamico litt sitronsaft

olivenolje

Fremgangsmåte:

Kjør kjerner og nøtter smått i blender. Ikke kjør rylliken i blenderen, men hakk dem med kniv i stedet. Finhakk tomater, løk og hvitløk og bland sammen med nøttene. Bland til slutt i balsamico, sitronsaft etter smak og så mye olje at bollene henger sammen.

Lag 30 – 40 små boller av dette og nyt rå.