Midt-Punkt 3-2022 by BK.no

midtpunkt

NÆRINGSLIVSMAGASINET FOR TRONDHEIMSREGIONEN ÅRGANG 24 | NR. 3 – 2022

NYTT ÆRESMEDLEM I NIT ELLEN TVEIT KLINGENBERG

EKSPORT

EKSFIN HJELPER

NÆRINGSLIVET

VUT

I VERDEN

ARKITEKT OLE WIIG

Klar for debatt og aksjonisme

Vi investerer i innovasjon og digitalisering

svw.no

Er juss relevant for teknologidrevne selskaper? Vekst hos våre kunder handler svært ofte om å lykkes på fire sentrale områder; produkt, marked, økonomi og organisasjon. Juridiske prosesser og dokumenter som sertifikater, patentdokumenter, salgsavtaler, kapitalutvidelser og ansettelsesavtaler kan understøtte vekst på disse områdene. Våre advokater forstår dine forretningsmessige utfordringer og bidrar til din vekst. Vi er lokale, og tilbyr et team som trekker på spesialistkompetanse ved behov. Vår strategi er å være ledende på digitalisering og måten vi leverer juridiske tjenester. Vi gjennomfører nye pilotprosjekter for å identifisere verktøy som kan være av verdi for våre klienter og advokater, og implementerer kontinuerlig ny teknologi og innovative løsninger. Simonsen Vogt Wiig er, ifølge Chambers and Partners og Legal 500, det ledende norske advokatfirmaet innen teknologi og media, og er rangert som nr 1 i Norge innen personvern av Finansavisen. Som klient hos oss kan du være sikker på at du får en trygg og profesjonell løsning for et digitalt samarbeid.

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Trondheim AS

Oslo

Kristiansand

Brattørkaia 17B Trondheim T: 73 84 58 00 post.trondheim@svw.no

Bergen

Tromsø

Trondheim

Singapore

Stavanger

svw.no

Whenever needed, specialists are made available, ensuring a complete delivery of skill set. - Chambers and Partners

INNHOLD ADMINISTRASJON NIT Berit Rian Administrerende direktør Mob: 950 31 885 E-post: berit@nitr.no

Børge Beisvåg Næringspolitisk leder Mob: 906 69 739 E-post: borge@nitr.no Anne Kristin Stene Senior Advicer, ATA Carnet Mob: 458 37 131 E-post: anne@nitr.no Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110 E-post: eva@nitr.no Torgeir Sølsnes Markedssjef Mob: 901 57 799 E-post: torgeir@nitr.no

LÆRERIKT OM BYENS VANN

Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970 E-post: annegrethe@nitr.no

NIT MENER

Vi trenger bemanningsbransjen

ÆRESMEDLEM

EKSFIN

Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596 E-post: kenneth@nitr.no

- Uventet, men ubeskrivelig ærefullt og artig Skal styrke norsk eksport

Christian Haugen Næringsutvikler Mob: 482 39 948 E-post: christian@nitr.no

ATELIER ILSVIKA

JUBILANTEN: BRAVIDA 100 ÅR

INFRASTRUKTUR

NY I NIT

SAMARBEIDSPARTNER: SPAREBANK 1 SMN

NYE MEDLEMMER I NIT

Innovatører og ildsjeler i Ilsvika Tror på vekst tross urolig marked

Torstein Langeland Næringsutvikler Mob: 954 61 157 E-post: torstein@nitr.no

Fascinerende historietime om byens vann Aksjonistarkitekten

Hans Petter Øien Kvam Daglig leder NiT Melhus Mob: 982 44 123 E-post: hanspetter@nitr.no

Slik sikrer du bedriften mot dataangrep

36 nye medlemsbedrifter

TIPS OSS! kenneth@nitr.no Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf: 73 88 31 10 E-post: firmapost@nitr.no

ÅRGANG 24 | NR. 3 – 2022

www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

Redaktør: Kenneth Stoltz Journalister: Kenneth Stoltz Jan-Are Hansen

Forsidefoto: Kristoffer Wittrup Foto denne siden: Trondheim kommune Trykk: BK Trykkpartner Design: BK Trykkpartner Opplag: 6.000 ISSN: 1893-1138

Ingunn Rokseth Daglig leder Nit Indre Fosen Mob: 918 01 506 E-post: ingunn@nitr.no Kaare Hagerup Daglig leder NiT Skaun og NiT Malvik Mob: 400 06 037 E-post: kaare@nitr.no

NIT MENER

Hvem kan bygge campus? Berit Rian Adm. direktør Næringsforeningen i Trondheimsregionen

egjeringen har sett seg lei på at store statlige byggeprosjekter både er svært dyre per kvadratmeter bygd, og at de oftest blir adskillig dyrere enn forespeilet når prosjektene ble vedtatt. Campussamling ved NTNU ble derfor kuttet med 6 milliarder kroner. Men kan Regjeringen tenke litt annerledes om hvem som får lov til å bygge disse prosjektene for Staten, slik at kan få mer igjen for de milliardene som nå bevilges? NTNU og Statsbygg har etter bestilling fra Regjeringen sett på ulike varianter av det opprinnelige campusprosjektet for å kutte kostnader. Alternativet som Regjeringen nå har valgt er billigere, men gir ikke samme måloppnåelse som det opprinnelige forslaget. Campussamling er ikke et lokalt prosjekt som kun handler om å flytte ansatte og studenter fra Dragvoll ned mot Gløshaugen, men et nasjonalt prosjekt som skal bidra til at NTNU kan drive enda bedre undervisning, forskning, innovasjon og formidling. Derfor har Næringsforeningen aktivt engasjert seg i campussamlingen. Og derfor synes vi det er særdeles uheldig at Regjeringen i iveren etter å få ned byggekostnad også er

villige til å redusere ambisjonsnivået for campussamling. Næringslivet er selvsagt også bekymret for galopperende byggekostnader og store kostnadsoverskridelser. Regjeringens ønske om å få ned kostnader på statlige byggeprosjekter fremstår som en dårlig skjult kritikk av Statsbygg som byggherre. Er det ikke da naturlig å se på om andre aktører kan stå for hele eller deler av byggingen? Offentlig privat samarbeid om store byggeprosjekter har fungert godt. Det finnes en rekke eksempler på at andre aktører enn Statsbygg har stått bak gode undervisningsog laboratoriebygg for universitets- og høyskolesektoren. Lysholmbygget for lærerutdanningen på K alvskinnet og Tullinkvartalet for juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, bygd av henholdsvis Reitan og det børsnoterte Entra, er to nylige eksempler. Begge steder er universitetene langsiktige leietakere, i bygg som private har bygget spesifikt for disse fagmiljøene. Vi er helt sikre på at mange solide eiendomsaktører mer enn gjerne vil være med og konkurrere om å bygge og drifte nye campusbygg for NTNU.

Næringslivet er spesielt opptatt av at Innovasjonssenteret på campus blir realisert som planlagt. Det vil være en viktig koblings- og utviklingsarena for akademia og næringsliv som skal bidra til innovasjon, grønn omstilling og fremtidens arbeidsplasser. I og med at dette senteret ikke bare er for NTNU, men også for samarbeidspartnere, er det kanskje naturlig at det bygges av andre enn Statsbygg? Skal vi løse utfordringene som verden står overfor, må vi satse mer på forskning og utdanning. Ny campus ved NTNU er en viktig del av dette. Erfaring fra andre større byggeprosjekter viser at det er fullt mulig å finne løsninger som ivaretar både måloppnåelsen for prosjektet, kvaliteten på det som bygges og reduserer byggekostnadene, ved å trekke entreprenørene med i tidlig fase. Regjeringen må tenke nytt rundt hvordan man kan oppnå målsettingene og samtidig bygge billigere. Da må dagens løsning med Statsbygg som eneste byggherre for universitetene utfordres. Å ikke gjøre det, kan bli adskillige dyrere for Norge på sikt.

MIDTPUNKT

ÆRESMEDLEM NiT

6 MIDTPUNKT

- Uventet, men ubeskrivelig ærefullt og artig Ellen Tveit Klingenberg er første kvinne som blir æresmedlem i foreningens 160-årige historie. TEKST: Kenneth Stoltz FOTO: Kristoffer Wittrup

9. juni feiret NiT sitt 160-årsjubileum med foredrag, sosialt samvær, god mat og drikke med nesten 200 til stede. En ekstra spiss var dagens godt bevarte hemmelighet: utnevnelsen av nytt æresmedlem i foreningen. Nå er det ingen hemmelighet lenger at Ellen Tveit Klingenberg er NiTs nye æresmedlem – det 18. i rekken totalt siden stiftelsen i 1862. Trond Mellingsæter leste opp det enstemmige styrets begrunnelse for utnevnelsen av Klingenberg, som til daglig er eier og administrerende direktør i Heimdal Eiendom. • Ellen har vært styremedlem i NiT i 8 år, herunder nestleder mesteparten av tiden. Hun har stilt opp på nesten alle styremøter og andre møter i regi av styret i denne perioden. • Hun har også vært leder for valgkomiteen i NiT i 4 år. • Ellen er nå leder for vårt Fagråd Eiendom der hun har vært medlem i mange år. • Og hun har også vært med i vårt Fagråd GROnett i en årrekke. • Ellen har videre vært med på etableringen av Kunsthallen i Trondheim – forprosjektet var et initiativ fra NiT – og hun har i dag mange styreverv i viktige samfunnsinstitusjoner og virksomheter. Hun eier og leder en virksomhet som bidrar til betydelig verdiskaping i regionen. • Og ikke minst: hun har alltid stilt opp for NiT, og aldri vært tung å be når det gjelder å delta eller bidra på vegne av fellesskapet. - Det er et meget vel fortjent æresmedlemskap, og det er sannelig på tide at det endelig kom en kvinne inn på listen over æresmedlemmer i NiT, sier Mellingsæter. BLE SATT UT For 10 år siden fikk Odd Reitan og Stein Ole Eide samme hederstittel, og nå er også Ellen

Tveit Klingenberg med i den eksklusive «klubben». - Hvordan reagerte du da navnet ditt ble lest opp fra scenen av styreleder Trond Mellingsæter? - Jeg ble både svært overrasket og litt satt ut. Dette var helt uventet, men også ubeskrivelig ærefullt og artig. Begrunnelsen var – ja, jeg må medgi det – til å bli rørt av! - Hva betyr det for deg å bli hedret på denne måten av NiT? - Det er jo veldig hyggelig å bli hedret mens man er i live og fortsatt aktiv. Mange har lagt merke til denne utmerkelsen, og jeg har fått utrolig mange trivelige hilsninger og gratulasjoner. Det er en anerkjennelse som gjør godt, og som inspirerer til fortsatt virke for Næringsforeningen i ulike sammenhenger. Det har jo tatt en del tid, men også gitt mye tilbake ved at man får ta del i ulike prosesser og derigjennom fått økt innsikt i og forståelse for ulike deler av næringslivet. Verdien av å kunne bidra for andre enn bare seg og sitt, bør heller ikke undervurderes. ENGASJERT FAGRÅDSLEDER - I NiT-sammenheng er du i dag leder i Fagråd eiendom. Hva er de viktigste sakene fagrådet jobber med? - En av de aller viktigste sakene nå er den pågående rulleringen av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Dette er det overordnede styringsverktøyet som skal vise vei i den videre utviklingen av Trondheim. Her er det veldig viktig at vi har, og synliggjør, ambisjoner for videre vekst og utvikling innenfor ulike bransjer, og legger godt til rette for dette i både et kort og et mer langsiktig perspektiv. Trondheim må ha som mål å være en av landets mest attraktive byer for etablering av ny næringsvirksomhet, samt stimulere det bestående. Da trenger man tilstrekkelig, tilgjengelig og anvendelig næringsareal. Vi ønsker et sterkt universitet

som tiltrekker seg de beste forskerne og lærerkreftene, som er attraktiv for studentene. Vi må evne å trekke til oss nødvendig arbeidskraft slik at vi kan få et godt tjenestetilbud, og at de ulike virksomhetene får tak i kompetansen som trengs. Trondheim må oppleves som en attraktiv bostedskommune med et variert boligutbud, god barnehage- skole -og undervisningssituasjon, et godt kollektivtilbud, og et bredt kultur- og idrettstilbud. Utfordringene innen sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft er mulig å løse også for en by i vekst, men det krever godt samspill mellom de ulike aktørene. Bedre prosesser og samarbeid med kommunen er stadig på agendaen. Fagrådet jobber ikke minst for en levende og attraktiv midtby. Transportplanlegging må i enda større grad inngå som en del av byutviklingen. Som du ser; mange viktige og bransjeovergripende saker! avslutter NiTs nyslåtte og engasjerte æresmedlem, Ellen Tveit Klingenberg.

ÆRESMEDLEMMER I NIT Ellen Tveit Klingenberg Stein Ole Eide Odd Reitan Axel Buch Kaare Kvam Sigurd Hegstad Olaf Dahl Adolf Halseth Ivar Lykke Christian Thaulow Anton Jenssen Adolf Øien Johannes Christian Piene Magnus Halvorsen Thorvald Hansen Baard Iversen Carl Fredrik Motzfeldt Helmer Lundgreen

2022 2012 2012 1987 1973 1971 1957 1947 1937 1917 1917 1912 1912 1912 1912 1903 1888 1888

MIDTPUNKT

VIKTIG STØTTESPILLER FOR NORSK NÆRINGSLIV.

Tone Lunde Bakker er administrerende direktør i Eksfin. Foto: Rasmus Kongsøre

8 MIDTPUNKT

EKSPORT

Skal styrke norsk eksport Eksfin er et kraftfullt verktøy i kampen for eksportvekst. Nå har de fått nye mandater fra sin eier, Nærings- og fiskeridepartementet. TEKST: Kenneth Stoltz

1. juli er det ett år siden Eksfin ble opprettet, ved en sammenslåing av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge AS. I den forbindelse har Midtpunkt tatt en prat med administrerende direktør Tone Lunde Bakker om hvordan trøndersk og norsk næringsliv skal kunne benytte seg av nyvinningen. - MER BRUKERVENNLIG OG EFFEKTIV - Hva var tanken bak denne sammenslåingen, og kan du fortelle kort om mandatet for nye Eksfin? - Hovedbegrunnelsen bak Eksfin-fusjonen var økt brukervennlighet og mer effektiv utnyttelse av ressurser. Her i Norge har vi de siste ti årene hatt blant annet opprettelsen av Eksportkreditt i 2012, salget av GIEK kredittforsikring i 2020 og opprettelsen av Eksportrådet tidligere i år. Hovedpoenget er at de enkelte institusjonene har rett kompetanse, et offensivt mandat, ordninger som treffer konkrete behov og samtidig fleksible, samt høyest mulig brukervennlighet. Organiseringen av virkemiddelapparatene varierer en del fra land til land. Det er ganske vanlig med omorganiseringer eller sammenslåinger av ordningene avhengig av næringsstruktur, økonomisk konjunktur eller politiske prioriteringer, sier Tone Lunde Bakker til Midtpunkt. FINANSIELL STYRKE - Det har vært sagt at norske bedrifter er sterke på teknologiutvikling, men svakere på kommersialisering. Men hvor gode er de på finansiering? Kjenner bedriftene til og utnytter de offentlige og private kapitalkilder godt nok i dag? - Et av Norges største konkurransefortrinn som industrinasjon er vår finansielle styrke. Eksfin tilbyr lån og garanti fra den norske stat som er svært attraktive for internasjonale kjøpere — mange eksportkontrak-

ter kommer lettere på plass når Eksfin deltar. Eksfin har rammer på 185 milliarder kroner og kan finansiere både små SMB-prosjekter eller store milliardkontrakter. Dessverre er bedriftenes kjennskap til Eksfin veldig varierende, det var tilfelle også før fusjonen. Maritim næring, fiskeri og sjømat kjenner oss relativt godt, men også her er det store kunnskapshull. Derfor bruker vi store ressurser på å informere om våre ordninger, både direkte til bedrifter og indirekte via banker, næringsforeninger eller Innovasjon Norge. I første tertial i år hadde vi over 800 kundeaktiviteter i hele landet og internasjonalt. Det var stas å arrangere et stort seminar i Trondheim i april med fantastisk drahjelp av dere i NiT, nettopp for å strekke ut en hånd til eksportindustrien i regionen. Vi prøver å være proaktive direkte overfor bedrifter også på messer og konferanser. Min klare oppfordring til trønderske bedrifter er å ta kontakt med oss hvis de er involvert i eksport direkte eller indirekte. Vi har en større verktøykasse enn mange tror. Vi finner fort ut om våre finansieringsordninger passer for dem eller ikke. SNAKK MED BANKEN - Hva er Eksfins råd til en bedrift som vurderer å satse internasjonalt med hensyn til finansiering? - Mange oppstartsbedrifter har brukbar oversikt over tilskuddsordninger, og er opptatt av å sikre mer egenkapital. Mitt råd, etter å ha jobbet hele karrieren i bank, er å skaffe seg en god bankforbindelse i tillegg, og gjøre bedriften mest mulig kredittverdig. Eksfin jobber veldig tett sammen med banker. Vi utvider bankenes evne til å ta risiko på bedriftene eller gi dem større lån. Bankenes kjennskap til våre ordninger har økt jevnt og trutt de siste årene, men bedriften gjør ofte klokt å kontakte Eksfin direkte, så kan

vi snakke med banken din etterpå. Det er i samarbeid mellom bedrift, bank og Eksfin at vi får utløse økt eksport. - Hvordan er tilgangen på offentlig/privat kapital i Norge til grønne eksportprosjekter? Er Norge bedre eller dårligere enn konkurrerende land på å realisere slike satsinger? - Jeg mener at denne kapitaltilgangen er blitt bedre de siste årene. Eksfin jobber med å tilby lån til klimavennlige investeringer med eksportpotensial. I tillegg har du aktører som Nysnø som jobber utelukkende med å utvide sin investeringsportefølje innen klimavennlige bedrifter. Men jeg har lyst til å understreke at miljø- og klimavennlig teknologi er noe vi har finansiert i en årrekke. Forskjellen nå er høyere politisk oppmerksomhet, større etterspørsel internasjonalt og dermed større finansieringsbehov. Den kapitalen må komme fra både privat og offentlig sektor. Det vi må få mer fart på er havvindparker på norsk sokkel, hvor norske leverandører kan få erfaring som et springbrett ut mot det globale markedet. Det er sterk konkurranse om leveranser til internasjonal havvind, og Eksfin har allerede finansiert over 10 milliarder kroner i eksportkontrakter til havvind, men det er krevende å skaffe nye kontrakter og trekke inn enda flere mindre norske leverandører. Samtidig snakker vi med aktører innen batteri, hydrogen, CCS og andre teknologier. Det er store behov, men også betydelig risiko, og vi er avhengige av å ha med privat kapital. Her må Norge jobbe på lag og stå på for å skaffe Norge en posisjon internasjonalt, understreker Lunde Bakker. KOMPLEKS INTERNASJONAL HANDEL - Klarer vi å bygge større verdikjeder utenom olje, maritim og sjømat? Hvilken rolle kan kapitalkilder spille? - Næringene du nevner har en komplett MIDTPUNKT

EKSPORT

verdikjede i Norge, fra FoU til underleverandører til store eksportkonsern, bank- og advokattjenester. Andre næringer har langt mindre verdikjeder: legemidler, møbelindustri eller bildeler, for eksempel. Men jeg mener helt klart at vi må bygge større verdikjeder også her, og at samarbeid mellom privat og offentlig kapital kan gjøre en forskjell. Vi ser på nye verdikjeder innen blant annet batteri og havvind. Internasjonal handel er kompleks, den er risikofylt, og den skaper flere finansieringsutfordringer. Noen har investeringer 10 MIDTPUNKT

med veldig lang ledetid frem til eksportinntektene kommer. Andre kjøper inn fra utlandet og eksporterer videre, og opplever en uforutsigbar likviditetssituasjon. Og så opplever andre igjen at politisk uro gjør at kunder krever garantier for levering eller forskuddsbetaling. Alle disse utfordringene har med finansiell risiko å gjøre, og Eksfin kan ofte hjelpe i samarbeid med banken. - Er det lettere for en norsk SMB å skaffe kapital for å vokse internasjonalt i 2022 enn for 10 år siden? - Å hjelpe flere SMB-er en av hovedpri-

oriteringene våre, så dette er et viktig spørsmål. Jeg tror at svaret er både ja og nei. De mest teknologisk spennende SMB-ene, og de som vokser raskest, har nok bedre tilgang på egenkapital nå enn for 10 år siden ettersom private equity-markedet er blitt mer internasjonalt. I 2021 bidro lav rente til betydelig økning innen private equity i Norge. Fremover kan denne kapitaltilgangen gå noe ned grunnet økte renter, og det kan bli krevende spesielt for oppstartselskaper å skaffe ny egenkapital. Offentlige tilskudd og lån fra blant andre Innovasjon Norge er

EKSFIN • Opprettet 1. juli 2021 • Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet • Forvalter finansieringsordninger for norsk næringsliv • Særlig fokus på eksportnæringer, men også SMB-er og grønn omstilling • 183 milliarder NOK i garantiramme • 50 milliarder NOK i lån • 100 milliarder NOK i garantier • 125 ansatte • Hovedkontor i Oslo, samt representasjon i Stavanger og Ålesund

ikke nok for å dekke behovet. Nettopp derfor er jeg opptatt av at bedriftene har en god bankforbindelse. Sammen med banken kan Eksfin løfte både større investeringer i bedriften, arbeidskapital til produksjon eller andre finansieringsbehov. Jeg vil særlig fremheve muligheten for å få en rammeavtale med oss. Det betyr at banken løpende kan finansiere dine byggekostnader eller garantier til utenlandske kjøpere, uten å levere en ny søknad til Eksfin hver gang.

← KAPITALKREVENDE FORNYBARSATSING. Havvind er en av søylene i den nasjonale eksportstrategien som næringsminister Jan Christian Vestre har lansert. På bildet er to flytende vindmøller på vei fra Stord til Hywind-piloten i Peterhead, Skottland. Foto: Terje Aase / Shutterstock

VESTRES HÅRETE MÅL - Regjeringen har nylig innført flere tiltak som skal bidra til at vi når målet om 50 prosent økning i norsk eksport innen 2030. Hva er de viktigste endringene i den nye eksportstrategien? - Næringsminister Jan Christian Vestre lanserte i mars strategien Hele Norge eksporterer der også Eksfin har fått noen viktige oppgaver. Jeg vil særlig trekke frem satsingen på havvind og grønn maritim, utviklingen av en ny digital portal kalt «én dør inn» til alle ordningene i virkemiddelapparatet, og Eksfin-regionkontorer i Ålesund og Stavanger. Nå jobber vi med å konkretisere både disse og flere tiltak for å tilpasse og oppdatere tilbudet vårt til behovene fremover. - På hvilke felt ser du at trøndersk næringsliv har best forutsetninger for å bidra til det ambisiøse målet om 50 prosent økning av eksporten innen 2030? - Med laks som Trøndelags viktigste eksportvare er havbruksnæringen allerede en viktig bidragsyter til eksportvekst, og her kan også leverandørindustrien bidra positivt inn. Trøndelag har generelt en sterk industriell kultur og kompetanse innen både prosess- og mekanisk industri. Med et verdensledende kompetansemiljø innen teknologi og realfag med NTNU og Sintef i spissen i tillegg er mulighetene absolutt til stede. Vi håper å bli kjent med mange flere eksportbedrifter fra regionen fremover! - Kan de regionale bankene bidra til økt bruk av Eksfins finansieringsløsninger – og hvordan samarbeides det på dette området? - De regionale bankene spiller en viktig rolle som rådgivere og finansieringskilder for bedrifter i alle fylker. Derfor er Eksfin opptatt av å samarbeide godt med regionale banker, og disse bankene trenger selv en sterk partner i ryggen når de skal ta lånerisiko på en lokal bedrift. Det er her Eksfin kommer inn. Vi har i mange år samarbeidet med for eksempel SpareBank1 SMN for å hjelpe bedrifter innen både teknologi, verft og sjømat. - TA KONTAKT! - Eksfin har hovedkontor i Oslo, og per i dag ingen representasjon i Trondheim. Hvordan

kan trøndersk næringsliv som eksporterer komme i inngrep med Eksfins rådgivere for å lære mer om ordningene som finnes? - Jeg vil svært gjerne at eksportbedrifter i Trøndelag, eller deres underleverandører, kontakter oss, for vi kan gjøre mer på finansieringssiden enn mange er klar over. På eksfin.no har vi satt opp noen hovedbransjer og kontaktpersoner hos oss. Send oss en melding eller ta en telefon. Ellers er vi stadig på besøk i Trondheim for å delta på messer og konferanser eller møte bedrifter som vi er i dialog med. Hvis noen har et arrangement med flere bedrifter som er involvert i eksport, hør om vi kan komme og holde en presentasjon for dere, oppfordrer Eksfin-toppen til Midtpunkt. - I tildelingsbrevet for 2022 står det at Eksfin i løpet av første halvår skal etablere regional tilstedeværelse på to steder med minimum to årsverk på hvert sted. Nå er det klart at dette blir i Stavanger og Ålesund. Er det aktuelt for Eksfin å etablere en fast tilstedeværelse i Trøndelag? - Vi trenger et sterkt fagmiljø på internasjonal finansiering, samtidig som vi ønsker et bredt kontaktnett i hele landet, og vi er pålagt å drive kostnadseffektivt. I dag har vi ingen konkrete planer om flere regionskontorer, men jobber med å realisere kostnadskuttene som vi er pålagt fra 2023. Det viktigste er at næringslivet i Trøndelag vet om oss og enkelt kan presentere sine behov og prosjekter for oss. Vi stiller gjerne opp for dere! STYRKER FOKUS PÅ SMB - Med totalt 343 millioner kroner i nye garantier og lån fra Eksfin i 2021, havnet Trøndelag langt ned av landsdelene som fikk finansiering, med bare 1,8 prosent av den totale finansieringen. Best var nabofylket Møre og Romsdal, som mottok hele 6.333 millioner kroner i garantier og lån. Hva forteller dette deg om trøndersk eksportnæring? - Verftsindustrien på Vestlandet er en stor eksportindustri og en av våre største brukere i mange år. Jeg tror absolutt det er større potensial for eksport i Trøndelag som kan realiseres med finansiering fra Eksfin og bankene, men det er et langsiktig arbeid. MIDTPUNKT

EKSPORT

Her må bedriftene, bankene og Eksfin bare brette opp ermene og stå på sammen. Potensialet er stort innen akvakultur, spesielt landbasert, og leverandører fra SMB. - Eksfin fikk fra nyttår et nytt mandat om å ta strategiske initiativ mot SMB i større grad enn det som er gjort tidligere. Hvordan skal dere jobbe mot dette store segmentet i norsk næringsliv? - Et viktig spørsmål. Helt enkelt jobber vi langs tre spor: For det første gjør vi det enda enklere for bankene å søke om risikoavlastning hos oss på arbeidskapitalfinansiering til bedrifter. Banken må kunne søke digitalt om å dele lånerisikoen med oss, og få svar raskt. Dette er allerede delvis på plass, men vi jobber med å forenkle ytterligere. Dette er både et produktutviklings- og digitaliseringsprosjekt. For det andre forenkler vi kundekommunikasjonen til bedriftene. Vi har tidligere kanskje vært litt tekniske når vi har presentert våre lån og garantier. Nå forsøker vi å snakke mest mulig om hvilke behov din bedrift kan ha for finansiering, og så kan vi ta oss av detaljene etterpå. En egen avdeling hos oss jobber kun med SMB, og dette segmentet er høyeste prioritet i vår avdeling for markedsføring og kommunikasjon. For det tredje samarbeider vi mye tettere med andre deler av virkemiddelappara12 MIDTPUNKT

“

- Vi ser flere muligheter for tjenestefinansiering, blant annet innenfor helse og IKT.

tet så flere av oss kan henvise kundene til rett instans. Både Innovasjon Norge, Norwep, Sjømatrådet og andre statlige aktører må kunne identifisere hvor de selv ikke kan bidra, og henvise en bedrift oss imellom. NYE MULIGHETER - Tjenesteeksport er i stor fremgang i Trøndelag, særlig innenfor IKT og design. Kan virksomheter i disse segmentene vente seg større grad av bistand fra Eksfin fremover? - Eksfin har hittil gjort mest innen eksport av varer, men jeg ser at også tjenesteeksport vokser og trenger et relevant finansieringstilbud fra oss. Vi har gjort en spennende transaksjon med Jotun om leasing av

← ØNSKER Å NÅ UT TIL BEDRIFTENE. HEksfin og NiT sto i april sammen om seminaret Hvordan utvikle sterkere eksportbedrifter i Norge og Trøndelag? En rekke ledende eksportbedrifter i regionen bidro med nyttige perspektiver fra sine respektive bransjer. NiTs Berit Rian er her flankert av adm.dir. Tone Lunde Bakker og seksjonsleder for fiskeri og havbruk i Eksfin, Marie Sørli. Foto: Kenneth Stoltz

vaskeroboter for skipsskrog as-a-service og ønsker å gjøre mer. Vi ser flere muligheter for å gjøre mer innen tjenestefinansiering innenfor blant annet helse og IKT, forteller Lunde Bakker. - Helt til slutt: Hvordan vil du beskrive det første året ditt som leder av Eksfin, der to selvstendige virksomheter er avviklet og en helt ny organisasjon skal bygges? - Det har vært – og er – utrolig morsomt og samtidig veldig travelt. Jeg opplever at næringslivet har ønsket fusjonen veldig velkommen, ønsker kontakt med oss, og Eksfin-medarbeiderne har vist en fantastisk lagånd og engasjement for å nå ut til bedriftene og gjøre oss kjent. Fremover skal vi jobbe videre med å bygge felles kultur, rutiner og arbeidsmåter, men jeg opplever som sagt en veldig solid bunnplanke hos alle i Eksfin. Vi brenner for å hjelpe eksportnæringene våre, bygge arbeidsplasser, styrke norsk konkurransekraft og gjøre «Made in Norway» enda lettere å finne i internasjonale markeder. Og for å lykkes med det er vi helt avhengige av gode partnere og tilretteleggere som brenner for det samme – som Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

EN VERD RE D ER BE EN M SAM

VÅRE DIREKTERUTER

FRA VÆRNES

MIDTPUNKT

ATELIER ILSVIKA

Innovatører og ildsjeler i Ilsvika Arkitekter og keramikere. Grafikere og fotografer. Arealplanleggere og produktdesignere. Til og med ei som syr bunader. Atelier Ilsvika er ikke helt som andre arbeidsfellskap. TEKST: Jan-Are Hansen FOTO: Kristoffer Wittrup

- Vi er Trondheims eldste arbeidsfellesskap. Og definitivt det mest unike, smiler styreleder Erik Børseth i Atelier Ilsvika, og serverer kaffe på det gamle styrebordet til Trondhjems Nagle- & Spigerfabrik A/S i Mellomila. Det er en stund siden det var spiss industriaktivitet i lokalene. Arbeidsfellesskapet Atelier Ilsvika ble etablert i 1997. I 2010 flyttet de inn i den gamle fabrikken fra et annet lokale like i nærheten. - I starten var vi 12 stykker som ønsket å jobbe på tvers av fagfelt som kunst, arkitektur, design, foto. I dag er vi cirka 60 personer fordelt på nærmere 30 bedrifter og enkeltmannsforetak, sier Børseth og stryker hånden over bordet. - Vi har tatt med oss litt av det gamle inventaret til bygget videre, sier han til Midtpunkt. Store skjøter og tilføyninger i midten av bordflaten avslører at det har skjedd endringer opp igjennom årene. - En indikator på vekst? - Det kan du godt si. Bordet har blitt utvidet etter hvert som vi har blitt flere og aktiviteten på huset har økt, forteller han.

14 MIDTPUNKT

GJØR HVERANDRE BEDRE Arbeidsfellesskap – eller coworking space som det heter på nyspråk – har ikke voldsomt lange tradisjoner i Trondheim. De siste 10-15 årene har imidlertid denne måten å organisere arbeidshverdagen for bedrifter fått et kraftig oppsving i byen. Den største aktøren, DIGS, ble etablert i 2013, og flyttet inn i nye lokaler i Krambugata i 2019. Work-Work nederst i Munkegata åpnet dørene i 2014. Regus, en av verdens største kjeder innen coworking space, fikk sine første leietakere i Powerhouse på Brattøra i 2018. I tillegg finnes det en hel rekke andre, mindre aktører i hele Trondheimsregionen. Hva er det som kjennetegner et arbeidsfellesskap, eller coworking space? Det finnes strengt tatt ingen fasit, men en fellesnevner er at det deles på møterom, kantine- og oppholdsarealer, tekniske løsninger og andre kontorfasiliteter. Dette gjør det mulig for små aktører å få tilgang til fasiliteter som normalt er forbeholdt bedrifter med større finansielle muskler og flere ansatte. - For oss i Ilsvika handler det også om samspillet mellom virksomhetene som hol-

der til her. De aller fleste driver innen kreative og skapende felt. Vi inspirerer og gjør hverandre bedre, trekker veksler på hverandres nettverk, kunnskap og kompetanse. Det er summen av alt dette som gjør Atelier Ilsvika til et godt sted å jobbe, mener styreleder Børseth. FOLKENE BAK TORVET Det nye Torvet i Trondheim stod endelig ferdig sommeren 2020 etter å ha fått en hardt tiltrengt oppgradering og ansiktsløfting. En omfattende oppgave som arkitektene i Agraff Arkitektur AS prosjekterte og utarbeidet. - Et spennende prosjekt? - Helt klart. Det er nok et av våre største og mest synlige oppdrag noensinne, forklarer Johannes Smidt, daglig leder i Agraff. Med sine 20 ansatte bestående av arkitekter, landskapsarkitekter og planleggere, er firmaet den klart største virksomheten som holder til i Atelier Ilsvika. Det har de gjort siden slutten av 1990-tallet. Det som startet med 3-4 arkitektspirer, har i dag blitt en betydelig aktør både regionalt og nasjonalt. - Atelier Ilsvika har vært en enormt viktig kvalitet i Agraffs liv – både som sosialt

↑ STØRSTE BEDRIFT. Johannes Smidt, daglig leder i Agraff Arkitektur AS, mener Atelier Ilsvika er en del av arkitektfirmaets identitet.

MIDTPUNKT

ATELIER ILSVIKA

↑ ORGANISERT SOM KOOPERATIV. - Vi er Trondheims eldste arbeidsfellesskap, sier styreleder Erik Børseth i Atelier Ilsvika. ↓ SAMFUNNSGEOGRAF. - Jeg kan ikke forestille meg et bedre sted å jobbe fra, forklarer Maj Eli Vatn Kristiansen i bedriften Plansmia AS. Hun har holdt hus i Ilsvika i 11 år.

16 MIDTPUNKT

↑ LIVET PÅ «SOLSIDEN». Slik ser en dag på kontoret ut for Elin Rødahl Thingnes i ERT Keramikk i kunstnerfløya av arbeidsfellesskapet – også kalt «Solsiden».

fellesskap og del av vår identitet, understreker Smidt. ET KOOPERATIV Det er fredag og helgestemning i de nærmere 1.500 kvadratmeter store lokalene. I de åpne fellesarealene ryddes det tallerkener og glass etter lunsj. Kaffemaskinen frekventeres hyppig av leietakerne. Skjønt begrepet leietaker er litt upresist. - Vi er organisert som et kooperativ. Et samvirke der alle er medeiere og er med på å utvikle stedet. Det gjør at vi får et annerledes forhold til arbeidsplassene våre, mener styreleder Børseth. En kjapp runde rundt i den gamle spikerfabrikken avslører stor bedriftsbredde. Fra keramikkverksteder og systuer til arkitektkontorer og designbyrå. Noen arbeider fra egne kontor, andre i mer åpne kontorlandskap. - Er det noen ulemper ved å være organisert som et SA (samvirke)? Børseth tar en kort tenkepause. - Det gjør oss nok litt mer sårbare når

det gjelder turn-over av medlemmer i samvirket her. Koteng Eiendom, som eier bygget, skal ha samme husleie av oss uavhengig av hvor mange som er med å på å dele leien. Når det er sagt så har vi klart å opprettholde sunn og god drift i snart 25 år. Og fordelene er langt større enn ulempene, understreker han. SAMFUNNSGEOGRAFEN - Å gå fra å være fast ansatt i offentlig forvaltning i mange år, til å starte sitt eget private enkeltpersonsforetak, er ikke en øvelse for den lettskremte. Samtidig hadde jeg opparbeidet meg så sterk kunnskap og kompetanse at jeg var sikker på at dette skulle jeg klare, smiler Maj Eli Vatn Kristiansen i bedriften Plansmia AS. Hun er samfunnsgeograf og har spesialisert seg på arealplanlegging. - Det er et felt som kan være fryktelig kronglete og byråkratisk for de som ikke kjenner prosessene og strukturene veldig godt. Min oppgave er å navigere dette landskapet, forklarer hun.

Oppdragsgiverne hennes er både private utbyggere og kommuner. Kristiansen har holdt til i Atelier Ilsvika siden 2011. At hun skulle få innpass i arbeidsfellesskapet var ikke gitt da hun søkte om plass. - Det ble diskutert i styret. En tørr arealplanlegger i et kreativt og skapende arbeidsfellesskap? Går det an da? Og det gjorde det absolutt. Det er 11 år siden. I dag kan jeg ikke forestille meg et bedre sted å jobbe fra, fastslår hun. FEEDBACK - Etter å ha jobbet for meg selv i flere år var det veldig givende å møte folk med andre kreative yrker her på Atelier Ilsvika. Det sier Elin Rødahl Thingnes i ERT keramikk, som holder til på "Solsiden", som kunstnerfløya i Ilsvika kalles. Hun legger vekt på ny inspirasjon og muligheter for utvikling. - Selv om jeg kan gå ganske inn i min egen boble når jeg står og jobber med leira, er det utrolig viktig for meg å ha positive og

MIDTPUNKT

ATELIER ILSVIKA

kreative mennesker rundt meg. Feedback er viktig for at jeg skal trives i jobben som keramiker, sier Thingnes. FORSTÅELSE FOR FELLESKAP Er coworking en løsning som passer for alle? Svaret er nok nei. Styreleder Børseth mener det må ligge en form for fellesskapsforståelse i bunn. - Drift, vedlikehold og forbedringer av arealene er fundert i dugnad. Det må være en forståelse av at Atelier Ilsvika er noe som drives i lag og at vi trekker i samme retning, sier han. Det hender han får spørsmål om stedet er subsidiert av offentlige midler. - På ingen måte. Samtlige her opererer

18 MIDTPUNKT

i konkurranse rundt oppdrag og anbud på lik linje med andre aktører. Den eneste forskjellen er at vi har organisert oss annerledes. Det finnes ingen sikkerhetsnett, understreker han. - Hvordan er pågangen fra foretak og personer som søker innpass? - Per i dag må vi nok dessverre si nei til mange som ønsker spesielle areal, men vi har ledige plasser i det åpne kontorlandskapet, sier Børseth. SLO DESIGNERHODENE SAMMEN - Fram til slutten av 2020 var vi fire bedrifter som jobbet med blant annet illustrasjon, tekst, foto og design hver for oss her i Atelier Ilsvika. Hvorfor ikke slå hodene våre

sammen? tenkte vi. Vi delte tross alt mye av det samme tankegodset. Ikke lenge etter etablerte vi Infinitiv sammen, smiler Ane Nordvik Hasselberg. - Et godt eksempel på gevinstene ved å jobbe i et arbeidsfellesskap? - Absolutt. Sammenslåingen til et tverrfaglig designbyrå gjorde oss i stand til å konkurrere om større oppdrag som vi ikke hadde mulighet til før, forklarer hun. Og kundeporteføljen har vokst som følge. Kommunal Landspensjonskasse (KLP), NTNU og Kagge Forlag er bare noen eksempler på samarbeidspartnere. - Vi gjør rett og slett hverandre gode i Infinitiv, avslutter Ane Nordvik Hasselberg.

← LIKT TANKEGODS. Ane Nordvik Hasselberg etablerte bedriften Infinitiv sammen med fire andre leietakere. Illustrasjon: infinitiv

Det tverrfaglige arbeidsfellesskapet Atelier Ilsvika ble etablert i 1997. Flyttet i 2010 inn i den gamle fabrikken til Trondhjems Nagle- & Spigerfabrik A/S i Mellomila. Organisert som et kooperativ. Huser 60 personer fordelt på følgende bedrifter og enkeltmannsforetak: • Agraff Arkitektur • Anne Marie Hagerup. Keramikk og kunsthåndverk • Arkipel Interiørdesign • Arkitektkontoret tegneARK. Interiørarkitekt og sivilarkitekt MNAL • Arkitekt MNAL Finn Håkonsen • Bastet AS

• Bunadsfolk • Cox strategisk design & interiørarkitektur • ERT Keramikk. Keramiske skulpturer • ETYDE Arkitekter Trondheim • Gaia Trondheim. Økologisk produkt- og systemdesign • Grafolio. Fotokunstner og grafiker • infinitiv. Form og formidling • JSTArkitekter AS, Arkitektur / Plan / Design og Kunst • KD Interiør Design • LinesByLena • Lørdagsbunad • Margrethe Hopmo. Interiørarkitekt MNIL • METTE OF NORWAY. Kunst og håndverk

• Plansmia. Plan og offentlig forvaltning • Pål sine møbler. Gjenbruk, upcycling, oppussing • Samrridhi Kukreja, kunstner • Siv Brobakken. Maleri og maleri-installasjoner • Thea Husby • Marit Sandvik • Fotograf Wittrup • Fotograf Ina Stenvig • Fotograf Marianne M. Gautvik • Fotograf Hanne Hestø Ness • Line Diemer Lyng • Amalie Gammicchia • Anna-Sofie Leila Hoigaard Rasmussen • Freia Sigsgaard-Hansen

MIDTPUNKT

JUBILANTEN: BRAVIDA 100 ÅR

Tror på vekst tross urolig marked Bravida fyller 100 år, og Trondheim har blitt en av de viktigste lokasjonene for det skandinaviske konsernet. TEKST OG FOTO: Jan-Are Hansen

↑ BRAVIDA RUNDER HUNDRE. Petter Storhaug startet som lærling i 1993. I 2011 inntok han sjefsstolen som regiondirektør i Midt-Norge.

- Bravida har om lag 3.000 ansatte i hele Norge. Drøyt 500 jobber her i Trondheim, og tallet er voksende. Med andre ord så er vi særdeles godt forankret her i landsdelen i 2022, sier regiondirektør Petter Storhaug fra kontoret inne i den trønderske hovedbasen på Tungasletta. Bravida Trondheim omsatte for solide 700 millioner kroner i 2021. GOD VEKST Bravida Norge har avdelinger på 30 steder i landet. Opprinnelsen for selskapet er BPA, et svensk bygge- og installasjonsselskap med røtter tilbake til 1922. Sin nåværende form, mer eller mindre, fikk Bravida i 2000, da BPA slo seg sammen med installasjonsvirksomheten til Telenor. Forretningsområdene innen telefoni, IKT og geomatikk ble solgt ut i 2004. Siden den gang har installasjons- og serviceselskapet rendyrket sin aktivitet med fokus på elektro, rør og ventilasjon. Veksten siden 2004 har hovedsakelig

20 MIDTPUNKT

skjedd organisk og gjennom strategiske oppkjøp. - Oppkjøpet av elektroinstallasjonsselskapet Siemens Installation AS i 2009 er kanskje den viktigste milepælen på 2000-tallet med 1.300 nye ansatte og et omsetningsbyks på over 1,5 milliarder kroner, sier Storhaug til Midtpunkt. I 2017 fusjonerte VVS-virksomheten til Oras AS inn i Bravida. Konsernet fikk med dette grepet 650 nye medarbeidere i Norge. Bravida, som allerede var landsledende innen elektroinstallasjon, ble også størst innen rørinstallasjon og betydelige på ventilasjon. - Har Bravida fått sin endelige form i jubileumsåret 2022? - Det er vanskelig si. Vi har jobbet hardt for å bli markedsledende innen satsingsområdene våre. Samtidig skal vi utvikle oss videre. Det er vi helt nødt til, legger han til. ARBEIDSTAKERS MARKED Storhaug kjenner organisasjonen helt fra

gulvet – han startet nemlig som lærling allerede i 1993. Deretter gikk han gradene før han i 2011 inntok sjefsstolen som regiondirektør. - Det har vært en spennende reise, smiler han. - Hvilke har vært de viktigste endringene de siste 30 årene, slik du ser det? - For oss som driver med elektro, rør og ventilasjon er det helt klart kompleksiteten i bygg. Både nybygg og i forbindelse med renovering. Det krever en helt annen kompetanse i dag enn da jeg startet som montør. Da snakker jeg om alt fra digitale og bærekraftige løsninger, til automatisering og energioptimalisering, forklarer han. Bravida tar inn 150-200 lærlinger hvert år for å sikre etterveksten. - Er tilgangen på relevant kompetanse god nok? Storhaug tar en tenkepause. - Generelt vil jeg nok beskrive situasjonen i dag som et arbeidstakers marked. Du stiller med sterke kort dersom du har riktig

fagbrev, legger han til. Bravida Midt-Norge etablerte ganske nylig en egen automasjonsavdeling i Trondheim. - Staben nærmer seg 20 personer. En god start, men vi ønsker oss kraftig vekst innen dette området, sier han til Midtpunkt. UROLIGE TIDER Et av de største prosjektene Storhaug og Bravida står foran nå, er bygging av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, lokalisert på Hjelset utenfor Molde. - Vi har flere store kontrakter i forbindelse med prosjektet. Planleggingsarbeidet er i havn og bygging starter etter sommeren, forteller han. En urolig verdensituasjon har imidlertid ført til en del usikkerhet hva angår store offentlige investeringer, primært på grunn av økte materialkostnader. Ett eksempel er det planlagte Ocean Space Center på Tyholt, som har vært gjenstand for store budsjettdiskusjoner. Også det mye omtalte campusprosjektet til NTNU har fått kjenne kraftig på sparekniven. - Dette er enorme prosjekter som er

særdeles interessante for oss i Bravida MidtNorge. Vi ønsker selvsagt at de realiseres, sier Storhaug, uten at han roper krise for hverken Bravida eller resten av byggenæringene av den grunn. - Ordreinngangen vår er sterk. Oppdragene innen boligbygging og næringsbygg er gode, legger han til. FASTE ANSETTELSER HOVEDREGEL I forrige nummer av Midtpunkt tok vi for oss reaksjonene på de omfattende innstrammingene på innleie av arbeidskraft, som regjeringen har foreslått. Store deler av næringslivet vi snakket med i forbindelse med høringsrundene, var svært lite begeistret for de foreslåtte endringene. - Vi har alltid hatt faste ansettelser som hovedregel i Bravida. Det skal vi også fortsette med. Vi samarbeider i tillegg godt med konkurrentene våre når det gjelder utveksling av arbeidskraft i perioder med varierende oppdragsvolum. - Det er uproblematisk? - Vel, det kan bli et problem dersom utenlandske aktører ikke trenger å følge de samme innleiereglene som de nasjonale. Det

er vridende. De samme forutsetningene må gjelde for alle som konkurrerer om oppdragene, avslutter han.

BRAVIDA • Etablert som BPA, et svensk bygge- og installasjonsselskap i 1922 • BPA slo seg sammen med installasjonsvirksomheten til Telenor i 2000 • Installasjons- og serviceselskap med fokus på elektro, rør og ventilasjon • Er notert på Stockholmsbørsen • Ca. 12.000 ansatte i Skandinavia, hvorav 3.000 i Norge og drøyt 500 i Trondheim • Bravida Midt-Norge omsatte for ca. 750 MNOK i 2021

MIDTPUNKT

KULTUR

Fascinerende historietime om byens vann Hvem skulle tro at Trondheims vann- og avløpshistorie var så engasjerende? Museumsforlaget og historikerekteparet Merete Røskaft og Per Østby har utgitt en praktbok om kritisk infrastruktur som vi alle bruker mange ganger daglig. TEKST: Kenneth Stoltz

Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Men det har ikke alltid vært slik. Trondheims vann- og avløpssystem ligger i sin natur lite synlig for de fleste, gravd ned og gjemt bort flere meter under bakken. Ting vi tar som en selvfølge – et rent og velsmakende drikkevann som ikke gjør oss syke, og avløp der vi kan kvitte oss med kroppens og arbeidslivets avfallsstoffer – kan det være verd å reflektere litt over. 179 LITER I dag tar vi vann og avløp og gode sanitære forhold for gitt, både for private, det offentlige og næringslivet. Ifølge Rådgivende Ingeniørers Forening er det private vannforbruket 179 liter per person i Norge – per dag. Men hvordan har tilgangen på drikkevann og infrastrukturene for å kvitte oss med avføring og andre uhumskheter egentlig formet byen vår? Svaret gis i boken Byens vann som ble utgitt i november 2021. Midtpunkt har invitert forfatterne Merete Røskaft og Per Østby til en prat om boka på Kafé Streif i Pilgrimsgården en solrik junidag. Her råder den rene idyll ved bredden av Nidelva, byens viktigste historiske åre for ferdsel og ... for avløp! Det skal vi snart komme tilbake til.

22 MIDTPUNKT

RØR OG KULTUR - Vi begynte våren 2018, da vi fikk skriveoppdraget fra Trondheim kommune, smiler forfatterekteparet Merete Røskaft og Per Østby. Begge er historikere; Per virker som professor emeritus ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, mens Merete arbeider til daglig som seniorrådgiver i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Oppgaven var å skrive om vannverkets historie og om de skjulte strukturene vi ikke ser. Å synliggjøre det viktige samfunnsoppdraget til etaten for et bredere publikum. Røskaft har tatt for seg spennet mellom arkeologi og historie, mens ektemannen har konsentrert seg om teknologihistorien, og i særlig grad den nyere tid. - Etter hvert som prosessen skred fram ble det en «kamp» om hvor mye rør og hvor mye kultur boken skulle inneholde, humrer Røskaft og Østby, som understreker at de har fått mye og god hjelp underveis – ikke minst fra oppdragsgiveren. VANN MOT BRANN Historien om Trondheims drikkevann går tilbake til tiden da de førstebosetterne etablerte seg nær Skipakrok. Den gang som nå var imidlertid brakkvannet i Nidelva udrikkelig. Innbyggerne måtte trolig nøye seg med

regnvann, brønnvann av tvilsom kvalitet og øl. Kanskje også ispedd litt melk og surmelk. Ilavassdraget ble tatt i bruk relativt tidlig for å sikre rent vann, men avstanden gjorde vannet tungt å transportere for de som ikke eide trekkdyr og kjerre. - Det ble utarbeidet konkrete planer rundt et vannverk i Ila allerede tidlig på 1700-tallet. Men det var ikke før i 1776 at det ble vedtatt å bygge en inntaksdam i Stein-

↑ ESTETISK SNITT. Tegning av bygård og gateløp i Olav Tryggvasons gate anno 1914 som viser vann- og avløssystemet. Illustrasjon: Trondheim kommune

berget, med uthulete tømmerstokker av furu fra Austrått som vannledninger. Faren for bybranner var et viktig bakteppe for å få lagt vann inn til sentrum og byens om lag 7.000 innbyggere, etter en rekke kongelige pålegg om godt brannvern utover 1700-tallet, forteller Røskaft. Det var «universalgeniet» Johan Daniel Berlin som fikk prosjektert og bygd det første vannverket. Han var både oppfinner,

komponist og organist, men også byens brannmester og vanninspektør. Den første stokken ble lagt 7. mai 1777 fra inntaksdammen ved det som i dag er Benneches vei i Steinberget. Allerede 5. september sto vannverket ferdig, med 3,7 kilometer vannrør og 12 vannkummer plassert rundt om i byen. Heretter ble Ilavassdraget den primære kilden til rent vann, og var faktisk en del av

byens vannforsyning helt fram til 1979. STADSINGENIØREN - For moderne historikere begynner historien i 1837, sier Per Østby med et smil, og sikter til at statsapparatet får mer betydning etter Formannskapslovene i 1837. Ikke minst får kommunene mulighet til å ta opp lån. Rundt 1850 ser man starten på en nasjonal satsing på vann og avløp, det første ikke

MIDTPUNKT

KULTUR

↑ STORT FREMSKRITT. Den første vannposten på Torvet forsynte innbyggerne med vann fra Ilavassdraget. Inskripsjonen var utført av vannverksjefen selv, Johan Daniel Berlin, til åpningen i september 1777. Foto: Riksantikvaren / NTNU Vitenskapsmuseet

→ OPP I LYSET ETTER 200 ÅR. Under arkeologiske utgravinger i Søndre gate tidlig på 1970-tallet, ble godt bevarte rester av de gamle trerørene fra Johan Daniel Berlins vannverk fra 1777 funnet. Foto: Riksantikvaren / NTNU Vitenskapsmuseet

minst på grunn av de mange ødeleggende bybrannene. - Helse kommer dessuten mer i fokus utover 1800-tallet. Rent vann og bedre sanitære forhold holder borgerne friske og de lever lenger – innbyggerne ses nå mer og mer på som en ressurs, forklarer Østby til Midtpunkt. For Trondheims del er det ansettelsen av den foretaksomme stadsingeniør Carl Adolf Dahl i 1859 at man virkelig går inn i et paradigmeskifte for byens infrastruktur. Blant de første utfordringene han gyver løs på er å skaffe finansiering til et nytt og moderne vannverk med støpte stålrør fra England og Tyskland. - I 1863 står Dahls vannverk ferdig, med et imponerende vanntrykk som også førte til langt lavere kontingent til Brannkassen, sier Østby.

24 MIDTPUNKT

FORBRUKET SKYTER I VÆRET Tidlig på 1900-tallet begynner imidlertid kapasiteten i Ilavassdraget å bli for liten, selv etter utvidelsene med Theisendammen, Baklidammen og Kobberdammen. En by i sterk befolkningsmessig vekst og økonomisk blomstringstid med nye fabrikker, krever stadig mer vannressurser. - Mellom 1900 og 1920 blir WC et vanlig syn i byens leiligheter. Mens det kun var installert 90 vannklosetter i 1900, i stor grad i de bedrestiltes hjem, var det hele 4.390 WC-er i 1920, forteller Østby. Forbruket øker så kraftig at kommunen ser seg nødt til å sende ut melding til byens husmødre: Spar på vannet, ikke bruk så mye i julestria! Etter utbyggingen av nye anlegg fra Leirsjøen og Estenstaddammen, skriver avisene at byen nå er sikret vann til evig tid. - Det stemte vel ikke helt, sier Østby med et smil.

For snart kom okkupasjonen. Byggingen av Dora krevde veldig mye vann. Etter krigen var industrien en sterk stemme for bedre vannforsyning. Man skjønte at kapasiteten måtte økes atter en gang. Røskaft og Østbys bok forteller detaljrikt og levende om den lange, og til dels kronglete veien frem til Jonsvatnet blir byens hovedvannkilde fra 1964, og med Benna i Melhus som reservevannkilde i 2016. Det er også en historie om næringslivets fremvekst, men ikke minst vitner fortellingen om et nytt syn på hygiene og helse. Det var tidlig en oppfatning av ulike forurensninger av vannet, selv om man ikke kjente til eksistensen av virus og bakterier. - For 100 år siden kunne fortsatt folk bli syke av vannet i Trondheim. Man la gjerne skylden på døde lemen i drikkevannskildene, eller byborgere på helgeutfart med ski på beina ved dammene. Det ville aldri blitt akseptert at tusener av innbyggere ble syke

→ IDEELT FOR DASSMORT. Kloakken gikk tidligere urenset ut i Nidelva og kanalen gjennom hundrevis av rør, som her på dette bildet fra Elgeseter bro i 1956. De siste kloakkrørene ble ikke fjernet før 1990-tallet. Foto: Trondheim byarkiv

av urent vann i dag, påpeker Østby. - I dag er også sikkerhetsaspektet slik at man er pålagt å kunne bytte vannkilde innen 24 timer. I og med at Benna i Melhus ble koblet på som reservevannkilde for Trondheim, ble samtidig Jonsvatnet reservevann for Melhus. Så det går begge veier, sier Østby om byens vannforsyning – som ble kåret til landets beste vann- og avløp under Norsk Vanns årskonferanse i 2021. DE SVARTE TIÅRENE Perioden 1950 – 1980 var preget av store utbygginger av både vann og avløp, men omtales i ettertid noe lakonisk som «de svarte tiårene». Østby og Røskaft forteller at mye ble bygget med dårlige materialer, men verre: slurv. - Inntil 1980 kom mer enn halvparten av vannet ikke frem til kunden. Det var ikke på grunn av at husmødrene eller industrien

sløste, men fordi det var mye dårlig rørarbeid fra de svarte tiårene, samt materialer fra de originale vannledningene fra Stadsingeniør Dahls tid som var begynt å gå i oppløsning i det krevende jordsmonnet i Trondheims grunn. Rundt 1990 går kurven over vannforbruket merkbart nedover som et resultat av større utskiftinger. - I dag antar man at om lag 30 prosent av vannet går tapt på veien fra Jonsvatnet til din tappekran, sier Østby. KLOAKK TIL BESVÆR Utbygging av kloakksystemene er tett forbundet med vannforsyningen, men på dette området er det kanskje lov å si at byen først de siste tiårene for alvor har tatt grep når det gjelder å rense utslippene. Rundt 1960 går det nemlig fortsatt hundrevis av rør med urenset kloakk rett ut i Leirelva, i Nidelva og kanalen.

- De første vannklosettene fikk faktisk ikke koble seg på det offentlige kloakknettet, men måtte bygge rør rett ut i elva, kanalen eller fjorden, forteller Røskaft. Fram til midt på 1980-tallet gikk store deler av spillvannet urenset ut. Så sent som i 1986 gikk byveterinæren ut i Adresseavisen og sa med en positiv betoning at kloakkutslippene faktisk har en viss gjødningseffekt på vannforholdene. Til alt hell er Trondheimsfjorden stor og dyp, med strømmer som sørger for utskifting av vannmasser og uttynning av forurensede utslipp. Nå ble det foretatt betydelige investeringer i avløpssystemet, med åpningen av renseanleggene på Høvringen i 1979 og av Ladehammeren i 1992. Men ett område forblir et ømt punkt og stridsområde: spørsmålet om kjemisk rensing av kloakken før den sendes videre ut i fjorden. - I boka beskriver dere en kamp mellom nasjonale forurensningsmyndigheter og lokal-

MIDTPUNKT

KULTUR

↑ SPENNENDE FORTELLING OM KRITISK INFRASTRUKTUR. Historikerekteparet Merete Røskaft og Per Østby har foretatt et imponerende dypdykk i en lite kjent del av Trondheims historie. Foto: Kenneth Stoltz

↑ KULTURHISTORISK PRAKTBOK. Byens vann er utgitt av det lokale Museumsforlaget. Illustrasjon: Trondheim byarkiv

26 MIDTPUNKT

politikere utover stort sett hele 1990-tallet, der Trondheim «vant» i spørsmålet om å unngå oppgradering av Høvringen til kjemisk rensing. I dag er motstanderen betydelig tøffere: EU. Det er vel en mer vrien motpart? - Det stemmer at stadig strengere rensekrav fra både nasjonale, og ikke minst overnasjonale myndigheter representert ved EU-direktiver, har vært en kime til strid mellom nasjonale forurensningsmyndigheter og kommunen, mellom eksperter og kommunen, men også internt innad i kommunen og mellom ulike eksperter. Spørsmålet er hvor lenge man skal kjempe imot en utvikling der det kommunale selvstyret over vann- og avløpssystemene erstattes av «EU-vann og -avløp i alle rør». Sagt på en annen måte: siste kapittel om Trondheims vann- og avløpshistorie er kanskje fortsatt ikke skrevet. - Det er store mengder fosfor og nitrogen i spillvannet viste ekspertenes målinger på slutten av 1980-tallet. Får man nyttiggjort seg disse næringsstoffene i dag?

- Spillvannet inneholder viktige næringsstoffer som fosfor og nitrogen. Samtidig er det en god del mikroplast og tungmetaller som gjør utnyttelsen vanskelig, tror Østby. - Hva med vannforsyningen – er den ordnet «til evig tid» nå? - Uten at jeg skal si noe for sikkert, tror jeg man vil se seg om etter flere kilder senere. Dette er nok et kontinuerlig arbeid for de som drifter de kommunale tjenestene på disse områdene. - I Oslo har byrådslederen bedt innbyggerne om å rasjonere på vannet, og innbyggerne ser ut til å respondere på utspillet. Er det sannsynlig at drikkevannsrasjonering kan bli en problemstilling for Trondheim? - Det er neppe en aktuell problemstilling for Trondheim, nei, beroliger forfatterne av Byens vann, Merete Røskaft og Per Østby.

minst, ville dammen utgjøre et ekstra vannmagasin for Iladalens vannsystem. Dammer Navn på dam

Konstruksjon

J.D. Berlins

• dobbel murdam med

inntaksdam

Byggeår

Overløpets høyde (m.o.h.)

1777

Anmerkning Vannuttak 1777–1843 ved Benneches vei

furuplank

Dammen er fjernet

• høyde 3 m Kaptein Collins

• inntaksdam og hoveddam

inntaksdam

• høyde 4 m

Reservedammen

• fyllingsdam

1843

Vannuttak 1843–1863 ved Benneches vei Dammen er fjernet

1842

120

Vannuttak 1863–1889

1887

153

Vannuttak 1889–1979

1903–1913

196

Vann ledes til Theisendammen

1791

288

Vann ledes til Baklidammen

• høyde 9 • lengde 45 m Theisendammen

• gravitasjonsdam • høyde 12 m • lengde 145 m

Baklidammen

• gravitasjonsdam • høyde 16 m • lengde 280 m

Kobberdammen

• fyllingsdam • høyde 5 m • lengde 70 m Vannkilder

Kilde: Trondheim kommune

Vannkilde (dam)

Periode benyttet

Avløp

Vann-magasin

areal

gj.snitt

vannverksByggerenuttak (1850–1900) volum i tørreste år

(km )

(l/s)

(mill. m3)

Nedbørsfelt 2

Ilabekken

8,6

215

1,1

Tilgjengelig vann-

Anmerkning 83

(l/s) 75

Vann overført fra felt Kvis-

(Theisendammen)

tingen, 1,2 km2.

1777–1979

1942–1960

Leirelva

15,2

450

240

1,2

0,4

(Leirsjødammen) 1920–1993 Estenstad

Vann overført fra bekk,

(Tømmerholt)

felt 0,15 km2

1913–1997

1940-1960

Trolla

5,7

144

0,015

0,05

0,03

(Lykkjdammen) 1963–2001 Heimdal

Vann overført fra felt

(Svarttjern)

Damtjern, 0,5 km2

1950–1964

1951–1964

Jonsvatnet

78,3

2000

28 (20)

1200

Overføring fra Selbusjøen

(Osen dam)

mulig. Gjennomføres ikke.

1964–

Under testing av pumper i Kilvatnet «pumpestasjon» kom mysisen til Jonsvatnet

Benna

25,7

481

11,2

400

2016– Kilde: Trondheim kommune

↑ BYENS DAMMER OG VANNKILDER

OM FORFATTERNE GJENNOM TIDENE. Merete Røskaft er dr.art. i Ihistorie og har publisert en rekke bøker, somDahl en søknadKilde: Trondheim 1897, ett år før han fratrådte, sendte til bystyret omkommune finansiering av Trøndelags historie (2005) og Trondheim 1814 (2014). Røskaft er til daglig Baklidammen. I forslaget ble det skissert tre mulige utbyggingsalternativer. Kommuneseniorrådgiver ved DKNVS.

ledelsen kunne velge om den ville betale for en 12, 14 eller 16 meter høy demning.

Per Østby er professor emeritus ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Høyden haddeannet betydning vannmengde, NTNU. Han har skrevet flere bøker, blant Juvelen for i kronen (2015) og men kanskje viktigere, hva byggingen ville Fra varmekraft til bærekraft (2020). koste. Kommunestyret ville helst slippe å finansiere enda en kostbar utbygging og tok

kontakt med tidens helsefaglige ekspertise, Sunnhetskommisjonen, som vi skal komme tilbake til i neste kapittel. Den syntes dammen var et fornuftig tiltak, og støttet helhjerMIDTPUNKT tet Dahls plan for utbygging. I 1898, i Dahls siste år som stadsingeniør, ga bystyret sin27 222 tilslutning.

NYTT MEDLEM: OLE WIIG

Aksjonistarkitekten Arkitekt Ole Wiig har ledet prestisjetunge prosjekter på både Slottet og Stortinget i Oslo. Men han brenner like mye for bomiljøene på Svartlamon og Ilsvikøra. TEKST: Jan-Are Hansen

- Trondheim trenger en overordnet strategiplan for byutvikling. Og den må være forståelig for byens innbyggere, ikke bare byråkrater og folk som sitter i rådhuset. Det lages hele tiden arealplaner og delplaner, men det blir for stykkevis og delt. Politikerne i byen må komme seg ned fra de politiske taburettene sine, og legge til rette for en helhetlig og kvalitetsrik byutvikling inspirert av byens store byplanleggere – Cicignon og Dahl, veksler arkitekt Wiig på innpust og utpust. Det er ingen tvil om at engasjementet til den utflyttede trønderen er ektefølt. Han har nå meldt seg inn i Næringsforeningen som "aksjonistmedlem", som han sier det. Å si at man dermed får en uhyre kunnskapsrik ressurs i byutviklingsdebatten med på laget, er ikke en overdrivelse. EN AKTIV STEMME Wiig er født og oppvokst i Trondheim. Etter at han var ferdig med arkitektutdannelsen på blant annet Harvard University, var han i 1979 en av grunnleggerne av arkitektfirmaet NSW i Oslo der han er faglig leder. Selv om han i dag kaller hovedstaden hjemme, så er han voldsomt opptatt av byutviklingen i Trondheim. Det har han vært i mange tiår. - Du har meldt deg inn i Næringsforeningen som aksjonistmedlem. Det må du forklare. Wiig ler godt. - For meg handler det rett og slett om engasjement. Jeg har lyst til å bidra i diskusjonen om hvordan Trondheim skal vokse framover, sier arkitektnestoren til Midtpunkt.

28 MIDTPUNKT

For å forme framtiden må man forstå fortiden, heter det gjerne. Og Wiig er ingen skårunge når det gjelder aksjonisme. Han var på barrikadene for Svartlamon sammen med Kim Småge, Håkon Gullvåg, Håkon Bleken og flere andre da den lille bydelen stod for fall på 1990-tallet. Store deler av Bakklandet ble foreslått sanert for å gi plass til en ny innfartsveg til Trondheim på 1970-tallet. Wiig og NSW ble engasjert til å utforme utviklingsplanen for Bakklandet etter at kampen om bevaring var vunnet. Da kommunen ønsket å rive bebyggelsen på Ilsvikøra var han en svært aktiv motstemme. - Trondheim hadde blitt mye fattigere dersom denne måten å tenke byutvikling på hadde vunnet gjennom. Aksjonisme er å tenke i store helhetlige perspektiver. Å se verdien av å bevare slike selvgrodde enklaver av bebyggelse, understreker han. Gjennom årene har han skrevet over 50 kronikker og innlegg i Adressa, primært om byutvikling, og i 2016 ble han også tildelt Byutviklingsprisen i Trondheim av Trondhjem Byes Vel. GRENSEN PÅ GRENSEN TIL RIVING Den siste tiden har han engasjert seg sterkt i debatten rundt bebyggelsen på Grensen og omegn. NTNU har lenge ønsket å rive trehusbebyggelsen i forbindelse med sine campusplaner. Disse planene er foreløpig satt på vent. Framtiden til den lille trehusbydelen er per i dag imidlertid svært usikker. - NTNU har helt bevisst latt bydelen fra

1860 forfalle i mange år for å rettferdiggjøre riving, sier Wiig. Han mener iveren etter å rive er tankegods fra 1970-tallet da mye av Trondheims trehusbebyggelse ble jevnet med jorden. - Helt hodeløst. Det går an å både bevare og utvikle. Det ene utelukker ikke det andre. Ta Thingvallagården, eller Kråkeslottet som det ofte kalles – det har blitt en perle i Høyskoleveien. - Du og NSW var involvert i det renovasjonsprosjektet? - Det stemmer. Vi kjenner prosessene og renoveringen av bygget fra innsiden. Vi lærte mye. Det lar seg gjøre dersom det er vilje, fastslår han. MIDTBYEN IKKE GÅTT UT PÅ DATO Wiig, som også var sentral i byggingen av Realfagbygget, mener NTNU i langt større grad må rette blikket inn mot Midtbyen og Kalvskinnet når de planlegger nytt campus. Det gjelder spesielt en samling av de skapende og kunstneriske fagene i et KAMD-senter (kunst, arkitektur, design og musikk). "Hvorfor tenke så smått for et stort universitet? (...) Hvor lenge skal vi sitte på sidelinjen og registrere denne negative byutviklingen, og hvor lenge skal vi være vitne til at Midtbyen taper både aktivitet og liv, mens universitetet bør være den beste og viktigste drivkraft til å stoppe denne negative trenden?» skrev Wiig i en kronikk i Adressa for en tid tilbake. - Du har ikke endret mening? - Nei. Midtbyen har ikke gått ut på dato, men vi må ta den tilbake. Vi snakker om

↑ ARKITEKTNESTOR OG AKSJONIST. - Trondheim trenger en overordnet strategiplan for byutvikling. Og den må være forståelig for byens innbyggere, ikke bare byråkrater og folk som sitter i rådhuset. Politikerne må komme seg ned fra de politiske taburettene sine, mener arkitekt Ole Wiig som har fulgt byutviklingen tett og med levende engasjement siden 1960-tallet. Nå har han meldt seg inn som medlem i Næringsforeningen. Foto: NSW Arkitektur

MIDTPUNKT

↑ LANG FARTSTID. Ole Wiig er grunnlegger og faglig leder i arkitektfirmaet NSW i Oslo. Firmaet har hatt ansvaret for flere store prosjekter i Trondheim. Utviklingsplan for Bakklandet på 70-tallet, restaurering av Thingvallagården (Kråkeslottet) i Høyskoleveien og Blomsterbrua er noen eksempler. Realfagbygget, Scandic Nidelven Hotel og Abels gate i Teknobyen er også i porteføljen. Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen og Oslo Lufthavn Gardermoen Terminal 2 er blant de tallrike store prosjekter som NSW står bak. Foto: NSW Arkitektur → MED HUNDEN SASHA. Ole Wiig var redaktør for boken om NSW som kom ut i mars. Foto: Erling Okkenhaug

byens sjel. Et KAMD-senter lokalisert sentralt i Midtbyen, sammen med NRK, kan bli landets største og tyngste miljø for skapende disipliner. Vi snakker om revitalisering og synergieffekter. Leüthenhaven er ideelt egnet, mener han, og minner om at Norges eldste vitenskapelige institusjon allerede ligger der. "Hvorfor skal de kreative fagene være på Gløshaugen, hvor det er mest ingeniører? Deres naturlige sted er å være i nærheten av både teater, kino, konsertlokaler og museer, som finnes i umiddelbar nærhet av Leüthenhaven," skriver han i en fersk kronikk fra mai 2022. - Du mener det også er mer arealmessig fornuftig? - Helt klart. Å presse et tungt universitetsbygg inn i et sårbart kulturmiljø på den

30 MIDTPUNKT

andre siden av elva er håpløst. Og kostbart. MYE Å TA TAK I Arkitekt Wiig har snakket seg god og varm i skjorta. Engasjementet ligger stadig utenpå huden til den tidligere presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund. Ikke bare for enklaver av trehusbebyggelse – den stemoderlige behandlingen av byens mange jugendbygninger får også gjennomgå. - Det er en skam. Trondheim har mer jugendbebyggelse enn jugendhovedstaden selv, Ålesund, men vi lar den forringe og forfalle, sier han. Han etterlyser i tillegg en mer helhetlig strategiplanlegging. - Byen er blitt spredt utover i alle retninger uten mål og mening. Verdifull dyrket mark har blitt bygget ned. Helt unødvendig.

Hvor er den overordnede tenkingen? Hvorfor ikke heller satse på områder som Sluppen? spør Wiig. Han mener videre at Trondheim desperat trenger en overordnet fjordbyplan fra Ila til Ladehammeren. - Oslo klarte å få til en fjordbyplan med trondhjemmeren Odd Einar Dørum, som den gang var samferdselsminister, i spissen. Hvorfor ikke Trondheim? Med en skikkelig fjordbyplan kunne flere bygninger som blokkerer utsikten mot fjorden og Munkholmen ha vært unngått. Det må tas grep før det er for sent. Hvordan skal for eksempel godsterminalområdet inngå i helhetsplanene? Vi har mye å ta tak i, avslutter den profilerte arkitekten og debattanten.

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: SpareBank 1 SMN

Slik sikrer du bedriften mot dataangrep

– Stor eller liten bedrift, du kan bli offer for et dataangrep uansett. Men de små bedriftene er ofte mer sårbare da de har dårligere sikkerhetsrutiner, forteller Arve Beckstrøm, senior IT-rådgiver i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN. Alle bedrifter sitter på verdier som kan misbrukes, videreselges eller brukes til utpressing. Det siste året har åtte prosent av alle nordmenn opplevd å bli rammet av et kryptovirus på jobb.1 Kryptovirus, også kalt løsepengevirus, er en skadelig programvare som krypterer filene på harddisken din. For å få tilbake filene må du betale løsepenger til angriperne.

ANTIVIRUSPROGRAM ER FØRSTELINJEBESKYTTELSE – Et godt antivirusprogram er førstelinjebeskyttelse. Et antivirus overvåker filene dine og blokkerer eventuelle virus fra å la seg infisere, forklarer Arve. Dersom du skulle bli rammet av et kryptovirus, er det avgjørende å ha sikkerhetskopier av filene. Da unngår du produksjonsstans selv om data har gått tapt. – Vi ser at mange bedrifter slurver med å sikkerhetskopiere. Ofte er det slik at behovet kommer etter at problemene har oppstått. Da er det for sent. Du må også passe på at alle programmer er oppdatert til siste versjon. Da tetter du igjen eventuelle sikkerhetshull og gjør bedriften mindre utsatt for angrep.

HJEMMEKONTOR HAR GJORT BEDRIFTER MER SÅRBARE Neste punkt er å sørge for at de ansatte alltid benytter en VPN-kobling mot bedriftens nettverk. Da kan du være trygg på at de bruker en kryptert kobling til et sikkert nett. – Nå som hjemmekontor har blitt mer vanlig, er det desto viktigere å sikre bedriftens PCer. Med en VPN-tilkobling kan du være trygg på at PCer ikke blir eksponert mot dårlige hjemmenettverk, forklarer Arve. I tillegg er det viktig å bevisstgjøre de ansatte på gode rutiner for bruk av passord. Et passord er personlig og skal aldri deles med kollegaer. Et passord skal heller ikke benyttes flere steder. Med to-trinnspålogging har du et ekstra sikkerhetsledd. Da trenger du en kode fra

SMS eller app for å logge deg inn. – Med to-trinnspålogging hindrer du uvedkommende fra å komme seg inn i bedriftens systemer dersom et brukernavn og passord kommer på avveie. BYGG EN GOD SIKKERHETSKULTUR INTERNT Sørg for å bygge en god sikkerhetskultur. Det er de ansattes kunnskap og bedriftens egne sikkerhetstiltak som avgjør hvor skadelig et dataangrep slår ut. – Det er utrolig hvor ofte et angrep skyldes menneskelig svikt. Å bevisstgjøre de ansatte på IT-sikkerhet er noe av det viktigste du kan gjøre. Det er der det starter, avslutter Arve.

Trusler og trender 2021, NorSIS

MIDTPUNKT

NYE MEDLEMMER I NIT

ABACUS IT AS

Sven Runar Nilsen Daglig leder sven@abacus-it.no www.habacus-it.no tlf: 416 78 850

Trygge reiser ut i skyen. Er du klar for en skyreise? Da er du på rett sted! Vår visjon er å effektivisere bedrifter gjennom digitalisering og leveranse av skyløsninger, som sikrer en effektiv og problemfri hverdag. Vi tilstreber å levere kvalitet i alle ledd, og våre konsulenter har høy kompetanse innenfor sine fagfelt. Vi er totalleverandør innenfor IT, økonomi, logistikk, HR/lønn og prosjektstyring. For våre totalkunder er det effektivt, behagelig og enkelt med ett kontaktpunkt for sine IT-løsninger.

HR FORVALTNING

NYE MEDLEMMER I NIT

ARM BIL AS Marita Karlsen

Daglig leder

marita@armbil.no www.armbil.no tlf: 401 07 812

ARM Bil holder til i Industriveien på Heimdal, i et stort nytt bygg som har fått navnet ARM Bilsenter. Kanskje er du på utkikk etter en ny bil? Eller kanskje bilen din har behov for verkstedtime, polering, glass coating eller en innvendig/utvendig shine? Da håper jeg du tar turen til oss. Hos oss finner du «alt» innen bil under samme tak. Velkommen!

LAGER 11 AS

DFIND CONSULTING AS AVD TRONDHEIM

Johan Kvernes Business Unit Manager

ohan.kvernes@dfind.no www.dfindconsulting.no

Vi er engasjerte teknologer, rådgivere og designere som liker å løse utfordringer. Sammen med kundene våre utvikler vi moderne IT-løsninger gjennom fag, interesser, initiativ, felleskap, utvikling, og trivsel. Kundene våre er private og offentlige virksomheter, som vi hjelper med brukeropplevelser (UX), systemutvikling og rådgivning – uavhengig av plattform- og teknologivalg. Dfind Consulting legger vekt på moderne systemutvikling og oppdaterer oss kontinuerlig på teknologi og metode.

MARTHE LYNG AS

Sylvi Helland Partner og daglig leder

Martin Ansnes Daglig leder

Marthe Lyng Daglig leder

HR forvaltning AS er din bedrifts HR-partner innen leder- og teamutvikling, omstillingsprosesser, utarbeidelse av personalrutiner, sykefraværsarbeid og konfliktsaker. Vi bistår bedrifter med rådgivning, foredrag, kurs, bedriftsinterne seminarer og prosesser innen nevnte områder. Våre oppdrag skreddersys etter bedriftens behov. Etter mange år som HR-rådgivere i en større norsk bedrift, har vi opparbeidet oss mye kunnskap og erfaring. Vi er klare for å gi deg vår bistand!

Lager11 Streetfood og Scene er møteplassen på Sluppen med mat, kultur og underholdning. Lager11 åpnet sommeren 2020, er eid 100% av R.Kjeldsberg, og er en del av byutviklingen som skjer på Sluppen i Trondheim. Vi har 8 matboder, kaffe/dessert og en innholdsrik bar. Matbodene på Lager11 er egne bedrifter, men Lager11 har rundt 20 ansatte i ulike stillinger. Ut over normal aktivitet i åpningstiden tilbys lokaler til større arrangement, både kulturelle og rent kommersielle. Total kapasitet er 500 personer.

Utvikling av mennesker og organisasjoner er overskriften på det jeg tilbyr av tjenester, både for enkeltpersoner og bedrifter. I bedrifter jobber jeg ofte med kompetanse, kultur, endringer, nye satsinger, organisasjonsanalyse, strategi, taktikk, prosessledelse/prosjektledelse, samarbeid og kommunikasjon. I individuell veiledning kaller jeg meg en profesjonell sparringspartner. Det kan være i veivalg, egen utvikling, ledelse, håndtering av rolle, arbeidshverdag og ansatte. Erfaring har jeg fra HR/ledelse i private og offentlige virksomheter, samt styreverv.

sylvi@hrforvaltning.no www.hrforvaltning.no tlf: 413 20 136

NOR TEKSTIL AS AVD TRONDHEIM

martin@lager11.no www.lager11.no tlf: 40 45 71 10

OBOS BLOCK WATNE AS AVD TRØNDELAG

marthe@marthelyng.no www.marthelyng.no tlf: 412 15 363

PWS EIENDOM AS

Inger Marit Stenbro Driftssjef

Thomas Myran Regionsjef Midt-Norge

Jan Anders Syltern Daglig leder

Et av landets mest høyteknologiske vaskerier. Norges ledende leverandør av tekstilservice

OBOS Block Watne ble startet i 1872 og er nå en del av OBOS-konsernet. I Trondheimsregionen er vi 30 ansatte. Vi er Norges største trehusprodusent og vi brenner ikke bare for å skape trygge og gode nabolag for store og små, vi er også opptatt av å bli en bærekraftig bedrift i alle ledd. OBOS Block Watne er en trygg og solid aktør som har bygget mer enn 100.000 boliger til det norske folk.

PWS Eiendom ble etablert i januar 2022 av samfunnsengasjerte og erfarne eiendomsutviklere og entreprenører. Vi er i dag 3 ansatte og har en stor portefølje bestående av rekkehus og leilighetsprosjekter. Våre prosjekter skal bidra til mer bærekraftige byer, gjennom fokus på sosial bærekraft og redusert klimafotavtrykk. Vi søker etter flere prosjekter, samarbeidspartnere og leverandører som vil være med på det grønne skiftet sammen med oss.

inger.marit.stenbro@nortekstil.no www.nortekstil.no 996 43 882

32 MIDTPUNKT

thomas.myran@obos.no www.obosblockwatne.no tlf: 950 81 194

jan.anders@williksen.com tlf: 971 75 179

SIKKERHETSRÅDGIVER ERIKSEN AS

SOLON EIENDOM AS

SPARWK AS

Inge Frits Eriksen Daglig leder

Tonje Borthen Daglig leder Trondheim

Robin Jenssen CEO & Founder

Sikkerhetsrådgiver Eriksen AS er videreføring av Sikkerhetsrådgiver Inge Eriksen, etablert 2006, har i dag 8 ansatte som har drevet med opplæring siden 1989. Vi driver med Sertifisert opplæring innen Masseforflytningsmaskiner, Truck under og over 10 tonn, Teleskop truck og alle kranklasser, Dokumentert opplæring innen bl.a. personløfter, stillaskurs, fallsikring, HMS. ADR opplæring på alle klasser. Godkjent sikkerhetsrådgiver innenfor ADR alle klasser. Dekker hele Norge, samt undervisning på Grønland (siden 2009).

Solon eiendom er kjent for å bygge boliger med unik arkitektur, gode bokvaliteter og særpreg. Noe unikt som skiller seg ut i mengden, som både de og boligkjøperne kan være stolte av. Visjonen er å bygge den foretrukne bolig i det området de bygger, et hjem som boligkjøper trives i og som står seg over tid. Hvert prosjekt har sine bærekraftsmål tilpasset prosjektet, men fellesnevneren er å bygge med varige og bestandige materialer, samt tilrettelegge for godt naboskap gjennom gode sosiale møteplasser og fellesrom.

Trondheim, Oslo, Stockholm, København og Seoul. Høsten 2022 lanserer vi en mobil app og web-plattform som skal styrke ett bærekraftig økosystem for musikkbransjen globalt. Vår nyutviklede teknologi har flere patenter registrert, som blant annet omfatter en AI-motor som automatiserer daglig arbeidsflyt mellom alle aktører i bransjen. SPARWK vil styrke den sosiale, økonomiske og kulturelle verdien av IP rettigheter basert på nordiske kjerneverdier.

inge@sre.as www.sre.as tlf: 970 67 310

TRONDHEIM BY BOAT AS

tb@soloneiendom.no www.soloneiendom.n tlf: 41 60 54 22

ØRA MUSIKK AS

robin@sparwk.com www.sparwk.com, linktr.ee/sparwk tlf: 930 91 300

PICTERUS AS

Amanda Hausken Daglig leder

Oda Sofie Aaring Daglig leder

Tormod Thomsen PhD/CEO

Trondheim by Boat er et opplevelsesselskap som tilbyr unike og autentiske båtturer langs Nidelva og Trondheimsfjorden. Vi seiler hver dag hele året fra Trondheim sentrum og skaper uforglemmelige natur-, kultur- og matopplevelser for reiselivet og eventbransjen. Om det er teambuilding, firmafest, private selskap eller vertskap for besøkende utenbysfra - vi skal vise frem det beste Trondheim har å by på med båt og et team med profesjonelle skippere og lidenskapelige Trondheimsguider. Hjertelig velkommen om bord!

Øra Studio er et profesjonelt innspillingsstudio i Trondheim. Studioet tilbyr erfarne teknikere, et romslig innspillingsrom, kvalitetsutstyr og et dedikert masteringsstudio. Våre produsenter og teknikere jobber med artister i mange ulike sjangre, og vårt hovedfokus er å skape innspillinger som reflekterer artistenes visjon.

Picterus er et e-helse-selskap som arbeider for bedre behandling av gulsott. Gulsott forårsaker årlig nærmere 200.000 dødsfall og/eller hjerneskader i lavinntektsland, og er den hyppigste årsaken til gjeninnleggelse av nyfødte på sykehus i høyinntektsland. Gulsott inntreffer hos 60% av nyfødte, men bare 6-8% trenger behandling. Behandling er enkelt og ufarlig, og gjennom utvikling av en smarttelefon-basert løsning for nøyaktig og enkel screening, kan Picterus bidra til bedre og mer kostnadseffektiv behandling av gulsott globalt.

info@trondheimbyboat.com www.trondheimbyboat.com tlf: 462 95 402

PROFIL-FASADE AS

Frode Stensås Daglig leder

post@profil-fasade.no www.profil-fasade.no tlf: 950 54 680

Profil-Fasade AS ble etablert i 1986 og har siden starten rehabilitert en rekke borettslag over hele landet. Vi leverer og monterer fasader av ulike typer på bolig og næringsbygg samt at vi produserer beslag fra eget verksted på Hofstad Næringspark. Vi er en av Midt- Norges største leverandører av rekkverk og innglassing for balkonger. Aluminiumsdører og mindre glassfasader er også noe vi leverer.

oda@orastudio.no www.orastudio.no tlf: 917 63 670

tormod@picterus.com www.picterus.com tlf: 4141 3423

ØKOVENT AS

Cato Myhre Daglig leder

post@okovent.com / cm@okovent.com www.okovent.com tlf: 99 49 99 33 / 952 38 690

Økovent AS er en ventilasjonsentreprenør som leverer komplette inneklimaløsninger til næringsbygg, bedrifter og private hus. Vi har også eget utsalg, Ventilasjonsbutikken.Vi utfører salg, prosjektering, montasje og service på ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, kjøleanlegg og varmepumper. Vi har også høy kompetanse på automatikk, styringssystemer og leverer komplette energieffektive automatikkløsninger for ditt bygg. Vi er den lokale inneklimaleverandøren med fire avdelinger som er lokalisert i Trondheim (som hovedkontor med butikk), Melhus, Stjørdal og Longyearbyen som avdelingslokasjoner.

ANDRE Bonitas Eiendomsforvaltning AS Coop Midt-Norge SA avd Eiendom Fossli AS

Fredensborg Bolig AS Frøy ASA Gauldal Graveservice AS Haugen Elektro AS Hofstadveien 42 AS Melhus MSP AS Melhus VVS AS Mestergruppen arkitekter AS Motorpsycho Management AS Nutrimar Holding AS Omfang AS Profil-fasade AS SpareBank 1 Nordmøre Superponni AS Svendsen Performance Solutions Trondheim Private Omsorgstjeneste AS Yaldi AS Økovent AS

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere Indre Fosen:

Samarbeidspartner Skaun:

Samarbeidspartnere Malvik:

Samarbeidspartner Klæbu:

Samarbeidspartnere Melhus:

Samarbeidspartnere Midtre-Gauldal:

Annonsere i Midtpunkt Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt! Midtpunkt sendes gratis til Næringsforeningens 1.850 medlemsbedrifter og til andre sentrale beslutningstakere i samfunns- og næringslivet. 85 prosent av magasinets 12.000 lesere har lederansvar i sin virksomhet – det gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal.

MIDTPUNKT 2022

ANNONSEFRIST

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

UTGIS

FORMATER

PRISER

Nr. 4 1. august

august

1/1 bakside (210 x 250):

20.000,-

Nr. 5 1. oktober

oktober

1/1 side, side 2:

20.000,-

Nr. 6 1. desember

desember

1/1 helside:

19.000,-

2/3 side:

13.000,-

1/2 side:

10.000,-

1/3 side:

7.000,-

1/4 side:

6.000,-

1/6 side:

4.000,-

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig 920 48 970 / annegrethe@nitr.no

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk. Alle priser er ekskl. mva.

ANNONSEFORMATER

1/2 side

1/4 side

1/1 helside

210 x 148 mm

210 x 74 mm

210 x 297 mm

2/3 side

1/3 side

1/6 side

130 x 297 mm

70 x 297 mm

70 x 148 mm MIDTPUNKT

Returadresse: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum 7408 Trondheim

Ønsker du nye utfordringer i et selskap i utvikling og vekst?

Hvem er vi? E. K. Revisjon AS er et statsautorisert revisjons- og rådgivningsselskap med kontorer i Trondheim og Namsos. Selskapet eies av Ingebrigt Eidsmo og Kjell Tore Kirketeig, som begge er utdannet statsautorisert revisor og har lang erfaring fra bransjen. I dag er vi elleve erfarne ansatte med bred kompetanse og erfaring fra ulike aktører i bransjen, og betjener en portefølje på rundt 350 kunder. Vi er i stadig vekst og søker etter nye ansatte. Hva kan vi tilby deg? Hos E.K. Revisjon får du jobbe med prosjekt innenfor mange ulike bransjer, tilpasset dine kvalifikasjoner og interesser. Vår kundeportefølje gjenspeiler næringslivet i Midt-Norge, alt fra mindre virksomheter til større konsern. Vi er opptatt av å ha dyktige medarbeidere som trives, og har etablert et variert tilbud til ansatte med ulike sosiale aktiviteter. Det skal være gøy å være på jobb samtidig som at vi skal levere tjenester av høy kvalitet til våre kunder. Vårt arbeid skal gi brukeren av den finansielle rapporteringen økt tillit og skape merverdi for kunden. Gjennom en helhetlig tilnærming til revisjonsprosessen, hvor man i stor grad selv får styre prosessen, kan vi tilby gode utviklingsmuligheter kombinert med fleksibilitet i egen arbeidshverdag. Samtidig blir du del av en dynamisk og resultatorientert kultur preget av inkludering og samarbeid. Du får jobbe i topp moderne lokaler på Pirsenteret, med fantastisk utsikt. Vi tilbyr selvfølgelig konkurransedyktige betingelser. Interessert? Hvis dette er av interesse for deg, håper vi at du går inn på vår hjemmeside på www.ekrevisjon.no for mer informasjon. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende prat. Kjell Tore Kirketeig ; 952 61 418 kjell.tore@ekrevisjon.no