NIT MENER

Hvem kan bygge campus?

Berit Rian Adm. direktør Næringsforeningen i Trondheimsregionen

Regjeringen har sett seg lei på at store statlige byggeprosjekter både er svært dyre per kvadratmeter bygd, og at de oftest bliradskilligdyrereennforespeiletnårprosjektene ble vedtatt. Campussamling ved NTNU ble derfor kuttet med 6 milliarder kroner. Men kan Regjeringen tenke litt annerledes om hvem som får lov til å bygge disse prosjektene for Staten, slik at kan få mer igjen for de milliardene som nå bevilges? NTNU og Statsbygg har etter bestilling fra Regjeringen sett på ulike varianter av det opprinnelige campusprosjektet for å kutte kostnader.AlternativetsomRegjeringennå har valgt er billigere, men gir ikke samme måloppnåelse som det opprinnelige forslaget. Campussamling er ikke et lokalt prosjekt som kun handler om å flytte ansatte og studenter fra Dragvoll ned mot Gløshaugen, men et nasjonalt prosjekt som skal bidra til at NTNU kan drive enda bedre undervisning, forskning, innovasjon og formidling. Derfor har Næringsforeningen aktivt engasjertsegicampussamlingen.Ogderforsynes vi det er særdeles uheldig at Regjeringen i iveren etter å få ned byggekostnad også er villige til å redusere ambisjonsnivået for campussamling. Næringslivet er selvsagt også bekymret for galopperendebyggekostnaderogstorekostnadsoverskridelser.Regjeringensønskeom åfånedkostnaderpåstatligebyggeprosjekter fremstår som en dårlig skjult kritikk av Statsbygg som byggherre. Er det ikke da naturligåsepåomandreaktørerkanståfor hele eller deler av byggingen? Offentlig privat samarbeid om store byggeprosjekter har fungert godt. Det finnes en rekke eksempler på at andre aktører enn Statsbyggharståttbakgodeundervisningsoglaboratoriebyggforuniversitets-oghøyskolesektoren. Lysholmbygget for lærerutdanningen på Kalvskinnet og Tullinkvartalet for juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, bygd av henholdsvis ReitanogdetbørsnoterteEntra, ertonylige eksempler. Begge steder er universitetene langsiktigeleietakere, ibyggsomprivatehar bygget spesifikt for disse fagmiljøene. Vi er heltsikrepåatmangesolideeiendomsaktørermerenngjernevilværemedogkonkurrere om å bygge og drifte nye campusbygg for NTNU. Næringslivet er spesielt opptatt av at Innovasjonssenteretpåcampusblirrealisertsom planlagt.Detvilværeenviktigkoblings-og utviklingsarenaforakademiaognæringsliv som skal bidra til innovasjon, grønn omstillingogfremtidensarbeidsplasser.Iogmed atdettesenteretikkebareerforNTNU, men ogsåforsamarbeidspartnere, erdetkanskje naturlig at det bygges av andre enn Statsbygg? Skal vi løse utfordringene som verden står overfor, må vi satse mer på forskning og utdanning. Ny campus ved NTNU er en viktig del av dette. Erfaring fra andre større byggeprosjekter viser at det er fullt mulig å finne løsninger som ivaretar både måloppnåelsenforprosjektet, kvalitetenpådetsom bygges og reduserer byggekostnadene, ved å trekke entreprenørene med i tidlig fase. Regjeringen må tenke nytt rundt hvordan man kan oppnå målsettingene og samtidig bygge billigere. Da må dagens løsning med Statsbygg som eneste byggherre for universitetene utfordres. Å ikke gjøre det, kan bli adskillige dyrere for Norge på sikt.