Saltsuget Forsikringsselskapene liker det ikke, transportørene sier trafikksikkerheten står på spill, forskerne peker på alvorlige miljøskader, og privatpersoner må ta store deler av regninga. Hvorfor salter vi da vegene våre bare mer og mer? Av Kenneth Stoltz og Jan-Are Hansen
- I
perioder om vinteren trenger du ikke kjøre lange strekningen i Trondheimsregionen før en grøt av saltsørpe begynner å klistre seg til alle deler av bilen. Jeg farter mye i distriktene i forbindelse med jobben. Når du kommer over fj orden til Fosenhalvøya, så slipper man i stor grad svineriet. Styreleder i NAF avdeling Sør-Trøndelag, Jan Olav Haarsaker, er ikke nådig når han beskriver praksisen med veisalting. Mange av medlemmene i interesseorganisasjonen deler oppfatningen hans. - For mange er saltskader på bilen en tøff og uvelkommen økonomisk belastning. Jeg stiller store spørsmålstegn ved nytteverdien kontra bakdelene. Det må fi nnes bedre løsninger i 2020, sier han til Midtpunkt. NAF er enig i at salting er nødvendig for fremkommelighet og trafi kksikkerhet fl ere steder, men er sterkt kritisk til omfanget og mengden som brukes. De peker på at selv om fagetater, politikere og forbrukere er enige om at bruken av veisalt må reduseres, så øker forbruket totalt sett. I tillegg til sand, grus, varmsand eller kalksand, tar organisasjonen til orde for å teste ut alternativer som kaliumformiat i væskeform og natriumformiat i fast form. Haarsaker mener at det må fokuseres mer på de privatøkonomiske konsekvensene. - Veisalting er en rimelig løsning for kommunene, men det er forbrukerne som må ta merkostnadene når kjøretøyet ruster opp. BILFØRERENS ANSVAR - Rust som utvikler seg over tid, er ikke dekket av forsikring. Prinsippet er at den dekker kun hendelser som oppstår brått og uforutsett, som for eksempel kollisjoner og utforkjøringer. Det sier Sigmund Clementz, kommunikasjonssjef i forsikringsselskapet If. - Så kan man selvsagt stille spørsmålet hvorvidt rustskadene som oppstår som følge
24 MIDTPUNKT
↑ Årsaker og sammenhenger. Sigmund Clementz, kommunikasjonssjef i forsikringsselskapet If, forteller at det har vært en økning i bilbranner, men vil ikke spekulere i hvorvidt det har en sammenheng med mer veisalting.
↑ Følger utviklingen tett. - Vi vet at salt og forurenset vann fra veibanen fører til at rust oppstår raskere på kjøretøy, sier Jan Fleinsjø, bilfaglig rådgiver i forsikringskonsernet Gjensidige. Han har fulgt utviklingen i over 15 år.
av økende veisalting fører til mindre trafi kksikre biler og dermed fl ere ulykker, fortsetter han. I takt med det første snøfallet hvert år, stiger kurven over innrapporterte skader på personbiler hos forsikringsselskapene. I løpet av de neste månedene spres hundretusener av tonn med salt på veiårene til den norske infrastrukturen. - Jeg ønsker ikke være for bastant når det gjelder sammenhenger, legger han til. Clementz er imidlertid klar på at moderne biler blir stadig vanskeligere å vedlikeholde for den jevne forbruker. - Motorvask og annen skikkelig rengjøring krever oft e en tur til verksted. Disse kjøretøyene er også proppfulle av avansert elektronikk. Det er sant for både konvensjonelle biler og el-biler. Vi har sett en økning i bilbranner.
- Som har sammenheng med salting og rustskader? - Det kan – og her vil jeg understreke kan – være en sammenheng, avslutter Clementz som ønsker at praksisen med veisalting blir løft et opp i samferdselsdebatten. EN VRIEN VURDERING - Vi vet at salt og forurenset vann fra veibanen fører til at rust oppstår raskere på kjøretøy. Samtidig er salting en godt innarbeidet praksis for å bedre trafi kksikkerheten på norske veier. Det er en veldig vrien vurdering. Det sier Jan Fleinsjø, bilfaglig rådgiver i forsikringskonsernet Gjensidige. Han har fulgt utviklingen i over 15 år. Fleinsjø har sett hjulkasser, karosseri og bærearmer som nesten er spist opp av rust, noe som igjen påvirker veisikkerheten til bilen.
